OverStortinget

Regjeringen reduserte merverdiavgiftssatsen på vann og avløp i 2025. Det har bidratt til å styrke husholdningenes kjøpekraft. Det er anslått at en vanlig norsk husholdning har fått en avgiftslettelse på 500–1 500 kr. Jeg mener likevel vi bør være varsomme med å bruke merverdiavgiften for å oppnå politiske formål utover å skaffe staten inntekter. Den er en effektiv måte å finansiere velferden på. Ved å utnytte merverdiavgiftsgrunnlaget godt kan andre skatter med mer negativ virkning på økonomien holdes nede. Det er bra for norsk økonomi og for husholdningenes kjøpekraft. Når vi innfører nye reduserte satser, gir det lavere inntekter for staten, og dermed mindre penger å fordele over statsbudsjettet. I tillegg blir systemet mer komplisert. Omfanget av særordninger, som fritak og reduserte satser, bør derfor begrenses. Slike avvik i merverdiavgiftssystemet kan også føre til vridninger i forbruket, som ikke er en særlig god utnyttelse av samfunnets ressurser. Revidert avløpsdirektiv er klima- og miljøministerens ansvarsområde. Direktivet er EØS-relevant, og Norge er folkerettslig forpliktet til å innlemme det i norsk rett. Regjeringen arbeider nå med EFTA-landene og EU-siden om tilpasninger. For øvrig har Norge et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet. Uavhengig av nye krav er det behov for store investeringer i kommunene. Det er derfor vanskelig å estimere kostnadene knyttet til revidert avløpsdirektiv isolert sett. Regjeringen vil fortsette å arbeide for norske interesser ved gjennomføringen av direktivet. Vi jobber med gode løsninger og tilpasninger som tar best mulig hensyn til norske forhold og kommunenes gjennomføringsevne. Det er f.eks. et viktig mål for regjeringen at mindre tettsteder ikke får unødvendig strenge og kostbare krav med begrenset miljønytte. Resultatet av arbeidet vi nå gjør, vil kunne påvirke de økonomiske kostnadene for norske innbyggere.