OverStortinget

Sentralbanken er en av våre viktigste institusjoner, og sentralbankloven danner et godt og stabilt rammeverk for Norges Banks virke og formål. I dag behandler Stortinget enkelte endringer i denne loven. Jeg går ikke inn på alle forslagene i proposisjonen, men vil konsentrere meg om forslaget om at staten i alvorlige situasjoner og der andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige, skal kunne pålegge Norges Bank å yte kreditt til staten. De siste årene har det skjedd store omveltninger i verden rundt oss. Vi må være forberedt på det utenkelige, og vi må ha gode beredskapsløsninger. Staten har en forpliktelse overfor sine innbyggere. Vi må sikre at vi får betalt ut trygd, pensjoner og midler til helseforetak og kommuner, også i alvorlige krisesituasjoner. Pensjonsfondet finansierer i dag mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet. Det er bra, men det gjør oss også sårbare om vi skulle miste tilgangen til fondet. Hvis det samtidig viser seg at de øvrige finansieringskildene vi vanligvis benytter oss av, ikke er tilgjengelige, kan kreditt fra Norges Bank være eneste kilde til likviditet for staten. Derfor foreslår vi at staten i helt spesielle situasjoner skal kunne låne av Norges Bank. Det opprinnelige forslaget ble først sendt på høring av departementet høsten 2024. I det forslaget som Stortinget behandler i dag, er innspillene vi fikk fra Norges Banks hovedstyre i høringen, tatt hensyn til, og forslaget er justert og har fått en tydeligere innramming. Det er bl.a. presisert at terskelen for å låne av Norges Bank skal være høy og mulig kun når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. I tillegg er det presisert at kreditten er tidsbegrenset til 90 dager. Med denne innrammingen mener jeg at forslaget er en beredskapshjemmel som ikke utfordrer uavhengigheten til pengepolitikken. Vi har og skal ha en uavhengig sentralbank i Norge, også etter dette lovvedtaket.