OverStortinget

Først har jeg lyst til å si at finansnæringen er en viktig næring, og det er en næring som må ha rammevilkår som gjør at den fungerer, for den bidrar bl.a. til den ekstremt viktige funksjonen i økonomien at man formidler kapital til dem som sparer og dem som investerer. I tillegg sikrer den viktige produkter som f.eks. forsikring og pensjonssparing. Finansnæringen er ikke en næring som ikke skal få anerkjennelse, tvert imot: Den skal få anerkjennelse som en viktig næring. Samtidig skal den reguleres, fordi den har betydning for hele økonomien, og vi har hatt finanskriser og gjeldskriser der man også har sett betydelige svakheter i reguleringen av finansnæringen. Det er et balansepunkt som må finnes mellom å gi mest mulig frihet og mest mulig åpenhet for nye produkter, men samtidig ikke gjøre det på en måte som undergraver finansiell stabilitet, og som gjør at fellesskapet må ta regningen når vi står midt oppe i finanskriser. Det har skjedd før, og vi lærer av det hver gang, men vi må prøve å hindre at noe tilsvarende skjer i framtiden, og det er ikke i seg selv et problem at også utlendinger tilbyr produkter i Norge.