OverStortinget

Voldtekt er et av de mest alvorlige, integritetskrenkende lovbruddene vi har. Konsekvensene for den som utsettes for det, kan være dype og langvarige – ofte livsvarige. Mange lever med ettervirkninger i form av traumer, psykiske helseutfordringer og redusert tillit til andre mennesker. Nettopp derfor må også lovgivningen vår reflektere alvoret i disse handlingene. Da Stortinget behandlet samtykkeloven, ble strafferammene for flere alvorlige seksuallovbrudd redusert. Blant annet ble maksstraffen for grov voldtekt senket fra 21 år til 15 år. Selv om intensjonen ikke var å senke det faktiske straffenivået, vet vi at strafferammene i loven har betydning. De setter rammene for domstolenes handlingsrom i de alvorligste sakene. Vi har allerede sett eksempler på saker hvor dette får praktiske konsekvenser. I en mye omtalt sak ble en dom på 21 års fengsel i tingretten redusert til 16 år i lagmannsretten etter endringene i strafferammene. Slike saker illustrerer at rammene vi fastsetter i loven, faktisk påvirker hvilke reaksjoner samfunnet kan gi i de groveste tilfellene. For Høyre er det viktig at lovverket gir rom for at de mest alvorlige voldtektene kan møtes med straff som står i forhold til lovbruddets grovhet. Derfor foreslår vi å gjeninnføre en maksstraff på 21 år for grov voldtekt og 10 år for særlig grove tilfeller av grov uaktsom voldtekt. Det gir et mer nyansert straffesystem, der minstestraffene fortsatt kan være fleksible, men hvor domstolene samtidig har mulighet til å reagere svært strengt når alvorlighetsgraden tilsier det. Det finnes dessverre saker som viser hvorfor dette handlingsrommet er nødvendig. Vi kjenner til saker med gjentatte overgrep over tid med voldtekt begått av flere i fellesskap eller voldtekter hvor offeret har vært særlig sårbart f.eks. på grunn av rus, alder eller maktforhold. I slike tilfeller må loven gi domstolene mulighet til å reagere med de strengeste straffene samfunnet har til rådighet. Samtidig vet vi at mange voldtektsofre bruker lang tid før de klarer å anmelde. Traumer, skam, skyldfølelse og frykt gjør at slike saker ofte først kommer fram etter mange år. For noen kan det ta et tiår eller mer før de er i stand til å fortelle hva som har skjedd. Derfor mener Høyre at for de mest alvorlige voldtektene bør det ikke være foreldelse. Når vi vet at nettopp de groveste overgrepene kan sette så dype spor, bør ikke tiden alene være det som hindrer at saken kan etterforskes og eventuelt straffeforfølges. Dette handler om rettsvernet til ofrene og om tilliten til rettssystemet. Samtidig ligger rettssikkerheten fast. Det er fortsatt domstolene som med strenge beviskrav avgjør skyldspørsmålet i hver enkelt sak. Å fjerne foreldelsesfristen innebærer ikke at noen dømmes lettere, men at de mest alvorlige forbrytelsene fortsatt kan prøves for retten også når det har gått lang tid. For Høyre er dette et klart prinsipp – voldtekt er et svært alvorlig lovbrudd, og lovverket må gi rom for at straffen står i forhold til handlingens grovhet.