OverStortinget

Det er en glede å få legge fram statsbudsjettet for 2026 og igjen å holde finanstalen. Høstens valgkamp var preget av det som skiller partiene. Slik bør det være i et demokrati, der forskjellene skal fram før velgerne tar sin beslutning. Men etter et valg er det tid for å finne det som forener oss. Det er både ønskelig og nødvendig. Ingen partier har flertall alene i denne sal. Alle partier som ønsker innflytelse, har derfor et ansvar for å inngå kompromisser. Regjeringen er en mindretallsregjering og må søke flertall med andre partier i Stortinget. I arbeidet med budsjettet vil vi gjøre det med de partiene som har pekt på Jonas Gahr Støre som statsminister. Vi er forberedt på at det kan bli krevende forhandlinger. Samtidig er vi trygge på at vi kan komme fram til gode løsninger ved å lytte til våre forhandlingspartnere – og fordi vi har et felles mål om en politikk for mer fellesskap og mer rettferdighet. Den norske samfunnsmodellen krever høyere offentlige utgifter og et høyere skattenivå enn i mange andre land. Til gjengjeld gir den trygghet, små forskjeller, tillit mellom folk og en produktiv økonomi. Vi som er for en sterk offentlig sektor, må også være de fremste til å fornye og forbedre offentlig sektor. Vi må bevare det som er bra, justere kursen når det er nødvendig, og fornye der det er mulig. Forslaget til statsbudsjett er et budsjett for å trygge økonomien, fellesskapet og landet. Utgangspunktet er godt. Norsk økonomi vokser, og arbeidsledigheten er lav. Sysselsettingen har økt med 162 000 personer de siste fire årene, hvor åtte av ti jobber har kommet i bedriftene og privat sektor. Investeringene i næringslivet øker. Prisveksten har kommet ned. Norges Bank satte ned renten to ganger i år. Husholdningenes kjøpekraft øker. Samtidig er det nettopp i gode tider vi kan gjøre de feilene som bringer ny nedgang. Derfor er det vårt felles ansvar å sikre trygg styring. Det er desto viktigere i en urolig tid. Pensjonsfondet gjør oss bedre rustet enn mange andre land. Mens andre må ta opp lån for å betale for helt nødvendige utgifter, kan vi bruke avkastningen fra fondet. I dag kommer hver fjerde krone på statsbudsjettet fra avkastningen av Statens pensjonsfond utland. Dette budsjettet innebærer en fortsatt gradvis innfasing av oljeinntekter i tråd med handlingsregelen. Handlingsregelen er jo nettopp en regel for en forsvarlig innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Regjeringen foreslår en bruk av fondsmidler på 579 mrd. kr. Det tilsvarer 2,8 pst. av fondsverdien, som er lavere enn den forventede realavkastningen på 3 pst. Budsjettet forventes å ha en nøytral effekt på aktiviteten i norsk økonomi. Vi legger dermed til rette for at utviklingen med lav ledighet, lavere prisvekst og økt kjøpekraft kan fortsette. I budsjettforslaget fremmer regjeringen flere tiltak for å gi folk bedre råd. Norgespris gir husholdningene muligheten til en mer forutsigbar strømregning. Redusert elavgift bidrar til lavere strømutgifter, både for familiene og for bedriftene. For et rekkehus med et strømforbruk på 18 000 kWh vil elavgiften reduseres med over 1 000 kr i året. Regjeringen vil holde maksprisen i barnehagen lav. En barnehageplass skal ikke koste mer enn 1 200 kr per måned. En familie med ett barn vil dermed spare om lag 31 000 kr årlig sammenlignet med om maksprisen i 2021 hadde blitt prisjustert. Barnefamilier som bor i mindre sentrale kommuner, sparer enda mer. Forslaget til budsjett trygger fellesskapet. En god og forutsigbar økonomi er avgjørende for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne levere grunnleggende velferdstjenester. Vi styrker derfor kommuneøkonomien med 4,2 mrd. kr. De ekstra midlene kommunene fikk i revidert nasjonalbudsjett, videreføres også i 2026. Regjeringens forslag bidrar til en forutsigbar og god sykehusøkonomi. Sykehusenes driftsmidler økes med 3,4 mrd. kr for å øke aktiviteten, i hovedsak som følge av at vi blir flere eldre. Vi gjør store investeringer i sykehusene, og regjeringen foreslår midler til investeringslån til fem nye byggeprosjekter. Budsjettforslaget innebærer en satsing på heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger. Samtidig foreslås en ny tilskuddsordning for tilpasning av egen bolig, slik at eldre kan bo hjemme lenger. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse. For neste år foreslår vi å styrke lavterskeltilbud i kommunene og tilbud drevet av ideelle og frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til det statlige barnevernet, slik at vi kan ivareta de mest sårbare barna. Forslaget til budsjett trygger landet. Forsvarsbudsjettet øker i tråd med langtidsplanen for Forsvaret, som et samlet storting har stilt seg bak. Det innebærer økte investeringer i moderne materiell og mer penger til drift, øving og personell. Norge fortsetter å stille opp for Ukraina fordi deres sikkerhet er vår sikkerhet. Vi vil gi 70 mrd. kr i militær støtte og 15 mrd. kr i sivil støtte til Ukraina. Videre foreslår regjeringen å bruke 1 pst. av bruttonasjonalinntekten, nær 57 mrd. kr, til bistandsformål. Regjeringen styrker arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet. Vi foreslår økt grunnfinansiering til politiet og å forsterke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet, bl.a. ved å utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere. Regjeringen følger opp totalberedskapsmeldingen, med vekt på sammensatte trusler, digital motstandskraft og samordnet beredskapsarbeid. Regjeringen har invitert partiene på Stortinget til å delta i en skattekommisjon som kan legge til rette for et tverrpolitisk skatteforlik. Etter samtaler med alle partiene har jeg nå invitert til et møte for å drøfte hvordan vi kan legge opp arbeidet for å få til et forlik. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027. Formålet er å oppnå enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer – en enighet som kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet. Arbeidet med et skatteforlik bør ikke forsinke fornuftige endringer i skattene. I statsbudsjettet fremmer derfor regjeringen forslag som kan bidra til økt verdiskaping og mer rettferdighet. Det skjer innenfor skatteløftet om at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke. Hvis én skatt eller avgift går opp, må en annen skatt eller avgift gå ned. I budsjettet foreslår regjeringen å redusere inntektsskatten med mer enn 4 mrd. kr. En lønnstaker med 700 000 kr i inntekt og med kun standard fradrag vil med vårt forslag få redusert skatten med drøye 1 000 kr i året. Siden Støre-regjeringen tiltrådte, anslås skatten for den samme lønnstakeren å bli om lag 6 000 kr lavere i 2026 enn den ville vært med 2021-regler. Husholdningene får også lavere elavgift, noe som bidrar til at folk får bedre råd. Disse lettelsene finansieres gjennom andre endringer i skatte- og avgiftssystemet. Gjennom mange år har det vært et mål at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025. Det målet er i praksis nådd. Med en andel på hele 95 pst. blant nye personbiler har elbil blitt førstevalget for norske bilkjøpere. Samtidig har de årlige avgiftsinntektene fra biler blitt redusert med om lag 60 mrd. kr i løpet av de siste 20 årene. Støtten til elbiler har blitt en generell støtte til å kjøpe bil. De 20 pst. med høyest inntekt kjøpte i fjor ti ganger så mange nye elbiler som de 20 pst. med lavest inntekt. Det betyr at støtten i hovedsak går til dem som har mest fra før. En stor elsykkel med plass til barna har i dag høyere merverdiavgift enn en vanlig elbil med plass til hele familien. Elbilfordelene er en vesentlig årsak til at vi siden 2001, da vi innførte handlingsregelen, har brukt om lag en tredjedel – hver tredje krone – av uttaket av pensjonsfondet, eller oljepengene, på å finansiere lavere skatter og avgifter. Siden elbilmålet er nådd, foreslår regjeringen å redusere innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av elbil fra 500 000 kroner til 300 000 kr. Fullt innfaset vil det alene gi 5 mrd. kr i økte inntekter. Regjeringen mener at elbilfordelene i merverdiavgiften bør fases videre ut, og varsler derfor at fritaket vil fjernes helt fra 2027. For at det fortsatt skal være mer attraktivt å velge elbil, foreslår regjeringen å øke engangsavgiften og CO2-avgiften. Klimaavgifter er det mest treffsikre og effektive virkemiddelet for å få ned utslippene. Ved å la forurenser betale gjør vi det mer lønnsomt å rense og mer ulønnsomt å forurense. På den måten får husholdninger og bedrifter insentiver til å finne de billigste og mest effektive måtene å kutte utslipp på. Det bidrar også til utvikling av ny, grønn teknologi. Vi foreslår derfor å øke klimaavgiftene med 14 pst. i 2026, i tråd med planen om å trappe opp det generelle nivået til 2 400 kr per tonn CO2, målt i dagens priser. I tillegg varsler vi at opptrappingen vil fortsette i samme tempo også etter 2030, til et avgiftsnivå på 3 400 kr per tonn i 2035. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk der prising av utslipp kombineres med krav til nullutslippsløsninger og støtte til utvikling og innfasing av ny grønn teknologi. Skattesystemet avhenger av tillit og legitimitet. Åpenbart urimelige skattehull undergraver dette. Vi foreslår nå å tette flere slike skattehull. Gjennom målrettet skatteplanlegging har selskaper i eiendomssektoren hatt mulighet til å unngå gevinstskatt på utleieleiligheter og tomter. I perioden 2017 til 2023 har gevinster på over 34 mrd. kr ikke kommet til beskatning som følge av dette skattehullet. Det vil vi nå sette en stopper for. I dag kan enkelte finansforetak oppnå doble rentefradrag når de tar opp lån i utlandet. Det vil si at de trekker fra de samme rentene to ganger. Nå fjerner vi denne muligheten. Ved internasjonal handel med tjenester er det et hull i merverdiavgiften som kan utnyttes av flernasjonale selskaper. Nå tetter vi også dette skattehullet. Alt dette gjør skattesystemet mer rettferdig og vil neste år gi fellesskapet økte inntekter på 2,6 mrd. kr, og mer