OverStortinget

Takk for en god debatt om et viktig spørsmål. Som det ble sagt tidlig i debatten, er beslutninger dette stortinget eventuelt kommer til å ta om Statens pensjonsfond utland, blant de aller viktigste, for det handler simpelthen om en så stor del av vår nasjonalformue, og den delen av den som nå finansierer mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet. Dette er en viktig debatt fordi vi trenger et rammeverk som sikrer at vi forvalter verdiene på en god måte også i framtiden. Jeg mener i all hovedsak at det rammeverket vi har hatt, egentlig helt siden vi startet med aksjeinvesteringer i 1997, har fungert godt. Det har i hvert fall gjort mulig en suksessfortelling der vi har gått fra 0 kr i 1996 til 20 000 mrd. kr i årets budsjett. Samtidig må vi forstå at det har fungert fordi vi har justert rammeverket etter hvert som verden har forandret seg. Tiden har kommet for å gjøre nye justeringer og tilpasninger ut fra de erfaringene vi har høstet med det rammeverket vi har, og for å håndtere noen av de dilemmaene og utfordringene som hele systemet nå åpenbart utsettes for. Denne diskusjonen handler ikke om hvorvidt vi er for eller mot etiske hensyn, den handler om hvordan vi ivaretar de etiske hensynene best. Da vil jeg minne om at det er flere etiske hensyn og flere måter å ivareta dem på. I de første årene ble etiske hensyn ivaretatt ved at man investerte i velorganiserte, regulerte markeder. Etter hvert kom ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet, der en legger vekt på saker som miljø og eierskapsutøvelse, bl.a. for å sikre at man ikke er i selskaper som driver med korrupsjon og annet. Fondet selger seg også ut innenfor sitt ansvarlige mandat dersom det mener at risikoen er for høy. I 2004 fikk vi særskilte etiske retningslinjer, med bred tilslutning her i Stortinget, men der ble det jo sagt, og det er også gjentatt av Stortinget flere ganger, senest i 2021, at det på en måte er to sett etiske hensyn. Det ene etiske hensynet er å sikre god avkastning for nåværende og framtidige generasjoner, og det andre settet etiske hensyn er de som er nedfelt i de etiske retningslinjene. Begge deler er viktig, og begge deler må håndteres, men det å sikre avkastning til fellesskapet, det å sikre at vi har inntekter som gjør at vi kan finansiere et av verdens beste velferdssamfunn, er også et etisk hensyn. Jeg våger også den påstanden at når Norge nå er det eneste, eller i hvert fall ett av to land i OECD som møter målsettingen om å bruke 1 pst. av nasjonalproduktet på bistand, er det på grunn av at vi har sterke statsfinanser, bl.a. som resultat av oljefondet. Det er også et etisk hensyn å sikre at vi fortsatt kan være ledende i f.eks. bistandspolitikken. Når det så gjelder det settet med etiske hensyn som er nedfelt i de etiske retningslinjene, at vi ikke skal være med i selskaper som f.eks. medvirker til brudd på folkeretten, er vi jo alle enige om det. Problemet er: Hva er å medvirke, og hvor går grensene? Det jeg prøvde å påpeke i min redegjørelse, er at det er vanskelig å trekke disse grensene klart i en verden der økonomi blir stadig mer sammenvevd. Det er tusenvis av underleverandører til et produkt, f.eks. F-35-fly som er brukt i Israel. Hvor lite skal bidraget være for at man skal trekke seg ut? Jeg har ikke klare svar på det. Jeg bare sier at jeg mener det er riktig å gjøre den vurderingen nå. Jeg viser også til at Etikkrådet har sagt tydelig at det kommer til å vurdere de store tekselskapene, det som noen ganger omtales som en FN-liste, som ikke er en FN-liste, men en rapport fra en spesialrapportør. Der står verdens største selskaper listet opp. Hvis man tar dem ut av fondet, må i hvert fall Stortinget forstå at vi da ikke lenger har et bredt indeksfond. Da har vi ikke lenger et fond som forvaltes med lavest mulig risiko, men et helt annet fond. Det har konsekvenser som jeg tror Stortinget, og alle, bør være klar over før vi eventuelt gjennomfører den type tiltak. Vi ser også at man med dagens retningslinjer trekker seg ut av selskaper, og så hevder noen at det er politisk. Det er ikke politisk at vi går ut av Caterpillar, det er et direkte resultat av retningslinjene denne regjeringen og Stortinget har sluttet seg til, men som skaper politisk strid. Jeg tror vi skal holde fast ved at det er etter retningslinjene, og at det ikke er vi som har tatt den typen enkeltbeslutninger.