OverStortinget

Ingen i denne sal ønsker at Norge skal medvirke til folkerettsbrudd, men det som er problemet, er at det er vanskelig å sette grensen for når man gjør det. Jeg har pekt på f.eks. uttrekket fra Caterpillar, som gjør veldig mye vi alle synes er helt utmerket, og så er det en liten del, en svært liten del, av de produktene de lager, som selges til USA, ombygges i Israel og så brukes til folkerettsstridig okkupasjon og virksomhet på Vestbredden. Da er spørsmålet om det å eie en liten andel av det selskapet gjør oss medansvarlig for disse handlingene. Det er der uenigheten går – hvor den grensen skal trekkes. Den kommer enda tydeligere fram når vi begynner å snakke om de store tekselskapene. Jeg aksepterer at f.eks. FNs spesialrapportør setter Microsoft, Alphabet og Amazon på sine lister, for jeg går ut fra at de selskapene leverer datatjenester til det israelske forsvaret. Det er ikke det samme som å si at det at vi er investert med 1–2 pst. i disse selskapene, gjør at Norge dermed er medansvarlig for Israels folkerettsbrudd. Det er disse vanskelige grensedragningene vi nå må trekke på en ny måte.