OverStortinget

Først vil jeg bare si at jeg deler veldig bekymringen for økt ulikhet, og det er veldig sterke krefter i økonomien – både i Norge og globalt – som trekker i retning av at de som har mye, får mer, at de som har mye kapital, får stor avkastning, og at forskjeller øker. Derfor trenger vi politikk for å motvirke forskjeller. Det viktigste virkemiddelet er egentlig en sterk offentlig sektor som omfordeler mye, gjennom at vi trekker inn skatter og omfordeler dem gjennom både offentlige tjenester og ulike overføringsordninger, og vi trenger et progressivt skattesystem. Regjeringen legger faktisk fram noen forslag i dette budsjettet der vi tetter skattehull, noe som helt klart har en omfordelende effekt, og de pengene vi får ved å øke den effektive beskatningen av noen av de mest velstående menneskene i Norge, deler vi ut i form av f.eks. lavere inntektsskatt og lavere elavgift for alle, og ikke minst er det til stor fordel for dem som har lavest inntekt. Vi har invitert til et skatteforlik, og det er fordi jeg mener at det er lettere å få til store reformer dersom det er bred forankring for dem, spesielt i et oppsplittet politisk landskap. Jeg mener det er en fordel at det kan stå seg over tid. Hvor lett det blir å få til et skatteforlik, er det ikke mulig å si noe sikkert om i dag, men jeg mener at det er verdt et forsøk og viktig å prøve, og at vi alle har et ansvar for det. Jeg vil også si – selv om man alltid bør være forsiktig med å trekke for mange historiske paralleller – at i det siste skatteforliket jeg var med på, i 2005, fikk vi innført utbytteskatt. Det var en viktig omfordelende skatt som da kom på plass. Det skatteforliket jeg så vidt var borti, var i 1992, og da fikk vi tettet veldig mange skattehull og økt den effektive beskatningen av inntekter. Vi har altså før fått til skatteforlik med høyresiden som har bidratt til et mer effektivt og mer rettferdig skattesystem. Om vi får det til igjen, vet jeg ikke, men jeg er i hvert fall villig til å forsøke.