OverStortinget

Når vi snakker om truslene mot ytringsfriheten, må vi være ærlige om at de største truslene i Norge i dag ikke kommer fra lover som innskrenker retten til å ytre seg. De kommer heller ikke fra staten, og de kommer ikke fra det mange tror. De kommer fra klimaet rundt oss – fra polarisering, ekstremisme, desinformasjon og press på samfunnets tillitsbærere. Den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag er ikke lover som begrenser den, men et debattklima som gjør at mennesker ikke tør å ytre seg. Som en ung Sagene-gutt med foreldre fra Somalia, kjenner jeg også på dette. Dette har vi vonde erfaringer med her hjemme i Norge. Den 22. juli viste oss hvordan ekstremistiske ideer kan vokse fram i det skjulte og ende i vold. Angrepet på moskeen i Bærum viste hvordan internasjonalt hat og digitale ekkokamre kan inspirere handlinger også i vårt eget samfunn. De siste måneders offentlige samtale etter drapet på Tamima har vist hvor sterkt samfunnsklimaet kan påvirke folks opplevelse av trygghet og tilhørighet, og hvor raskt debatten kan forvitre når mistenkeliggjøring og fordommer tar overhånd. Dette er ikke tilfeldige hendelser. Det er varsellamper om hva som skjer når ytringsrommet hardner til, når enkelte grupper utsettes for hets, og når debatten blir så polarisert at mennesker trekker seg unna. Ytringsfrihet handler ikke bare om retten til å snakke, den handler også om tryggheten til å kunne delta. Et samfunn hvor mennesker holder tilbake stemmene sine av frykt for hets, trusler eller koordinert hat, er ikke et samfunn med reell ytringsfrihet. Stillhet er ikke nøytralt. Stillhet er et tap av perspektiver, kunnskap og kritisk tenkning. Jeg vil understreke hvor viktig dette er: Et demokratisk samfunn står og faller på sin evne til å opprettholde informerte borgere. Uten sterke, frie medier svekkes hele grunnlaget for offentlig debatt. Ytringsfrihetens største fiende i 2025 er ikke staten, men stillheten som følger av et offentlig ordskifte mange opplever som hardere, mer polariserende og mer uforsonlig. Hvis vi mener alvor med å forsvare ytringsfriheten, må vi være forsvarere av det som gjør den mulig: en bred, trygg og informert debatt, en presse som står fritt, et ordskifte hvor uenighet ikke møtes med mistenkeliggjøring, og en samfunnsdebatt der mennesker ikke skremmes bort fra den, men inviteres inn i den. Det er dette som avgjør hvor sterkt demokratiet vårt står – ikke bare i dag, men i tiårene som kommer.