OverStortinget

Saken vi i dag behandler og debatterer, handler om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, den handler om signaleffekt, den handler om juss, og den handler om noen svært viktige prinsipielle sider. Jeg har lyst til å være helt klar: For Høyre er et samfunn med like muligheter for absolutt alle helt grunnleggende. Tilrettelegging og ivaretakelse av mennesker med nedsatt funksjonsevne er naturligvis helt sentralt. Tilrettelegging i arbeidslivet og på fritiden, universell utforming og vern mot diskriminering er helt grunnleggende. Vi skal ha et reelt likestilt samfunn. I 2013 ratifiserte Norge CRPD. Det betyr at Norge er forpliktet til å følge opp og etterleve forpliktelsene i konvensjonen. Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven vil innebære at konvensjonen gjelder som norsk lov og vil gå foran all annen lovgivning ved eventuell motstrid. Høyre er imot inkorporering fordi det har noen betydelige konsekvenser vi ikke kjenner innholdet i eller omfanget av. En inkorporering utfordrer noen grunnleggende prinsipper, som hvem som skal bestemme innholdet i norsk lov og rett. Er det Stortingets folkevalgte, er det domstolene, eller er det en FN-komité bestående av et antall eksperter som forvalter konvensjonen? Regjeringsadvokaten påpeker at konvensjonens innhold er vanskelig å fastlegge, og en inkorporering vil kunne innebære utilsiktede endringer i norsk rett. Det er noe vi må ta på alvor. KS mfl. er kritiske til inkorporering og reiser spørsmål bl.a. knyttet til konsekvensene for kommunene – konsekvenser som per nå er veldig uklare. Hvilke konsekvenser en inkorporering vil ha for kommunenes økonomi, vet man ikke, og hvordan det vil påvirke muligheten til å prioritere tjenestetilbudet, er usikkert. Det har dermed også konsekvenser for det lokale selvstyret. Alt dette er viktige problemstillinger i en tid hvor kommunene også står i en presset situasjon. Da skal man være ekstra varsom med å gjøre grep man ikke kjenner konsekvensene av. Jeg har også lyst til å minne om at Stortinget tre ganger tidligere har valgt å stemme ned forslaget om å inkorporere CRPD i norsk rett. Ekspertutvalget som har foretatt utredningen, er delt i spørsmålet om konsekvensene. Mindretallet understreker at det er vanskelig å forutse hva inkorporering vil få av langsiktige konsekvenser. Det er en bekymring vi må ta på alvor, i tillegg til de øvrige bekymringene som andre påpeker. Jeg vil også nevne at Norge ikke har ratifisert den såkalte tilleggsprotokollen til CRPD. Denne protokollen gir komiteen kompetanse til å behandle individklagesaker. CRPD-komiteens sammensetning og arbeidsmetoder har tidligere blitt vurdert som utilstrekkelig for å sikre en betryggende behandling av slike saker. Den vurderingen deler Høyre, og vi mener derfor at man for framtiden heller ikke bør slutte seg til denne tilleggsprotokollen. Saken handler ikke om man er for eller mot rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og jeg vil advare mot at vi får en debatt som handler om akkurat det, for det er ikke det dette spørsmålet dreier seg om. Vi står overfor noen viktige valg. Skal vi overlate tolkningsmakten til domstolene og internasjonale komiteer, eller skal vi beholde den demokratiske kontrollen her i Stortinget? Høyre mener at en inkorporering av CRPD vil føre til utilsiktede konsekvenser og kunne svekke det kommunale selvstyret, og med det også undergrave noen helt sentrale prinsipper. Derfor oppfordrer vi til at vi fortsatt sier nei til inkorporering av CRPD.