OverStortinget

Som representanten Stokkebø vil være kjent med, har jeg nylig svart Stortinget på spørsmål om forslaget om reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft, som nå er på høring. Jeg vil understreke at regjeringen og forslagsstillerne har et felles mål om å legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon. Vannkraften er en viktig kilde til lønnsom kraftproduksjon og gir samtidig et viktig bidrag til klimaomstillingen. Fornybar kraftproduksjon må forene verdiskaping med naturhensyn. Både små og store kraftutbygginger har miljøkonsekvenser. Når kraftutbygging justeres ned for å unngå grunnrenteskatt, blir produksjonen i kraftverket redusert. For et gitt nivå på ny kraftproduksjon må det dermed bygges ut flere kraftverk, og samlede miljøkonsekvenser kan bli større enn nødvendig. Kraftverk under 10 MW omtales som småkraftverk, men dette er ikke små prosjekter. Et kraftverk rett under dagens nedre grense for grunnrenteskatt kan ha investeringer i størrelsesordenen 200 mill. kr, og produksjonen fra kraftverket kan tilsvare forbruket til 1 750 eneboliger. Samlet står kraftverk under 10 MW for en årsproduksjon på over 12 TWh, som tilsvarer forbruket i om lag 625 000 boliger. Jeg mener at skatteregler bør skape minst mulig vridninger. Det betyr at skattereglene bør utformes slik at selskaper har insentiv til å bygge kraftverk som utnytter kraftpotensialet og gir den økonomisk beste utbyggingen. Gjennomførte kraftutbygginger viser klart at kraftverk tilpasses rett under nedre grense. Fra og med 2020 til august i år er det satt i drift 180 kraftverk under 10 MW – som tilsvarer om lag nedre grense for grunnrenteskatt. Derimot er det bare satt i drift ett kraftverk mellom 10 MW og 20 MW. Dette er bakgrunnen for at regjeringen hører et forslag om redusert nedre grense. Høringsforslaget kan gi mer fornybar kraftproduksjon, samtidig som de samlede miljøkonsekvensene reduseres. En velutformet grunnrenteskatt med et nøytralt skattegrunnlag vil gi de beste forutsetninger for stabile skattevilkår over tid. Uendret nedre grense vil videreføre en kjent svakhet i grunnrenteskatten. Et hinder for lønnsom fornybar kraftproduksjon vil da fortsatt være uløst. Etter regjeringens vurdering er den beste løsningen å redusere nedre grense, men også andre tilpasninger kan vurderes om disse viser seg å være mer hensiktsmessige. Jeg mener derfor at høringen som nå pågår, bør gjennomføres. I lys av innspillene i høringen og behandlingen av representantforslaget i Stortinget vil jeg vurdere hvordan saken skal følges videre opp.