OverStortinget

Som representanten Sande vil være kjent med, har jeg nylig svart Stortinget – og representanten Stokkebø – på spørsmål om forslaget om reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft, som nå er på høring. Kraftverk under 10 MW omtales ofte som småkraftverk, men det er ikke små prosjekter. Et kraftverk rett under dagens nedre grense for grunnrenteskatt kan investere i størrelsesordenen 200 mill. kr, og produksjonen fra et slikt kraftverk kan tilsvare forbruket til 1 750 eneboliger. Samlet står kraftverk under 10 MW for en årsproduksjon på over 12 TWh, som tilsvarer forbruket i om lag 625 000 boliger. Jeg mener at skatteregler bør skape minst mulig vridninger. Det betyr at skatteregler bør utformes slik at selskaper har insentiv til å bygge kraftverk som utnytter kraftpotensialet og gir den samfunnsøkonomisk beste utbyggingen. Gjennomførte kraftutbygginger viser klart at kraftverk tilpasses rett under nedre grense. Fra og med 2020 til august i år er det satt i drift 180 kraftverk under 10 MW – som om lag tilsvarer nedre grense for grunnrenteskatten. Derimot er det bare satt i drift ett kraftverk mellom 10 MW og 20 MW. Dette er bakgrunnen for at regjeringen hører et forslag om redusert nedre grense. Høringsforslaget kan gi mer fornybar kraftproduksjon, samtidig som de samlede miljøkonsekvensene reduseres. En vel utformet grunnrenteskatt med nøytralt skattegrunnlag vil gi de beste forutsetninger for stabile skattevilkår over tid. Uendret nedre grense vil videreføre en kjent svakhet i grunnrenteskatten. Et hinder for lønnsom, fornybar kraftproduksjon vil da fortsatt være til stede. Etter regjeringens vurdering er den beste løsningen å redusere nedre grense for grunnrenteskatt til 1 500 kVA, men også andre tilpasninger kan vurderes om disse viser seg å være mer hensiktsmessige. Høringsinstituttet er viktig for å ivareta demokratiske rettigheter når offentlig politikk utformes. Solid utredning der fakta kommer fram og ulike hensyn veies mot hverandre, legger grunnlaget for gode beslutninger. Samtidig reduseres risikoen for en mer vilkårlig politikk preget av særinteresser. Høring av skatteforslag sikrer forutberegnelighet for selskapene og gir alle berørte muligheter til å komme med innspill. Jeg mener derfor at høringen som nå pågår, bør gjennomføres. I lys av innspillene i høringen og behandlingen av representantforslaget i Stortinget vil jeg vurdere hvordan saken skal følges opp.