Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 5 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Regjeringen deler fullt ut komiteens syn om at Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten og utgjør en alvorlig trussel også mot europeisk og norsk sikkerhet og trygghet. Den tverrpolitiske enigheten om Nansen-programmet har vist seg avgjørende for å gjøre norsk støtte til Ukraina mest mulig effektiv. I tråd med denne enigheten har statsministeren, som nevnt av flere, invitert de parlamentariske lederne til et møte om den norske støtten til Ukraina. I møtet vil han redegjøre for regjeringens planlagte hovedinnretning for støtten neste år. For 2026 tar vi sikte på å videreføre årets nivå på 85 mrd. kr. Det gjør oss til et av de største giverlandene. For regjeringen er det viktig hele tiden å utvikle vår støtte, så den blir mest mulig effektiv. Slik bidrar vi til at Ukrainas tap begrenses, samtidig som landet settes best mulig i stand til å stå imot den russiske invasjonen. Derfor er jeg også takknemlig for representantforslaget fra representantene Melby, Raja og Almeland, som fremmer flere delforslag som nettopp søker å videreutvikle norsk støtte. Vi ser skiftende signaler fra den amerikanske administrasjonen. Russland har militær framgang i Donbas, om enn begrenset. Ukraina har fortsatt store utfordringer knyttet til manglende ansvarlighet, etterprøvbarhet og korrupsjon. Samtidig ser vi også at landets uavhengige antikorrupsjonsinstitusjoner fungerer, og at sivilsamfunnet er en vaktbikkje og en pådriver for fortsatt reform. Først og fremst må vi fortsette å støtte Ukraina så lenge det behøves, fordi dette er avgjørende for Ukrainas, Europas og Norges sikkerhet. På samme tid må vi overfor ukrainske myndigheter understreke betydningen av at landets reformarbeid videreføres og styrkes. Jeg vil understreke at vi ikke har bekreftede tilfeller av at norsk støtte er misligholdt. Jeg merker meg også at komiteens øvrige medlemmer deler Melby, Raja og Almelands ønske om å gjøre støtten mest mulig effektiv, men at komiteens flertall etter grundig overveielse beslutter ikke å støtte representantforslaget. Jeg tar det som et uttrykk for at flertallet slutter opp om regjeringens håndtering, og som et uttrykk for videreføring av den politiske enigheten som har ligget til grunn for norsk støtte til Ukraina helt siden de første dagene etter Russlands fullskalainvasjon i 2022. Når det gjelder komiteens tilråding om at regjeringen bør vurdere om en større del av Nansen-programmets sivile del kan gå direkte til ukrainske organisasjoner, er det et forslag regjeringen setter pris på. Den brede mobiliseringen i Ukrainas befolkning og sivilsamfunn er et sterkt vitnesbyrd om et robust og levende demokrati, selv når landet er i krig. Det ukrainske sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i offentligheten, som vi så da uavhengigheten til antikorrupsjonsmyndighetene ble utfordret i sommer. Nettopp støtte til antikorrupsjonsarbeid vil være spesielt viktig framover. I tillegg til at Norge har inngått avtaler med flere internasjonale organisasjoner om dette, har Norad også etablert en egen tilskuddsordning for antikorrupsjonstiltak, som ukrainske organisasjoner kan søke på. Dessuten etablerte Norad i fjor en tilskuddsordning for å styrke det ukrainske sivilsamfunnet. Så langt har over 300 lokale organisasjoner mottatt støtte gjennom ordningen, og vi vil undersøke om dette kan utvides. Samtidig er det viktig å huske at vår sivile støtte til Ukraina i hovedsak går via etablerte organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og grundige kontrollsystemer, nettopp for å unngå mislighold. Vi kan ikke sikre oss mot mislighold, men vi må gjøre alt vi kan for å unngå det, inkludert gjennom å støtte sivilsamfunnet i Ukraina. Den fortsatte tverrpolitiske enigheten som kjennetegner norsk støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet, sender et viktig politisk signal til Ukraina så vel som til landets øvrige partnere. Det sender samtidig et signal til Russland om det sterke internasjonale samholdet med Ukraina og om at militærmakt ikke skal brukes for å oppnå politiske målsettinger i Europa. Regjeringen vil fortsette å holde Stortinget orientert i egnede organer om sentrale utviklingstrekk i Ukraina og om norsk og internasjonal sivil og militær støtte til landet.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat