OverStortinget

Venstre ønsker seg en sterk offentlig helsetjeneste som gir likeverdige tjenester, uavhengig av bosted og lommebok. Men skal vi bevare den sterke offentlige helsetjenesten, må vi bruke ressursene våre mer effektivt, vi må ta bedre vare på helsearbeiderne våre, og vi må ta i bruk ny teknologi. Siden Venstre dessverre ikke sitter i helse- og omsorgskomiteen, vil jeg bruke litt tid på å begrunne de satsingene som vi ønsker oss i helsepolitikken framover. I vårt alternative budsjett satser vi på kvinnehelse, fødselsomsorg, psykisk helse og rusomsorg. Når det gjelder kvinnehelse og fødsels- og barselomsorg, vil vi ha hormonbehandling ved overgangsalder på blå resept som hovedregel. Mange kan få god hjelp, men dagens kriterier mener vi er for strenge. Vi vil også utdanne flere jordmødre og bygge en mer sammenhengende fødsels-, svangerskaps- og barselomsorg. Når det gjelder psykisk helse, vil vi styrke lavterskeltilbudene i kommunene, utvide samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, og vi vil ha flere psykologer med offentlig avtale for å få ned ventetidene, og særlig prioriterer vi rask psykisk helsehjelp. Ikke minst prioriterer vi rusomsorg. Der er Venstre en tydelig kontrast til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, MDG og SV, for mens de fjerner hele tilskuddsordningen for kommunalt rusarbeid, vil Venstre styrke den. Når kommunalt rusarbeid ikke lenger er en nasjonal ordning, vet vi at rusfeltet i altfor mange kommuner taper i konkurransen med mer synlige behov, som vei eller eldreomsorg. Siden Venstre har fremmet seks løse forslag til denne saken, vil jeg bruke resten av taletiden min på å begrunne dem helt kort. For det første gjelder det forslaget om å sikre kapasiteten i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og å innføre årlig rapportering. Når regjeringen legger om tilskuddsordningen, er risikoen stor for at intensjonen om styrking ikke blir fulgt i praksis. Da risikerer vi å svekke kapasiteten i førstelinjen for barn og unge, der vi vet at forebygging fungerer aller best. For det andre må vi ha bedre verktøy for bemannings- og kompetansestyring i kommunale helse- og omsorgstjenester. Med gode digitale planleggingsverktøy kan vi redusere unødvendig vikarbruk og gi de ansatte mer forutsigbarhet. Dette er moderne, smart offentlig styring. For det tredje vil vi ha en systematisk gjennomgang av skift og turnus i helse- og omsorgstjenestene. Vi vet at helse- og omsorgsyrkene er kvinnedominerte, med svært høy vakt- og turnusbelastning. En mer rettferdig organisering av arbeidstid vil gjøre det mulig å stå lenger i jobben. For det fjerde: Ansatte skal ha tilgang på nødvendig arbeidsverktøy, og de skal få det dekket. Dette er et enkelt, men viktig HMS-tiltak. Arbeidstøy er ikke noe luksus. Det er en grunnleggende trygghet og en kvalitet i hverdagen. For det femte vil vi ha tiltak for å hindre tidlig avgang fra sykepleieryrket. Det kan være bedre arbeidstidsløsninger, mulighet for tilpassede seniorordninger og sterkere faglig støtte, som gjør at høyt utdannede fagfolk kan bli i yrket lenger. For det sjette ønsker vi en nasjonal anbefaling for lederlinje og lederkapasitet. Gode tjenester krever gode ledere. I dag er førstelinjeledere i helse- og omsorgstjenesten ofte overbelastet med mange ansatte og lite systemstøtte. En nasjonal anbefaling gir retning og kan sette standarder som trengs. Dette er konkrete, gjennomførbare og kunnskapsbaserte forslag. De styrker tjenestene for barn og unge, de bygger et smartere og mer effektivt helsevesen, og de sørger for at fagfolk kan stå lenger i jobb. Alt sammen er helt i tråd med Venstres verdier og prioriteringer, og jeg håper at Stortinget vil støtte disse forslagene. Jeg tar opp forslagene.