Jeg er veldig klar over hva som er mitt ansvar i saken. Dette representantforslaget handler ikke om det som representanten spør om, det handler om bevaring av Hurummarka. Det er også mange steg i den prosessen som går framover, som er viktige, og akkurat nå har vi planforslaget ute på høring. Det er litt tidlig å gå ut og si hva som kommer til å være det endelige punktumet, når vi er der vi er nå i prosessen. Derfor vil det være unaturlig for meg å gå inn og svare på den typen spørsmål akkurat nå.

Når det gjelder det generelle arbeidet rundt Oslofjorden, har jo denne regjeringen ikke bare et veldig stort engasjement, det er også en prioritering for regjeringen vår, men det ligger ikke på mitt bord som settestatsråd å uttale meg om i stort. Det ligger fremdeles til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Når det derimot gjelder denne saken, er vi nå der at vi er i gang med de prosessene som er. Planarbeidet drives nå fram av Kommunal- og distriktsdepartementet, og så tenker jeg at vi får ta alle spørsmål av den typen framover, om de skulle komme opp.

Nå tror jeg representanten legger holdninger i munnen på meg som jeg ikke har uttrykt. Selvfølgelig skal vi ha respekt for ulike meninger, og at det er ulike syn i denne saken, skal man selvsagt lytte til, men det er regjeringens jobb å følge opp det som er flertallet i Stortinget. Det gjør vi i denne saken. En av grunnene til at man i Norge har saker ute til offentlig høring, er jo at ulike stemmer og ulike meninger skal kunne bli hørt i de prosessene som er. Det følger vi også opp. Det å ha tillit – at man skal ha tillit til prosesser – er selvfølgelig kjempeviktig. Det at man har ulike ståsted, er ikke det samme som at man i utgangspunktet ikke har tillit i de prosessene man kjører.

Om dette svekker tilliten eller ikke, tror jeg handler litt om hvilket ståsted man har i utgangspunktet. Det er viktig å få framdrift i dette prosjektet. Det er et bredt flertall i denne salen som mener det. Det mener også kommunen lokalt, og det er viktig for både oss og våre allierte i den tiden vi lever i. Dette er en sak om Hurummarka, ikke om eksportkontroll, og det er i Chemring Nobel-saken jeg er settestatsråd, så jeg tenker at jeg forholder meg til å svare om det.

Jeg forutsetter at det som gjøres fra de ulike departementene som er planmyndighet, gjøres lovlig også i denne saken. Jeg vil igjen understreke at det har vært gjort ulike vurderinger rundt lokasjoner, og nå er det en statlig plan som styrer denne prosessen, etter ønske fra kommunen selv. Det er viktig for å få den framdriften vi trenger. Dette er et utrolig viktig prosjekt i en viktig tid. Det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang – både å være opptatt av naturen og Oslofjorden og ha sikkerhet, beredskap og den tiden vi står i, fremst i pannen. Jeg ser fram til framdriften i dette prosjektet, som føres av et annet departement enn der jeg nå har ansvar.

Først: Det er hyggelig å treffe komiteen i saken, hvor jeg er settestatsråd. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Det er krig på europeisk jord, og det stiller også nye krav til sikkerhet og beredskap. Chemring Nobel ved Sætre i Asker er en av få europeiske produsenter av militære høyeksplosiver med relevant kapasitet og kompetanse. Selskapet produserer nå for fullt og utvider kapasiteten betydelig, med støtte fra både fra EU og norske myndigheter. Staten og Chemring Nobel vurderer samtidig etablering av et nytt og vesentlig større anlegg. Det er nødvendig for å øke produksjonen. Prosjektet skal styrke Norges, men også NATOs forsvarsevne i krigstid og dermed bidra til troverdig og effektiv avskrekking i fredstid. Regjeringen har besluttet at planarbeidet skal gjennomføres som statlig reguleringsplan med Kommunal- og distriktsdepartementet som planmyndighet. Jeg forstår godt forslagsstillernes ønske om å bevare Hurummarka som natur- og friluftsområde. De har også rett i at markaloven åpner for at nye områder kan inkluderes. Samtidig er det ingen tvil om at beveggrunnen for forslaget som fremmes her, er å forhindre at det etableres nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Hurummarka. Endringen av markaloven er etter mitt syn ikke riktig virkemiddel for å avklare en sånn enkeltstående arealsak, eller for å styre plasseringen av produksjonsanlegget. Markaloven vil uansett ikke sikre Hurummarka mot at anlegget blir etablert der, siden planarbeidet gjennomføres som statlig reguleringsplan. Byggeforbudet i markaloven kan fravikes ved nettopp slike statlige planer. Bakteppet for arbeidet med å etablere et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge er alvorlig. Forslaget til planprogrammet ble lagt ut av Forsvarsbygg til offentlig ettersyn 27. april, og planprogrammet peker på Tofte som eneste relevante og realistiske alternativ, bl.a. med sikte på å realisere prosjektet i tråd med samfunns- og effektmålene. Planprogrammet viderefører planprosess, konsekvensutredninger og relevante temaer, herunder også naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturmiljø, friluftsliv, støy, forurensning og klimagassutslipp. Det endelige planprogrammet fastsettes etter høringen. Planprosessen gir tilstrekkelige rammer for å ivareta klima, miljø og friluftsliv. Tid er kritisk, og en ny mulighetsstudie vil forsinke prosjektet, og derfor støtter vi heller ikke det.

Jeg er opptatt av at vi skal både videreutvikle eksisterende industri og utvikle ny industri. Det er viktig for arbeidsplasser, verdiskaping, hjørnesteinsbedrifter og lokalsamfunn rundt omkring i hele landet vårt. At vi har så fantastiske råvarer og produkter som bidrar til industri – også prosessindustri – i Norge, er en del av industrihistorien vår, som vi skal være veldig stolt av. Vi skal også forvalte den på en veldig klok måte. Det er imidlertid viktig at industrien forholder seg til de rammene og reglene som settes, og at reglene vi har, er godt harmonisert med f.eks. EU og EØS, for å bidra til å sikre like konkurransevilkår på mange områder, også for den norske industrien.

Ambisjonene og målene for mineralpolitikken er i hvert fall veldig tydelige og klare fra regjeringens side: Vi trenger å få flere mineralprosjekter. Fensfeltet er et ufattelig viktig prosjekt med tanke på at det har Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Når det gjelder spørsmålet om mineralselskap, mineralfond eller andre kapitalvirkemidler, er Arbeiderpartiet veldig åpne for å diskutere det, men vi må gjøre det på en klok måte. Det er også et spørsmål om budsjett. Ambisjonene er imidlertid virkelig til stede. Gjennom hele vår regjeringstid – deler av den har vært sammen med Senterpartiet – har vi fått til mye viktig for mineralnæringen. Jeg ser fram til å diskutere – også med Senterpartiet – stegene framover for mineralnæringen. Ambisjonene er veldig klare, også når det gjelder at næringen skal gi lokale ringvirkninger. Det er en viktig del av utviklingen av denne næringen, og det kommer vi til å gjøre det vil kan for å legge til rette for.

Jeg har også vært på besøk der. Den behandlingen ligger til klima- og miljøministeren, som også er i salen her nå. Jeg regner med at man får mulighet til å stille det spørsmålet til riktig statsråd?

Jeg hører veldig godt hva representanten sier, og svarer også på det. Når det gjelder statlig plan, er det viktig av flere grunner. Det handler om at det er mange nasjonale utfordringer som må håndteres i et så stort prosjekt som er viktig for nasjonen, men også for våre allierte. Da kan det være en klok måte å gjøre det på, og nå er det også lokal tilslutning til det. Vi må ha med oss at vi skal gjennomføre prosessene på en ryddig og skikkelig måte allikevel. Det må man gjøre enten det er kommunen eller staten som skal gjøre det. Man skal høre de ulike interessene. Man skal fremdeles ha dialog med lokale myndigheter. Det skal være lokal tillit til dette. Så innebærer statlig plan bl.a. at det ikke kan fremmes innsigelse, og man kan heller ikke klage på departementets vedtak av reguleringsplanen. Dette er et krevende område. Det er et krevende, men veldig viktig prosjekt for Norge. Såpass ærlige må vi være.

Dette synes jeg er litt pussig. Det er snakk om hest og kjerre og at ting går langsomt. For to dager siden, rundt klokken 19 på kvelden, gjorde Nome kommunestyre et vedtak om at man ønsket at det skulle innføres statlig plan på Fensfeltet. Klokken 08.30 dagen etter sa regjeringen at det gjør vi – og det var i går. Her leverer vi så raskt det overhodet er mulig å gjøre. I tillegg vedtok vi i fjor en ny minerallov som skal gjøre det enklere, og som gjør at man får avdekket utfordringer ved ulike mineralprosjekter tidlig nok for å få mer framdrift i prosessene. Så skal det sies at et av partiene som var på vei til å stikke kjepper i hjulene, for å bruke den betegnelsen, var FrP. Det var et av partiene som var på tur til å gjøre at dette ikke ble mulig, noe som gjorde at mineralnæringen reagerte ganske kraftig. Vi er framoverlent når det gjelder mineraler, og det skal vi også fortsette å være.

Om det er forsyningssikkerhet for drivstoff representanten vil ha svar på, gir jeg veldig gjerne det. Det er ingen situasjon nå med knapphet på tilgang til drivstoff i Norge. Men over tid: Vi jobber nå med forskriftsarbeid for å se på hvordan vi kan utvide og sikre enda bedre beredskap, for vi må forberede oss på at det kan være helt andre tider vi står overfor i Norge. Derfor fikk jeg nå i mars oppdatert kunnskap fra FFI når det gjelder både drivstofforsyning og matberedskap, noe vi selvfølgelig skal følge opp framover. Noe av det viktigste vi gjør i Norge akkurat nå, er at vi har produksjonen på fullt. Det aller viktigste for de globale verdikjedene og det globale markedet for drivstoff er at Norge er et land som produserer som vi gjør. Equinor har også meldt at Mongstad har tatt opp sin produksjon på raffineriet til fulle. Dette jobber vi grundig med, og vi skal ha flere runder på dette i Stortinget framover.

Jeg er usikker på om jeg catchet alt som ble sagt i replikken til representanten, men er det én ting som er sikkert, er det at vi skal sikre både nok kraft og nok nett til industrien. Det er et viktig arbeid som regjeringen jobber med. Så er jeg ikke enig i representantens kommentar om at ingenting skjer, og at det bare er ord og ingen handling. Det stemmer rett og slett ikke. Jeg har jo vist til noen av tingene i mitt innlegg, og denne debatten begynner representanten og jeg å ha som vane å ha, hvor vi ser ganske ulikt på ting. Vi er i en helt ny tid, der samarbeidet med våre partnere og våre allierte er enda viktigere enn før. Det å sikre at bedriftene våre har tilgang til faktisk å eksportere og selge det de produserer, er ganske så avgjørende. Det at vi jobber på tvers av ulike departementer med tanke på kunnskapspolitikken, får flere til å velge yrkesfag, at man kan ta flere fagbrev, osv., er også viktig for å sikre at vi fremdeles har verdens beste fagfolk. Det er bare noen av refleksjonene jeg har.

Jeg synes dette er et veldig bra initiativ fra næringskomiteen, at vi nå får muligheten til å diskutere industripolitikk i stort. Det er bra, det setter jeg pris på, og det jobber jeg med hver eneste dag. Nå får vi også snakket om hva regjeringen gjør. Det er ikke minst viktig hvordan vi bruker ressursene våre, hvordan vi skaper verdier – det er verdig mang en debatt og ikke minst viktige vedtak og utvikling av politikk. Så er det et ganske bra tidspunkt, for det er akkurat nå rundt et år siden regjeringen la fram den nye industrimeldingen på Framo. Da var overskriften: Industrien – konkurransekraft for en ny tid. Jeg mener at prioriteringen i meldingen har truffet veldig godt med tiden vi står i. Det handler om kompetanse, det handler om kraft, det handler tilgang til marked, det handler om ny teknologi, det handler om å få ned utslippene og ikke minst: Det handler om sikkerhet og beredskap i den tiden vi lever i. Det er krig i Europa – Russlands angrepskrig mot Ukraina er inne i sitt femte år. Det fikk følger for energiprisene i Europa. Vi ser også stormaktenes rivalisering gjennom handelspolitisk kniving mellom Kina, USA og EU, hvor handelspolitiske verktøy brukes som trusler i det hele. Det er også krig i Midtøsten. Selv om den er lenger unna oss geografisk, kjennes effekten av den klart på lommeboka. Den usikre tiden vi lever i, er også en av de viktigste grunnene til at regjeringen har som en av sine hovedprioriteringer at vi nå skal styrke konkurransekraften. For Norge skal fortsatt være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle næringer i. Næringslivet skal ha trygghet til å satse gjennom gode forutsigbare rammevilkår over tid. Det jobber vi aktivt med. Vi sikrer bedre markedsadgang gjennom å framforhandle flere handelsavtaler – det har vi snakket om mange ganger, og vi skal behandle flere i denne salen. Å øke den politiske innsatsen overfor vår viktigste handelspartner, EU, er av stor betydning for norsk næringsliv. Vi inngår strategiske og handelspolitiske partnerskap med EU, men også med enkeltland særlig i Europa, for å sikre at norske bedrifter får gode muligheter i det europeiske markedet. Vi er et land som produserer varer og tjenester som vi i stor grad eksporterer. Da trenger vi tilgang til markeder. Et område som vi gir stadig mer oppmerksomhet, av gode grunner, handler om sikkerhet og beredskap. Regjeringen har nå satt i gang en kartlegging av norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske og kritiske verdikjeder. Denne kartleggingen skal gi kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming om å styrke samarbeidet mellom industri, myndigheter og ikke minst forskningsmiljøer. Den geopolitiske situasjonen har også ført til økt oppmerksomhet om andre næringer – innenfor mineraler og sjeldne jordarter kan Norge spille en enda tydeligere rolle. I går offentliggjorde vi at vi innfører en statlig plan for Fensfeltet. Det er viktig for å sikre at dette viktige prosjektet blir realitet. Så er det viktig å si at Nome kommune har gjort en grundig og god jobb over lang tid, og det er fremdeles viktig å sikre lokal tillit til dette prosjektet i det videre arbeidet. Fra mineraler i bakken til satellitter i verdensrommet – Norge har potensial til å bli en helt sentral aktør i verdensrommet. Vi har kapasiteter på oppskyting, nedlasting og behandling av data fra verdensrommet. Det er få land i Europa som har nettopp det. I mine samtaler med kollegaer rundt om i verden merker jeg meg at på disse feltene – mineral og space – er Norge stor, men vi er også attraktiv og interessant. Oppdatert status for norsk industri viser at det går godt jevnt over. Norsk industriproduksjon økte med om lag 3,9 pst. fra 2024 til 2025. Samtidig med den geopolitiske uroen eksporterte Norge varer og tjenester utenom olje og gass for 1 400 mrd. kr, noe som gjør 2025 til året med høyest eksport utenom olje og gass i historien. Samtidig er det naturlig nok bransjevise variasjoner. Selv om noen gjør det veldig bra og mange gjør det godt, er det også noen som sliter. Det er vi godt klar over. Målet med industripolitikken og den brede næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Da må vi legge til rette for rammevilkårene for næringslivet, inklusiv industrien – at de kan skape så store verdier som mulig. Det ser jeg fram til å fortsette å bidra til. Presidenten [18:12:05]: Det blir replikkordskifte.

Jeg kan iallfall garantere at jeg som næringsminister er villig til å diskutere det aller meste med norsk næringsliv, og ikke minst deres rolle i beredskapsarbeidet. Det er jo grunnen til at vi, da vi la fram ny industripolitikk, sa at all industri i Norge, også næringslivet, er en viktig del av vår totale beredskap. Når det gjelder energiforsyningen, er det på energiministerens bord. Men et eksempel på hvor viktig dette er, er jo nå, når vi står i en situasjon med krig i Midtøsten, og vi har situasjonen i Hormuzstredet som påvirker forsyningen av drivstoff. Da er vi helt avhengige av det gode samarbeidet vi har med næringslivet i Norge. Vi har noe beredskap på det selv, men det at vi også har kommersielle lagre, er jo en viktig del av hvordan vi jobber med beredskap i Norge.

Det å sikre at vi har god dialog med næringslivet og de ulike delene av næringslivet, også slik at man vet hvem som har ansvaret for hva i krig eller krise, er utrolig viktig for å sikre Norge. Der har vi jo ansvar på alle felt, egentlig, innenfor regjeringen. Jeg er glad for at vi både har god produksjon av mat med at vi har en spredt landbruksstruktur i landet, og at vi har en fiskeflåte som kan levere god, sunn sjømat til befolkningen, også i krig og krise. Det er en viktig del av den norske beredskapen.

Nå er det viktigste at vi får oversikt over de havnene vi har når det gjelder verdikartlegging, og om det er eventuelle tiltak som burde gjøres. Om man skal organisere dem i regionale selskap eller ikke, er jeg litt usikker på om er innenfor mitt ansvarsområde, men jeg tar med meg innspillene fra representanten.

Jeg vil starte med å si at jeg også selvfølgelig tar kritikken og anbefalingen fra Riksrevisjonen på alvor, og kan forsikre om at jeg følger opp den rapporten. Mitt ansvar er å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester som samfunnet etterspør – også i kriser og krig. Gjennom flere tiår med fred er et av de viktigste tiltakene både mine forgjengere og jeg har gjort, å opprettholde det formelle beredskapssamarbeidet med næringsberedskapsrådene. Innenfor mitt ansvarsområde har departementet identifisert noen deler av næringslivet som samfunnet er særlig avhengig av. På de områdene har departementet etablert et formelt beredskapssamarbeid gjennom næringsberedskapsråd. Det er innenfor matvarenæringen, drivstoffnæringen, innkvarteringsnæringen og bygg- og anleggsbransjen. Vi har et bredt nettverk av havneterminaler og mindre leveringspunkt for matmottak og drivstoff langs hele norskekysten som gjør at terminalstrukturen vurderes som relativt redundant. I pågående verdikartlegging i henhold til sikkerhetsloven gjør vi også løpende vurderinger av havner og kaianlegg som har avgjørende betydning for den nasjonale drivstofforsyningen. Departementet har nå utpekt flere objekter og infrastruktur innenfor drivstofforsyningen som er pålagt særskilt beskyttelse innenfor rammen av sikkerhetsloven. Etter to år med pandemi, flerårig krig i Ukraina og nå krig i Midtøsten, har vi fått testet beredskapssystemene som matvareforsyningen i Norge bygger på, og de fungerer. Erfaringen viser at det er stor tilpasnings- og omstillingsevne i verdikjedene for mat. Vi har nå særskilte tiltak for å trygge matvareberedskap i Nord-Norge, f.eks. lageroppbyggingsplaner utarbeidet sammen med Rådet for matvareberedskap. For å videreutvikle matvareberedskapen følger vi også opp Stortingets anmodningsvedtak og har igangsatt en utredning om beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland – om det bør vurderes etablert i Norge. Sammen med Landbruks- og matdepartementet igangsetter vi også en samlet analyse som består av en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse av matsikkerhet, og en analyse av potensialet for omlegging av produksjon og forbruk. Disse er oppfølging av både Riksrevisjonen og totalberedskapskommisjonen. Gjennom min nye koordinerende rolle i arbeidet med forsyningssikkerhet skal jeg også bidra til at departementene jobber systematisk og helhetlig med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, og at problemstillinger som går på tvers av sektorer innenfor forsyningssikkerhet, identifiseres og avklares. På grunn av den urolige sikkerhetssituasjonen og krigen i Europa, ba jeg i 2024 Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, om å vurdere hvilke konsekvenser en krig i Norge og store forstyrrelser i de globale forsyningskjedene for drivstoff og mat kunne få, og hvilke tiltak som kan være aktuelle. FFI leverte sin rapport 5. mars, og vi går nå gjennom rapporten og vurderer tiltak for å styrke forsyningssikkerheten. Blant annet vil vi vurdere om det er hensiktsmessig å planlegge alternative forsyningslinjer dersom enkelthavner settes ut av spill, eller andre kompenserende tiltak. Nå som den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og i våre nærområder har blitt mer krevende, står vi ved et tidsskifte som gjør at vi må ta nye grep og være bedre forberedt på at krig også kan ramme Norge. Jeg kan forsikre om at jeg vil sørge for at mitt departement arbeider målrettet for å styrke forsyningssikkerheten i møte med et skjerpet trusselbilde, og at dette og min nye koordinerende rolle i arbeidet med forsyningssikkerhet har en høy prioritet av meg i departementet og av regjeringen.

Først vil jeg bare avvise en påstand som kommer gang på gang. Det er ikke sånn at staten ikke handler i tråd med Stortingets vedtak og egne vedtatte retningslinjer. Det gjør vi selvfølgelig. Men vi er satt til å være ansvarlig for forvaltningen av noen av de viktigste selskapene vi har i Norge. Det er utrolig viktig for inntektene til landet vårt, som vi lager statsbudsjettet på, og som vi bruker på velferd. Det å være statlig eid kan heller ikke være en konkurranseulempe for disse selskapene. Det er også et viktig prinsipp. Jeg tenker at vi må se litt videre på det. Når man skal vurdere både moderasjon og konkurransedyktighet, handler det også om sammenlignbare selskaper, selskaper det er naturlig å sammenligne oss med, og der har jeg vist til tallene som man helt åpent kan lese på Oslo Børs. Så er det helt riktig at denne regjeringen har vært opptatt av å sikre moderasjon inn i forventningene til styrene. Derfor har vi en eierpolitikk som er som den er, som også er strammet til, men vi må ikke glemme at det ikke kan være en ulempe å være statlig eid. Disse selskapene er ufattelig viktige for landet vårt, ikke minst for verdiskaping, for vår velferd og for arbeidsplasser, og da skal vi selvfølgelig fortsette å styre i tråd med den eierskapspolitikken som Stortinget har vedtatt. Det gjør vi. Så jeg tar fullstendig avstand fra påstanden om at vi ikke forholder oss til vedtatt politikk i Stortinget.

Den typen vurderinger gjør vi før hver eneste generalforsamling. Det er den jobben vi er satt til å gjøre, basert på de forventninger som staten har, som er vedtatt her i salen. De er jo helhetlige. Ja, man skal gi særskilt begrunnelse, og det er noe vi tar stilling til i hvert enkelt tilfelle. Det skal vi også gjøre når det er generalforsamling i dag. Det er ikke sånn som interpellanten her sier, at det er vurderinger regjeringen ikke gjør. Det gjør vi, men det må vi gjøre på en forsvarlig, ansvarlig måte, i tråd med de føringene som Stortinget har gitt, som også er styringssignalene og dermed forventningene som vi som statlig eier gir. Jeg vil igjen minne om at dette er et av de viktigste selskapene i Norge. DNB skaper store verdier og viktige arbeidsplasser rundt om i hele landet vårt. Vi som er i regjering nå, har også vært opptatt av en større balanse mellom konkurransedyktige betingelser og moderasjon. Derfor har man strammet til det i eierpolitikken som er nå. Likevel er det fremdeles styrene som har ansvaret for å styre og gjøre de vurderingene. Så er det vår jobb å vurdere om en har fulgt de retningslinjene eller ikke når man kommer til generalforsamlingene, og ikke minst i den kontinuerlige eierdialogen vi har med det enkelte selskap. Det er ikke sånn at staten bare griper inn og fastsetter lønn eller senker lønn. Det vil ikke være i tråd med de prinsippene vi styrer etter. Jeg kan i hvert fall garantere at vi gjør disse vurderingene kontinuerlig – og når vi skal gjøre dem, i forbindelse med de ulike generalforsamlingene – også når det kommer til DNB.

Ja, det er sesong nå for lederlønn, og det får alltid mye oppmerksomhet, både i mediene og på Stortinget. Det har jeg forståelse for. Store lønnsforskjeller treffer en viktig nerve når det gjelder rettferdighet hos mange av oss. Spørsmålet fra interpellanten gjelder ett konkret selskap i statens portefølje, altså DNB Bank. Staten eier 34 pst. av aksjene i selskapet og utøver altså sin eiermyndighet sammen med øvrige aksjonærer på generalforsamlinger, og DNB skal avholde denne senere i dag. Samtidig må vi også løfte diskusjonen. Eierpolitikken, som Stortinget sluttet seg til da man behandlet eierskapsmeldingen for 2023, legger premissene for hvordan staten som eier både bør og skal opptre, og det er min jobb å følge opp. Eierskapsmeldingen slår fast at lønnen til ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og skal ta hensyn til moderasjon. Det skal altså ivaretas. I tråd med selskapslovgivningen, som det også er viktig å si her, er det styret og ikke eierne som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det betyr at det er styret som skal vurdere hvilket lønnsnivå som er nødvendig og tilstrekkelig for at selskapet skal kunne tiltrekke seg og beholde ledende ansatte. Interpellanten spør hvordan regjeringen vil bruke eierposisjonen mer aktivt for å sikre moderasjon. Staten kan gjennom stemmegivning på generalforsamling følge opp at selskapenes lønnspolitikk legger opp til at styrene skal gjøre moderasjonsvurderinger, men staten forventer også at godtgjørelsene skal være konkurransedyktige, slik at selskapene får rekruttert og beholdt gode ledere. Staten er altså største eier i flere av Norges største selskaper. Det er virksomheter som har stor betydning for Norge, med mange tusen norske arbeidsplasser. Dersom godtgjørelsene i disse selskapene ikke forblir konkurransedyktige, vil gjøre det krevende å få de gode lederne, noe som på sikt kan gi dårligere resultater for selskapene, og derfor også være ødeleggende for det norske statlige eierskapet. Styret gjør heller ikke jobben sin om de ikke sørger for konkurransedyktighet for å beholde de gode lederne. Det er derfor viktig at styrene følger opp, og at styrene vurderer og ikke minst vektlegger både konkurransedyktighet og moderasjon. Her kommer jo selskapenes begrunnelse i lønnsrapportene inn. Styrene forventes der å redegjøre for hvorfor de mener at lønnsjusteringene er nødvendige, og i tråd med statens eierpolitikk knyttes begrunnelsene ofte opp til lønnsnivåene i sammenlignbare selskaper. Det er fordi selskapene ofte konkurrerer om den samme kompetansen. Staten kan selvfølgelig stemme mot de lønnsrapportene, men når styrene har fulgt selskapets egne retningslinjer, og de har redegjort for sine vurderinger, sånn som staten forventer, skal også staten opptre som en ansvarlig eier, for staten fastsetter ikke lønnsnivåene. En ansvarlig eier innfører heller ikke lønnsfrys, sånn som SV også tidligere har foreslått. Det bryter med aksjelovgivningens rollefordeling mellom eier og styret, og statens eierpolitikk har ligget fast i en årrekke, også gjennom skiftende regjeringer. Denne regjeringen foreslo for Stortinget en eierskapsmelding som nå er vedtatt, og det er da også det vi nå styrer etter. Samtidig kan jeg forsikre om at regjeringen er opptatt av moderasjon. Nettopp derfor strammet vi til forventningene til styrene rundt det, og det er også grunnen til at moderasjonspolitikken har en effekt. Staten er som nevnt eier i noen av de største selskapene i Norge, og lønnsnivået i Norge er betydelig lavere enn i våre naboland. Når vi ser på oversikten over de 25 best betalte topplederne i norske selskaper på Oslo Børs, er selskapene hvor staten er eier, heller ikke lønnsledende der. Oppfølgingen fra staten må altså skje innenfor de rammene som lovgivningen gir, og som ikke minst eierpolitikken gir, men det er ikke det samme som at vi ikke har forståelse for at det er reaksjoner og debatt rundt dette. Dette er en viktig debatt om hvordan politikken skal begrense økte forskjeller i samfunnet, men debatten bør ikke kun basere seg på lønningene til et fåtall enkeltpersoner i selskaper hvor staten er eier – selv om jeg igjen forstår at noe av det kan framstå fjernt for folk flest. Politikken må ha et bredere nedslagsfelt, sånn at en langvarig og god eierpolitikk ikke legges til side, for regjeringen er opptatt av å ha både et omfordelende skattesystem og gode velferdstjenester som er for alle. Derfor er jeg glad for at vi har fått til – til nå og forhåpentligvis i framtiden – gode budsjetter som også er omfordelende, sammen med også partiet SV.

Nå er mitt ansvar å være ansvarlig for det statlige eierskapet i Nysnø, som også er saken i denne salen, og dette selskapet, som i sin tid ble opprettet med støtte fra partiet KrF, mener jeg burde forvente en skikkelig håndtering av selskapet. Det er det vi nå gjør, også når vi skal ha en fullstendig gjennomgang av det totale virkemiddelapparatet i Norge. Det er viktig å ikke ta så lett på det. Når man vet at det kommer til å ta tid før man ser de ulike resultatene av investeringene som gjøres av Nysnø, er det nettopp det – man ser resultatene over tid. Det man kan se nå, er at man får det resultatet som jeg har nevnt et par ganger det året vi er inne i.

Spørsmålet er jo: Skal vi ha verktøy som bidrar til å kutte utslipp eller ikke? Er staten villig til å være med på det spleiselaget eller ikke? Er man villig til faktisk å ha verktøy som bidrar til å utløse risikovillig kapital for å få opp teknologi, og ikke minst bedrifter som kan bidra til nettopp det? Det er regjeringen villig til. Jeg er enig med representanten på noen områder, når det gjelder at vi er nødt til å gå igjennom hele virkemiddelapparatet vårt og sikre at vi bruker pengene riktig, både med tanke på utslipp, sikre det, og også at vi bruker de offentlige pengene riktig. Så kan jeg også si at det ikke er alt som kan løses av skattekutt når det gjelder en del utfordringer samfunnet står overfor. Det er grunnen til at vi har satt ned et arbeid med en skattekonvensjon, som jeg også skulle ønske at representantens parti hadde vært en del av.

Det kunne jo vært interessant å spørre om representanten i det hele tatt er villig til å bruke midler eller politiske verktøy for faktisk å kutte utslipp. Men det skal jeg ikke gjøre, for det er en helt annen debatt. Det å også bidra til å få opp klimateknologi for faktisk å kunne kutte utslipp, er viktig. Snakker man med næringslivet i Norge, er man opptatt av også å føre en politikk som er aktiv for faktisk å bidra til å få ned utslippene, at bedriftene har muligheten til å omstille seg, og ikke minst at man også kan ha prosjekter som driver med den type teknologi som også er lønnsomme, som kan skape både arbeidsplasser, verdier og verdiskaping her i Norge. Men det forutsetter jo at man mener at det er viktig og riktig faktisk å føre en politikk som kutter utslipp, og der tror jeg kanskje ikke at vi er helt på linje, representanten og jeg.

Selv om representanten sier ting, betyr ikke det at det er riktig. Måten man beskriver selskapet og hvordan det drives på, og også hva som er regjeringens politikk, er jo ikke riktig. Når jeg sier at man må forholde seg til fakta, handler det om at jeg også har lyttet til representantens innlegg på talerstolen. Jeg har også lest forslaget som representantene fremmer i denne saken, og lest begrunnelsen for forslaget i sin helhet. Vi har avvist en del av premissene som ligger der. Det er ikke opp til regjeringen å plukke ut enkelte selskap. Vi har styringsverktøy for de ulike selskapene som gjør det, men det at man også i Norge har risikovillig kapital som utløser privat kapital, er jo hele formålet. Så kan det være greit å minne om hvem som styrte Norge da man opprettet dette selskapet. Det var under enn annen regjering enn den jeg tilhører, men når vi har de virkemidlene vi har, er jeg opptatt av å være forsvarlig og håndtere ting skikkelig.

Jeg synes egentlig representanten sa det selv. Kanskje han ikke la merke til det, men han sa «over tid». Det er jo der resultatene av denne typen investeringer kommer – de kommer over tid. Man kan ikke bare se det ut fra en enkeltinvestering eller over ett enkelt år. Som jeg også sa i mitt innlegg, forventer man nå et positivt resultat før skatt på om lag 240 mill. kr for 2025. Det er noe med å tenke helhetlig og langsiktig når det gjelder næringspolitikken. En av de tingene man trenger, er investeringsvillig kapital inn i de prosjektene som er, og det er det man har forsøkt her. Også regjeringen er åpen for og villig til å se på hele virkemiddelapparatet for å sikre at vi har et virkemiddelapparat som treffer godt nok. Det er viktig at også representantene her i salen, inkludert de fra FrP, forholder seg til de faktaene som foreligger, også når man omtaler enkelte selskap som Nysnø.

Når vi skal ha en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, er jo også mandat en viktig del av det. Vi har ikke lukket noen dører rundt det, men når det kommer til den typen investeringer som Senterpartiet har foreslått, er det en del av mandatet Investinor har i dag. Investinor forvalter bl.a. også Norges bidrag i NATOs Innovation Fund. Vi ønsker en helhetlig gjennomgang fordi vi må sikre at vi har et virkemiddelapparat som er tilpasset den tiden vi lever i, og at vi bruker pengene våre riktig. Omstilling i Norge, også å få ned utslippene, kommer fremdeles til å være viktig.

Det var vel sånn at det bare var rundt 35 pst. av det som er tilført, som er over streken. I tillegg er det helt riktig: Nei, man kan ikke bare ta det tilbake igjen, sånn som det har blitt framstilt her i salen. Mye av dette er penger som er investert, som er bundet opp i ulike investeringer. Det er investeringer man har gjort. Jeg er opptatt av at man skal være en ansvarlig eier, som man faktisk også er for dette selskapet. Det enkle svaret på spørsmålet er nei.

Først vil jeg takke komiteen for en grundig behandling av saken om Nysnø, et statlig selskap. La meg understreke at regjeringen deler ambisjonen både om ansvarlig forvaltning av midlene og om en effektiv og målrettet innsats for å nå Norges forpliktelser etter Parisavtalen. Å lykkes med det forutsetter bl.a. at innovative selskap i en tidlig fase får tilgang til kapital, og til lønnsomme prosjekter som bidrar til økonomisk vekst og ikke minst omstilling av samfunnet. Det er fremdeles viktig. Erfaringen fra både Norge og Europa viser at markedet alene i for liten grad mobiliserer kapital til utvikling og skalering av ny klimateknologi. Nettopp derfor er det behov for å ha noen målrettede virkemidler som kan utløse privat kapital og bidra til teknologiutvikling som på sikt gir varige utslippskutt. Nysnø er etablert for å bidra til å fylle den rollen – ikke som et subsidieverktøy, som noen her påstår, men som en kommersiell investor som går inn på like vilkår som private aktører. I mitt brev til komiteen har jeg redegjort for flere av premissene i representantforslaget. Etter regjeringens vurdering er mange av dem både feil og misvisende. Nysnø gjennomfører ikke subsidierte investeringer, men investerer på markedsmessige vilkår med krav om privat aksjemajoritet i hver enkelt investering. Risiko og potensiell gevinst deles dermed likt mellom staten og private medinvestorer. Jeg vil også peke på at kapitalen som er tilført Nysnø, ikke er tapt. Selskapet opererer i et marked preget av lange investeringsløp hvor avkastning først realiseres over tid. Måloppnåelse for denne typen virksomheter må vurderes over lengre perioder og ikke baseres på enkeltår og enkeltinvesteringer. I den sammenheng er det greit å bemerke at styret i Nysnø nå forventer et resultat før skatt for 2025 på om lag 243 mill. kr. Når det gjelder klimaeffekter, rapporterer Nysnø årlig, i henhold til anerkjent metodikk. Selskapet har også bidratt til utvikling av et felles internasjonalt rammeverk. Det igjen gir et stadig bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere klimaeffektene av investeringsvirksomheten som ligger til grunn for Nysnø sitt formål. Regjeringen mener vurderingen av Nysnø bør skje i en helhetlig sammenheng. Som jeg har varslet tidligere, vil jeg vurdere hele virkemiddelapparatet som en del av regjeringens plan for Norge. Nysnø vil naturligvis inngå i den gjennomgangen. Etter regjeringens syn er det en mer hensiktsmessig tilnærming for å forbedre, forenkle og effektivisere de samlede næringspolitiske virkemidlene.

Her har vi fått inn ny, oppdatert kunnskap rundt dette, og det har vært viktig for oss å få når man skal komme med forslag. Vi har jo i høringsutkastet som ble sendt ut, kommet med noen forslag som vi mener også skal begrense det og gjøre det mer riktig. Vi har som mål å legge fram den loven før sommeren, og jeg ser veldig fram til å diskutere det, også med representantene fra MDG og med stortingsflertallet.

Det handler ikke om å være redd for å forhaste seg. Det handler om å gjøre riktige tiltak som ikke kan få negative effekter for brukerne, og vi har jo kommet med den typen tiltak. Vi har kommet med lovendringer og nye verktøy, markedsetterforskningen er en veldig viktig del, og vi har styrket Konkurransetilsynet. Vi har gjort en rekke tiltak, men det i seg selv gjør ikke at vi er i mål. Vi kommer ikke til å være i mål, dette er et arbeid som kontinuerlig må følges opp. Det er viktig å ikke gjøre en del av de tiltakene som f.eks. Rødt har vært med og foreslått. Det å splitte opp kjedene, f.eks., kan gi motsatt effekt når det gjelder pris, og de som jobber der, som er organisert i butikkene, advarer veldig sterkt imot det. Det handler om å gjøre det riktige, ha en debatt og komme med forslag som er kunnskaps- og faktabasert, og det tror jeg vi alle har noe å lære av. Vi har vært opptatt av å få riktig kunnskap om bransjen for å kunne treffe riktige valg politisk, og det tror jeg er klokt, så vi ikke gjør noe som kan gjøre mer skade enn gagn.

Dette skjer samtidig som vi har en global situasjon som påvirker prisene på det meste, også i Norge. Vi er ikke immune i Norge mot det som skjer i resten av verden, enten det er innenfor energi, mat eller tilgang til innsatsfaktorer, eller det at renten går opp. Det påvirker også prisene her i Norge. Regjeringen har hele veien hatt en veldig klar ambisjon om at vi skal komme med tiltak som faktisk forbedrer konkurransen, sikrer riktig pris til forbrukerne, og gjør at man kan ta opplyste valg. Der har vi kommet med både nye verktøy og nye lover. Vi jobber med nye lovoppfølginger nå, og ikke minst har vi sikret bedre vilkår for norske bønder, som jo også er en del av det. Vi har også fjernet en del etableringshindre. Men å tro at det er en kvikkfiks her, er feil, og det vi i hvert fall ikke må gjøre, er slikt som en del av forslagene til Rødt er preget av – komme med tiltak som kan ha motsatt effekt av det vi faktisk ønsker.

Det som er hovedfokuset, er å sikre at det er både god nok konkurranse i bransjen mellom de aktørene man har, og mulig for mindre aktører å kunne etablere seg – det er en balanse i det. Vi mener på lik linje med flertallet i salen, at konkurransen mellom kjedene i dag ikke er god nok. Derfor har man kommet med ulike tiltak. Derfor ser vi nå på nye lovforslag gjennom lov om god handelsskikk, som handler om forhandlinger mellom aktørene. Det er også i høringsrunden foreslått flere tiltak, og ikke minst er alle de verktøyene som har kommet, for å sikre den grensen som vi mener er manglende i dag.

Vi står for den politikken som vi har gjort hele tiden, og jeg er veldig glad for at vi både har landet gode jordbruksoppgjør – ikke minst med Senterpartiet veldig langt framme i skoa på det – og har blitt enige om en god politikk for norske bønder. Det å ivareta også tollvernet, og ikke gjøre som Høyre sier, er også viktig for denne regjeringen. Samtidig vet vi at alt er en del av en større helhet, men vi har ingen planer om å gjøre det, nei. Så er det fint å kunne dele på svarene til Høyre også i replikkvekslinger.

Vi kan gå i ring på det, men det er ikke foreslått fra regjeringen at vi skal svekke importvernet. Det er også viktig å ha med seg. Det er mye fakta og mange som har ulike meninger med tanke på enkeltelementer. Det har man også her. Denne regjeringen, sammen med de partiene som vi samarbeider med, har vært opptatt av å ivareta norske bønder, styrke deres posisjon og sikre landbruk over hele landet. Det kommer fortsatt til å være linjen til regjeringen.

I et statsbudsjett er det mye fakta og kunnskap, også dette, og selvfølgelig som et enkeltstående tiltak kunne man kanskje gjort det – kanskje. Men som politikere og som regjering har vi også et ansvar for å se på en større helhet når vi utformer politikken. Derfor mener vi at dette ikke er et riktig tiltak for å bedre situasjonen i dagligvarebransjen. Derimot har vi fremmet ganske mange andre forslag som Høyre ikke har vært villig til å fremme, enten det er å styrke Konkurransetilsynet eller det er å gi Konkurransetilsynet nye verktøy – noe Høyre var sterkt imot da vi innførte det – for å ha bedre kontroll og ikke minst mer åpenhet. Vi trenger også matproduksjon i Norge, ikke minst i den tiden vi lever i nå, hvor matberedskap i vårt eget land kommer til å bli viktigere enn noen gang før. Det viser også mye forskning og mange rapporter, ikke minst den som vi nettopp fikk fra FFI.

Dette er veldig kjente takter fra Høyre, og det er jo hovedsakelig det tiltaket man alltid tyr til når man snakker om dagligvarebransjen – at det skal handle om importvernet, og det skal handle om norske bønder. Jeg synes ikke det er rettferdig, og jeg synes heller ikke det er riktig. Jeg tenker at det at vi kan produsere mat i Norge, og at vi har et landbruk over hele landet, er også viktige politiske målsettinger. Det er noe med å se helheten i politikken. Det er det regjeringen styrer etter, og det tror jeg det også er ganske bredt flertall for her i salen. Denne diskusjonen hadde vi for ganske kort tid siden her i salen, etter et representantforslag fra Høyre.

De høye matprisene er selvfølgelig noe folk kjenner på hver eneste dag. Høye matpriser skjer samtidig som annen kostnadsøkning kommer, som økte energipriser og rentekostnader, og det er selvfølgelig også høyt på regjeringens dagsorden. Det å ha en politikk som også utjevner forskjeller, handler også om helhet i politikken. Både matvareprisene og konkurransen i dagligvarebransjen står og har hele tiden stått høyt på regjeringens agenda. Dette er en bransje som domineres av få, store aktører, og det er vanskelig for nye aktører å faktisk etablere seg. Norske forbrukere møter høyere priser og mindre utvalg sammenlignet med andre land. Jeg deler derfor den bekymringen man har her i salen og i komiteen om at konkurransen ikke er så god som den bør være. Derfor har man fra regjeringens side gjort flere tiltak for å styrke konkurransen innenfor bransjen. I 2023 la vi fram en tipunktsplan for bedre konkurranse, og de tiltakene er gjennomført. Blant annet har Konkurransetilsynet fått økte bevilgninger og flere verktøy. I fjor la vi fram enda flere tiltak for å bedre konkurransen. Det handler bl.a. om god prisinformasjon til forbrukerne, sånn at det skal bli enklere for dem som handler og går i butikken, å forstå prisene, og om god handelsskikk i dagligvarebransjen, som bl.a. handler om å gjøre det enklere for mindre aktører å etablere seg. Flere av representantenes forslag er ivaretatt gjennom eksisterende regelverk eller endringer som regjeringen enten har innført eller jobber med nå. Innføringen av markedsetterforskning gir bl.a. Konkurransetilsynet muligheten til å pålegge aktører med sterk markedsstilling plikter for å motvirke forhold som begrenser konkurransen, om det er nødvendig. Videre har vi bedt Forbrukertilsynet prioritere tilsynet med prismarkedsføring i dagligvaremarkedet. Jeg er, i likhet med representantene, opptatt av spørsmålet om manglende tilgang til grossisttjenester kan føre til en svakere konkurranse i dagligvarebransjen. Vi ba derfor om innspill på om loven bør regulere tilgang på grossisttjenester, og nå vurderer vi selvfølgelig de innspillene og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Det sentrale spørsmålet er om regulering vil bidra til bedre konkurranse, og hvordan det i så fall må innrettes. Bredden og omfanget i regjeringens tiltak – og også forslag som er kommet her i salen – viser at konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse. Det er ingen kvikkfiks på å fikse opp i denne konkurransesituasjonen. Da er det viktig at vi ikke innfører forhastede tiltak eller tiltak som kan få en annen effekt enn den vi faktisk ønsker. Det ville være svært uheldig i den tiden vi er i. Vi fortsetter dette arbeidet med full styrke.

Situasjonen for norske kommuner er veldig krevende akkurat nå. Det tror jeg representanten er veldig opptatt av også, med tanke på hvordan pengebruken er i de enkelte kommunene. Det er krevende, derfor er kommuneoppgjørene veldig viktige. En av de tingene som påvirker næringslivet aller mest, er renten – det er jo den totale pengebruken, hva vi skal bruke penger på her i landet framover. Det har vi et felles ansvar for, og vi skal lande mange gode forlik også med Senterpartiet framover, som også tar høyde for det, for det er det som betyr aller mest. Så vil jeg også minne om den klare beskjeden eller påskebudskapet fra NHO-direktør Ole Erik Almlid om at vi trenger langsiktighet i det vi gjør, alt kan ikke løses med kompensasjon. Det handler om langsiktige rammebetingelser. Jeg skal selvfølgelig svare på alle de brevene jeg får, og da vil det også bli offentlig kjent.

Nå kom det heldigvis etter mange krevende timer i går og i natt en våpenhvile i Midtøsten, og prisene har gått ned. Men det er ingen tvil om at den verdenen vi lever i nå, er krevende for næringslivet også her i Norge, ikke minst for de små og mellomstore bedriftene, som representanten viser til. Det er likevel ikke sånn at jeg som næringsminister kan gå inn og si at hva kommunene skal gjøre for å ta ned de ulike prisene. Vi fikk på plass en ny lov om offentlige anskaffelser før påske, noe som er veldig viktig for både å sikre små og mellomstore bedrifter bedre muligheter til å konkurrere om ulike kontrakter. Det arbeidet vi nå setter i gang når det gjelder forenkling, er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter. Dette er arbeids- og næringslivet tett involvert i, og det skal også komme tiltak gjennom strategi før sommeren.

Dette er jo finansministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Det er han som følger opp disse sakene også i dialogen med Stortinget, så jeg viser egentlig bare til det han har sagt. De som ligger igjen, som ikke er gjennomført fra 1. april, krever litt mer arbeid. De krever forskriftsendringer, endringer i satsene og at man også ser på det som handler om statsstøtteregelverket. Det er selvfølgelig regjeringens ambisjon å følge opp alle vedtak, også dette som kommer fra Stortinget, innenfor de fristene som er satt. Finansministeren jobber etter dette.

Viktigheten av disse næringene kjenner jeg veldig godt til. Jeg har til og med flere i min egen familie som jobber på veien, så det kjenner jeg godt til. Det er også helt riktig at det vedtaket som Stortinget gjorde før påske, selvfølgelig følges opp, som seg hør og bør når Stortinget gjør vedtak. Deler av det har allerede blitt innført fra 1. april. Det er vel også sånn – og det vet jo representanten enda bedre enn meg, som tidligere finansminister – at denne type endringer skjer den første hver måned. Finansministeren har sagt veldig tydelig at man jobber med å følge opp de siste delene av det vedtaket som ble fattet, men det er noen av de vedtakene som krever mer arbeid enn de første. Det handler om endring i forskrifter, det handler om endring i avgiftssatser, og det handler om statsstøtteregelverket. Det arbeidet er finansministeren godt i gang med, som han selvfølgelig skal være når Stortinget gjør vedtak, og man har satt en frist til 1. mai.

Det er et veldig klart mål for denne regjeringen at vanlige folk skal få det bedre, og at vi skal ha en politikk som utjevner forskjellene. Derfor er jeg glad for at vi har de budsjettpartnerne vi har, for vi deler det samme målet. Likevel: Når det gjelder statlig eierstyring, handler ikke det om å skyve ansvaret over på styrene. Det handler om å forholde seg til den ansvarsdelingen som er mellom eierdialog, eierstyring og styrene. Om vi ikke forholder oss til det, forholder vi oss heller ikke til norsk lov. Det er viktig for meg å være en ansvarlig forvalter av det statlige eierskapet som forvalter så store verdier på vegne av fellesskapet. Vi har lagt inn flere forventninger om moderasjon målt mot konkurransedyktighet nå enn det var tidligere, fordi vi mener at det er riktig. Likevel kan det ikke være sånn at statsråden skal styre de statlige selskapene. Vi skal drive med en aktiv og forsvarlig langsiktig eierstyring som sikrer de verdiene som vi får fra selskapene.

Dette handler ikke om at man unnlater eller ikke ønsker å svare, det handler om å være ansvarlig i eierstyringen av noen av de viktigste selskapene i Norge. De er også viktige internasjonalt, de er viktige for arbeidsplasser, de er viktige for verdiskaping, og de er også viktige for inntektene som staten får. Dersom jeg hadde gått inn og styrt selskapene fra talerstolen i Stortinget, eller instruert selskapene, ville det ha vært det samme som å si at jeg ikke har tillit til dem som sitter og styrer de selskapene. Det er ikke sånn man kan styre ansvarlig. Jeg har forståelse for at det er reaksjoner på noen av de summene, men det er styrene som må vurdere hva som er konkurransedyktig målt opp mot moderasjon, og så skal vi gjøre vurderinger av de aktuelle begrunnelsene som vi får, når vi skal ta stilling til det. Jeg er glad for at man sammen med bl.a. SV finner gode budsjetter som er bra for folk flest, og som også utjevner forskjeller.

Jeg tror at også representanten skjønner at når det gjelder hvordan staten forholder seg til det enkelte selskap, så tar vi det i eierdialogen. Det andre er at vi stemmer på generalforsamlingen, og det gjør vi ikke i Stortingets sal. Det er også viktig for å være en forutsigbar og ansvarlig eier at vi styrer trygt, etter de prinsippene som Stortinget har gitt. Vi må huske på at dette er selskap som er av de viktigste som vi har. Dette er selskap som skaper store verdier, og som på grunn av at de er statlig eid også har hovedkontor i Norge, som er viktig for lokalsamfunn rundt om i hele landet vårt. Så har denne regjeringen foreslått, med Stortingets støtte, forsterkede mål når det gjelder moderasjon i lederlønninger, for vi så at det var nødvendig, men det fritar ikke styrene for det ansvaret de har, når de skal måle det opp mot konkurransedyktighet, og når de skal sikre at de har gode ledere i sine selskap.

Er det én ting jeg i hvert fall ikke skal blande meg i, er det lønnsoppgjøret mellom partene. Det skal partene få lov til å håndtere, som seg hør og bør, på våren. Så er det riktig at vi har vedtatt eierskapspolitikken her i Stortinget. Moderasjon er viktig, men det er også en annen bit i eierskapspolitikken som er vedtatt av Stortinget, og det er at lederlønner skal være konkurransedyktige. Og jeg har forståelse for at mange av de summene som nettopp ble listet opp, er på et helt annet nivå enn for helt vanlige folk. Det er uansett opp til styrene å vurdere hvordan man skal tiltrekke seg og beholde gode ledere, hvilken kompensasjon de må tilby, også i konkurranse med andre lignende selskap. Men moderasjon har vi flere punkter på i våre forventninger til selskapene, som selskapene er nødt til å ha med seg i sine vurderinger, og jeg forventer at selskapenes styrer også tar hensyn til moderasjon når de vurderer hva som er konkurransedyktig i sine selskap. Det er det som er helheten i den politikken som altså Stortinget har vedtatt, som også regjeringen – og da jeg som ansvarlig – styrer etter når vi kommer med våre forventninger til selskapene. Så det er det vi gjør: Vi styrer ikke selskapene, vi kommer med forventninger gjennom statlig eierskap.

Med all respekt å melde: Nå kommer man med en oppramsing, og det er ikke engang alt som er sant. Vi har undertegnet Secure Connectivity. Norge er en del av det. Det er bra. Det burde Stortinget være fornøyd med, og det burde også representanten Thorheim være glad for, istedenfor å framstille det som et nederlag. Det som også er viktig å ta med seg, er at akkurat nå handler ikke Secure Connectivity om polare baner – og det er til polare baner man skyter opp fra Andøya. Det er en åpning for arktisk oppskytning i framtiden, men akkurat nå handler ikke Secure Connectivity om det. Så det er lurt å ha med seg fakta når man kommer med den typen påstander. Det er viktig for meg å si at forholdet vårt til EU bare er viktigere og viktigere. Derfor har regjeringen fullt trykk på arbeidet med det, ikke minst med å få ned etterslepet. Å sørge for at Norge kommer på innsiden av de europeiske romprogrammer, er vårt klare mål. Da jobber vi opp mot både EU og de ulike medlemslandene.

Det gjør vi ikke. Vi utelukker ingenting, men det kan ikke være sånn at man skal pålegge næringsministeren å sende ut Kystvakten, når man mener den skal være tilgjengelig. Det er faktisk andre myndigheter som tar den typen beslutninger. Man kan anmode, det er liksom det man har muligheten til å gjøre. Jeg tror det er veldig viktig at man ikke forhåndskonkluderer i stortingssalen om akkurat hva som skjedde i denne saken. Jeg sitter ikke med det totale bildet på det, men jeg vet at en av suksesskriteriene til at man får til sameksistens, er god dialog lokalt, hvor man ivaretar og lytter til alle berørte. Det betyr at vi også skal ivareta og lytte til fiskerne i dette området. Det har fungert bra til nå, men når aktiviteten går så mye opp, må vi også komme med sterkere tiltak og ikke minst involvere oss enda mer. Både jeg og fiskeri- og havministeren skal ha møte med de berørte organisasjonene framover, og vi skal være veldig tett påkoblet det arbeidet.

Jeg takker for tilliten og at man tror at jeg har myndigheten til å beordre både kystvakt og andre om hvor de skal være til enhver tid. Den myndigheten har ikke næringsministeren. Men vi skal jobbe for å sikre best mulig sikkerhet rundt en oppskyting fra Andøya. Vi skal gjøre alt vi kan, ikke minst for å sikre nå når den neste oppskytingen kommer. Å si at det som sviktet da raketten ikke gikk opp i luften, var næringsministeren, det blir litt hult, må jeg si. Jeg tenker at da burde man kanskje se litt på sine egne argumenter. Det som er sikkert, er at regjeringen – og det ansvaret har jeg – har store ambisjoner på vegne av norsk romindustri. Det jobber vi med hver eneste dag, enten det er å sikre tilgang til ulike programmer i EU eller det at vi nå utvikler helt ny politikk, i veldig tett dialog med norsk romindustri. Jeg inviterer hele Stortinget til å være med på dette, for her har vi mer å tjene på å jobbe sammen enn på å drive med den typen polemikk så man gjør nå.

Representanten vet veldig godt hva jeg mener rundt det. Det er at vi nå skal ivareta EØS-avtalen så godt som mulig for også å ivareta norske interesser i det. Regjeringen kommer ikke til å ta initiativ til en søknad om et EU-medlemskap nå. Det er en veldig klar holdning. Til de andre tingene representanten drar opp med hensyn til EU-programmene: Jeg var også rett før påske og undertegnet endelig den store, viktige avtalen «Secure Connectivity», som Norge er en del av. Det er kjempeviktig for norsk næringsliv og gjør at man får tilgang til å være med på de prosjektene som er der. Det er en stor avtale for Norge. I tillegg er arbeidet med konkurranseevnefondet i gang, som nevnt. Etter målet skal det først være klart i 2028, og Norge skal gi sine endelige innspill i løpet av 2027. Vi har allerede tett dialog med Kommisjonen på dette, og det har også jeg med min motpart, altså kollega og kommissær Kubilius.

Mye av dette er også dialog mellom selskapet og de ulike myndighetene. Det er viktig at det er i det sporet også, men jeg kan forsikre om at vi ikke sitter med hendene i fanget når det gjelder disse spørsmålene, med hensyn til både dialog med de ulike delene av norske myndigheter og ulike sider av det og også i dialog med andre land. Tyskland er særlig viktig her. Vi har inngått en stor avtale med dem, ikke minst på «space», og det er et arbeid vi nå følger opp stort. Vi hadde besøk av både kansler Merz og min kollega, romminister Bär, på Andøya for kort tid siden, og det er ikke mange uker til hun kommer tilbake igjen for å ha møter i nord om «space». Vi kommer til å måtte gjøre mye mer på infrastruktur og utviklingen av romindustri i Norge. Det er en grunn til at vi nå er inne i det vi vil kalle romåret 2026. Vi er i gang med å utarbeide ny politikk for romindustrien, hvor romhavnen på Andøya skal være enda mer attraktiv også framover for resten av Europa.

Det er veldig bra det som nå skjer på Andøya, og det følger jeg med stor entusiasme. Jeg håper å få med meg den oppskytningen som forhåpentligvis kommer ganske snart. Jeg er også veldig glad for at europeisk industri – alle rominteresserte – følger med på det som skjer i Norge. Det er viktig for Norge, og det er viktig for Tyskland. Så er det viktig å huske på at dette er helt nytt. Det er mye som skjer på Andøya. Det er mye økt forsvarsaktivitet, og vi skal øke aktiviteten når det gjelder «space». Selv om man har holdt på med «space» på Andøya siden 1960-tallet, skal det nå skje i en helt annen skala enn noen gang før, så når det gjelder infrastrukturen på Andøya, sikkerhet og ikke minst sameksistensen med ulike næringer der, må vi gjøre en stor innsats alle sammen. Vi følger opp langs mange ulike spor i etterkant av det som skjedde på Andøya nå før påske, og vi kommer til å følge opp med ulike deler av norske myndigheter også framover, ikke minst i dialogen både med fiskerne, med det militære, med de kommersielle og med aktørene. Det er utrolig viktig – jeg hadde møte med Andøya Space dagen før vi tok påskeferie. Man har over tid fått til en god sameksistens her, men så må vi også huske på at det er noen utfordringer som vi må ta ordentlig tak i, for vi skal ha både fiskerivirksomhet og «space» her i framtiden, og vi skal ha forsvar, sikkerhet og beredskap. Det må klare å sameksistere godt. Da må vi finne gode avtaler for det, for det er også en sannhet at rett utenfor der er et av de viktigste fiskefeltene for fiskerne. De er der, og i noen deler av året er det særlig viktig for dem og deres viktige fiskerier. Men når det gjelder å følge opp både med Justisdepartementet, andre departementer og andre myndigheter, følger vi det opp nå i egnede spor.

For det første er jeg uenig i faktabeskrivelsen til representanten når det gjelder solindustrien, for det som har skjedd samtidig, også under denne regjeringen, som har hatt ambisjoner, er at verden har endret seg. Det har vært en ganske stor global overproduksjon når det gjelder solindustrien, som har påvirket solindustrien i hele Europa, og det har vært meget krevende. Det har gått ut over mange industriarbeidsplasser i hele Europa, og selvfølgelig påvirker det også Norge og utsiktene her. Så er det viktig å si at vi også må ha en god fordelingspolitikk her i landet, og når strømutgiftene blir så høye som de har vært i store deler av landet, mener jeg at det var riktig å innføre norgespris. Men som sagt: De tallene som etterspørres, enten i form av kroner og øre eller arbeidsplasser, kan jeg ikke gi over bordet her.

Først tror jeg det er viktig å ikke forveksle meg med representanten fra FrP, som snakket imot grønn omstilling og at vi skal ha virkemidler for det. Regjeringen er veldig opptatt av det, og ikke minst derfor er oppdragsbrevene til virkemiddelaktørene slik de nettopp er. Jeg mener, i likhet med representanten, at vi ikke har råd til å ikke fokusere på å gjennomføre en grønn omstilling for industrien. Det er viktig for arbeidsplasser, og det er viktig for industrien selv. De er veldig opptatt av det. Snakker man med industrien, mener de det helt motsatte av det FrP prøver å påstå. De mener at også staten skal ta ansvar. Et tall på hva det vil koste å ikke gjøre det, kan jeg ikke gi representanten over bordet. Det handler imidlertid ikke bare om konsekvenser i kroner og øre. For det første må vi få ned klimautslippene. Det er viktig som et stort samfunnsspørsmål globalt. Det vil ikke bare ha betydning i form av tapt verdiskaping, men også på sikt i form av arbeidsplasser.

Norge er et stabilt, trygt og godt land å drive næringsvirksomhet i. Vi har et godt støttenettverk rundt. Det er sånn samfunnet vårt er bygget opp, helt fra barnehager, skoler og universiteter til at vi driver mye med forskning og innovasjon, og til at vi har et virkemiddelapparat som skal bidra så godt som mulig. Man er avhengig av privat kapital, det er det som må lede an når selskapene skal vokse. Vi vet at det i vekstfasen er noen særlige utfordringer. Det er ikke bare en norsk utfordring, vi ser den også i resten av Europa. Derfor er arbeidet vi gjør med å øke konkurransekraften, så utrolig viktig, og der må vi se på tvers av ulike land. Norge er et bra land å drive næringsvirksomhet i. Så er det viktig å si at det er en grunn til at denne regjeringen satte i gang arbeidet med en skattekommisjon.

Jeg merker meg at KrF har gått over til samme type retorikk som FrP og bruker ordet subsidier i nesten annenhver setning. Det er ikke sånn at vi driver med stor subsidiering i Norge. Det å ha virkemidler som også stiller krav – veldig mye av det er lån på markedsmessige vilkår – det er noe helt annet. Man kan aldri si som næringsminister at betingelsene er gode nok, at man har løst alle utfordringer, for det har man ikke. Verden utvikler og endrer seg, og vi må følge med i takt med det som skjer. Denne regjeringen har lagt fram en ny gründermelding med over 50 nye tiltak, fordi vi også er opptatt av at oppstartsbedriftene skal ha gode vilkår. Ikke minst er det viktig for dem at de har tilgang på kapital, nettverk og kompetanse. Det er grunnlaget for den gründermeldingen vi la fram. Veldig mye av det arbeidet som skjer med f.eks. Konkurranseevnefondet i EU, er også kjempeviktig for norsk næringsliv. Vi kan aldri være fornøyd med at ting er slik de er, vi må alltid prøve å bli bedre.

Det er veldig mange påstander fra representanten som går inn i hverandre, så hvor skal jeg starte? Det som er sikkert, er at både investeringene og eksporttallene går opp i Norge. Ledigheten er lav, og det er forutsigbare rammebetingelser i Norge i en veldig urolig verden. Det må vi ta innover oss. Veldig mye av det som også påvirker Norge, norsk økonomi og norsk næringsliv, er også faktor som kommer utenifra. Det må vi håndtere. Det må vi håndtere i dialog med resten av verden, særlig med Europa, som er vår viktigste partner. Vi må sikre at konkurransekraften fortsetter å gå opp i norsk næringsliv, og det får vi ikke til alene. Derfor må vi være med på mye av det som nå skjer i EU, enten man liker det eller ikke. Og så må vi ivareta de kritiske verdikjedene. Det er mye som går bra i norsk næringsliv, men det er også veldig viktig at vi jobber sammen, og at staten stiller opp og stiller krav samtidig.

Det var da voldsomt til dommedagsprofetier om alt som ikke er mulig å få til i Norge. Jeg deler ikke den oppfatningen representanten har. Det jeg ser, er at vi både i Norge og sammen med resten av Europa trenger å være mer selvforsynt når det gjelder kritiske verdikjeder. Vi må sikre at vi har på plass enda mer fornybar energi, og det er noen verdikjeder som er særlig viktige. Og ja, også batteriverdikjedene er viktige. De er viktige for Europa, og derfor er det nå store satsinger på store fabrikker i resten av Europa. Det er ikke sånn at det bugner over i Norge med masse batterifabrikker, som man kan få inntrykk av når FrP bruker sin retorikk, som de bruker hver eneste gang vi snakker om næringsliv. Det som er sikkert når det gjelder å skape uforutsigbarhet, er: Hva var det FrP gjorde for bare få uker siden når det gjelder Melkøya? De satte både arbeidsplasser, verdiskaping, økonomi og bedrifter i fare med kontrakter som er inngått, og det som trengs for både å forlenge levetiden på anlegget og å sikre at vi har kraft og ikke minst får inntekter fra det anlegget.

Det er fint at man leser opp direkte fra det oppdragsbrevet som er gitt fra Nærings- og fiskeridepartementet. Omstilling handler om å gjøre ting grønnere. Det handler om å få opp nye næringer. Det handler om å få opp ny teknologi for å være konkurransedyktig i den tiden vi lever i. Så gjør vi mye når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, ikke minst i dialog med næringslivet. Det er ingen tvil om at vi er i en tid som er særlig krevende for både næringsliv og ikke minst innbyggere og forbrukere, fordi det er så mye uro som påvirker hverdagen vår. Denne regjeringen kommer til å fortsette å arbeide mot å få ned utslippene og sikre at vi får på plass ny grønn teknologi og gjøre industrien grønnere. Her er ikke FrP og Arbeiderpartiet så veldig like, for det er noe FrP overser glatt hver eneste gang det snakk om det. De har ingen løsninger på det. Når det gjelder planen for fornybar kraft, hører jeg at man snakker om at den er veldig tydelig – det er rart at veldig få har fått det med seg.

Jeg tror representanten misforstår litt hva som er viktig for næringslivet. Det handler faktisk ikke bare om penger, det handler også om reguleringer, og det handler om å gjøre ting enklere. Når det gjelder mineraler, handler det om at vi la fram en strategi som bl.a. bidrar til at Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, har hurtigspor man kan ta i bruk. Vi har fått på plass en ny minerallov som skal gjøre det enklere å få i gang prosjekter. Det er rammevilkår som er viktige, og det er arbeid med forenklinger som er særlig viktig for de små og mellomstore bedriftene i Norge, som faktisk utgjør over 90 pst. av bedriftene. Det handler om å få mer verdiskaping og mindre byråkrati ut av det man holder på med. Nå holder vi på å utvikle en ny politikk for romindustrien som er ufattelig spennende for Norge, men det er også viktig for Europa at man lykkes her i Norge. Det er ikke slik at alt handler om kroner og øre. Vi må være sikre på at hver og en krone vi bruker på virkemiddelapparatet, brukes riktig, og at vi kan stå for det. Og så har vi kriterier som gjør at man plukker ut hvem som får de ulike støtteordningene, det gjør ikke vi politikere.

Det representanten hopper bukk over, er at vi behandlet industrimeldingen her i salen i vår – også med støtte fra FrP – hvor man viser til viktige ting. Det handler om teknologiutvikling og å ta i bruk ny grønn teknologi, det handler om å sikre markedsadgang, og det handler ikke minst om kraft. Det hadde vært interessant om FrP én gang kunne sagt hvordan man skal sikre å få på plass enda mer fornybar grønn energi. Det har man ingen plan for, men man er åpen om hva man er imot. Det er bl.a. havvindsatsingen, som er viktig for å sikre at vi får på plass enda mer grønn energi som industrien trenger, som forbrukerne trenger, og som Norge trenger. Vi trenger å være mer forsynt med det – vi jobber med en rekke grep i industrien som er viktig. La meg nevne to viktige næringer som jeg gladelig plukker ut: Det er mineraler, og det handler om «space». Der kan Norge være med og lede an om vi gjør de riktige politisk grepene. Da kreves det politisk vilje, som regjeringen har.

Jeg mener hvert fall ikke det er ansvarlig at man skal legge ned det norske virkemiddelapparatet, slik FrP gang på gang tar til orde for. Det kommer ikke til å bidra til den forutsigbarheten og støtten norsk industri trenger når vi er på vei gjennom en viktig og stor omstilling, som også bidrar til at vi har næringsliv over hele landet. Vi kan ikke glemme at vi fremdeles står oppe i store utfordringer når det gjelder klima. Det må alle partiene, inkludert FrP, ta innover seg. Det er betydelig avgjørende for norsk næringslivs konkurransekraft og konkurranseevne framover. Arbeidet med konkurransekraft i næringslivet er et av de viktigste prosjektene for regjeringen. Det handler om at vi har virkemidler som støtter, det handler om forenkling, det handler om å sikre markedsadgang, det handler om å ikke sette EØS-avtalen i spill, og det handler om at vi må satse på de kritiske verdikjedene, noe som gjør at vi også tar sikkerhet og beredskap på alvor.

Det er litt krevende å få tak i hva som egentlig er spørsmålet representanten kommer med, for man viser til ganske mye ulikt i det man kommer med. Det er ikke regjeringen som plukker ut hvilke bedrifter og andre som får støtte fra ordningene vi har. Vi skal anerkjenne at det er stor forskjell mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, hvor man fra Arbeiderpartiets side ønsker å ha en aktiv næringspolitikk der staten skal stille opp, men også stille veldig strenge krav. Og ja, vi skal fortsette å ha ordninger som bidrar til å få ned utslippene i Norge. Det er også viktig for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn rundt om i hele landet. Det konkrete beløpet representanten spør om, må jeg få litt mer presist. Det kan vi ta skriftlig, for det kan jeg ikke ta over bordet da det er litt uklart hva det er man legger i spørsmålet.

Dette var en sammenfatning av veldig mye av det regjeringen har gjort. Vi har lagt fram mange strategier og planer for viktige næringer for Norge. Det er fordi vi har ambisjoner på vegne av norsk næringsliv, for kritiske verdikjeder, og ja, vi må fremdeles jobbe for å bli grønnere og få ned utslippene. Det må vi i alle deler av norsk næringsliv. Det må alle deler av samfunnet i Norge gjøre. Det er jeg glad for at vår regjering har fokusert på, og at også mange andre partier på Stortinget er opptatt av. Det er viktig å si at en regjering og vi politikere sitter ikke og plukker vinnere. Det vi gjør, er å lage rammevilkår som gjør at man har et virkemiddelapparat som bidrar til den omstillingen som vi er inne i, med tanke på at vi både kommer til å mangle folk, må jobbe mer effektivt for å sikre verdiskapingen og også at vi må få ned utslippene og ta i bruk ny teknologi osv. Det kommer vi til å fortsette å gjøre framover. Det kommer til å være mindre penger i virkemiddelapparatet nå enn det var tidligere, for vi må bruke pengene annerledes. Vi må sikre at hver krone vi bruker, går til det de skal, nettopp fordi det er skattebetalernes penger. Det er interessant at når det passer for FrP, så drar man fram økonomene – hva økonomene mener er gunstig og lønnsomt for Norge. Det er ikke en konsekvent linje for FrP. Det er også interessant at man drar opp prosjektet Freyr, som tok fart under en annen regjering enn vår regjering. Det var under den borgerlige regjeringen man ga det meste av støtte til den fabrikken. Og det er viktig å si: Vi kjører mer elbiler, og vi kommer til å trenge batterier også framover. Vi har bedrifter i Norge som produserer deler av batteri og battericeller, og det kommer de forhåpentligvis til å fortsette å gjøre framover, for det trenger vi også med tanke på å være mer selvforsynt av kritiske råvarer.

Regjeringen er opptatt av at alle skal ha tilgang til et godt og rimelig drosjetilbud, og det gjelder spesielt for grupper som er særlig avhengige av drosjetransport. Det er viktig at de som er avhengige av drosjetransport, også beskyttes mot diskriminering, f.eks. mot å måtte betale urimelig høye priser. Maksimalpriser er et inngripende tiltak som også kan ha negative konsekvenser, noe det har vært viktig for meg å opplyse om. Om det maksimale påslaget settes for høyt, kan det føre til at aktørene koordinerer sine priser rundt dette påslaget. Da kan prisene for rullestolbrukere øke. Samtidig: Om det maksimale påslaget settes for lavt, kan det føre til at drosjetilbudet til rullestolbrukerne reduseres fordi tilbyderne ikke får dekket sine kostnader. Det er bekymringer jeg er nødt til å ta på alvor. Jeg er derfor opptatt av at dette gjøres skikkelig når vi skal følge opp Stortingets vedtak i dag. At tiltaket nå skal evalueres, er viktig både for å avdekke om tiltaket gir de ønskede virkningene, og for å avdekke eventuelle problemer. En evaluering gir også mulighet til å gjøre nødvendige justeringer og redusere risikoen for uønskede konsekvenser. Det er viktig å si at regjeringen har tatt flere grep for å bidra til et bedre drosjetilbud for grupper som er særlig avhengige av drosjetransport. Regjeringen har fritatt rullestoltilpassede drosjer for engangsavgifter. Undersøkelser viser at det kan ha motvirket nedgangen i antall rullestoltilpassede biler. Regjeringen har også innført krav om at drosjesentralene må ha en tilstrekkelig andel tilknyttede drosjer tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Videre har regjeringen innført krav om at alle sentralene skal ha en klageordning. Det innebærer bl.a. at kunder kan klage til sentralen dersom de opplever å ha fått en urimelig eller diskriminerende pris. Denne klageordningen vil være viktig for å bidra til overholdelse av et maksimalt påslag også for rullestoltransport. Derfor avslutter jeg med det jeg startet med: Regjeringen er opptatt av at alle skal ha god tilgang til et rimelig drosjetilbud. Derfor har vi iverksatt flere tiltak for det, og det arbeidet skal selvfølgelig fortsette.

Det at matvareprisene har økt mye de siste årene, er krevende for mange. Derfor er arbeidet med nettopp dette området viktig også for regjeringen, for det er riktig at dagligvarebransjen domineres av få og store aktører, og det er for vanskelig for nye aktører å etablere seg. Jeg deler bekymringen for at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er god nok. Derfor jobber vi også kontinuerlig med ulike tiltak som er nødvendige for å gjøre noe med det. Svak konkurranse i dagligvarebransjen kan også bidra til at forbrukerne betaler mer for maten enn de må, og at utvalget blir dårligere. Landbrukspolitikken skal også ivareta flere hensyn og målsettinger som regjeringen mener er viktige, og det er det bred politisk enighet om. Politikken sikrer avsetning for norske jordbruksvarer og legger til rette for landbruk over hele landet, og det er avgjørende for å sikre norsk matproduksjon, matsikkerhet og ikke minst beredskap. Dette har også høy prioritet for regjeringen. Det har det hatt hele veien, og det kommer også til å ha det framover. Regjeringen har iverksatt flere tiltak. Konkurransetilsynet har fått økte bevilgninger. De har fått flere verktøy. Reglene om markedsetterforskning trådte i kraft 1. juli i fjor. Det er en viktig lov. Det er et viktig verktøy. Vi har gjort det enklere å få tilgang til gode butikklokaler, og vi har også tatt grep for at håndhevingen av loven om god handelsskikk skal bli mer effektiv. Arbeidet med konkurranse i dagligvarebransjen er et kontinuerlig arbeid, og vi jobber også med flere tiltak. Vi kartlegger f.eks. hvordan forbrukerne opplever prisinformasjonen og fordelsprogrammene i dagligvarebutikkene. God prisinformasjon er viktig for å kunne ta opplyste valg og for en velfungerende konkurranse. Vi har hatt på høring forslag til endringer i loven om god handelsskikk. Regjeringen vil ha et tydeligere regelverk og mer effektive forhandlinger. Konkurransetilsynet har fått i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser av lønnsomhet og marginer. Vi har også sendt på høring en utredning om at kravet til regnskapsmessig og funksjonelt skille i dagligvarebransjen gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn. Igjen: Utfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og det viser også bredden av de tiltakene som regjeringen har gjort. Ett enkelt tiltak løser likevel ikke alle utfordringene. Det å ha et kontinuerlig trykk og fokus på dette er utrolig viktig, men jeg er også enig med representanten fra Rødt. Vi kan ikke legge dette ansvaret på norske bønder.

Nå vet jeg jo at Høyre har landsmøte til helga, så kanskje man kan få på plass noen nye talepunkt, for det er akkurat de samme tingene jeg har hørt på «repeat» de siste årene fra Høyre. Det er ingen nye løsninger på hva man tenker man burde gjøre, men svartmaling har man blitt ganske flinke til. Det går bra i norsk økonomi. Det går bra i norsk næringsliv. Vi har et robust næringsliv – heldigvis – som klarer å stå gjennom den stormen vi er i nå, der det som skjer i verden, påvirker de fleste bedrifter i Norge. Det skal vi gjøre sammen. Vi har nettopp tatt til orde for en skattekommisjon. Det handler igjen om å sikre forutsigbarhet også for næringslivet framover. Vi har en omstillingskommisjon som skal jobbe med hvordan vi skal komme oss gjennom de store omstillingene vi står overfor nå. En av de store utfordringene er at vi må ha nok folk. Da er det viktig at kunnskapsministeren også er her, for det å få flere til å velge yrkesfag, og at vi får dem gjennom skoleløpet, er utrolig viktig også for norsk konkurransekraft, for vi kommer til å trenge alle de kloke hodene når vi skal utvikle Norge framover.

Det er jeg ikke enig i. Det er naturlig at det svinger opp og ned. Det som er viktig i den tiden vi lever i nå, er å gjøre de riktige grepene. Verden er mer usikker, mer uforutsigbar. Det merker næringslivet godt. Den saken som var i Stortinget for bare kort tid siden, om Melkøya, er et eksempel på hvordan vi ikke burde drive på i Norge om vi ønsker forutsigbarhet for investeringene våre. Den type spørsmål står Arbeiderpartiet klinkende klart på. Nå setter vi i gang et større arbeid på nettopp konkurransekraft. Det handler om å sikre mer forskning i næringslivet, det handler om å få opp innovasjonstakten, det handler om å sikre at vi har et virkemiddelapparat som er tilpasset der vi er nå. Vi står foran ganske store omstillinger. Det handler om at vi nå bruker penger på KI, på kvanteteknologi, som også har betydning for næringslivet. Vi skal følge opp våre forpliktelser i EU. Alle disse tingene er utrolig viktige for å sikre konkurransekraften og dermed også investeringer framover.

Takk for spørsmålet – det er fint å se representanten i salen! Investeringene i norsk verdiskaping vil alltid være høyt oppe på agendaen for meg som næringsminister. Da er det viktig å huske på at det er mye som også går bra i norsk økonomi. Vi har lav ledighet, vi har høy sysselsetting, og det skapes verdier over hele landet. Vi har et næringsliv som er i vekst. SSB kunne også nylig melde om økte investeringer i fastlandsnæringene og vekst i fastlandseksporten i fjor. At tall for samlede investeringer svinger, er ikke noe nytt. Regjeringen Støre tiltrådte i 2021. Av årene med Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen var 2022 et toppår for fastlandsinvesteringene, målt i faste priser. Siden har tallet gått noe ned. Som andel av fastlands-BNP, er imidlertid næringsinvesteringene ganske så stabile over begge regjeringsperiodene. Regjeringen prioriterer norsk verdiskaping og konkurransekraft høyt. Det er et sentralt prosjekt i regjeringens plan for Norge nettopp å styrke konkurransekraften. Regjeringen vil legge til rette for at næringslivet har stabile og ikke minst forutsigbare rammevilkår i en ganske mye mer urolig verden. Forutsigbarhet er også helt sentralt når næringslivet skal ta langsiktige investeringsbeslutninger. Et eksempel på det er regjeringens videreføring av langsiktige signaler om framtidig avgiftsnivå på CO2-avgiften, som regjeringen Solberg la til grunn i sin klimamelding i 2021. Vi er også opptatt av å ha et effektivt kraftsystem og et kraftnett som gir tilgang til energi der det trengs, og har satt et mål om at industrien skal ha tilgang på rein og rimelig kraft. Vi vil satse på både kunnskap, forenkling og teknologiutvikling og jobbe for økt privat forskningsfinansiering, som er utrolig viktig for å sikre både konkurransekraft og investeringer framover. I 2026 tar vi flere grep for å styrke konkurransekraften. Regelverksbyrden skal reduseres for å muliggjøre raskere utbygging av samfunnskritisk infrastruktur og lavere administrative kostnader for næringslivet. Jeg ønsker å bidra til at vi nå skal effektivisere virkemiddelapparatet og legge til rette for et tett samarbeid med næringslivet på det. Vi ønsker også å sette ned en omstillingskommisjon. I tillegg har vi en skattekommisjon. Det jobbes på flere viktige felt, ikke minst er arbeidet som skjer på kraft, utrolig viktig for å sikre konkurransekraften. Nå er vi nødt til å jobbe tett sammen politisk og også med næringslivet for å styrke vår egen konkurransekraft – ikke bare nå, men på sikt. Det er ikke et arbeid vi bare skal gjøre alene i Norge, det er viktig å gjøre det i tett dialog med Europa og våre mange partnere der.

Jeg er i hvert fall ikke med på den svartmalingen av norsk næringsliv og industri som representanten her legger opp til. Vi står i en veldig utfordrende tid, ikke minst med tanke på den globale politiske situasjonen rundt oss, som bidrar til å endre rammebetingelsene ganske så raskt. Da må vi være på den ballen. Vi er nødt til å snakke med dem som er partnere og allierte for oss. Når det gjelder strøm, har vi jo tatt noen grep. Vi har innført norgespris, som er veldig viktig for dem som har hatt høye strømregninger. Det er en prioritering fra regjeringen. Vi har innført muligheten til å inngå fastprisavtaler for næringslivet. Det er også viktig for næringslivet. Samtidig er det en helhet der, og når man snakker med næringslivet, har de behov for den helheten, også det at staten skal stille opp når vi går gjennom den omstillingen vi er i, både med digitalisering og med kutt av utslipp. Da trenger man også å ha aktive virkemidler som er statlige. Det er også noe FrP vil legge ned, så man er flink til å svartmale, men man har veldig få løsninger.

Jeg er usikker på om jeg forsto spørsmålet til representanten. Jeg hadde kanskje håpet – selv om jeg ikke trodde – at FrP skulle inngå i brede forlik. Når man er blitt det største opposisjonspartiet i Stortinget, bærer det med seg et ansvar, også når det gjelder ulike forlik. Det er noe som kanskje er lurt for FrP å ta inn over seg. Det er viktig for næringslivet, og på viktige områder får vi til forlik der det er mulig. Det er jo det initiativet Arbeiderpartiet ved finansministeren har tatt, men der vil ikke FrP være med. Så har man et bilde av hva industrien trenger. Jeg synes kanskje representanten burde bruke litt mer tid med norsk industri, besøke norske industribedrifter og ikke minst forstå sammenhengen med det som skjer i resten av Europa – hvordan det påvirker industrien her hjemme, og hvor viktig det er for dem at vi følger med på den utviklingen som er i Europa, at det har direkte betydning for konkurransekraft her hjemme. Det er bare å ta seg en kaffekopp med norsk industri, om så.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er uenig i representantens beskrivelse av næringslivets konkurransekraft. Det går overordnet godt i norsk økonomi. Det er lav ledighet. Oslo Børs endte i 2025 med en rekordnotering, oljeprisfall til tross. Samlet økt produksjon, omsetning, verdiskaping og eksport i industrien i 2025 og forventninger for 2026 gir fortsatt samlet vekst. Selv om det går rimelig godt for mange bedrifter, er det mer krevende i noen bransjer, og det er også stor usikkerhet i den tiden vi lever i nå. Næringslivet skal ha trygghet til å satse gjennom gode og forutsigbare rammevilkår over tid. Det er viktig for regjeringen. Regjeringen har tatt flere grep for at bedriftene skal kunne få større forutsigbarhet, også for sine strømkostnader. Regjeringen har lagt til rette for fastprisavtale for næringslivet. I januar kunne bedrifter i prisområde NO2 inngå fastprisavtale til ned mot 66 øre/kWt. I tillegg har regjeringen sørget for lavere nettleie. Endringene i statsbudsjettet for 2026 medfører en samlet reduksjon i elavgiften på om lag 1,9 mrd. kr i 2026. Samtidig blir flaskehalsinntektene brukt til å holde nettleien nede i områder med høye strømpriser. Det å sikre tilgangen til kraft, mer fornybar kraft og at man har infrastrukturen som trengs, er viktig for denne regjeringen. Det er også en prioritering – derav havvindsatsingen til regjeringen, som kommer til å bidra til at vi får på plass mer energi. For å skape forutsigbarhet rundt skatt har regjeringen tatt initiativ til en skattekommisjon på tvers av politiske skillelinjer. Det har ikke FrP vært særlig interessert i. Med det ønsker vi å inngå forlik til det beste for konkurransekraften og for samfunnet som helhet. Vi må nå klimamålene våre. Det er også viktig for å sikre konkurransekraften og for å sikre at vi får til den omstillingen vi nå er på vei igjennom. Det er en av grunnene til at et av de viktigste prosjektene i regjeringens plan for Norge nettopp er å sikre økt konkurransekraft. Det gjør vi ikke alene – heller ikke jeg, på mitt område. Det er viktig å satse mer på forskning og innovasjon. Næringsrettet forskning trenger vi mer av – KI og kvanteteknologi. Vi er nødt til å få til enda mer forenkling for næringslivet. Det vil spare dem for penger om man tar ned regelverksbyrden de har i dag. I tillegg er kraft en utrolig viktig del av det å sikre konkurransekraften framover, men også det internasjonale samarbeidet. Det å hegne om EØS-avtalen, samarbeidet med Europa, med andre europeiske land, er også viktig for å sikre norsk konkurransekraft. Og til sist: Vi kan ikke drive og tulle med et prosjekt som Melkøya om vi skal sikre nok kraft i nord, men også forutsigbarhet for viktige aktører som Equinor.

Det er veldig viktig med omsorg, og så er det veldig viktig å følge opp de vedtak Stortinget til slutt fatter, også i denne saken. Jeg kan iallfall garantere at alle de forslagene Stortinget nå vedtar, etter et grundig arbeid her i komiteen, kommer vi selvfølgelig til å følge opp. Det arbeidet som allerede er i gang, skal vi også følge opp.

Det vi også gjør nå, er å utrede en skjerpet regulering for å ivareta menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Brudd på menneskerettigheter kan også skje langt nede i leverandørkjeden og i andre verdensdeler. Det er krevende å føre kontroll med, spesielt for små kommuner og andre små oppdragsgivere. Derfor må vi også se på hvordan dagens både små og store oppdragsgivere kan bidra til å motvirke brudd på en effektiv måte. Det er viktig å huske på at dette er én av mange lover som regulerer ulike forhold.

Jeg kan garantere at vi tar dette veldig på alvor. Vi tar virkelig innover oss de ulike sidene ved denne saken. Derfor har det også såpass høy prioritet i regjeringen som det har. Vi har hatt og har dialog – tett dialog – med de berørte partene, både før og etter jul, og vi ser nå på ulike mulige måter å håndtere det på. Det som var enigheten i budsjettet, er at man skal komme tilbake til det i revidert, men dersom det er mulig å komme tilbake med det før det, skal vi selvfølgelig gjøre det. Derfor har dette høy prioritet. Vi vet at det haster, og vi vet at det er sårbart, og at det også handler om ansatte.

Vi ønsker for det første å ivareta opplysningsplikten vi har overfor Stortinget, ikke minst i denne saken. Derfor ble det tema i høst og var også en viktig del av budsjettforhandlingene, med bl.a. Senterpartiet. Vi vurderer nå de statsstøtterettslige problemstillingene knyttet til de tilskuddene. De samtalene vi har med de berørte partene og som vi selvfølgelig også skal ha med Stortinget, har høy prioritet i regjeringen. Vi skal selvfølgelig følge opp det i tråd med det vedtaket vi har fattet, og vi jobber så raskt vi bare kan.

Det har vært viktig for regjeringen å få på plass denne loven til Stortinget. Det har vært et prioritert arbeid. Jeg vil takke alle som har jobbet med denne loven, og ikke minst takke for alle innspillene vi har fått underveis fra veldig mange, noe som har vært viktig. Det var et langt, men viktig arbeid, som vi la fram for Stortinget i vår. Offentlige anskaffelser har stor påvirkningskraft. I 2024 brukte vi 835 mrd. kr på sånne innkjøp, som gjentatt flere ganger her i salen i dag, og dette beløpet øker. Hvordan vi bruker disse milliardene, påvirker samfunnet vårt. Det påvirker private bedrifters markedsatferd og innovasjonskraften i både privat og offentlig sektor. Derfor må vi bruke midlene smart. Det er tross alt fellesskapets penger det er snakk om. Endringen regjeringen foreslår i loven, skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn og legge til rette for forenkling. I dag er de ulike samfunnshensynene spredt i lov og ulike forskrifter. Et viktig grep for forenkling er at disse lovene og reglene nå skal samles i én lov. Endringen vil gjøre regelverket mer oversiktlig. Den innkjøpsmakten som offentlige anskaffelser gir, skal brukes til å fremme effektivitet og viktige saker som bl.a. arbeidsvilkår, klima og miljø. Vi tydeliggjør også at offentlige oppdragsgivere kan stille krav om sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser. Geopolitisk uro krever økt aktsomhet også i offentlige anskaffelser. Da er det viktig og riktig at sikkerhet og beredskap nå kommer inn som et formål med loven. Formålsbestemmelsen gir ikke rettigheter eller plikter, men er til hjelp for tolkning av loven. Det betyr at å ta sikkerhet inn i formålsbestemmelsen ikke innebærer at sikkerhet alltid trumfer andre hensyn og regler i loven. Reguleringen av andre samfunnshensyn, som f.eks. krav til bruk av lærlinger, vil i all hovedsak også gjelde dersom anskaffelsen har et sikkerhetselement. Til sist vil endringen forenkle regelverket og legge til rette for at flere små leverandører kan konkurrere om offentlige kontrakter. Forenkling er viktig for å kutte kostnader ved offentlige anbud og gi flere mulighet til å kjempe om kontraktene. Det igjen gir økt konkurranse, mer innovasjon og bedre løsninger for innbyggerne. Det er med andre ord bedre og mer effektiv bruk av det offentliges penger. Forslagene om endringene i anskaffelsesloven har vekket stort engasjement. En rekke aktører har kommet med innspill til høringene og gitt innspill direkte til næringskomiteen. Det er viktig og bra, og jeg vil også takke næringskomiteen for den grundige jobben komiteen har gjort med denne loven. Det er veldig bra framover. Jeg har forståelse for at endringene i anskaffelsesregelverket kan oppfattes som krevende for enkelte aktører. Det er mange hensyn som kan og skal ivaretas for å støtte opp om økonomisk grønn og sosial bærekraft til det beste for samfunnet. Samtidig er målet klart: Regelverket skal bli enklere, mer oversiktlig og mer effektivt, og endringen skal forenkle hverdagen. Når det stilles krav, utløser det også endring, og vi ønsker et bedre og tryggere arbeidsliv. Da må vi stille krav om det. Vi ønsker mer og raskere grønn omstilling. Da må vi stille krav om det. Og vi vet at beredskap er viktigere enn på mange tiår. Da må vi også ta det med i regnestykket. Det skal ikke bare stilles krav på krav til leverandørene. Regelverket skal også bli enklere, informasjonen skal bli enda bedre og tydeligere, og flere bedrifter, som startuper og små bedrifter i hele landet, må kunne kaste seg med i kampen om offentlige anbud. Offentlige anskaffelser handler i bunn og grunn om å få fram det beste i samarbeidet mellom privat og offentlig sektor. Når små og store bedrifter i ulike næringer kjemper om offentlige oppdrag, er det skjerpende. Det presser bedriftene til å levere på sitt beste, og det presser også fram nye løsninger, innovasjon, effektivitet og kreativitet. Alt det trenger vi i møte med de store utfordringene vi står overfor i årene framover. Skal vi sikre konkurransekraften, må vi både forenkle og sikre konkurransekraften, og denne loven vet jeg at næringslivet har ventet på.

Det er viktig å ta inn over seg at det som påvirker industrien i Europa, også påvirker den norske industrien, for vi er helintegrert med den europeiske industrien. Det er et valg vi har tatt. Det er også ekstremt viktig for utviklingen av industrien og arbeidsplassene i Norge. Det er EU, det indre markedet, som er det aller, aller viktigste for oss. Så kan vi diskutere tilknytningsform og hvordan det skal fungere, men det er uansett viktig å slå fast. Det jeg ikke fikk tid til å si i stad, er at jeg selvfølgelig ikke bare har funnet på tall når det gjelder resultatene, prosentene og hvordan det står til med vekst. Det kommer fra en rapport som NUPI har utarbeidet, og det har jeg tillit til. Så er dette viktig i diskusjonen om EU og Storbritannia: Det går ikke an bare å ramse opp hvor mange ganger man har nevnt EU eller Storbritannia i en redegjørelse, og si at det er lik at man bryr seg eller ikke bryr seg. Begge deler er viktig, men vårt indre marked, vårt hjemmemarked, er det indre markedet som vi har gjennom EØS-avtalen. Vi har også en handelsavtale med Storbritannia; den skal vi følge opp. Vi har industripartnerskap med Storbritannia; det skal vi følge opp. Vi inngikk nettopp en stor, viktig forsvarskontrakt med Storbritannia som også har betydning for industrien i Norge, ikke minst langs kysten vår. Sånn skal vi jobbe med våre viktige partnere. Det er ingen motsetning i det. Det er også greit å ha med seg at veksten i Storbritannia er 6–8 pst. lavere etter brexit enn før brexit. Det er også et tall det kan være greit å ha med. Når FrP bruker så mye tid på å fortelle om alt som er galt med Norge, om alt vi ikke får til, og om at alt er så vondt og vanskelig, har jeg behov for å si noe: Nå har vi en handelspolitisk redegjørelse om den handelspolitiske situasjonen. Det er ikke en fullstendig næringspolitisk diskusjon. Det er mye vi kunne hatt med i denne diskusjonen, hadde vi hatt det. Økt konkurransekraft er noe av det aller viktigste vi er nødt til å jobbe med framover. Det handler om også å ha gode dialoger og samarbeid med våre allierte, også i Brussel, enten man liker det eller ikke. Det er sånn vi sikrer norsk konkurransekraft. Det er en av våre viktigste prioriteringer framover. Det handler også om å ha en aktiv næringspolitikk. Det handler om å stille opp så vi får til den omstillingen vi trenger å komme oss gjennom. Da nytter det ikke å si at man skal legge ned alt vi har av offentlige virkemidler som skal bidra til å få fram enda mer privat kapital. Vi skal fortsatt jobbe med forenkling, strøm, markedsadgang og alt det som skal bidra til god vekst for en fantastisk industri her i Norge.

Representanten trenger ikke å være bekymret, for «UK» – Storbritannia – er ufattelig viktig for Norge, og det gjelder også for handelspolitikken. Vi har viktige dialoger og viktig samarbeid og partnerskap med dem. Jeg skal reise dit igjen selv om ikke altfor lenge, og det gjør også mange andre av mine kolleger i regjeringen, så handelen med dem er viktig. Det betyr likevel ikke at vi kan underslå at det aller viktigste samarbeidet vi har, er med EU. Enten man liker EU eller ikke, er det nettopp det det er. EØS-avtalen er avgjørende for norske arbeidsplasser og det vi skal få til framover: å ta ned hindre og sikre konkurransekraft. Derfor fokuseres det også i så høy grad på det, og land som Tyskland og Frankrike er jo blant våre aller fremste industrielle partnere i tillegg. Vi skal klare å gjøre begge deler.

Jeg er her på vegne av regjeringen, og vi er veldig tydelige på at vi har valgt vår tilknytningsform til Europa, og det er gjennom EØS-avtalen. Vi kommer ikke til å sette i gang noen runder for å melde oss inn i EU.

Denne runden har vi hatt tidligere, og det handler om norsk industripolitikk i stort. Det at vi skal ivareta og utvikle den norske industrien her hjemme så man også er konkurransedyktig for framtiden, har vært avgjørende også når vi skal produsere. Vi produserer heldigvis mye i Norge som er av interesse for resten av verden – ergo har vi høye eksporttall. Det er viktig med tanke på utviklingen av forsvarsindustrien, det handler om maritim sektor, det handler om teknologiutviklingen, hvor vi ligger ganske så langt fremme, det handler om romindustrien. Så vi er nødt til å gjøre begge deler. Men skal vi få til det, må vi sikre at vi har en handelspolitikk som henger tett sammen med industripolitikken, som gjør at vi har markedsadgang for faktisk å selge det som er avgjørende for de mange tusen arbeidsplassene og lokalsamfunnene rundt i hele det fine landet vårt.

Det har høy prioritet å få den implementert, og vi har jo sagt at den skal det. Det er riktig å si at det har også kommet flere initiativer fra EU nå som er særlig viktige for industrien. Industrial Accelerator Act skal jo presenteres nå i februar, den har vært utsatt flere ganger, der er Norge også med. Så det er også viktig for industrien. Når det gjelder CRMA, kommer vi tilbake så raskt det er klart, og det har høy prioritet hos oss, for det har også hele mineralnæringen.

Det ville vært merkelig om man i en redegjørelse skulle ta opp spørsmålet om EU-medlemskap, når regjeringen ikke har noen intensjoner om å sette i gang prosesser rundt det. Det vet representanten utmerket godt. At debatten går, det gjør den jo, men det ville vært rart å ta opp det i en handelspolitisk redegjørelse. Men at vi skal knytte oss tettere til Europa som helhet, også der det er norske interesser, er veldig tydelig beskrevet. Så er det viktig å si at denne såkalte handelsbazookaen, som handler om økonomisk tvang og straff, er en del av EUs handelspolitikk. Det er ikke Norge en del av. Derfor er ikke den forordningen EØS-relevant. Det er ikke det samme som at vi ikke ser på de forordningene som kommer, og gjør vurderinger ut fra hva som er norske interesser, men da må vi gjøre avveininger av hva som faktisk er norske interesser når det gjelder de forordningene. Det å legge fram noe for Stortinget uten at det er ferdig behandlet, er ikke veldig vanlig.

Jeg har sagt at vi har gode kort på hånda, og det mener jeg at vi har, i den tiden som vi lever i. Vi må huske på at veldig mye også i den globale handelen fremdeles går bra, også med tanke på norsk økonomi. Det er bare å se på eksporttallene, men framover er vi i en mer urolig og krevende tid. Når det gjelder USA, har vi vært veldig tydelige på, at vi har ferdig forhandlet fram en felleserklæring med USA. Den er nå opp til administrasjonen å beslutte. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet mener at det bare er å knipse i fingrene og så har den avtalen kommet på plass, men sånn fungerer ikke verden. Den er ikke så enkel som man vil ha det til. Vi har gjort det vi kan, og dette har vi gjort i tett dialog med norsk næringsliv, men vi kan ikke inngå en avtale for enhver pris. Så er det en egen runde på ferro-saken, som jeg skulle ønske at vi kom i land med. Det handler i utgangspunktet ikke om å straffe Norge, men om å beskytte europeisk industri, og utfallet er vi ikke enig i.

Jeg skjønte utmerket godt spørsmålet til representanten, jeg er bare uenig i måten man framstiller næringslivet og bedriftene i Norge. Jeg synes det er veldig spesielt. Her står vi med en handelspolitisk redegjørelse i en veldig krevende tid, og så er representantens eneste oppdrag her å fortelle at vi ikke har gode nok bedrifter i Norge, at det ikke går bra i det hele tatt, og at vi må sammenligne oss med alle andre. Men da må vi ta inn hele bildet. Det som er sikkert, er at vi står i en veldig krevende tid. Da må vi i hvert fall ivareta de alliansene, partnerne, som vi har. EØS er ekstremt viktig. Jeg skulle ønske at det største opposisjonspartiet slo veldig tydelig fast at EØS tuller vi ikke med, for der er det snakk om rammebetingelser for norsk næringsliv, for norske bedrifter, med tanke på konkurransekraft, forenkling og ikke minst tilgang til markeder. Det tenker jeg vi burde slå ring om i fellesskap.

Dette synes jeg er en ganske overraskende påstand. Det er jo veldig mange norske bedrifter som lykkes i utlandet. Jeg kan nevne maritim sektor, jeg kan nevne sjømatindustrien, og jeg tenker at det skal vi være veldig stolte av. Det handler om at næringsstrukturen i Norge er som den er. Vi har over lang tid vært og skal være en energinasjon. Vi er en sjømatnasjon. Vi er en skipsfartsnasjon – til og med verdens femte største. Ut fra dette kommer det mange viktige bedrifter. Jeg er opptatt av at vi har et viktig statlig eierskap i noen av de viktigste bedriftene i Norge. Det er en styrke også for de bedriftene, så lenge vi drifter dem og det eierskapet riktig. Men jeg tror folk kjenner både Equinor, Hydro, Yara osv. – og Kongsberg, ikke minst. Så må man gjerne si at dette ikke er bedrifter man har lyst til å ha med i ligningen, men det ville jo være en urett mot disse selskapene å ikke ha dem med i den ligningen.

Takk for at jeg fikk holde den redegjørelsen som jeg holdt på tirsdag, og for at vi har diskusjonen i salen nå. Det tenker jeg er viktig, for det er en urolig tid. Det er mye som skjer, og det skjer fort og raskt, ikke minst endringene. Sikkerhetspolitikken, energipolitikken og handelspolitikken veves stadig tettere sammen. Det har vi sett også de siste ukene, ikke minst. Vi må ikke underslå det at Norge er en åpen, liten økonomi, og vi er helt avhengig av internasjonal handel for å sikre velferden, verdiskapingen og økonomisk utvikling. Handel er avgjørende for norske bedrifter og arbeidsplasser, i små og store lokalsamfunn. Over 640 000 norske arbeidsplasser er i dag knyttet til eksport. Det er klart at det merkes når verden er som den er nå. Her er det snakk om om lag hver femte jobb i Norge, 30 000 flere enn for bare to år siden, og i fjor tilsvarte altså verdien av utenrikshandelen 80 pst. av norsk verdiskaping – en andel som har vokst betydelig de siste årene. Denne utviklingen gjenspeiler at norsk eksport har utviklet seg de siste årene, på tross av uro internasjonalt, og med tanke på at så mange norske arbeidsplasser er knyttet til eksport, er det viktig å formidle det regjeringen gjør og de dialogene vi har. For regjeringen er det en hovedoppgave å ivareta Norges og norsk næringslivs interesser i et nytt handelspolitisk landskap. Som jeg redegjorde for, står regjeringen opp for det regelbaserte handelssystemet. Regjeringen styrker også samarbeidet med våre nærmeste handelspartnere og jobber fram nye handelsavtaler. Allerede dekker Norges bilaterale handelsavtaler, inkludert EØS, nå nærmere 90 pst. av norsk eksport, og høyere andel skal det bli. Regjeringen jobber også for å redusere Norges importavhengigheter og styrke landets økonomiske sikkerhet. Det er også en prioritering for regjeringen å styrke Norges konkurranseevne, men alt dette henger sammen. Norge er en markedsbasert økonomi, og Norges situasjon er krevende. Vi har i alle år fulgt spillereglene for internasjonal handel, men nå er spillereglene i seg selv i endring. USA har ensidig satt opp tollen og kommer stadig med nye tolltrusler. Importavhengigheten knyttet til Kina er en annen utfordring. Samtidig er mange norske bedrifter verdensledende i det de driver med, og vi har tilgang til råvarer som verden etterspør. Det gir oss også sterkere kort på hånden. Jeg har tro på at selv om det geopolitiske bakteppet er utfordrende, skal vi komme oss gjennom også dette. Derfor er det å styrke konkurransekraften en av regjeringens viktigste prioriteringer, men det er det også å sikre tilgang til markedene, å sikre næringslivets interesser i utlandet. Det krever at vi jobber godt sammen, både med norsk næringsliv og med våre internasjonale handelspartnere, og på tvers av regjering og storting. Derfor ser jeg fram til debatten.

Først vil jeg takke Stortinget for å sette av tid til en gjennomgang av den handelspolitiske situasjonen på vegne av regjeringen. Ansvaret for handelspolitikken er delt mellom utenriksministeren og meg, og påvirker flere departement. Det er urolige tider. Sikkerhetspolitikk, energipolitikk og handelspolitikk veves stadig tettere sammen, noe vi også har sett tydelig de siste ukene. Prinsippene for internasjonal handel er i rask og uforutsigbar utvikling. Dette er krevende for mange norske bedrifter. Det gjør det viktigere enn noen gang å stå opp for norsk næringslivs interesser og styrke samarbeidet med våre handelspartnere. Norge har en åpen økonomi, og vi er avhengige av internasjonal handel for å sikre vår velferd, verdiskaping og økonomiske utvikling. Handel er viktig for norsk næringsliv, norske arbeidsplasser, små og store lokalsamfunn – ja, for norsk økonomi i sin helhet. Om lag 640 000 norske arbeidsplasser er knyttet til eksport. Det er om lag hver femte jobb i Norge, og 30 000 flere enn for bare to år siden. I fjor tilsvarte verdien av utenrikshandelen 80 pst. av norsk verdiskaping. Andelen har vokst betydelig de siste årene. For bare ti år siden lå utenrikshandelen på under 70 pst. av verdiskapingen. Utviklingen gjenspeiler at norsk eksport har utviklet seg de siste årene, på tross av uro internasjonalt. Norske bedrifter bidrar med produkter og løsninger som verden etterspør, ikke minst til teknologi og løsninger som er viktige i et lavutslippssamfunn. En rekke kjente norske industrivirksomheter, som Hydro, Yara og Kongsberg, eksporterer nesten alt de produserer, f.eks. aluminium til bilindustrien i Tyskland og kunstgjødsel til bønder over hele verden. På en liten landevei på Sørlandet går lastebillass inn til fabrikken til GE HealthCare på Lindesnes, med jod fra Chile, og kjører ut igjen med svært avansert røntgenkontrastmiddel. GE HealthCare produserer innsatsfaktorer til kontrastvæske som brukes i behandling av millioner av pasienter over hele verden hver eneste dag, faktisk til fire pasienter hvert sekund. Så har vi Jotun, som i dag er en av verdens ledende produsenter av maling og pulverlakk. Fra Jotuns hovedkontor i Sandefjord ledes omkring 40 produksjonsanlegg i forskjellige land og forhandlere i mer enn 100 land. Jotun blir faktisk hundre år i år. Gratulerer til en vital, global jubilant! Det er imidlertid ikke bare varer vi eksporterer. Reiseliv er Norges femte største eksportnæring, noe vi har lett for å glemme fordi omsetningen skjer her på hjemmebane. I 2025 har det vært satt overnattingsrekorder måned etter måned, og veksten er først og fremst drevet av gjester fra utlandet. Hurtigruta er kanskje det mest kjente reiselivsproduktet internasjonalt, men jeg har selv nylig møtt både Northern Norway Travel i Tromsø, Trasti og Trine i Alta og SkiStar i Trysil. De leverer også reiselivsprodukter som er etterspurt i utlandet. Eksportarbeidsplasser finnes over hele verden, fra små industrikommuner på Vestlandet, til kystsamfunn som lever av sjømathandel, og ikke minst i reiselivsnæringen, hvor små og store bedrifter bidrar til verdiskaping og aktivitet i hele landet. Flere av de mest eksportintensive kommunene er også noen av de minst sentrale i Norge, som Årdal, Leka, Flatanger og Eidfjord. De har hjørnesteinsbedrifter som er helt avhengige av å kunne selge produkter og importere viktige innsatsfaktorer fra utlandet. Samtidig vet vi også at eksport er viktig for de største byene. Oslo, Bergen, Stavanger og Bærum var kommunene med høyest eksport i 2024. Med andre ord: Når den handelspolitiske situasjonen endres, påvirker det bedrifter og ansatte over hele landet – ja, det påvirker oss alle sammen. For regjeringen er det en hovedoppgave å ivareta Norge og norsk næringslivs interesser i et nytt handelspolitisk landskap, og vi arbeider langs flere ulike spor. ivareta norske interesser i møte med økte tollsatser og handelshinder stå opp for det regelbaserte handelssystemet, styrke samarbeidet med våre nærmeste handelspartnere og jobbe fram nye avtaler redusere importavhengigheter og styrke vår økonomiske sikkerhet arbeide for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og økonomiske sikkerhet i en urolig tid Jeg vil i det videre redegjøre nærmere for hvordan vi jobber på disse områdene. Konkurransekraften må styrkes samtidig som innovasjonstakten økes og grønn omstilling gjennomføres. Vi står overfor store og økende klima- og miljøutfordringer. Klima- og miljøutfordringene utgjør en sikkerhetsrisiko som påvirker ressurstilgang, velferd og regimestabilitet globalt. Handelspolitikken må derfor også ivareta klima- og miljøhensyn og bidra til omstilling. La meg si litt mer om utfordringsbildet. Norge har en markedsbasert økonomi som i alle år har fulgt spillereglene for internasjonal handel. Samtidig anerkjenner vi at disse spillereglene ikke alltid har vært tilstrekkelig for å sikre rettferdig konkurranse globalt. Kina har bygd opp produksjonskapasitet som på flere områder overgår etterspørselen på verdensmarkedet. Det har gitt Kina markedsdominans, og har over tid bidratt til fallende globale priser som utfordrer den markedsbaserte industrien i Europa og USA. Kinas handelsoverskudd nådde i desember i fjor over 1 000 mrd. dollar, det høyeste noen gang. En sånn ubalanse i verdenshandelen er utfordrende og har skapt reaksjoner blant flere av verdens ledere. Når USA treffer tiltak mot kinesisk import for å redusere utfordringene for sin egen industri, må Kina finne avsetning på andre markeder. Som vi har sett, har det ført til betydelig press på Europa. I løpet av de senere årene er det mange eksempler på at land har utnyttet importavhengigheter for å presse fram fordeler for seg selv. I 2025 varslet Kina nye restriksjoner på eksport av enkelte sjeldne jordarter og materialer til framstilling av elektronikk, magneter og batterier. Kina står for over 90 pst. av verdens produksjon av bearbeidede sjeldne jordarter og magneter laget av dem. Disse grunnstoffene er avgjørende i alt fra elbiler og vindturbiner til flymotorer og radarer. Tiltakene ble delvis ansett som respons på USAs utvidelse av eksportrestriksjonene og toll mot Kina, men må også ses i lys av en voksende global handelskonflikt. Etter toppmøtet mellom president Xi og president Trump i oktober 2025 utsatte Kina sine tiltak, og Trump nedskalerte de amerikanske handelsrestriksjonene mot Kina. Dette er et eksempel på at sårbarheter i globale verdikjeder utnyttes i rivaliseringen mellom stormaktene. De annonserte kinesiske eksportrestriksjonene i fjor hadde ikke bare vært negative for industrien i USA, men også for industrien i Europa, f.eks. bilindustrien. Veldig mange norske industribedrifter har europeisk industri som viktigste kunde. Sånne tiltak fører derfor til negative ringvirkninger i Norge. Forstyrrelsene i globale forsyningskjeder kan slå spesielt negativt ut for et land med en åpen økonomi som Norge. På samme måte som resten av verden vil norske virksomheter være avhengig av varer fra Kina, som har skaffet seg en dominerende posisjon innen elektronikk, sjeldne jordarter og kritiske mineraler. Det skaper sårbarheter for norsk økonomi. Endringene i handelspolitikken skjer i høyt tempo. Det skaper stor usikkerhet. De siste årene har USA innført økte tollsatser på import av varer, også fra Norge. Vi har fått en tilleggstoll på 15 pst. USA har også innført såkalt sektortoll på enkelte varegrupper, som stål, aluminium, biler og trevarer, for å nevne noe. Det meste av sektortollen som er innført så langt, er i størrelsesordenen 25–50 pst. USA har også varslet en tollsats på 100 pst. på importerte varemerkebeskyttede eller patenterte legemidler. Unntak skal gjelde for legemiddelprodusenter som bygger fabrikker i USA. Om denne sektortollen faktisk blir innført, vet vi ikke sikkert. Forrige uke var det også trusler om økt toll som følge av situasjonen på Grønland. Her er vi ved noe av kjernen: uforutsigbarhet. Dette skaper usikkerhet. USA gjør stadig endringer eller truer med endringer. Enkelte land har fått en lavere tollsats fra USA enn det som først var besluttet. Det kommer som resultat av inngåtte rammeavtaler. Rammeavtalene USA har inngått med EU og Japan, medfører f.eks. at USA setter et tak på 15 pst. toll for de fleste produkter. Vi ser eksempler på at rammeavtaler kommer på plass etter at det ble gitt betydelige innrømmelser, f.eks. løfter om investeringer i USA. Rammeavtalene følges opp med forhandlinger om mer detaljerte avtaler om handel, men de ser ut til å trekke ut i tid. Norge har hatt dialog med amerikanerne om en felleserklæring for handel. I denne dialogen har vi strukket oss langt innenfor våre forpliktelser etter WTO og EØS. En felleserklæring ble forhandlet fram med amerikanske handelsrepresentanter sommeren 2025, men det er ikke tatt noen endelig beslutning i den amerikanske administrasjonen. Regjeringen ønsker at norsk næringsliv har så gode rammebetingelser som mulig. Vi inngår ikke en avtale med USA for enhver pris, men vi vil opprettholde dialogen med USA. For Norge er det kun en relativt liten prosentandel av eksporten som rammes direkte. Om lag 4 pst. av norsk vareeksport går direkte til USA. Av dette er det rundt 60 pst. som har fått økt toll. Selv om andelen er lav, er det likevel sånn at enkelte selskaper er hardt rammet. Det gjelder enkelte selskaper i sjømatnæringen, men også bedrifter i andre næringer, som tekstilnæringen og eksportører av teknisk utstyr, maskiner og kjemikalier. For noen varegrupper som er viktige for Norge, er det fortsatt nulltoll inn til USA. Eksempler på det er petroleum, enkelte mineraler og noen andre varer. Andre sektorer har fått høyere satser. For metaller som stål og aluminium er tollen 50 pst. Eksporten fra Norge til USA for disse varene er lav. Til tross for økt toll på norske varer til USA økte vareeksporten til USA med 10 pst. i fjor. Samtidig ser vi at den største delen av økningen skjedde i første kvartal av 2025, altså før mange av tolløkningene ble innført. Det er altså f

Man kan jo prøve å raljere over ansvarsdelingen, men den ansvarsdelingen som gjelder Svalbard, tror jeg representanten kjenner godt til. Man vet også at det er justisministeren som er svalbardminister i Norge i bredt. Ikke minst kjenner Senterpartiet godt til det, som har lagt fram både en svalbardmelding og en totalberedskapsmelding og har sittet med ansvaret i Justisdepartementet i ganske mange år. For min del handler det viktigste ansvaret når det gjelder Svalbard, om Store Norske og om mye av den næringsaktiviteten som er der, som er utrolig viktig for bosettingen. Det er selvfølgelig viktig at man har den beredskapen man trenger på Svalbard, at man har de varene man trenger på Svalbard, og det er Sysselmesteren som har det ansvaret, både for å lage de planene og for å følge det opp.

Det er helt riktig at Nærings- og fiskeridepartementet har fått et nytt oppdrag, som er å koordinere arbeidet med forsyningssikkerhet. Når det gjelder Svalbard, er det litt annerledes, det er mange som har ansvar der, men det er selvfølgelig viktig å sikre at man har nødvendig tilgang på mat, vann og strøm – alt det vi trenger for å leve, ikke minst i en krisesituasjon, som vi vet kan oppstå på Svalbard. Det er Sysselmesteren som har ansvaret for å koordinere det arbeidet som gjelder forsyningssikkerheten på Svalbard, og man har ulike planverk for beredskapslagring av mat. Det er selvfølgelig også viktig å ha et tett samarbeid med næringslivet for å sikre at vi har den beredskapen vi trenger på ulike områder. For min del, på mitt område, har vi nå satt i gang det arbeidet bredt. Vi har gitt et oppdrag til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, slik at vi ganske snart får noen tall på hvordan vi burde organisere det bedre. Vi har satt i gang flere beredskapsråd med næringslivet.

Her er jeg fullstendig uenig med representanten. Det er vel ingenting som har vært så høyt på agendaen det siste året som den geopolitiske situasjonen, også med tanke på handel, og hvordan det påvirker norsk industri, og hvordan vi skal ivareta norske interesser. Vi fikk på plass ny industripolitikk her i vår, og vi har fått på plass en ny minerallov som gjør at det blir enklere å få på plass flere mineralprosjekter, noe som er utrolig viktig for å sikre de kritiske verdikjedene vi har. Vi har også fått på plass en rekke andre lover. Nå setter vi i gang et stort arbeid på konkurransekraft, og det skal vi selvfølgelig gjøre i tett dialog med næringslivet. Ellers kommer vi ikke til å lykkes med det.

Jeg tror vi alle sammen skal ta innover oss at i hele Europa har vi arbeid å gjøre for å styrke vår konkurransekraft. Det arbeidet startet vi med da vi la fram industrimeldingen i fjor vår. Den handler nettopp om det. Vi har som ett av våre viktige prosjekter i plan for Norge nettopp å styrke den norske konkurransekraften. Det er et prosjekt som jeg skal lede. Det kommer til å gå på tvers av departementene i regjering, for det handler om at vi må få opp innovasjonstempoet i norsk næringsliv. Vi har satt i gang arbeidet med en skattekommisjon. Det har jeg hørt at næringslivet setter veldig pris på. Vi må også sikre at de pengene vi bruker som går til offentlige virkemidler, brukes riktig. Derfor kommer jeg nå til å sette i gang et større arbeid med en full gjennomgang av virkemiddelapparatet, hvor vi er nødt til å sørge for at det går nettopp til det som er viktigst – og det handler om innovasjon, det handler om forskning, og det handler om omstilling i den tiden vi lever i.

Det var flere ting i ett, og noe av det er ikke innenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde, så jeg tar det jeg har ansvar for. Når det gjelder industrisituasjonen i Europa, er den sammensatt. Kraft er en viktig del av det. Det er utfordringer med kraftmarkedet i Europa. Det handler også om overproduksjon av ulike varer som kommer inn i det europeiske markedet. Det er krevende for konkurransen også for den europeiske industrien, og det påvirker selvfølgelig oss. Så må vi ikke glemme at det fremdeles går godt i norsk industri selv om vi lever i den verdenen som vi gjør. Vi har høye eksporttall. Det er viktig for arbeidsplassene våre. Vår regjering har ikke minst tatt ansvar for å sikre at vi nå har en strategi for utvikling av leverandørindustrien til havvind. Det er viktig for bedrifter som Aibel, som er avhengig av disse oppdragene. De er også avhengige av at vi fremdeles har en olje- og gasspolitikk som handler om å utvikle, ikke avvikle, den næringen.

Jeg er litt usikker på hva som nå var spørsmålet, bortsett fra at vi har litt ulike syn på hva som er å drive en aktiv industripolitikk. Jeg mener definitivt at regjeringen driver en veldig aktiv industripolitikk. Den går på tvers av også det som er mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Det er viktig at vi har en energipolitikk som bidrar til å få på plass mer kraft, mer nett. Det er viktig at når vi bruker så mye penger på forsvar som vi skal gjøre, gir det ringvirkninger, som f.eks. de innkjøpene vi fikk til med fregattavtalen med Storbritannia, som er kjempeviktig for norske verft og den industrien vi har. Så jeg er ikke helt enig i den beskrivelsen. Skal vi ivareta industriens interesser, er det viktig i den tiden vi lever i, at vi også jobber tettere sammen med våre allierte, for industripolitikk er også sikkerhets- og beredskapspolitikk. Det handler også om å sikre arbeidsplassene våre, bl.a. i lokalsamfunn hvor dette er hjørnesteinsbedrifter. Dette jobber vi med hver eneste dag for å sikre at vi har så gode rammevilkår som mulig.

Jeg er i alle fall glad for at vi er enige om veldig mye, også når det gjelder å ha en aktiv næringspolitikk. Det er ikke veldig lenge siden jeg på vegne av regjeringen la fram ny industripolitikk nettopp her i Stortinget, og vi vedtok den med stort flertall. Det handler om industripolitikk som ivaretar behovet for kraft. Det skal fremdeles være forutsigbart og et konkurransefortrinn for den norske industrien. Det handler om at vi må få til den omstillingen vi nå skal gjennom, med ny teknologi. Det ser vi særlig langs kysten vår, med mange industribedrifter som har tatt i bruk det, og som er gode på innovasjon. Vi er også nødt til å sikre den riktige kompetansen. Det gjør vi ikke minst i godt samarbeid med SV, for å få på plass kompetanseløft og pilotprosjekt i industrien. Å få på plass politikk for fagskolene er viktig for å sikre kompetansen. Og så er markedsadgang helt avgjørende, det sier industrien også selv – ikke minst i den tiden vi lever i nå.

Jeg takker for et viktig spørsmål. I den tiden vi lever i, er det å ha en aktiv næringspolitikk og å ivareta industrien viktigere enn noen gang. Det gjør også regjeringen, og det gjør vi i veldig tett dialog med industrien. Så jeg er ikke enig i alle beskrivelsene av hvor vi er i dag når det gjelder den norske industrien. Vi står ikke bare overfor en mer utfordrende og uforutsigbar verden; vi står også overfor en stor omstilling. Det handler om at vi blir færre folk. Vi må sikre oss nøkkelkompetanse i de ulike delene av industrien vår. Vi står overfor klimautfordringer som gjør at vi er nødt til å få på plass enda mer energi, fornybar energi og en digital omstilling – for å nevne noen av de utfordringene vi står overfor. Disse utfordringene løser vi ikke alene. Det må vi gjøre i tett dialog med våre nærmeste allierte. Den norske industrien er helt avhengig av tilgang på markeder og tette dialoger med særlig Europa, for industrien vår er helhetlig integrert i den europeiske. Skal vi lykkes med industrien vår her i Norge, må man også lykkes i Europa. Det er helt riktig. Jeg kom i går kveld fra Tyskland, som jo står overfor store utfordringer når det gjelder industrien. Jeg er veldig glad for at næringskomiteen skal besøke Tyskland neste uke og får se det selv. Det handler selvfølgelig om energisituasjonen i Tyskland og i Europa. Grunnen til at man gikk til det skrittet å innføre f.eks. beskyttelsestiltak i Europa, handlet ikke om at man i utgangspunktet ønsket å ramme Norge. Det handlet om at man ønsker å ivareta og beskytte sin egen industri mot overproduksjon fra andre deler av verden. Så er vi ikke enige i det utfallet det fikk, men dette viser bare hvor viktig det er å ivareta norske interesser og norske arbeidsplasser også i dialog med våre veldig nære allierte.

Jeg vil si noen ord fra fiskeri- og havministeren, som ikke er her, men som har sendt meg. Fiskeri- og havbruksnæringen, sjømatnæringen og den maritime næringen er alle sammen avgjørende for norsk økonomi, for verdiskapingen, for bosettingen og for arbeidsplassene langs hele kysten vår. Ressursene tilhører det norske fellesskapet, og vi må sikre at de forvaltes godt, både for dagens og for framtidens generasjoner. Næringen skal ha forutsigbare rammevilkår. Det er viktig å ta inn over seg at disse næringene merker veldig godt den situasjonen vi nå har i verden, med globale handelshindre og utfordringer med toll, for dette er internasjonale, viktige næringer som er avhengige av den typen stabilitet. Det er regjeringen veldig opptatt av. Oppfølgingen av kvotemeldingen skal gi næringen mer forutsigbarhet. Vi ønsker å ha en variert, bærekraftig, fiskereid og lønnsom flåte som skal sikre leveranser av råstoff til sjømatindustrien, som igjen skaper viktige verdier og sysselsetting langs kysten vår. Vi skal ha en rettferdig fordeling av ressursene. Gjennom internasjonale avtaler sikrer vi bærekraftige bestander. Vi sikrer en rettferdig kvotefordeling. Derfor var det viktig at man i går kom til enighet mellom Norge og Russland når det gjelder forvaltning av fisken. At vi styrker fiskerikontroll, innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet, er også viktig, både nasjonalt og internasjonalt. Vi prioriterer lokale og kystnære bestander og gjennomfører noen målrettede omstillingstiltak, bl.a. i Oslofjorden. Det er viktig å si at grunnen til at man gjør det, er at man også skal kunne fiske i framtiden. Kompensasjonsordningen for CO2-avgiften videreføres. Den styrkes og inkluderer nå også fiske i fjerne farvann og gir insentiver til energieffektiviseringen. Det er krevende når kvotene går ned, men da er det viktig å huske på og ha med seg at prisene ikke har gått ned. Det er viktig for inntekten til dem som fisker maten for oss. Regjeringen skal følge opp den viktige enigheten som kom i havbruksmeldingen. Det er bra at man kommer til den typen brede enigheter. Det har vi gjort i fiskeripolitikken, og vi har gjort det i havbrukspolitikken. Det er bra, ikke minst for dem som driver i disse næringene, og det kommer til å være viktig for regjeringen å fortsette den typen samarbeid framover. Jeg vil benytte muligheten til å ønske alle en riktig god jul.

Selv synes man det er helt fantastisk å gå i kjeledress framfor dress, for da får man møte fagfolkene ute i industrien, se hva de gjør og få en bedre forståelse for hva som faktisk er utfordringene. Jeg har selv besøkt næringen. Jeg vet om de utfordringene som er. Representanten vet veldig godt at de utfordringene, enten det er utslippstillatelse eller CO2-kvotesystem, ikke ligger på mitt bord. Heldigvis er også landbruksministeren i salen og kan sikkert svare på landbrukspolitiske spørsmål. Det er godt å høre at vi har blitt enige om noe bra for næringen i budsjettavtalen nå. Selvfølgelig er også skogindustrien viktig for Norge, og det skal den fortsette å være. Jeg ser også fram til å møte den flere ganger.

Jeg synes man må være litt korrekt. Det handler ikke om å ikke ville svare på et spørsmål om forvaltningen av snøkrabbe, det handler om hvor det hører hjemme, hos hvilken statsråd det spørsmålet hører hjemme. Når det gjelder mineralnæringen, har det virkelig vært et taktskifte i mineralpolitikken etter at det ble skifte av regjering. Det er en ny strategi, og vi har fått på plass nytt lovverk, som Høyre litt motvillig var med på å få på plass – det kom jo til og med sterke reaksjoner mot Høyre fra Fensfeltet. Utover det støtter vi Fensfeltet der vi kan. Det er et utrolig viktig prosjekt for Norge. Derfor har vi Fensfeltet med oss på de internasjonale arenaene. Det som er viktig også framover, handler om å få tilgang på kapital framover. Nå må man få avklart arealspørsmålene, som avklares lokalt i Nome. Det har også kommet to søknader fra Nome kommune om støtte fra Nærings- og fiskeridepartementet, og hver krone og øre i de to søknadene blir innvilget. Vi kommer også til å fortsette den dialogen framover, så jeg er ikke enig i framstillingen til representanten.

Det er riktig at jeg for fiskeri- og havministeren ivaretar det som handler om statsbudsjettet. Det er ikke alle spørsmål som omhandler statsbudsjettet. Det er likevel greit å minne om grunnen til at man lukker fiskerier. Det handler om å ivareta bestanden, og da er det sånn at ikke alle får fiske innenfor det fisket lenger. Så tenker jeg at fiskeri- og havministeren kommer til å være fullt i stand til å svare på alle andre spørsmål rundt dette temaet.

Jeg tenker at man ikke har lyttet godt nok om man tenker at skatt og kutt i formuesskatten er det som kommer til å sikre konkurransekraften for Norge framover. Det er ikke riktig. Det representanten her viser, er jo det vi har advart mot, f.eks. at man ikke står opp for de forpliktelsene vi har når det gjelder EØS-avtalen. Det man sier, er at man ikke skal forholde seg til de pliktene man har med hensyn til å utvikle industripolitikken framover. Industrien og næringslivet i Norge er en del av helhetlige europeiske verdikjeder. Da må man spille med de samme reglene, man må omstille seg og få ned utslippene, og man må ta i bruk og bli bedre på den digitale omstillingen. KI kommer til å bli ledende framover, og om Norge skal sette seg på sidelinjen i det arbeidet, tror jeg ikke det er i næringslivets interesse.

Det er representantens påstand, som jeg er dundrende uenig i. Det er ikke den virkeligheten jeg opplever når jeg reiser langs hele kysten og i hele Norge og møter bedrifter, ansatte og tillitsvalgte som er veldig opptatt av at staten også må være en medspiller – en som spiller på lag i den tiden vi lever i, for å sikre arbeidsplasser, inntekter og at vi får nok kompetanse. Jeg tror at også i FrP burde man lytte litt mer til f.eks. hva industrien sier. Da man kom med forslag om å kutte i statlige støtteordninger eller virkemiddelapparat, som Innovasjon Norge og Enova, var det nettopp industrien selv som reagerte ganske kraftig og advarte mot det, og jeg er helt enig med dem som advarte mot det.

Dette er veldig interessant, for FrP vil kutte alle de virkemidlene som bidrar til at næringslivet kan omstille seg i en tid da man skal styrke konkurransekraften. Regjeringen kommer til å fortsette å føre en aktiv næringspolitikk hvor vi spiller på lag med næringslivet, og ikke minst i en tid med så stor usikkerhet i verden er det samarbeidet viktigere enn før. Jeg tror ikke det er svaret for gründere, nyetablerere, bedrifter og næringer rundt om i hele Norge at man tenker bare skatt, og FrP har ikke engang lyst til å være med og se på løsninger når det gjelder skatt. De er det eneste partiet som ikke vil være med og arbeide med skattekommisjonen for nettopp å se på rammebetingelser for næringslivet.

Mens vi har sittet her, har vi fått beskjeden om at Arthur Arntzen – altså Oluf – har gått bort. Da tenker jeg det er fint å si et par ord om ham. Han var en mann som aldri sparket nedover, men brukte humor og skråblikk for å se på de store utfordringene i samfunnet. Han sa bl.a. at vi måtte bruke både det store og det lille vettet. I en tid som er preget av mer uro, krig, konflikt og rivalisering mellom stormaktene og mer usikkerhet om handel og samarbeid, kan det være greit å ha med seg. Vi har bak oss en periode som har vært krevende for folk og for næringslivet. Samtidig må vi huske på at mye går bra. Vi har fremdeles høy lønnsomhet. Det er store investeringer i næringslivet, veldig mange flere har kommet i jobb, og vi har lav ledighet og økt aktivitet i økonomien. Det gjør ikke at vi ikke har utfordringer framover. Vi må ivareta klimaforpliktelsene våre, vi må sikre at vi har nok folk med riktig kompetanse, og vi må sørge for at næringslivet og industrien vår styrker konkurransekraften sin framover. For regjeringen er det viktig å sikre grunnlaget for varig verdiskaping, trygge arbeidsplasser og forutsigbare rammebetingelser i en urolig tid. Det igjen gir grunnlaget for velferd, aktivitet og arbeidsplasser i hele landet vårt. I regjeringens plan for Norge har vi løftet fram viktigheten av nettopp å styrke konkurransekraften i næringslivet. Vi skal være et land som er et av verdens beste å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer i. Det gjør vi aller best sammen med næringslivet. Vi setter nå ned både skattekommisjonen og omstillingskommisjonen, og i god norsk tradisjon har vi også arbeidslivets parter og dyktige fagfolk med på laget til det. Vi skal fortsette å redusere regelverksbyrden for næringslivet. Vi trenger et sterkt virkemiddelapparat som kan bidra mer til forskning og innovasjon og styrke vår evne til omstilling. Ja, for å omstille, det må vi. Vi er på vei gjennom en omstilling, og vi har alltid vært best på omstilling fordi vi har de beste fagfolkene med oss på laget. Når handlingsrommet i de offentlige budsjettene blir mindre, må vi i enda større grad forsikre oss om at virkemiddelapparatet får mest mulig ut av hver krone, og at det treffer der det skal treffe. Vi skal fortsatt ha en aktiv næringspolitikk hvor staten faktisk stiller opp, men også stiller krav og bidrar til at det er den private kapitalen som skal lede an. Regjeringen har tatt flere grep for å styrke konkurransepolitikken. Konkurransetilsynet har fått flere verktøy. Reglene om markedsetterforskning trådte i kraft 1. juli 2025, og tilsynet får også økt bevilgning i 2026 med 5 mill. kr. Vi legger nå ned Dagligvaretilsynet, og håndhevingen av lov om god handelsskikk flyttes til Konkurransetilsynet. Det vil kreve en mindre lovendring, som også er til behandling her i dag. Dette budsjettet er innrettet for trygt arbeid, mer verdiskaping og omstilling innenfor bærekraftige rammer. Det er funnet rom for viktige satsinger på nettopp rom, med 184,9 mill. kr til den norske deltakelsen i satellittkommunikasjonsprogrammet Secure Connectivity, og også penger til å øke de nasjonale støtteordningene og for å videreføre vår norske deltakelse i ESAs industrirettede programmer. Rompolitikken kommer til å bli viktigere, og det skal vi bidra til, ikke minst i året vi har framfor oss. Vi har satt av penger til et nytt program for kartlegging av økosystem og sjøbunn i kystsonen og til samiske investeringsmidler. Vi har også satt av de pengene som trengs for at Store Norske kan starte arbeidet med å oppgradere energiforsyningen i Longyearbyen, og for at vi tar ansvaret med oppryddingen etter stengingen av Gruve 7. Så fortsetter vi arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten. Det kommer også til å være viktig. Skal vi få til sikkerhet og beredskap, må næringslivet også være med på det. Helt til slutt har jeg lyst til å takke partene som har bidratt til å få til et ansvarlig og godt budsjett for Norge. Det er også veldig viktig for næringslivet. Jeg ser veldig fram til å fortsette samarbeidet med næringskomiteen i året som kommer. Vi har store oppgaver framfor oss. Vi er ikke et så stort land, men vi er et ganske bra land, og mest får vi til når vi gjør det sammen.

Det var mange ord og beskrivelser om både Tyskland og hva man i retorikk mener om politikken som føres i Norge, men jeg hørte veldig lite konkret om hva man egentlig etterspør. Hvor er det egentlig man mener at man skal gå? Denne regjeringen har sikret et taktskifte når det gjelder å prioritere å få opp nye prosjekter for fornybar energi. Det kan man se resultatet av nå. Ikke minst må takten opp for å få på plass den infrastrukturen, det nettet, som industrien trenger. Da kan man altså ikke si nei til fornybar energi. Da kan man ikke si nei til at man skal prioritere – hvor også det offentlige skal stille opp for at industrien skal kunne omstille seg til å få på plass nye, grønne, effektive løsninger, som f.eks. virkemiddelapparatet bidrar til, for å sikre konkurransekraften framover. Jeg mener vi er på riktig kurs. Det betyr ikke at vi ikke har mange oppgaver å løse, for det har vi, og dem skal vi ta tak i framover.

Jeg vet ikke helt om jeg følger representanten i det som nå er spørsmålet. Jeg har nettopp svart at dette ikke handler om å kopiere regler fra EU. Om man snakker med Norsk Industri, noe jeg synes alle representanter i denne salen burde gjøre, er de tydelige på at vi nettopp er nødt til å være tett integrert med det som skjer i Europa. Det er det som sikrer industrien, og som sikrer arbeidsplassene i lokalsamfunnene her hjemme. Ren, fornybar og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn i Norge. Man kan ikke sammenligne Norge og Tyskland på pris. Derfor er det viktig at vi også får opp takten på utbygging, noe energiministeren på vegne av regjeringen er godt i gang med. Da er det veldig synd at FrP er imot veldig mye av det som skal til for å få på plass mer fornybar energi som industrien etterspør.

Overordnet går det godt i norsk økonomi, med høyere vekst i 2025 enn året før. Vi har lav ledighet og utsikter til en videre reallønnsvekst. Det går altså godt i norsk økonomi, men det er også noen utfordringer. Vi har geopolitiske endringer, klima- og miljøutfordringer og store teknologiske skifter. Det betyr at industrien nå står oppe i en stor omstilling. Derfor la regjeringen tidligere i år fram en ny stortingsmelding for industrien, med overskriften Konkurransekraft for en ny tid. Når det gjelder energi, slår også industrimeldingen fast at tilgangen på ren og rimelig kraft fremdeles skal være et norsk konkurransefortrinn. Selv om vi er integrert i felles kraftmarkeder, forventer NVE fortsatt kraftoverskudd og lavere strømpriser i Norge enn i Europa de neste tiårene. I Norge har den kraftkrevende industrien i all hovedsak langsiktige kontrakter på strøm som også ivaretar konkurransekraften. Regjeringen har satt i verk en rekke grep for å sikre fortsatt ren og rimelig kraft for den norske industrien framover. Det begynner vi nå å se resultatene av. Vi kunne nylig lese i media at NVE forventer en ny kraftboom i Norge med betydelig kraftutbygging, etter flere år hvor det er gitt få konsesjoner. Situasjonen i Norge er derfor ikke lik situasjonen i Tyskland, hvor den tyske industriorganisasjonen BDI sier at tysk økonomi er i sin dypeste krise siden andre verdenskrig, og energiprisene er svært høye. Norge er tett integrert med europeiske verdikjeder, og Europa er Norges aller viktigste eksportmarked. Derfor er vi tjent med at Europa lykkes. Det handler ikke om å kopiere EUs regler, men om å delta i et felles marked med felles regelverk. Så gjøres det vurderinger av om nye EU-regler er relevante for EØS-avtalen, og om de er akseptable for Norge. Når det gjelder klima, er ambisjonene høye i både EU og Norge, og vår klimapolitikk er tett knyttet til EUs, bl.a. gjennom kvotemarkedet. Samtidig gir EU-reglene oss mulighet til å forhindre karbonlekkasje gjennom CO2-kompensasjonsordningen. Industrien selv peker på at markedsadgang er et av deres viktigste rammevilkår, sammen med tilgangen til ren og rimelig kraft. I lys av handelsuroen etterspør også næringslivet raskere behandling av nytt regelverk for å sikre fortsatt god markedsadgang. Jeg tror dette sier noe sentralt om hva som er viktig for den norske konkurransekraften, og det er også regjeringen veldig opptatt av å følge med på framover.

Det svaret er veldig enkelt: Ja, det er det.

Jeg tror vi alle sammen er opptatt av å få på plass og sikre mer risikovillig kapital. Det krever selvfølgelig at vi har gode ideer, og at prosjektene er bra. Det har vi, og vi har egentlig også bedrifter som sitter på kapital. Min jobb som statsråd er å legge til rette for både forutsigbare og gode rammebetingelser for næringslivet som gjør at de har lyst til å investere, og at vi har virkemidler som kan bidra til den omstillingen og sikre konkurransedyktigheten. Når man nevner det digitale, nye i næringslivet, med datasentre og KI: Også der har regjeringen gjort mye. Vi har fått på plass et veikart for teknologibasert næringsliv. Vi skal etablere KI Norge. Vi har lagt fram en nasjonal datasenterstrategi, som sier at datasentre skal drives både bærekraftig og med forsvarlig sikkerhet, både i fred, krise og krig. Dette er altså områder som er prioritert. Vi ønsker selvfølgelig å ha på plass mer kapital også i Norge for nye bedrifter som har gode ideer som kommer til å skape framtidens arbeidsplasser.

Regjeringen mener at vi som nasjon, som land, skal stille opp for næringslivet, men vi skal også stille krav til det. Det er det man gjør når man sier at man skal være en medspiller. En aktiv næringspolitikk handler om å ha et virkemiddelapparat, og det handler om å jobbe sammen med næringslivet når det gjelder næringsfremme. Vi er en åpen, liten økonomi, som er avhengig av å eksportere produktene våre. Da må vi sikre oss tilgang, og det er vel knapt noen regjering som har fått på plass så mange handelsavtaler på kort tid som det denne regjeringen har gjort. Det å legge til rette for vårt næringsliv og våre bedrifter både for at de skal kunne nå nye markeder for å selge sine produkter, og for at de skal kunne vokse, utvikle og omstille seg her hjemme gjennom at staten stiller opp, men også stiller krav – det er jo det som er en aktiv næringspolitikk. Der vil vi mye, men også vi kommer til å måtte være mer kritiske til pengebruken framover, for vi står i en særlig krevende sikkerhetspolitisk situasjon som gjør at vi må bruke pengene våre deretter.

Skal man sikre konkurransekraften for framtiden til norsk næringsliv, vet næringslivet i Norge at man må omstille seg. Det gjør man i dag. Vi trenger mer fornybar energi, for vi har en kraftintensiv industri i Norge som kommer til å være avhengig av kraft. Det handler igjen om å omstille seg. Man omstiller med å sikre at det er ny grønn teknologi. Det er igjen for å være konkurransedyktig på markedet. Det at vi omstiller oss, får ned klimagassutslippene og blir mer bærekraftige, er absolutt et viktig konkurransefortrinn for Norge for at man skal være konkurransedyktig også i framtiden.

Skattedebatt har vi mye av i Stortinget, og det har vi hatt i næringskomiteen også. Nå har jo regjeringen tatt til orde for en skattekommisjon, og det arbeidet er i gang. Jeg ser fram til å se resultatet av det. Jeg er heller ikke enig i representantens premiss om at alt er så svart og mørkt og vanskelig og umulig i Norge. Jeg synes ikke det er ok at vi snakker om norsk næringsliv og muligheten til å skape i Norge på den måten. Norge er og skal være et godt land å skape og drive bedrift i. Da trenger man å spille på lag i det private og det offentlige – f.eks. også gjennom det representantens parti vil legge ned, Innovasjon Norge. Spør man gründere rundt om i Norge, vet de også at det å ha noen som støtter dem i oppstartsfasen, det at man får på plass kapital, risikovillig kapital man også kan skalere opp, er viktig, men da må vi ha et samspill. Jeg synes representanten også burde ta det innover seg, istedenfor kun å snakke om formuesskatt.

Jeg er helt 100 pst. uenig med den anbefalingen. Jeg mener vi i Norge skal sørge for ikke minst å heie på og løfte fram dem som ønsker å være gründere og skape i Norge. Det skal vi legge til rette for, men da må man f.eks. også ha noen virkemidler man trenger når man skal starte opp. Det er noe veldig mange gründere drar fram – et virkemiddelapparat FrP har lyst til å legge ned. Nå har regjeringen tatt til orde for og håper å se gode resultater av arbeidet med en skattekommisjon, men premisset i spørsmålet er jeg rett og slett grunnleggende uenig i.

Først vil jeg takke for forslagene og muligheten til å diskutere næringspolitikken bredt så tidlig i den nye perioden. Denne saken fikk plutselig flere lag, og derfor kom også landbruksministeren joggende hit. Jeg skal ikke påstå at jeg har noen stor kompetanse om løk. Jeg mener det går bra med hensyn til næringspolitikken i Norge. Det står bra til i norsk næringsliv, men det betyr også at vi har utfordringer vi er nødt til å håndtere. Vi er nødt til å planlegge for en framtid der vi må ivareta både konkurransekraften og markedsadgangen og ikke minst bli grønnere. Det skal også denne regjeringen følge opp. Forslagene i denne saken spenner rimelig vidt. På mange måter reflekterer den også næringspolitikkens store bredde. For regjeringens del arbeider vi selvfølgelig kontinuerlig med å utvikle rammevilkårene for næringslivet, men også med å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Det innebærer også at vi gjennomfører nødvendige omstillinger, som næringslivet i Norge er gode på. Man er god på å omstille seg i Norge. Det er det man har gjort gjennom generasjoner. Samtidig skal man etterstrebe å ha forutsigbarhet, i en mer uforutsigbar tid. Vi deler nok alle synet på viktigheten av gode og forutsigbare rammevilkår. Som komiteen selv er inne på, berører forslagene flere punkter regjeringen allerede jobber med. La meg ta opp noen av dem – først om virkemiddelapparatet. Regjeringen har lagt fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, en strategi for å øke FoU-aktiviteten i næringslivet, og vi har også satt i gang prosjektet Virkemiddelapparatet 2.0. Prosjektet skal forenkle og øke effektiviteten i virkemiddelapparatet, også med den digitale løsningen Én vei inn. Vi fikk en diskusjon om virkemiddelapparatet i valgkampen. Tonene fra opposisjonen da gikk ikke ut på hvordan man kan forbedre det, men mer på hvordan man kan fjerne det. I likhet med representantene er regjeringen opptatt av å redusere næringslivets skjema- og rapporteringsområde. Derfor jobber vi med å effektivisere regelverk og digitalisere rapporteringsløsninger. Vi har f.eks. satt i gang skatteetatens store regulerings- og digitaliseringsprogram, Fremtidens innkreving, og lagt fram forslaget om pliktig bruk av digital bokføring og elektronisk fakturering. Vi er ikke ferdig med det arbeidet. Det er et kontinuerlig arbeid vi i høy grad må fokusere på om man skal klare å forenkle. Jeg kan garantere at vi skal fortsette å ha trykket oppe på det. Vi står overfor store utfordringer i årene som kommer: klimaendringer, en mer urolig verden og det å sikre markedsadgang til næringslivet. Det er noe vi fra regjeringens side kommer til å ha veldig høyt på vår agenda.

Takk for spørsmålet. Når det gjelder bærekraft og miljø, er det utrolig viktig også når man skal utvikle denne næringen. Man benytter seg av havområder, noe man er nødt til å gjøre, ellers må man skyte over befolkede områder. Det trenger man ikke å gjøre når man har en oppskytingsbase som har en så strategisk beliggenhet som Andøya har. Det betyr også at det hviler et stort ansvar på oss alle når det gjelder hvordan det settes i stand. Romaktørene må ta sitt ansvar, men vi skal også følge opp dette. Både gjennom dette lovforslaget og gjennom annet lovverk mener vi at miljø og bærekraft skal være og er ivaretatt.

Også regjeringen er opptatt av å ivareta fiskerinæringen når man får på plass mer aktivitet fra romnæringen, noe som vi alle ønsker. Sameksistens, både med denne næringen og andre næringer, er viktig for å få til den utviklingen vi ønsker. Regjeringen mener at fiskerinæringen er ivaretatt i dette lovforslaget. Ikke minst har romaktørene selv et stort ansvar når det gjelder tilretteleggelse og ikke minst ivaretagelse av fiskerinæringen når man utvikler aktiviteten sin. Man er også omfattet av annet lovverk som omfatter fiskeriene, så vi mener at dette er ivaretatt. Jeg er enig med representanten i at når vi ser at det blir økt aktivitet, særlig på Andøya, må vi følge veldig godt med på det og se hvordan sameksistensen mellom disse næringene utvikler seg, men i dette lovforslaget er dette godt ivaretatt, mener vi.

Når det gjelder statsrådsbesøk på Andøya, er det ikke så veldig mange måneder siden jeg hadde med meg to italienske statsråder dit. Så det utnytter vi vitterlig, og vi kommer forhåpentlig til å gjøre det mer i årene som kommer. Når det det gjelder saken det spørres om, er det dialog med Sverige om den saken. Det er det jeg kan si her.

Da kan jeg kanskje glede representanten med at vi har ganske mange møter på høyt nivå når det gjelder «space». I morgen tar statsministeren imot kansler Merz, der «space» også kommer til å være tema. Rom er selvfølgelig et tema når alle ministerne som har en bit av det ansvaret, møter på sine nivåer, enten i Europa eller andre steder. Så jeg klarer ikke å se at det er en utfordring. Jeg hadde møte med kommissæren med ansvar for både forsvar og rom i forrige uke, Kubilius, det var ett av flere dette året, og var veldig tydelig på at Norge forventer full deltakelse i EU-programmene som nå kommer. Forhåpentligvis kan vi snart lande Secure Connectivity, og vi følger opp våre forpliktelser i ESA. Jeg ser veldig fram til arbeidet med en stortingsmelding, og jeg håper Stortinget har lyst til å spille en aktiv rolle i det arbeidet.

Det er en gledens dag, mener jeg, når Stortinget nå kan behandle en ny romlov. Dagens romlov er fra 1969, og det har vært en ganske rivende utvikling i sektoren siden da. Romvirksomheten er et prioritert område for regjeringen, og Norge har en helt unik kompetanse på dette området. Vi har nærheten til Arktis, som er strategisk viktig. I aksen Andøya–Narvik–Tromsø–Svalbard har vi kapasiteter innenfor satellitt og kommunikasjon, jordobservasjon, forskning og utvikling, og vi har oppskyting fra Andøya. Første oppskyting fra europeisk jord skjedde i Norge, på Andøya. Dette er bra for Norge, men det er også bra for hele Europa. Det er bra for våre partnere og allierte, og statsbudsjettet for 2026 innebærer også en betydelig satsing på romvirksomhet, gjennom norsk deltakelse i EUs Secure Connectivity-program og en videreføring av den norske deltakelsen i ESA. Jeg brukte store deler av forrige uke i Tyskland, på møte i Ministerrådet i ESA og også viktige møter med romindustrien og mine europeiske kollegaer, bl.a. Isar Aerospace, som lager rakettene som sendes opp fra Andøya. Som sagt i morges starter vi nå også arbeidet med en ny stortingsmelding om romvirksomhet. Det skal gi retning for norsk romvirksomhet i en endret geopolitisk situasjon. Det vil synliggjøre Norges egen evne som romaktør i nordområdene, og her har vi helt unik kompetanse. Det betyr at 2026 blir et romår i Norge, håper jeg, og grunnen til at det blir stortingsmelding, er at det er viktig for oss å invitere Stortinget med i det arbeidet. Jeg ser fram til mye arbeid og dialoger også med Stortinget framover. For å kunne legge til rette for at den norske romnæringen kan vokse, må vi ha en tidsriktig og framtidsrettet regulering på det området, særlig når vi ser at romvirksomheten får stadig større betydning. Aktiviteten har økt, og samtidig har samfunnet blir enda mer avhengig av satellittbaserte tjenester. Økt aktivitet og den geopolitiske utviklingen i verden gjør at sikkerhet blir et stadig viktigere tema, noe som også understreker viktigheten av en ny lov. Romaktiviteter i verdensrommet og på jorda har strategisk betydning for oss alle. Vi har i forhåndsbestemmelsene i loven foreslått at romaktiviteter skal være i tråd med Norges internasjonale sikkerhetsinteresser, og den inneholder også en beredskapshjemmel. Det er også viktig i denne loven å legge til rette for enda mer næringsvirksomhet. Vi har en fullstendig verdikjede på rom. Det betyr at vi må framsnakke det mer og legge til rette for å utvikle denne fantastiske næringen.

Det statlige eierskapet i Norge er utrolig viktig. Det sikrer store verdier som kommer tilbake til fellesskapet. Det sikrer arbeidsplasser over hele landet, og det sikrer at vi har hovedkontorene til viktige selskaper i Norge. Det skal vi ivareta på en veldig klok måte. Stortinget har også besluttet hvordan man skal følge opp eierstyringen av de statlige selskapene i denne salen, og jeg, som statsråd, forventer at man både gjør aktsomhetsvurderinger og følger de lover og regler som er satt for statlige selskaper når man opererer i utlandet.

Jeg har også besøkt den fabrikken og de fantastiske folkene som jobber der, men jeg tror at representanten, som tidligere statsråd, vet at dette er en sak som nå ligger til behandling hos en annen statsråd. Da må det følges opp på den måten det skal.

Ja, det er jeg helt enig i. Derfor er jeg ikke enig i den beskrivelsen representanten fra SV her gir. Det vi har gjort, er å fjerne etableringshinder for mindre aktører, bl.a. når det gjelder butikklokaler. Vi har også fått på plass en helt ny lov om markedsetterforskning, som trådte i kraft den 1. juli. Det er et nytt verktøy Konkurransetilsynet kan benytte overfor dagligvarebransjen, men også i andre deler av konkurransepolitikken. Det har bl.a. i UK har vist seg å gi store besparelser for britiske forbrukere, noe vi håper skal skje også her. I tillegg gjennomgår vi nå hele konkurranseloven. Vi har også hatt en ny lov om god handelsskikk ute på høring, og vi har fått inn ganske mange høringssvar. Jeg ser fram til å diskutere alle disse forslagene med SV også framover. Når det gjelder forslaget om å bryte opp kjedene, som SV har tatt til orde for, vet man ikke om det vil gi den effekten man ønsker. Man burde kanskje lytte til f.eks. fagforeningen Handel og Kontor, som har advart ganske sterkt mot det.

Vi involverer næringslivet i alle de prosjektene vi jobber med. Beredskap er en del av alle saker som legges fram, f.eks. lov om offentlige anskaffelser, som nå er til behandling i komiteen representanten nå har blitt en del av. Det var en viktig del av industripolitikken og industrimeldingen som ble lagt fram. En av de seks stolpene i norsk industripolitikk handler om sikkerhet og beredskap, som er mye mer enn kuler og krutt. Næringslivet er selvsagt en del av dette arbeidet. Vi har ulike beredskapsråd som ledes fra mitt departement. Ett av de tre viktigste punktene i sikkerhetsstrategien vi la fram i vår, var økonomisk sikkerhet. Det er et arbeid som ledes fra mitt departement, og hvor næringslivet også er involvert.

Nå sitter jo finansministeren, som har invitert til et bredt forlik når det gjelder skatt, i salen. Høyre kan heller bestemme seg for hvilken vinglevei man skal gå i dette spørsmålet, i stedet for å anklage regjeringspartiene. Det er store muligheter i norsk næringsliv. Det har vi tett dialog med næringslivet om. Det handler om hvordan vi skal utvikle og øke norsk konkurransekraft i en krevende tid, hvordan vi skal få opp innovasjon, bruk av digitalisering og KI, osv. Derfor fikk vi også gjennomført ny industripolitikk i vår. Når vi snakker om mineraler, er det litt spesielt å tenke på at Høyre for bare få måneder siden i denne salen var på vei til å frata oss råderetten over statens mineraler. Heldigvis snudde Høyre, og derfor har vi nå fått på plass en god, ny minerallov.

Tallene viser et helt annet virkelighetsbilde enn det representanten prøver å vise til. Det går opp med eksporten, investeringene går opp, overskuddene går opp, og ledigheten er lav. Dette er liksom en tone som går på repeat, hvor man omtaler alt man gjør for å sikre omstilling og norske arbeidsplasser, som sløsing. Det var vel en grunn til at lederen i Norsk Industri måtte gå ut i valgkampen og advare mot Fremskrittspartiets politikk, som vil legge ned alt det vi har av virkemidler som skal bidra til arbeidsplasser, og som skal bidra til å sikre lokalsamfunnene en omstilling, som ikke bare Norge, men også resten av Europa står overfor. Man har en havvindsatsing der man allerede har eksportinntekter på over 40 mrd. kr. Man kan jo prøve seg med dette budskapet om man f.eks. drar til Aibel i Haugesund, som virkelig har behov for at man har en stat som stiller opp, og som også stiller krav.

Jeg er usikker på hvor mange ganger jeg og representanten har hatt denne runden rundt batterier. Jeg kan bare minne om hvem som utgjorde flertallet da det ble gitt støtte til Freyr. Det var ikke mitt parti som utgjorde det flertallet. Det er ikke opp til meg som statsråd å avgjøre hvilke selskaper som får støtte fra ulike virkemidler vi har i statlig regi. Det er det virkemiddelapparatet som gjør ut fra kriteriene som er satt. På tross av at Fremskrittspartiet prøver å gi det inntrykket gang etter gang, er det altså ikke riktig.

Vi lever i ganske så urolige tider. Da er det utrolig viktig at vi har politikk som sørger for trygghet for økonomien, trygghet for næringslivet og trygghet for framtiden. Norge, som har en liten og åpen økonomi, er avhengig av eksport. Det gjelder økonomien vår, og det gjelder arbeidsplassene våre. Det som skjer i verden nå, påvirker næringslivet i stort, bedriftene våre og arbeidsplasser over hele landet. I det arbeidet er samarbeid og dialog med næringslivet og med partene, ja, til og med på tvers av partigrensene, utrolig viktig. Selv om det er krevende tider, er det mye som går bra. Det er ikke alltid man får inntrykk av det når man hører på den politiske debatten, men det er altså det. Vi har veldig lav ledighet. Det er skapt 162 000 nye jobber de siste fire årene, hvor åtte av ti av dem er i privat sektor. Vi ser av tallene at eksporten går opp, det er større investeringer, og det er større overskudd i bedriftene. Det er bra, men det betyr ikke at vi ikke har utfordringer som skal løses. Det er viktig å sikre forutsigbarhet og samarbeid. Vi skal stille opp, og vi skal stille krav i en nødvendig omstilling som vi nå er på vei gjennom. Vi ser skyer i horisonten. Det er en mer uforutsigbar og utrygg verden. Det påvirkes enkeltpersoner av, og det merker også norske bedrifter. Når handelsbarrierer oppstår, er det vår jobb å sikre gode rammebetingelser for norske bedrifter. Det handler om å navigere trygt i et ganske urolig farvann. Da er jeg takknemlig for den dialogen vi har med allierte, med våre partnere og med næringslivet, som alle står opp for norske interesser. For det arbeidet vil jeg si takk. Det er viktig for Arbeiderparti-regjeringen å slå fast at EØS-avtalen ligger fast. Europa, gjennom EØS, er vårt viktigste marked. I underkant av 70 pst. av eksporten går til nettopp EU, 20 pst. går til UK, og 8 pst. av fastlandseksporten går til USA. Det er viktig å sikre at norske bedrifter har tilgang til våre viktigste markeder på like vilkår. Det handler om eksport til 30 land, hvor det bor rundt 400 millioner mennesker. Derfor er det viktig å styrke samarbeidet med Europa, spille inn Norges interesser, redusere EØS-etterslepet, fortsette å inngå industripartnerskap og følge opp de partnerskapene vi har. Vi skal også delta i de investeringsprogrammene som er. Det er viktig for næringslivet. Norske bedrifter produserer helt kritiske komponenter i europeiske verdikjeder. Det er viktig for Norge, men det er også viktig for den europeiske industrien å ha tilgang til det som skapes i Norge. I en urolig tid ser vi noen lysglimt. Jeg mener handelsavtalene vi inngår, er den typen lysglimt. Det er ikke mange ukene siden jeg hadde æren av på vegne av Norge å underskrive avtalen med handelsblokken Mercosur. Det betyr at norske bedrifter nå får tilgang til viktige markeder i Brasil, Argentina osv. Handelsavtalen med India ble gjort gjeldende fra 1. oktober. De siste to årene har vi inngått seks nye handelsavtaler, og vi har oppdatert tre. I denne tiden er det viktig at vi står opp for den regelbaserte handelen. Når barrierene bygges opp, må vi bidra til å bygge dem ned. Det er viktig for arbeidsplassene våre, det er viktig for lokalsamfunnene våre, og det er viktig for industrien vår. Da trenger vi samarbeid internasjonalt. Da trenger vi også mer mineraler. Derfor var det viktig at vi fikk på plass en ny minerallov før sommeren her i Stortinget. Vi trenger at det går raskere. Vi skal gjøre det på en bærekraftig måte sammen med våre allierte. Vi trenger mineraler både for å sikre den grønne omstillingen og for å sikre forsvarsindustrien vår. Det er mange ting vi skal få til også i samarbeid med Stortinget i årene som kommer. Vi er nødt til å sikre gode rammebetingelser. Vi er nødt til å ha en stat som stiller opp, men som også stiller krav til næringslivet. Vi skal utvikle romindustrien vår, vi skal utvikle reiselivsindustrien, og vi skal fortsette å arbeide med dagligvareindustrien. Det kommer til å bli mer enn nok å gjøre for Stortinget, og jeg gleder meg til samarbeidet med den nye komiteen og Stortinget.