• 17. jun 202610:25· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Jeg forholder meg til de vedtak som fattes i Stortinget til enhver tid. Jeg er en del av et flertall, slik også representanten er det, hvor man har funnet inndekning for ulike forslag som tidligere er vedtatt her i salen. Det har jeg fulgt opp på en ansvarlig måte, som man selvfølgelig må gjøre når det fattes den typen vedtak. Om jeg skulle ønske det hadde vært sånn eller sånn, er ikke så veldig relevant. Vi forholder oss til de vedtakene som fattes her i salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:23· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Den kunnskapen jeg sitter på og får, deler jeg gladelig også med Stortinget. Konkurransetilsynet undersøker dette markedet veldig grundig. Det er et av de markedene de fokuserer mest på. De har til og med en egen temaside om drivstoff som man kan gå inn og sjekke, hvor de legger ut den informasjonen de har. De har sagt at konkurransen ikke er god nok, heller ikke i det markedet. Det vil vi selvfølgelig følge opp på egnet vis, men det viktigste å si er at vi har et tilsyn som gjør jobben sin. De følger det markedet i detalj, slik de skal, og de har også verktøy for å kunne ta ulike grep om det skulle være behov. Samtidig er det viktig ikke å gjøre noe som er feil, og som kan ha negativ konsekvens for konkurransen i dette markedet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:21· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Det er kanskje viktig og greit å minne om at når man gjør vedtak i Stortinget, må man også finne inndekning for dem. Vi har nettopp fått på plass en avtale rundt revidert budsjett, vi fikk det også på plass for budsjettet i fjor, og jeg tenker det er viktig at når man gjør den typen vedtak, får alle andre spørsmål komme i ulike settinger i Stortinget, men det er ikke noe mål i seg selv å øke avgifter. Det er et mål å føre en rettferdig politikk, både for folks lommebok, for klima, for natur og for fordeling, og det er jeg fornøyd med å være en del av et lag som gjør, også flertallet her i Stortinget.

  Les innlegget →
• 17. jun 202610:20· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Vi kan selvfølgelig fortsette å ha et politisk ideologisk seminar i Stortinget på talerstolen, men jeg tror at saken handler om drivstoffkjedene og deres prissetting. Det skal jeg iallfall svare på her. Det kommer mange spørsmål representanten skal kunne svare på i ulike saker framover, også om statsbudsjettet, som skal behandles her i salen. Regjeringen, som jeg er en del av, kommer til å fortsette å føre en rettferdig fordelingspolitikk, en god næringspolitikk og selvfølgelig også en rettferdig klimapolitikk.

  Les innlegget →
• 17. jun 202610:18· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Det er jo interessant å skulle bli belært om hva som er god sosialdemokratisk politikk av FrP, men det kan jeg la fare. Regjeringen fører selvfølgelig en sosialdemokratisk politikk. Det gjør vi gjennom rettferdig fordeling, men også gjennom å ha en rettferdig klimapolitikk. Det er også sosialdemokratisk politikk. Jeg tror nok representanten er ganske langt unna å føre en sosialdemokratisk politikk.

  Les innlegget →
• 17. jun 202610:14· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting (Innst. 446 S (2025–2026), jf. Dokument 8:274 S (2025–2026))

  Konkurransen i drivstoffmarkedet er viktig både for forbrukerne og for næringslivet. Det bidrar til et både godt og variert tilbud til rimelige priser. Konkurransetilsynet har uttalt at konkurransen i dette markedet ikke er så god som den kunne ha vært, og derfor er også dette et av de markedene som Konkurransetilsynet overvåker aller mest. Det gjør de ved å samle inn drivstoffpriser fra hele landet, informasjon som brukes til bl.a. håndheving av konkurranseloven og til å gi råd til forbrukerne om når det er best å fylle drivstoff. Aktive forbrukere som følger med og fyller drivstoff på den stasjonen som har lavest pris, er selvfølgelig også viktig for konkurransen mellom stasjonene. Tilsynet følger også ekstra nøye med på fusjoner og oppkjøp. Det er også sentralt for å ha god oversikt over aktørene i markedet, eierskap og ikke minst markedskonsentrasjonen. En virksom konkurranse er også viktig for at avgiftslettelser skal kunne komme forbrukerne til gode. Jeg har forståelse for at mange reagerte når ikke prisene umiddelbart ble satt ned da avgiftene ble redusert. Her er det også viktig å ha med seg at varelagrene, som drivstoffkjedene hadde kjøpt inn før 1. april, allerede var ilagt avgift. Det er derfor usikkerhet om de faktiske marginene i den overgangsperioden. Maksimale priser eller marginer er svært inngripende tiltak, som også kan ha negative konsekvenser. En margin som kan bety store overskudd for en situasjon, kan også bety underskudd for en annen. Også andre tiltak, som f.eks. regulering av når priser kan justeres, kan også skade konkurransen og bidra til koordinering i markedet. Det er viktig å ikke forhaste oss og innføre tiltak som kan skade konkurransen på lang sikt, som svar på en midlertidig prisøkning som skyldes andre forhold i verdikjeden. Regjeringen er selvfølgelig opptatt av god konkurranse i alle markeder, og her har Konkurransetilsynet en veldig sentral rolle. Jeg er glad for at tilsynet følger særlig med på dette markedet, noe jeg også snakket med dem om da jeg besøkte dem nå i slutten av mai. I tillegg er jeg også glad for at vi nylig ble enige om økt beredskap for drivstoff, og jeg skal legge fram en sak for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, som også følger opp stortingsvedtak. Jeg kommer til å vektlegge effekter på pris og konkurranse som følge av ulike nivåer av beredskapslagring og byrdefordeling mellom offentlig og privat sektor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202611:55· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) (Innst. 441 L (2025–2026), jf. Prop. 91 L (2025–2026))

  Personlig må jeg si jeg synes excelskjema er noe herk, om det er et parlamentarisk ord som er lov å bruke. Der kan vi godt være uenig, men når det gjelder forslaget til Høyre, synes jeg også det er ganske uforståelig, for landbruket er ikke omfattet av EØS-avtalen. Så dersom man skal begynne å pålegge krav som følge av EØS-avtalen, er det noe annet man holder på med her fra Høyres side. Det burde Høyre svare på. Så er det kanskje en mer ærlig sak at man vil melde Norge inn i EU, da kunne kanskje Høyre ha skrevet det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202611:54· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) (Innst. 441 L (2025–2026), jf. Prop. 91 L (2025–2026))

  Det har vi ikke. Skulle det komme flere endringer som følge av andre utviklinger, vil vi selvfølgelig også involvere Stortinget på en egnet måte rundt det, men denne saken handler egentlig om forenkling for næringslivet og for de offentlige systemene våre. Jeg tror at den typen løsninger er bedre for alle. Jeg tror også kanskje det kan være billigere enn å drive med excelskjema hit og dit gjennom mange e-postutvekslinger, og det sier også de som benytter seg av og håndterer ordningen. De bruker ganske mye tid på hver enkelt registrering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202611:50· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) (Innst. 441 L (2025–2026), jf. Prop. 91 L (2025–2026))

  Regjeringen er opptatt av at fellesskapets midler skal forvaltes effektivt og klokt, og vi prioriterer forenkling for næringslivet og effektivisering både i virkemiddelapparatet og knyttet til annen næringsrettet støtte. Forenkling for næringslivet er nødvendig for å styrke Norges konkurransekraft og legge til rette for arbeidsplasser i både små, mellomstore og store bedrifter i hele landet. Regjeringen er også opptatt av åpenhet om bruken av offentlige midler, for åpenhet bidrar også til å avdekke misbruk av fellesskapets midler. For å understøtte det har regjeringen startet utviklingen av et modernisert støtteregister. Det nye registeret er på plass, og det gjør det mulig å registrere støtte mer effektivt, men dagens praksis er ikke optimal. Når støtte skal registreres, har praksisen vært at det sendes e-poster og Excel-skjemaer fram og tilbake med departementet som mellomledd mellom støttegivere og Brønnøysundregistrene og EFTAs overvåkningsorgan. Det er ganske ineffektivt, og det er sårbart. For å forenkle, effektivisere og gjøre støtteordningene mer transparente foreslår nå regjeringen tre grep. For det første foreslår regjeringen at departementet i forskrift kan kreve at støttegiveren selv registrerer støtteordningen i støtteregisteret. Brønnøysundregistrene har allerede laget en enkel løsning og veiledning for det, og stadig flere støttegivere bruker den løsningen frivillig. For det andre foreslår regjeringen at departementet kan pålegge støttegivere å registrere utbetalt støtte i registeret. Det vil effektivisere den årlige rapporteringen av utbetalt offentlige støtte til EFTAs overvåkningsorgan. Støttegivernes rapportering i Excel-skjemaer erstattes dermed med at departementet henter ut informasjon direkte fra dette registeret. For det tredje foreslår regjeringen at det klart framgår at informasjonen i støtteregisteret er offentlig tilgjengelig. Det er et helt sentralt prinsipp og fastslår dagens praksis, hvor informasjon om støttebeløp er offentlig. Uten den bestemmelsen må Brønnøysundregistrene gjøre en vurdering av om mottatt informasjon inneholder taushetsbelagte opplysninger. Det kan være svært tidkrevende og innebære utfordrende vurderinger. For å gjøre det helt klart: Bedrifter og andre støttemottakere vil ikke påføres økte administrative byrder som følge av forslagene. De vil ikke måtte rapportere noe mer enn det de gjør i dag, og jeg understreker at jeg heller ikke legger opp til en ytterligere utvidelse av registringspliktene uten at nye og gode digitale løsninger er på plass, noe som er viktig. Det er også arbeidet som vi gjør nå på tvers av flere departementer, for forenklingsarbeidet står høyt på dagsordenen for regjeringen og næringslivet, men også i forvaltningen i offentlig sektor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:17· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Vi svært aktive i eierdialogen med Innovasjon Norge og alle selskaper vi har eierskap i. Det skulle bare mangle. De får et viktig oppdrag. De forvalter masse midler på vegne av fellesskapet. Det er vi selvfølgelig veldig aktive i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:16· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Som det er sagt, har vi satt i gang et større arbeid med hele virkemiddelapparatet. Det går vi igjennom for å sikre at hver og en krone vi bruker av fellesskapets midler, blir brukt riktig på de riktige tingene. Vi skal ha folk og kontorer rundt om i landet, og vi skal ha kompetanse som kan hele landet. Jeg tror representanten også vet at det ikke er en statsråd som styrer selskapet. Vi er eier i selskapet, vi gir et oppdragsbrev til selskapet, og jeg venter at også Innovasjon Norge bruker pengene som de får, til det oppdraget som blir gitt, og at man bruker pengene mest mulig effektivt for å nå målene i oppdraget som de får.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:14· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Det er jo kuttet over hele linja. Vi har til og med lagt ned kontor i utlandet. Vi har lagt ned kontoret i Sverige, og jeg tror at de fleste som er opptatt av både innovasjon og næringsutvikling, vet at også Sverige er et viktig marked for oss, med det er altså lagt ned. Og det er kuttet i stabsfunksjoner sentralt i Oslo. Med når man i Stortinget kommer inn med et kutt på 100 millioner som går direkte på én post som også handler om de funksjonene som er på utekontorene, kan man ikke etterpå si at det blir feil at det også får konsekvenser ute. Man må ta konsekvensene av de kuttene som man gjør. Vi er opptatt av at vi skal ha gode virkemidler også i Innovasjon Norge i hele landet, for vi må kunne hele landet om vi skal gi bistand til det, også med gode støtteordninger. Men kutt får altså konsekvenser. Det må også Senterpartiet ta inn over seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:11· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Jeg er enig med forslagsstilleren i at Innovasjon Norge er en viktig aktør i det næringsrettede virkemiddelapparatet, og selskapet skal bidra – og bidrar – til næringsutvikling, omstilling og verdiskaping i hele landet. Det er derfor viktig at Innovasjon Norge er tett på næringslivet, så man kan følge opp forutsetningene for vekst og innovasjon i alle deler av landet. Men det er også viktig at det er litt sammenheng mellom liv og lære når man gjør vedtak i denne salen, for vedtak har også konsekvenser. Derfor er det behov for å rydde litt i premissene for dette forslaget. Det hevdes at Innovasjon Norges omstilling etter budsjettkuttene vil innebære en betydelig sentralisering. Det er jeg ikke enig i. Selskapet må selvfølgelig forholde seg til disse budsjettkuttene, som får betydning for de ulike funksjonene, også for ansatte. Derfor står man nå i en krevende omstilling i Innovasjon Norge. Dette følger vi også opp så godt som mulig fra eiersiden. Men det får altså konsekvenser når man kutter, og det er ikke mulig å drive med koordinering eller å gi informasjon når kutt også kommer direkte i Stortinget. Dette må også partiene som bidrar til kutt, ta ansvar for. Det er viktig at vi har tungen rett i munnen når vi diskuterer denne saken. Denne omstillingen er ikke enkel. Det er viktig at vi nå bruker de ressursene som finnes, best mulig, og det er et ansvar som også ligger til selskapets styring. Det hevdes at regjeringen har lagt føringer for endringsarbeidet, som svekker distriktene. Det er også feil. Men kutt får altså konsekvenser. Det innebærer reduserte oppdragsmengder, noe som ikke bare kan følges opp med å kutte i stabsstillinger på hovedkontoret i Oslo. Innovasjon Norge gjennomfører denne omstillingen og nedbemanner med rundt 100 årsverk. Det er i all hovedsak frivillig avgang, og det er viktig å ha med seg. Selskapet lanserte sin nye organisasjon i mai, hvor gjenværende ressurser er organisert mest mulig hensiktsmessig for å ivareta samfunnsoppdraget. Selskapet har fremdeles kontorer i alle deler av landet og legger vekt på å være tett på næringslivet i alle regionene, for det er riktig at kapital og kunnskap og kompetanse ikke er likt fordelt i landet. Derfor er også regjeringen opptatt av at vi skal ha et virkemiddelapparat. Diskusjonen om vi skal bruke penger på virkemidler eller ikke, foregår også i Stortinget, og her er det store ulikheter mellom partiene. Jeg er opptatt av at vi skal bruke de pengene vi har, riktig og best mulig, så de kommer eksportbedrifter og ikke minst gründere og oppstartsbedrifter over hele landet til gode. Derfor har vi også satt i gang et større arbeid for å se på helheten i virkemiddelapparatet. Jeg har tillit til den jobben som gjøres, men jeg minner igjen om at når man kommer med kutt, også i Stortinget, får det konsekvenser. Det må man ta med når man gjør vedtakene, ikke bare i etterkant.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202614:14· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om besøksbidrag som et fast beløp (Innst. 433 L (2025–2026), jf. Dokument 8:269 L (2025–2026))

  Det er mange som møter turistene ansikt til ansikt hver eneste dag, også de som ser seg nødt til å sette opp skilt med «tourists go home» fordi utfordringene og trykket blir for stort. Det er for mye å bære for både enkeltpersoner og kommuner alene. Det er det denne saken handler om. Jeg merker meg at det tas nok en omkamp, nå fra KrF, i en sak som skal tre i kraft fra 1. juli. Det er jeg veldig glad for, og jeg er veldig glad for at flertallet i Stortinget forholder seg til enigheten vi har inngått. Det er veldig bra, og også for utviklingen av næringen, at vi gjør det på samme vilkår som man gjør når man utvikler reiselivet i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er altså rundt 183 000 som jobber i reiselivet, og veksten kommer – men den kommer også med noen utfordringer. Jeg ønsker vekst i næringen, men jeg ønsker riktig vekst, en vekst på flere områder enn der det er mest press. Da må vi legge til rette for det. Da må vi ta ned presset på fellesgodene, tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. Det er ikke rettferdig at disse utgiftene skal betales av lokale innbyggere alene. Også turistene, de som kommer på besøk, skal være med på å håndtere dem. Det er ikke hotellene eller Airbnb-vertene som skal betale dette, men de som kommer på besøk, også de som nå kommer på besøk med cruise. Tilliten mellom lokalbefolkning, næring og besøkende er ikke noe vi kan vedta i denne salen. Det er noe som kan smuldre opp fort og ta lang tid å bygge opp igjen. Det er det denne saken handler om, og det er viktig at vi nå får ordningen på plass. Det handler om å ta vare på lokalsamfunnene våre, og det forstår jeg ikke at KrF ikke er mer opptatt av. Man burde også snakke med de organisasjonene og aktørene som har vært imot denne ordningen hele tiden, som har drevet flere omkamper om den. Man burde også brukt like mye tid på å snakke med lokalsamfunnene som i år etter år, også med borgerlig regjering, jobbet for å få på plass denne ordningen. Nå kommer den endelig, og hva er det man sier? Ikke utsett innføringen av denne ordningen, nå må vi få den på plass – og så er det allerede vedtatt at det er begrensninger på hvem som kan innføre den. Det var en del av forliket i fjor, det skal evalueres om tre år. La oss nå ikke få en ordning som er så byråkratisk som man vil få med forslaget fra KrF. For det man glemmer å si, er at alle som har fast beløp rundt om i Europa, i hvert fall de som jeg kjenner til, også har mange ulike satser på ulike deler av året, i ulike deler av sitt land, som er mye mer krevende å forholde seg til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:49· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Det er jo også noe som handler om å ha respekt for at man er uenige, for det er altså det man er i denne saken. Så er spørsmålet: Hvordan skal regjeringen agere i ulike saker framover om man ikke skal kunne stole på de vurderingene som gjøres av lovavdelingen, som er der for å gi oss de faglige vurderingene, for at vi skal kunne gi riktig informasjon og ikke minst basere sakene som vi leverer til Stortinget, på riktig grunnlag. Det mener jeg er utrolig viktig, og i denne saken er man helt klar på hva som er vurderingen til lovavdelingen. Det er ikke sånn at man her har endret mening, som det sies. Det har ikke vært fattet en endelig beslutning tidligere, før nå. Nå ble saken tatt opp igjen av regjeringen, og dermed har vi også fått den endelige vurderingen til lovavdelingen. Det mener jeg er viktig. Så ligger det jo under her at det er forskjell på hvordan vi ser på tilknytningen vår til EU – om man er for EØS, om man vil reforhandle EØS-avtalen, om man er for eller imot EU. Regjeringen helt tydelig: Vi følger opp EØS-avtalen, vi styrer på grunnlag av EØS-avtalen, og det er det vi gjør. Det tenker jeg at det også burde være respekt for når vi diskuterer disse sakene. Når vi fremmer denne typen saker, handler det om at vi mener det er riktig. Det handler ikke om en frykt for en eller annen som sitter i Brussel, eller at vi ønsker å snikinnføre EU i Norge, som det har vært mange påstander om. Det handler rett og slett om å sikre like konkurransevilkår for norske bedrifter på vårt felles hjemmemarked, som er det indre markedet. Og i denne saken spesifikt: Hver gang vi snakker om en eller annen sak som handler om å følge opp EØS-avtalen, eller om å gjøre det, så kommer det som om det handler om en stor EU-debatt. Dette handler om å gjøre det enklere, forenklinger for norske bedrifter, for norske aktører, det å få raskere avklaringer på saker som ligger til klagebehandling. Det handler også om at man må gi informasjon om det er en sak som man er usikker på, som i den saken som det har blitt vist til tidligere. Det er viktig for å sikre både åpenhet og tillit til offentlige støtteordninger som man har. Det tror jeg vi alle sammen burde ha stor interesse av at vi faktisk får til. Denne saken handler altså om det som er lagt fram, og vi kommer til å fortsette å stole på de faglige vurderingene vi får, når vi skal legge grunnlag for saker vi sender til Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:33· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Fordi vi mener at det ikke er nødvendig. Det er her vi er uenige med Senterpartiet, og sånn er det. Det ville også ha betydning for det norske samfunnet – kommuner og næringsliv – å fortsette å dra dette ut i tid, og vi mener det ikke er nødvendig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:31· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Jeg kan forsikre om at jeg ikke feilinformerer Stortinget. Jeg prøver så godt som mulig å gi Stortinget både den informasjonen de skal ha, og den informasjonen de etterspør. Det gjør jeg også nå. Når jeg sier at det er lite inngripende, er det fordi det er den juridiske vurderingen jeg har fått. Der er det ingen tvil, og derfor holder vi oss til det også når vi har lagt fram en stortingssak. Jeg har respekt for at vi er uenige i denne saken, men jeg mener det er viktig å få denne saken på plass. Jeg tror det er av interesse for både norske kommuner, ulike andre aktører og de som står i disse klagesakene, at vi nå får avgjort dem raskt. At ESA nå også får muligheten til å avvise så mange klager, har ikke minst også stor betydning for norsk næringsliv og ressursbruken i norske kommuner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:29· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Det kunne vært fristende å si at det høres ut som representanten er – nei, jeg skal ikke si det, for det er ikke lov å si. Jeg tenker at dette er et lite inngripende tiltak. Det har lovavdelingen slått fast. Dette handler ikke om all myndighet som norske myndigheter har med tanke på lovverket. Det handler om innhenting av informasjon i disse klagesakene – det er dette denne saken handler om. Og det mener jeg er helt riktig. Det å innføre disse reglene nå vil være en forenkling for næringslivet, det vil være en forenkling for dem som kommer med klager, og det vil være en besparelse for norske kommuner. Dette er en bra ting, og det var på høy tid at vi fikk dette på bordet. Jeg er også glad for at både LO, NHO og KS støtter innføringen av dette. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:28· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Jeg er klar over at representanten er jurist, men han er også politiker som meg. Jeg må forholde meg til de faglige vurderingene jeg får som statsråd når jeg skal gjøre vurderinger og sende mine vurderinger i saker over til Stortinget. Da vi gikk videre med denne saken, hadde vi en god runde med lovavdelingen med tanke på om dette var lite inngripende eller ikke, og jeg har tillit til den vurderingen som lovavdelingen har gjort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:27· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Jeg tror ikke vi blir enige i denne saken, og det har jeg full respekt for. Men jeg har tillit til den vurderingen vi har fått, og derfor mener jeg vi helt klart kan behandle saken akkurat slik som den ligger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:26· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Jeg må som statsråd legge til grunn de faglige vurderingene vi får fra lovavdelingen. Det er gjort en grundig vurdering i denne saken, og som jeg faktisk sa i mitt forrige svar, ble det ikke fattet en endelig beslutning forrige gang, for veldig mange år siden, da man hadde dette oppe til vurdering. Etter det har det samme selvfølgelig også fått rettspraksis fra Høyesterett, som vi baserer det på, slik som vi gjør med lover og regler i dette landet. Jeg har tillit til den vurderingen, og jeg tror lovavdelingen i større grad er i stand til å gjøre denne vurderingen enn det f.eks. FrP er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:24· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Så vidt meg bekjent har det aldri vært endelig konkludert før nå – også fra lovavdelingen. Det tenker jeg er viktig å ha med seg. Det er en grunn til at vi for et år siden ba om denne grundige vurderingen fra lovavdelingen. Jeg har tillit til at vi har en lovavdeling som gjør jobben sin. Så merker jeg meg at de vurderingene som er gjort, stilles i tvil. Jeg, derimot, har tillit til det, og derfor mener jeg vi må behandle denne saken akkurat slik som den ligger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:21· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  For 13 år siden vedtok EU nye regler for å effektivisere saksbehandlingen i saker om offentlig støtte. En velfungerende EØS-avtale forutsetter like konkurransevilkår i hele EØS-området. Den krever også at de to håndhevingsorganene, ESA og Kommisjonen, rår over de samme virkemidlene. Vi har gått grundig til verks for å vurdere hvor mye myndighetsavståelse dette forslaget innebærer. Etter 13 år med både utredning og erfaringsbygging er lovavdelingen tydelig i sin tale. Myndighetsoverføringen er lite inngripende på tross av at det blir påstått noe annet her i salen. Forordningen gir noe mer myndighet til ESA i tilfeller hvor norske myndigheter ikke gir ESA tilstrekkelig informasjon. Det er altså snakk om å innhente informasjon som norske myndigheter og foretak allerede i dag er forpliktet å gi til ESA. Jeg tror de aller fleste som står i en klagesak, er avhengig av at den blir avklart så raskt som mulig. Da er selvfølgelig det å gi informasjon, avgjørende. I praksis blir ESAs myndighet kun relevant dersom norske aktører først har motsatt seg pålegg fra norske myndigheter. Det har aldri skjedd tidligere. La oss legge til grunn at norske myndigheter fortsatt ønsker å samarbeide. Vilkårene for at ESA kan benytte sanksjoner, er strenge. For å sitere lovavdelingen sier de at myndighetsoverføringen har begrenset samfunnsmessig betydning. Det er som det er sagt her tidligere, en fordel for Norge at prosedyreforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen. De nye reglene innebærer forenkling og avbyråkratisering for kommunesektoren, og ikke minst reduserer usikkerheten for næringslivet. I dag må ESA behandle alle klager med påstander om ulovlig støtte. Nye regler gjør at ESA også kan avvise klager. Det er viktig for næringslivet. Lang saksbehandlingstid for klager og uavklarte situasjoner er også ødeleggende for verdiskapingen. Bedrifter som har mottatt støtte, risikerer langvarig usikkerhet om de vil få krav om tilbakebetaling. Det demper både investeringer og aktivitet, og det er en konkurranseulempe i forhold til bedriftene i det markedet som vi opererer i. Klagesakene er også svært ressurskrevende for norske myndigheter, og særlig for norske kommuner. Dessverre er mange av klagene ganske dårlig fundert. ESA kunne ha avvist mer enn 40 pst. av klagesakene dersom de nye reglene var tatt inn i EØS-avtalen. Jeg har tillit til at norske lokalpolitikere fatter gode vedtak, og jeg mener det er feil bruk av EØS-avtalen å bruke Brussel som brekkstang for omkamp i lokale saker, slik som praksisen er i dag. NHO, KS og LO støtter også innføringen av disse reglene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:06· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Først takker jeg også for en god og viktig debatt her i salen. Jeg er helt enig med representanten Thorheim i at vi langt på vei er enige om mye. Det er bra ikke bare for næringen, men for det arbeidet regjeringen gjør, både i inn- og utland, at man er så tydelig på det. Bare til et par av de tingene som kommer: Hva skjer i EU med CRMA? Det som i hvert fall er et faktum, er at Norge meldte inn vår posisjon i mai 2025, og det er nå gjort, men alle EØS/EFTA-statene må gjøre det samme før vi kan ta den tilbake til Stortinget. Det kan man tro på eller ikke, men det er nå sånn det er. Arbeidet med CRMA har høy prioritet for regjeringen, og vi jobber også veldig tett med EFTA-sekretariatet og de andre EØS-landene, med mål om å innlemme dette så fort som mulig. Så til disse internasjonale initiativene: Markedet er jo selvfølgelig helt avgjørende, hvordan det ser ut, hvis man skal sikre lønnsomhet i prosjektene. Også her er Norge på ballen. Vi jobber både med minstepriser og internasjonalt samarbeid. Den dialogen har vi, sammen med Europakommisjonen, med andre land. Det er amerikanske initiativer på flere områder, og det er mange internasjonale diskusjoner på dette. Det er jo fordi vi anerkjenner at Europa er sårbar for dumping av priser fra andre land. Her er Norge på ballen. Vi er med i de foraene, vi er med i de samtalene, fordi Norge er et viktig, strategisk mineralland, også for våre allierte. Veldig mange av de rundene som går i salen nå, handler om at vi skal gjøre ting enklere, få til bedre reguleringer, få til ting raskere, men det er jo nettopp det som kommer i mineralloven, som trer i kraft om akkurat én dag under en måned. Det tenker jeg er en bra ting, både det med samordningsplikt og en del av de andre tingene som ligger der. Det at vi kommer med forskrift om nasjonal kontroll i løpet av høsten, har vi også varslet tidligere, og det er også en del av vedtaket til flertallet i Stortinget i dag. Poenget mitt er at regjeringen er på ballen. Så må man gjerne si – det er jo et privilegium som opposisjonen har – at ting går for sakte, at vi burde gjort mer, og at det egentlig er andre partier som har kommet med de initiativene. Jeg vil bare minne om det dramaet som skjedde rundt innføringen av mineralloven i fjor. Det var i hvert fall ikke Arbeiderpartiet som var på vei til å sette nasjonale interesser i fare. Det var det andre partier som gjorde, men heldigvis – også takket være stemmer fra Fensfeltet – fikk man snudd om på det, og vi får nå på plass en viktig, god minerallov som også ivaretar forenkling og nasjonale interesser på en veldig god måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:44· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Dette er ikke bare en norsk eller nordisk utfordring, det er en global utfordring med hensyn til bankene og finanstjenester overfor mineralprosjekter. Det får man rapporter om fra alle land som driver med mineralprosjekter. Jeg tror vi må konsentrere oss om hvordan vi får opp prosjekter nasjonalt, og så skal vi selvfølgelig jobbe internasjonalt, på tvers av mange land, for å sikre gode vilkår for denne viktige næringen, ikke minst sammen med våre allierte. Jeg kan i hvert fall ikke instruere noen banker til å ta den risikoen de eventuelt ikke ønsker å ta, men vi skal legge til rette så godt vi kan, med gode rammevilkår i Norge, for å få opp enda flere mineralprosjekter her. Det er en klar målsetting for regjeringen gjennom all vår mineralpolitikk, også i dialogen med alle våre allierte i bilaterale møter og avtaler. Mineral er en stor del – en enda større del nå – av alle de samtalene jeg har også internasjonalt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:43· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  En viktig forutsetning for å kunne få den type lån på markedsmessige vilkår, er at man kan stille med garantier, bankgarantier. Det er en av de utfordrende tingene med tanke på kapital for mineralnæringen. Jeg synes ikke det er riktig å omtale det på den måten man gjør. Som representanten godt vet, er ikke regjeringen en del av beslutningene om hvilke selskap som oppfyller de kriteriene som er. Nei, virkemiddelapparatet er ikke rigget for den veksten i mineralnæringen vi ønsker, og vi er derfor i gang med å se på helheten i virkemiddelapparatet vi har. Jeg tror også det er andre utfordringer med hensyn til tilgang på kapital enn bare å vise til det statlige virkemiddelapparatet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:41· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Det ville ikke vært riktig av meg å stå og dele ut konsesjoner her, men det at staten mener alvor med Fensfeltet, tror jeg er ganske tydelig slått fast, ved at vi timer etter at Nome kommune fattet sitt kommunestyrevedtak, innførte statlig plan på prosjektet. Det er fordi dette er et såpass viktig strategisk prosjekt for regjeringen og for Norge at vi ønsker den fortgangen som er mulig å få i prosjektet. Man må selvfølgelig gå gjennom alle de prosessene som er, vi må gjøre dette riktig, men det at man har en statlig plan, gjør f.eks. at det ikke er mulig med innsigelser, det er ikke mulig å påklage et vedtak når det er fattet, som jo er viktige ledd i det. Vi gjør det vi kan for å sikre både framdrift og fortgang i det, sammen med både lokale politikere og ikke minst selskapene, som så fint er representert her i salen i dag også.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:40· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Nei, vi kommer ikke til å starte opp, for det er allerede startet. Det arbeidet er i gang i departementet, og det kommer til å få den prioriteten som Stortinget legger opp til her. Så vi kommer til å følge opp de fristene som Stortinget har lagt inn i sitt vedtak. Det gjør vi selvfølgelig av respekt for Stortingets vedtak, og dette arbeidet er selvfølgelig også viktig for oss, å se på hvordan man kan sikre at vi har flere verktøy for å få opp flere prosjekter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:39· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Nå tror jeg representanten hørte dårlig etter, for jeg sa ikke at vi ikke hadde startet med arbeidet. Jeg sa at vi også må prioritere de andre sakene, og derfor tar det tid. Jeg tror jo også det er viktig for Stortinget at vi fikk på plass alt det som må til for at loven skal kunne tre i kraft, ikke minst oppfølgingen av CRMA, og ikke minst også oppfølgingen av Fensfeltet. Dette arbeidet er i gang, og vi skal selvfølgelig følge det opp på ordinær måte, men det er ikke lagt i en skuff.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:37· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Det er selvfølgelig et viktig forslag, som regjeringen selvfølgelig følger opp, men så er det noe med hva som skal prioriteres først. Nå har det vært ekstremt viktig for oss å få ferdigstilt mineralloven, som skal tre i kraft ganske raskt, inkludert de forskriftene som kommer 1. juli, men også forskrift som handler om nasjonal kontroll, som kommer i løpet av høsten. Det å ha en rekkefølge på hva som prioriteres, er også viktig for regjeringen med tanke på hvordan vi bruker ressursene. Det har vært viktig også for oss å legge til rette for å kunne iverksette en statlig plan på Fensfeltet, men dette forslaget som kommer fra Stortinget, er selvfølgelig viktig. Det er også viktig at man lokalt sitter igjen med verdier når man bruker lokale ressurser. Så må vi først komme i gang med prosjektene før vi får opp verdiene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:33· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Først vil jeg takke komiteen for et grundig arbeid på mineralfeltet og for den brede deltakelsen på departementets mineralseminar forrige uke. Jeg tror det er bra at vi sitter på felles kunnskap og forståelse når vi i fellesskap også skal utvikle denne viktige næringen. Norge er en viktig industrinasjon. Vi har mineralene, vi har prosesskompetansen, og vi har råvarene, så vi har alle muligheter til å lykkes. Men det er også i et krevende landskap. Kritiske mineraler er strategisk viktige ressurser for forsvar, for grønn industri og for forsyningssikkerheten, og vi har et ansvar for å forvalte dem på en måte som både sikrer nasjonal kontroll, og som kommer fellesskapet til gode. Nettopp derfor har jo Arbeiderpartiet prioritert denne næringen nå når vi har vært i regjering noen år. Vi har utarbeidet en mineralstrategi som setter klare ambisjoner for at vi skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, og vi har fulgt opp strategien vår. Vi har lagt fram en ny minerallov som skal bidra til raskere realisering av mineralprosjekter. Den ble vedtatt i Stortinget i fjor, og den svarer i stor grad på mange av de mindretallsforslagene som foreligger i innstillingen. Vi er nødt til å få realisert flere prosjekter, og derfor er det bra at man også tar så stort eierskap til feltet i Stortinget. La meg derfor begynne med forslaget om et statlig mineralselskap. Jeg støtter det som foreligger i innstillingen, også for å se hvordan staten kan bidra mer til best mulig ressursutnyttelse i mineralsektoren, også dette med å se på tilgangen på kapital. Det er også viktig for en næring hvor vi vet at kapital er en veldig kritisk og krevende faktor, og vi må forstå om og hvordan eventuelle utfordringer holder disse investeringene tilbake. Og dette er ikke bare en norsk utfordring, det er en internasjonal utfordring. Hensynet til nasjonal kontroll ivaretas primært gjennom regulering. Sikkerhetsloven, den nye mineralloven som nå trer i kraft om en måned, og det pågående arbeidet med en ny lov om investeringskontroll gir samlet sett et godt fundament også for å sikre nasjonal kontroll. Jeg kan også si at Forskningsrådet og Prosess21 allerede er i gang med en helhetlig kartlegging av de norske strategiske verdikjedene, og det vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet. Vi støtter også forslagsstilleren fra MDG om også å ha fokus på gjenbruk. Så til dette med CRMA, for her ber man også om å komme tilbake til en vurdering. Det trenger vi ikke. Vi har allerede meldt inn til EU at vi skal innlemme den forordningen. Men det er også viktig at de andre EØS-landene er enige i det, og det er ikke mulig å ha samtaler med mine internasjonale kollegaer uten at vi snakker om mineraler. Derfor er Norge med på alle de prosjektene og løpene som nå går internasjonalt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:48· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg opplever at spørsmålet går ganske på tvers av flere departementer, men jeg skal svare på det som handler om meg. Jeg tror det er viktig at vi planlegger ut fra 2026, den tiden vi lever i, og de erfaringene vi har ganske nær oss i tidsregning, ikke bare ser tilbake på krig og kald krig. Vi jobber nå med å få enda bedre beredskapslager. Det er viktig for mat, og det er viktig for drivstoff. Vi hadde en sak i Stortinget i forrige uke hvor det var enighet om hvordan vi skal jobbe med drivstoff framover. Det som kom fram i en rapport jeg bestilte fra FFI, som vi fikk nå i mars, er at det at man nå har opprettet lagring av korn, det at vi har en desentralisert struktur på landbruket, også er en viktig del av beredskap når det gjelder mat. Det synes jeg også Høyre burde ta inn over seg når man utvikler sin nye politikk, som jeg har fått med meg at man nå reiser land og strand rundt og gjør.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:46· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Nå tror jeg representanten vet veldig godt at mitt konstitusjonelle ansvar er forsyningssikkerheten. Det jobber vi veldig godt med, og det jobber vi bredt med. Vi jobber selvfølgelig med beredskap på tvers av hele regjeringen. Det er det som går igjen i all politikk som nå utvikles. Det er jo en grunn til at man har hatt en totalberedskapskommisjon, og vi har hatt en melding, politikk som er utviklet her. Forsvaret styrkes, og det jobbes med det. Ikke minst gjør vi det samme på det sivile området. På mitt område, i den rollen som jeg fikk i 2024, jobber vi nå på høygir for både å få oversikt og koordinere oss godt nok. Når det gjelder de felles planforutsetningene som jeg nevnte i stad, kan det høres ut som et kjedelig ord, men det er veldig viktig at man jobber etter de samme retningslinjene også om det skulle oppstå krig eller krise. Så dette er en hovedprioritering for regjeringen. Det er også bra at man har en regjering som anerkjenner norsk landbruk, som sikrer at vi har matproduksjon over hele landet. Det er også et viktig bidrag inn i beredskapsarbeidet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:43· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker for et viktig spørsmål. Jeg vil minne om at beredskapsarbeidet over tid har utviklet seg siden den kalde krigen – heldigvis. Med bred politisk enighet har vi beveget oss bort fra et system basert på rasjonering. Min jobb er å legge til rette for at næringslivet, så langt som mulig, kan levere de varene og tjenestene vi trenger i fredstid, selv i krise. Det er slik vi unngår hamstring. Pandemien synliggjorde matvarenæringens evne til å produsere matvarer og ikke minst forsyne butikkene. I begynnelsen av koronapandemien så vi noe panikkjøp, men det ble tidlig klart for folk flest at det var unødvendig. Butikkhyllene ble raskt fylt opp, og det var nok matvarer i Norge under hele pandemien. Rådet for matvareberedskap og departementet møtes tidvis ukentlig for å sikre felles forståelse av forsyningssikkerheten og drøfte aktuelle problemsstillinger og ikke minst løsninger. Når det gjelder drivstoff, ser vi samme robuste håndtering nå i en globalt utfordrende energisituasjon. Parallelt med tett dialog med drivstoffnæringen via Rådet for drivstoffberedskap jobber regjeringen med å tilpasse beredskapslagrene til det nye trusselbildet. Vi skal gjøre som man på Stortinget ble enige om, nemlig komme tilbake i statsbudsjettet for 2027 med konkrete forslag for å øke Norges drivstoffberedskap, etter en grundig utredning av alternativene. Norge er en betydelig produsent av råolje, og raffineriet på Mongstad, som jeg var så heldig å kunne besøke i går, produserer både diesel og flydrivstoff på full kapasitet. Regjeringen har flere muligheter til å sette inn tiltak ved en eventuell mangel på drivstoff, fra mindre inngripende, frivillige grep til mer inngripende tiltak som prioritering av drivstoff til samfunnskritiske funksjoner. I tillegg vet vi at tydelig informasjon er avgjørende. For å motvirke hamstring må folk være trygge på at varer fortsatt vil være tilgjengelige. Budskapet til næringslivet er klart: planlegg å drive så normalt som mulig i krise. Vi utarbeider også felles sivile planforutsetninger som vil gjøre det enklere å planlegge for det samme. Med regjeringens foreslåtte tiltak for å styrke forsyningssikkerheten i Norge, et tett samarbeid med næringslivet og fleksible virkemidler, jobber vi for å sikre befolkningen tilgang til nødvendige varer, også i krise og krig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:41· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Igjen: Denne beskrivelsen av norsk industri har jeg hørt fra representantens kollegaer mange ganger, og jeg har svart på ganske mange spørsmål her i salen og på skriftlige spørsmål om akkurat det samme. Vi blir nok ikke helt enige om hvordan verden ser ut. Når man nevner 2023, er det greit at man prøver å være høy og mørk her, men representanten Marius Arion Nilsen sendte i 2023 et spørsmål til da statsråd Vestre der han maste på penger til Morrow. Han ba også regjeringen avklare når og hvordan de ville komme med risikoavlastende tiltak for å møte konkurransen fra amerikanske og europeiske støtteordninger. Det kan ikke leses som noe annet enn at man var utålmodig på vegne av Morrow. Så det tenker jeg at man bør ha med seg, på samme måte som mesteparten av støtten som ble gitt til Freyr, skjedde på FrPs vakt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:39· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det premisset har jeg hørt mange ganger fra FrP, hvor man prøver å lage et bilde av at det er regjeringen som sitter og bestemmer eller gir ulike tildelinger fra virkemiddelapparatet. Sånn fungerer det ikke. Det burde FrP vite, som også har sittet og styrt i regjering i ganske mange år. Man har noen kriterier, man har noen oppdrag til de ulike virkemiddelaktørene som de styrer etter, og så er det virkemiddelaktørene selv som gjør vurderingen basert på både markedsmessige vilkår og de oppdragene de har fått. Så er det viktig å minne om at når man bruker virkemidler, handler det om at man også ønsker å få fart på ny industriutvikling. Man ønsker å ta industrien på alvor. Og det er ikke sånn at det alltid lykkes – sånn er det å drive business også i Norge. Vi er likevel nødt til å fortsette å forsøke, for vi trenger det med tanke på arbeidsplassene våre. Vi trenger også å utvikle de kritiske verdikjedene framover. Det handler også om sikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:35· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg skal svare på spørsmålet så godt det lar seg gjøre. Totale tilsagn om tilskudd og skattefradrag fra virkemiddelapparatet var på 12 mrd. kr da Frp styrte i 2019. I 2024 var det på 15,8 mrd. kr, en økning på 6 pst. i faste priser over fem år. Over tid varierer det hvilke næringer som mottar mest i støtte. Det er riktig at de fleste søknadene om støtte til batteriprosjekter kom etter at Frp gikk ut av regjering, men begge regjeringer har gått inn med offentlige midler i denne sektoren – og begge gjorde det av gode grunner. Jeg vil også bruke anledningen til å si noe viktigere enn tall. Det var ikke bare denne regjeringen som mente at Norge hadde forutsetninger for å bli en del av Europas batteriindustri. Det mente også den forrige regjeringen, det mente LO og NHO, og det mente næringslivet på Sørlandet. Også flere representanter fra Frp har etterlyst risikoavlastende tiltak for batteriprosjekter. Alle ønsket at batterisatsingen skulle lykkes, men verden endret seg fort. Kinesiske produsenter skalerte opp med en fart og et omfang ingen hadde sett for seg da investeringsbeslutningene ble tatt, og prisene falt tilsvarende raskt. La meg også si noe om den bredere politiske konteksten, for jeg mener det er nødvendig. Ny teknologi og ny industrireising er forbundet med risiko, og det er ikke alltid enkeltbedriften som tar kostnaden og risikoen, som får alle gevinstene. Kompetanseoppbygging, klyngeeffekter, teknologispredning og grønne utslippsreduksjoner kommer hele samfunnet til gode. Det er det som begrunner statlig medvirkning – ikke godhjertede subsidier eller troen på at staten kan plukke vinnere. Staten erstatter ikke privat kapital. Statens rolle er å utløse private investeringer og skape gevinster som man ellers ikke ville oppnådd. Det er kjernen i vår tilnærming: Privat kapital skal lede an; det offentlige skal bidra der markedet svikter i tidligfasen. Når det ikke lykkes, skal vi diskutere hva som gikk feil, og hva vi kan lære av det. Vi lever i en tid da industripolitikk igjen er blitt et geopolitisk instrument. USA har investert milliarder av dollar inn i grønn industri. EU svarer med Net-Zero Industry Act og European Battery Alliance. Kina har subsidiert sin batterisektor i over ti år og kontrollerer i dag store deler av hele verdikjeden – fra råvarer til ferdig celle. I en sånn verden er ikke spørsmålet om Norge skal ha en aktiv industripolitikk. Spørsmålet er hvordan vi innretter den klokt. Batterier, kritiske mineraler og grønn teknologi er ikke bare næringslivssaker, det er også sikkerhetspolitikk. Det er et spørsmål om hvem som kontrollerer teknologiene som Europa og verden er avhengige av i tiårene som kommer. Ingen seriøs industripolitikk er risikofri. Ingen kan garantere at alle satsingene lykkes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:29· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Det er en del av samarbeidet vi har med næringslivet, ikke minst gjennom Rådet for drivstoffberedskap. En styrke for Norge er at vi har desentraliserte strukturer når det gjelder både bensinstasjoner, matvarebutikker, matproduksjon og kraft, noe som også gjør oss gjør oss tryggere skulle krisen være ute. Alle disse spørsmålene som nå kommer, må vi også ta i dialog med næringslivet: Hvordan skal vi styrke oss framover? Det blir en del av utredningsarbeidet som nå starter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:27· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Jeg tror vi må samarbeide på flere områder når det gjelder beredskap, for det kommer vi til å trenge, og det å ha grensekryssende samarbeid blir bare viktigere og viktigere. Én av de tingene som vi allerede gjør og har fått på plass, er det som dreier seg om handel i krisetid for at forsyningslinjene skal kunne gå så normalt som mulig. Der har vi allerede fått på plass en avtale av den typen med Finland, og vi ønsker også å søke å få på plass den typen avtale med enda flere land. De landene som har vært nevnt her, er jo land som er virkelig interessante også for det arbeidet. Det har vi også med oss inn i de bilaterale dialogene som vi har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:26· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Jeg synes det er et veldig godt vedtak som Stortinget samler seg rundt, om det å ha god dialog med våre naboland som er aller nærmest. Ikke minst er det blitt viktigere fordi både Sverige og Finland er blitt en del av NATO. Det er altså ikke bare den sivile beredskapen vi skal ta hensyn til, det er også den militære. Vi har mange arenaer hvor vi skal gjøre dette. Vi har samarbeid gjennom Nordisk råd, vi har NATO-samarbeid, vi har IEA-samarbeid, så det er mange arenaer å gjøre dette på. Vi skal selvfølgelig følge det opp på en god måte, også det som Stortinget i dag vedtar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:24· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Det er samlet sammen med Arbeiderpartiet, så vi er jo åpenbart enige her. Det er ikke riktig at vi bare har tilgang på 20 dager. Vi har tilgang på kommersielle lagre i tillegg. Grunnen til at det er viktig, er at vi har et tett samarbeid, hvor vi ukentlig snakker med rådet for drivstoffberedskap. Jeg er opptatt av å forholde meg til den situasjonen vi er i, og ta den på alvor. Det gjør regjeringen på flere områder når det gjelder beredskap, også matberedskap – som Fremskrittspartiet ikke har vært like for, som det ble nevnt her tidligere, enten det har vært beredskapslagring av korn eller å sikre matproduksjon i hele landet. Det er mange ting vi må gjøre på beredskap, for vi er i en fredstid, men vi ser at verden endrer seg, og da må også politikken endre seg. Det er det vi er i gang med nå, og jeg synes det er en bra ting at Stortinget står samlet, så jeg har ikke tenkt å drive med veldig mye mer polemikk rundt det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:23· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Jeg synes det er en litt pussig beskrivelse av situasjonen. Her har vi altså samlet enighet om veien videre, det er en bra ting. Og det er jo arbeid som har skjedd før vi kom der vi er i dag, det er en grunn til at vi har den kunnskapen vi har: Det er fordi vi har bedt om den. Så synes jeg at man i ærlighetens navn også burde være ærlig om forskjellene mellom nabolandene våre og oss. Det at vi produserer såpass mye som vi gjør, bidrar også inn i det globale markedet, som vi faktisk er en del av. Dette arbeidet er satt i gang. Vi jobber allerede nå med regelverk, og ikke minst har vi bevilget, eller foreslått bevilget, penger i revidert budsjett. Vi må vite hva vi gjør. Det er ikke bare å trykke på en knapp, og så har vi dette oppe og går. Det er store kostnader, det er store strukturer. Ikke minst samarbeidet med næringslivet har vi styrket, ikke minst med rådet for drivstoffberedskap. I tillegg til det samarbeidet – vi har 20 dager – har vi kommersielle lagre som vi kan benytte oss av i dag, og drivstofftilgangen i Norge er god. Det er viktig å ha med seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:21· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Det er viktig å si at Norge har god tilgang på drivstoff – det er også viktig å ha med i dette bildet. Men vi ser og vet hvor fort ting kan endre seg. Det så vi ikke minst med uroen i Hormuzstredet, som nå påvirker hele verden. Vi har ikke sittet og ventet, vi har startet dette arbeidet. Vi jobber nå med regelverket. Vi har bedt om å få oppdatert kunnskap, derfor kom denne rapporten, og vi har lagt inn penger nå for å kunne følge opp dette arbeidet. Vi er helt enig i innstillingen til vedtak som foreligger, og det tror jeg er en bra ting. Det er en bra ting at vi er enig i dette arbeidet, og vi skal prioritere dette innenfor de fristene som Stortinget også vedtar i dag – som er rimelig raskt. Men vi må også ta innover oss at skulle vi ha bunkret opp en masse lager i Norge mens vi har en mangelsituasjon i hele verden, så ville det ha påvirket prisene veldig mye, og ikke er det særlig klokt heller. Men vi setter i gang dette arbeidet, det er ikke noe vi venter med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:17· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Om samfunnet skal fungere sånn vi kjenner det, er vi avhengig av stabile forsyninger. Drivstoff er avgjørende også for arbeidsplassene i hele landet. Denne saken handler om hvordan vi kan sikre Norge drivstoff, også når de ordinære forsyningslinjene er utfordret. Vår jobb er å skape forutsigbarhet i en stadig mer uforutsigbar verden. Norge er, i motsetning til våre naboland, en betydelig produsent av råolje. Raffineriet på Mongstad produserer nå diesel og flydrivstoff på full kapasitet. Erfaringene fra pandemi, krig i Europa og uro i energimarkedene viser at vi må tilpasse beredskapen til den nye geopolitiske virkeligheten. Jeg har jobbet med drivstoffnæringen for å oppdatere regelverket for beredskapslagring. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget har funnet fram til en bred enighet i denne saken. Det er en styrke for saken, og det er en styrke Norge at vi står sammen om det. Vi er enige: Beredskapslagrene må økes for å sikre oss bedre egenberedskap i en krise. Styrking av norsk drivstoffberedskap må gjøres skikkelig. Denne saken handler om store investeringer, praktiske begrensninger og ikke minst ansvarsdeling mellom næringsliv og stat. En betydelig lagerøkning medfører kostnader i milliardklassen bare for å kjøpe inn selve drivstoffet. I tillegg kommer kostnader til å etablere lagre, opprettholde drift og sikkerhet. Vi må vite hva vi gjør, og vi skal gjøre mye, for vi skal sikre vår egen beredskap. Derfor ba jeg om rapporten som kom i mars, som er et godt grunnlag for arbeidet vi nå er i gang med. Derfor har også regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslått 4 mill. kr. til å gjennomføre en ekstern utredning av ulike alternativer. Det er fordi vi har behov for å komme raskt videre. Det er noen forskjeller mellom oss og våre naboland. Våre naboland har 90 dagers lagerberedskap basert på netto import. Det kommer av et EU-direktiv som bygger på IEAs standard. EU har samtidig en ordning der medlemslandene skal lagre det som gir størst volum – enten 61 dagers innenlands forbruk eller 90 dagers nettoimport av petroleum. Som oljeeksportør er det naturlig å planlegge med hensyn til vårt forbruk. Det er derfor lurt å utrede flere alternativer. Vi har selv valgt å ha 20 dager pluss at det finnes kommersielle lagre. Timing er også viktig. I en tid hvor vi har mangel, kan det ikke være sånn at Norge skal bunkre opp. Det kommer til å få opp prisene, men dette arbeidet skal vi starte med nå. Vi skal samarbeide internasjonalt for å få det til, ikke minst for å sikre oss den forsyningen vi trenger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:35· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Jeg er veldig klar over hva som er mitt ansvar i saken. Dette representantforslaget handler ikke om det som representanten spør om, det handler om bevaring av Hurummarka. Det er også mange steg i den prosessen som går framover, som er viktige, og akkurat nå har vi planforslaget ute på høring. Det er litt tidlig å gå ut og si hva som kommer til å være det endelige punktumet, når vi er der vi er nå i prosessen. Derfor vil det være unaturlig for meg å gå inn og svare på den typen spørsmål akkurat nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:34· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Når det gjelder det generelle arbeidet rundt Oslofjorden, har jo denne regjeringen ikke bare et veldig stort engasjement, det er også en prioritering for regjeringen vår, men det ligger ikke på mitt bord som settestatsråd å uttale meg om i stort. Det ligger fremdeles til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Når det derimot gjelder denne saken, er vi nå der at vi er i gang med de prosessene som er. Planarbeidet drives nå fram av Kommunal- og distriktsdepartementet, og så tenker jeg at vi får ta alle spørsmål av den typen framover, om de skulle komme opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:32· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Nå tror jeg representanten legger holdninger i munnen på meg som jeg ikke har uttrykt. Selvfølgelig skal vi ha respekt for ulike meninger, og at det er ulike syn i denne saken, skal man selvsagt lytte til, men det er regjeringens jobb å følge opp det som er flertallet i Stortinget. Det gjør vi i denne saken. En av grunnene til at man i Norge har saker ute til offentlig høring, er jo at ulike stemmer og ulike meninger skal kunne bli hørt i de prosessene som er. Det følger vi også opp. Det å ha tillit – at man skal ha tillit til prosesser – er selvfølgelig kjempeviktig. Det at man har ulike ståsted, er ikke det samme som at man i utgangspunktet ikke har tillit i de prosessene man kjører.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:30· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Om dette svekker tilliten eller ikke, tror jeg handler litt om hvilket ståsted man har i utgangspunktet. Det er viktig å få framdrift i dette prosjektet. Det er et bredt flertall i denne salen som mener det. Det mener også kommunen lokalt, og det er viktig for både oss og våre allierte i den tiden vi lever i. Dette er en sak om Hurummarka, ikke om eksportkontroll, og det er i Chemring Nobel-saken jeg er settestatsråd, så jeg tenker at jeg forholder meg til å svare om det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:29· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Jeg forutsetter at det som gjøres fra de ulike departementene som er planmyndighet, gjøres lovlig også i denne saken. Jeg vil igjen understreke at det har vært gjort ulike vurderinger rundt lokasjoner, og nå er det en statlig plan som styrer denne prosessen, etter ønske fra kommunen selv. Det er viktig for å få den framdriften vi trenger. Dette er et utrolig viktig prosjekt i en viktig tid. Det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang – både å være opptatt av naturen og Oslofjorden og ha sikkerhet, beredskap og den tiden vi står i, fremst i pannen. Jeg ser fram til framdriften i dette prosjektet, som føres av et annet departement enn der jeg nå har ansvar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:24· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Først: Det er hyggelig å treffe komiteen i saken, hvor jeg er settestatsråd. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Det er krig på europeisk jord, og det stiller også nye krav til sikkerhet og beredskap. Chemring Nobel ved Sætre i Asker er en av få europeiske produsenter av militære høyeksplosiver med relevant kapasitet og kompetanse. Selskapet produserer nå for fullt og utvider kapasiteten betydelig, med støtte fra både fra EU og norske myndigheter. Staten og Chemring Nobel vurderer samtidig etablering av et nytt og vesentlig større anlegg. Det er nødvendig for å øke produksjonen. Prosjektet skal styrke Norges, men også NATOs forsvarsevne i krigstid og dermed bidra til troverdig og effektiv avskrekking i fredstid. Regjeringen har besluttet at planarbeidet skal gjennomføres som statlig reguleringsplan med Kommunal- og distriktsdepartementet som planmyndighet. Jeg forstår godt forslagsstillernes ønske om å bevare Hurummarka som natur- og friluftsområde. De har også rett i at markaloven åpner for at nye områder kan inkluderes. Samtidig er det ingen tvil om at beveggrunnen for forslaget som fremmes her, er å forhindre at det etableres nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Hurummarka. Endringen av markaloven er etter mitt syn ikke riktig virkemiddel for å avklare en sånn enkeltstående arealsak, eller for å styre plasseringen av produksjonsanlegget. Markaloven vil uansett ikke sikre Hurummarka mot at anlegget blir etablert der, siden planarbeidet gjennomføres som statlig reguleringsplan. Byggeforbudet i markaloven kan fravikes ved nettopp slike statlige planer. Bakteppet for arbeidet med å etablere et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge er alvorlig. Forslaget til planprogrammet ble lagt ut av Forsvarsbygg til offentlig ettersyn 27. april, og planprogrammet peker på Tofte som eneste relevante og realistiske alternativ, bl.a. med sikte på å realisere prosjektet i tråd med samfunns- og effektmålene. Planprogrammet viderefører planprosess, konsekvensutredninger og relevante temaer, herunder også naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturmiljø, friluftsliv, støy, forurensning og klimagassutslipp. Det endelige planprogrammet fastsettes etter høringen. Planprosessen gir tilstrekkelige rammer for å ivareta klima, miljø og friluftsliv. Tid er kritisk, og en ny mulighetsstudie vil forsinke prosjektet, og derfor støtter vi heller ikke det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 350 innlegg