Jeg ber ikke statsråden om å bekrefte hva utfallet skal bli, jeg ber ham bekrefte hva målet skal være, om det er riving av hele eller deler av Nylandsbrua. Det vil jeg gjerne ha bekreftet.

Jeg er enig i at dette er et langsiktig arbeid, men nettopp i langsiktig arbeid er det viktig å ha målet klart for seg fra begynnelsen av. Jeg vil veldig gjerne høre samferdselsministeren bekrefte at målet er at hele eller deler av Nylandsbrua skal rives. Det burde ikke være vanskelig å støtte. Når man er så begeistret for forslaget som representanten Jakobsen fra Arbeiderpartiet er, og som jeg tolker at samferdselsministeren også er, burde det være mulig å si at målet skal være at hele eller deler av Nylandsbrua skal rives. Det hadde vært veldig fint å få bekreftet at det er målet for prosessen, og at det ikke er andre mulige sluttresultater. Man må selvfølgelig bruke tid, man må gjøre analyser, men målet bør ligge fast. Det hadde vært fint å få en bekreftelse fra samferdselsministeren på det. I så fall er det også mulig for Arbeiderpartiet å stemme for dette i salen i dag.

Jeg vil følge opp det representanten Kaski tok opp. Først vil jeg bare bekrefte at Oslo kommune har helt konkrete planer for å gjøre midlertidige tiltak i området. Det er jeg glad for at Statens vegvesen nå også er i gang med og har fått beskjed om og backing på fra statsråden. Samtidig er det viktig at målet for det utredningsarbeidet og det samarbeidet Oslo kommune og Statens vegvesen nå har, slås tydelig fast. Målet må være at hele eller deler av Nylandsbrua rives. Jeg deler fullt ut samferdselsministerens bekymringer for trafikksituasjonen i området og den komplekse situasjonen som er der, men det er nettopp derfor forslaget inneholder «deler» som en mulighet, for den delen av Nylandsbrua som er nærmest, som er mest problematisk, er nettopp over Grønland. De andre delene er mer krevende. Det er lettere å fjerne den delen som er over Grønland, også ut fra trafikale hensyn. Mitt spørsmål til samferdselsministeren er rett og slett: Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet støtte dette, når man til og med åpner for deler, som vil gjøre det mulig å ta den viktigste delen av Nylandsbrua vekk, og samtidig ivareta de trafikale bekymringene man er opptatt av?

I fjor gjennomførte Oslo politidistrikt for første gang en egen trygghetsundersøkelse. Den viser at Oslo i all hovedsak er en trygg by, men dessverre ikke for alle, ikke overalt og ikke hele tiden. Grundig analysearbeid gjorde at politiet identifiserte sju områder i Oslo som har fått status som prioriterte områder. Et av dem er Grønland, som er området vi snakker om nå. At et område kjent for store utfordringer med kriminalitet, ligger bare et steinkast fra landets største politistasjon, må for øvrig være et paradoks for de representantene i denne sal som mener at det er antallet polititjenestesteder og ikke antallet politifolk som er viktigst for å redusere kriminaliteten. Mye ligger allerede til rette for at Grønland skal kunne bli et populært sted å bo og oppholde seg. Her renner Akerselva, med Vaterlandsparken på den ene siden. På den andre siden har man Grønland torg, med sitt mangfoldige byliv. Men her går også Nylandsbrua, som er en etterlevning fra det som en gang var Norges mest trafikkerte veikryss, nemlig Bispelokket. Ved å rive Nylandsbrua vil områdets blå-grønne profil, med park, elv og grøntområder, for alvor komme til sin rett. Det vil gjøre Grønland tryggere og triveligere, fordi brua i dag utgjør et møkkete tak som inviterer til lyssky virksomhet, for å referere fra Aftenposten. Skiftende politiske flertall i Oslo bystyre har ønsket at staten skal engasjere seg i Nylandsbrua, uten at noe har skjedd. Den 1. februar i år ble det imidlertid enighet om at Statens vegvesen og Oslo kommune skal samarbeide om en behovsanalyse med vurderinger av mulige alternativer. Den skal være ferdig innen 1. oktober i år. Et første viktig skritt for å finne en god løsning for Vaterland, Grønland og Oslo S-området er dermed tatt. Forhåpentligvis er det begynnelsen på slutten for Nylandsbrua. Samtidig er jeg urolig for at den lille framdriften vi nå har fått, lett kan stanse opp hvis ikke Stortinget og regjeringen er tydelige på hva resultatet skal være. Statens vegvesen må, i samråd med kommunen og utbyggerne i området, lage en framdriftsplan som sikrer riving av hele eller deler av Nylandsbrua. Bidrag fra utbyggerne må stå for en viktig del av finansieringen. Jeg vil spesielt oppfordre representantene fra Arbeiderpartiet – representanten Frode Jacobsen hadde nettopp et utmerket innlegg om viktigheten av å fjerne hele eller deler av broen – til å stemme for det forslaget som Høyre står inne i. Det vil være helt i tråd med det Arbeiderpartiet i Oslo lenge har lovet innbyggerne i denne byen, og som representanten Jacobsen akkurat redegjorde for. Hvis de stemmer imot, blir det litt som øvelsen «tilløp uten hopp». Vi trenger å få et flertall som tydelig angir en retning for hva som skal være resultatet.

Representanten Gjelsviks innlegg bar preg av en manglende tillit til at man i kommunene klarer å finne gode løsninger på dette. I byen jeg lever i, har vi tett dialog med nabokommunene om ulike virkemidler. Det hadde man i sin tid da man innførte piggdekkavgiften, som har betydd mye for luftkvaliteten i Oslo. Det har man hatt når man har innført bompenger, og vi vil selvfølgelig også ha det hvis man innfører en nullutslippssone. Det er ikke snakk om veldig mange slags forskjellige typer virkemidler når det gjelder nullutslippssone. Vi ser egentlig for oss at det er snakk om én, kanskje to typer kjøretøy, et geografisk område, og så er det et virkemiddel, enten et gebyr eller en avgift, som i praksis vil måtte regulere dette. Jeg legger til grunn at samferdselsministeren vil gi kommunene den fleksibiliteten de ønsker å ha, når man innfører dette virkemiddelet på et eller annet tidspunkt.

Jeg er veldig glad for at samferdselsministeren varsler at han vil gi et sånt oppdrag til Statens vegvesen. I mange av byene våre er det en betydelig utfordring med dårlig luft. Trafikken kan også gjøre det vanskelig å få til gode byområder og gode bylivsområder. Jeg håper at det vil være en viss fleksibilitet når byene skal innføre dette, og det opplevde jeg at samferdselsministerens innlegg gikk i retning av. Jeg kan som byrådsleder i Oslo fortelle at vi ikke er interessert i et totalforbud i hele byen. Vi ønsker fleksibilitet til å innføre dette i kanskje ett område av byen, kanskje to. For eksempel vil nok området innenfor Ring 1 være aktuelt med tanke på å innføre et sånt forbud. Det er heller ikke slik at vi ønsker å forby alle typer kjøretøy. I praksis er det ikke behov for å innføre en nullutslippssone for personbiler – godt over 90 pst. av bilene som ferdes i dette området, er uansett elbiler. Vi ønsker også en fleksibilitet i hva slags reaksjoner det skal være for den som bryter dette. Det er vanskelig å se for seg at man skulle hatt et totalforbud mot å kjøre inn i et område, det ville åpenbart gi håndhevingsutfordringer, men hvis noen velger å kjøre inn og parkere eller åpenbart blir observert der, kunne man f.eks. ha en avgift man betaler hvis man velger å benytte dette området. Det har vi gode erfaringer med, f.eks. når det gjelder piggdekkavgiften vi har i Oslo. Det finnes vel andre byer som har tilsvarende. Da bruker vi virkemidler som gjør at vi får bedre byluft, men uten at det skaper enorme problemer for f.eks. varetransporten. De som først og fremst leverer varer i Oslo sentrum, vil nok helt sikkert tilpasse seg dette. Hvis det er noen som en sjelden gang er innom, kan det kanskje hende at de velger å betale avgiften en stund før de går over til mer miljøvennlig transport. Jeg tror ikke man skal dramatisere dette. Dette er et godt virkemiddel som kommunene og byene ønsker seg, og jeg håper at det kan bli en realitet.