Takk til saksordføreren for godt arbeid med saken. Arbeidet med å få i stand denne skatteavtalen har jo pågått en stund, og det er fint at Stortinget i dag kan godkjenne den. Avtalen ble undertegnet for snart tre år siden, men selve forhandlingene ble gjennomført i 2019, under den daværende borgerlige regjeringen. Hensikten med den nye avtalen, som altså erstatter den forrige avtalen fra 1986, er først og fremst å modernisere skatteforholdet mellom Norge og Kina. Hovedformålet med den nye skatteavtalen er – som for den eksisterende avtalen – å unngå dobbeltbeskatning. Det fremmer handel mellom landene, og økt handel er et gode. I den nye avtalen tas det inn bestemmelser som gjør det lettere å motvirke misbruk og omgåelse. Nye bestemmelser for tvisteløsning og informasjonsutveksling sikrer også at intensjonene bak skatteavtalen lettere kan oppnås. Så noen ord om kildeskatt, som har vært et tema: Kildeskattesatsene på utbytte går noe ned med den nye avtalen, men dette er i tråd med norsk skatteavtalepraksis og vanlige rammebetingelser for investeringer. Kildeskattesatsen i den gamle skatteavtalen var høy, særlig for investeringer med større eierskap. Vi er enige med regjeringen om at denne skatteavtalen er bedre for Norge og har med seg helt nødvendige endringer. Formålet med å senke kildeskattesatser for utbytte er ikke å reflektere ulikheter i investeringer mellom landene, men en konsekvens av at avtalen nå moderniseres. Arbeiderpartiet er derfor enig i det finansministeren skriver i sitt svar til finanskomiteen den 16. februar i år. Jeg siterer: «Formålet med å senke kildeskattesatser for utbytte for partene i en skatteavtale er ikke å reflektere ulikheter i investeringer mellom landene, herunder direkteinvesteringer. Enkeltelementene i avtalen, for eksempel kildeskattesatsene, må vurderes i lys av helheten i avtalen og den generelle nytten for Norge av å ha skatteavtaler med ulike land for blant annet å motvirke dobbeltbeskatning, samt å ha mekanismer for tvisteløsning som gir sikkerhet for skatteyterne med videre.»

Behandlingen av denne saken og forslagene som følger med, minner meg litt om tiden i kommunepolitikken. Der kunne det av og til hende at forslag ble kastet inn til behandling uten særlig saksbehandling, utredning eller dekning i budsjettene. Stort sett ble altså slike forslag til slutt behandlet på en forsvarlig måte, særlig når det var forslag det ikke var dekning for å finansiere i de vedtatte budsjetter. Sånt driver man i hvert fall ikke med på Stortinget, tenkte jeg i mitt stille sinn – med unntak av i koronatiden, da folk over natten sto uten jobb og inntekt, og usikkerheten var stor. Og jo da, vi har heller ikke drevet sånn – før i dag. Det er svært overraskende at det er partiet Høyre som fremmer dette, heiet fram av Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Husk at det bare er ett år siden Senterpartiet hadde finansministeren. Det er fem år siden Høyre hadde den, og det er seks år siden Fremskrittspartiets daværende leder var finansminister. Jeg vet ikke hva de tre tidligere finansministerne hadde sagt på bakrommet dersom Stortinget hadde opptrådt på denne måten da de satt med ansvaret, men jeg tror ordene useriøst, uansvarlig, lite gjennomtenkt, håpløst og idiotisk ville vært blant de penere ordene som ble brukt. De kunne kanskje sagt det samme som VG skriver på kommentarplass nå i ettermiddag: «Det lukter desperasjon lang vei når Høyre kaster seg rundt og vil kutte avgiften på bensin og diesel. Det vi ser, er et annet Høyre. Mer uansvarlig.» Problemet er ikke nødvendigvis selve forslaget om reduserte avgifter, men måten Stortinget opptrer på. Det gjøres vedtak her som ikke har dekning og ikke er skikkelig vurdert. Det er unektelig litt spesielt at dette skjer på samme dag som sentralbanksjefen advarer om at renten igjen kan gå opp, etter to rentenedganger det siste året. Nå skal stortingsflertallet bruke minst 3,3 mrd. kr, uten at konsekvensene er vurdert. Økt oljepengebruk er altså responsen fra stortingsflertallet på sentralbanksjefens advarsel og beskjed om at renteøkning kan komme. Arbeiderpartiet vil gjøre det vi kan for å hjelpe folk og bedrifter i en krevende tid og usikre tider – det har vi vært tydelige på hele veien – men det gjøres gjennom vedtak i budsjetter og med tiltak som faktisk løser problemer for dem som trenger det aller mest. Vi står ikke midt i en pandemi nå, heldigvis. Ja, det er usikkerhet, men tusenvis er ikke permittert og uten jobb eller inntekt. Det er ingen grunn til panikk. Vi må vite at de tiltakene vi setter inn, ikke bidrar til at det dukker opp nye problemer. For de fleste familier er økte drivstoffutgifter noen hundrelapper. Renteøkning vil handle om tusenlapper. Derfor må vi hjelpe folk og bedrifter med de høye drivstoffprisene uten at vi øker risikoen for høyere rentekostnader.

Jeg er enig med SV-lederen i at det er en god start på året å diskutere en god plan for Norge. Planen for Norge er å gi et bedre Norge og en bedre verden, og jeg tolker SV-ledernes innlegg dit hen at hun også er med på den retningen. Jeg er i likhet med Bergstø glad for det Arbeiderpartiet, SV og resten av stortingsflertallet vi sammen laget budsjettet med, får til sammen. Det å stå opp for norsk næringsliv og norske arbeidstakere er viktig. En del av planen for Norge handler om EØS-avtalen og å bygge opp under den. Jeg er glad for at SV ikke lenger vil reforhandle EØS-avtalen, at det er en dårlig idé, men i planen for Norge er et av punktene at regjeringen i 2026 vil prioritere «regelbasert handel og markedsadgang» med våre handelspartnere i EU. Kan vi regne med at SV er veldig positivt begeistret for også den retningen i planen for Norge?

Jeg tror parlamentsmedlemmer over hele verden ville byttet med oss. Det er ikke fordi det nødvendigvis er lett å lage budsjetter i Norge, men vårt utgangspunkt og vårt handlingsrom er nok noe alle andre land gjerne skulle hatt. Likevel må også vi prioritere og bruke pengene på en klok måte, så la oss takke framsynte norske politikere som i over 50 år har forvaltet vår felles nasjonalrikdom slik. Trygg økonomisk styring har vært et kjennemerke for styringen av Norge – så også neste år. Det er bra for folk, og det er bra for næringslivet. I en dyster verden er det heldigvis mye å glede seg over i dette budsjettet. At vi i 2026 skal bidra med 85 mrd. kr for å støtte Ukrainas kamp for sin egen frihet, er viktig. Det er viktig for Ukraina og viktig for Norge. At Norge også opprettholder bistandsbudsjettet og når prosentmålet, er bra i en tid da mange land kutter i sin bistand til verdens fattigste. Det gjør ikke vi i Norge. Neste år øker de frie midlene for norske kommuner med 8,5 mrd. kr. Det er nødvendig for å sikre velferden rundt om i kommunene, der folk lever sitt liv. Før jeg kom inn på Stortinget, var jeg leder for finanskomiteen i Oslo bystyre, så jeg vet godt hva økte bevilgninger fra Stortinget betyr for en kommune, f.eks. for kommunen vi nå er i. Når vi de siste ukene har fått høre mye om hvordan det står til med økonomien i norske kommuner, Oslo inkludert, må vi kunne forvente at de pengene som i dag sendes fra Stortinget til norske kommuner, kommer i arbeid når kommunebudsjettene skal vedtas før jul. Med den budsjettavtalen Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG har inngått, vil Oslo kommune få rundt 580 mill. kr mer neste år, og det er veldig bra. Det er 360 mill. kr i økte frie inntekter, 50 mill. kr mer til barnevernet og 10 mill. kr til reversering av akuttovernatting for bostedsløse. Cirka 60 mill. kr av de nasjonale midlene går til toppet bemanning i barnehagene. Fylkeskommunen får også 100 mill. kr ekstra, der mye skal brukes på kollektiv. I tillegg er det penger til fortsatt gratis SFO for fjerdeklassinger i levekårsutsatte områder. Dette er penger som bør komme godt med her i Oslo, hvor det varsles store kutt i velferden. Signalene fra Høyre-byrådet så langt er imidlertid uklare på om dette er penger de vil ta inn i neste års budsjett. Det er vanskelig å skjønne, men for et byråd som er mest opptatt av å gi mindre eiendomsskatt til dem med store boliger, er det kanskje sånn at de faktisk ønsker å kutte i velferden for å finansiere nye skattekutt. Det får dessverre ikke vi som bor i Oslo, gjort noe med før om 21 måneder.

Det er snart to uker siden finansministeren holdt sin redegjørelse her i Stortinget. Runden vi hadde etter redegjørelsen, viste at et stort flertall i Stortinget reagerte positivt på de tankene og de utfordringene finansministeren delte med oss da. I en mer urolig verden må vi ta grep for å trygge oljefondet. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Økonomi og sikkerhetspolitikk knyttes tettere sammen. Oljefondet er helt avgjørende for å trygge framtidens velferd i Norge. Mer enn hver fjerde krone i statsbudsjettet kommer fra avkastningen på oljeformuen vår. Når verden har endret seg, og endringene skjer raskt, er det nødvendig å vurdere utformingen av det etiske rammeverket for pensjonsfondet. Det er et viktig etisk hensyn at vi forvalter verdiene på en god og trygg måte for våre barn og barnebarn, samtidig som vi ivaretar fondets hovedformål. Arbeiderpartiet legger i dag fram fire forslag som følger opp intensjonen i finansministerens redegjørelse. Når jeg nå tar opp disse fire forslagene, la meg også knytte noen kommentarer til forslagene vi fremmer, og som vi håper på tilslutning til fra et bredt flertall her i salen. La meg starte med det fjerde forslaget – at regjeringen fortsatt skal sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland, SPU, ikke bryter med sine folkerettslige prinsipper. Dette er et selvsagt punkt. Sånn var det i går, sånn er det i dag, og sånn skal det være i morgen. Dette har vært – og vil være – regjeringens ansvar, og det må sikres mekanismer for det, men det er viktig at Stortinget slår det fast i dag. Det første forslaget vi fremmer, handler om å slå fast hva fondet har vært, og hva det skal være i framtiden. Det overordnede formålet er å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, for å legge til rette for at formuen vokser og varer. Da må fondet fortsatt være et bredt diversifisert og globalt fond. Dette må være en grunnleggende forutsetning også for den gjennomgangen som nå skal gjøres. Da skal verken Stortinget eller finansministeren sitte og plukke selskaper fondet skal være investert i. Det andre forslaget vi fremmer, er at Stortinget ber regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av SPU og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vi oppfatter at det er noe alle er enige om. Arbeiderpartiet synes det er riktig å gå inn i denne gjennomgangen uten detaljerte krav knyttet til hva som skal være utfallet. Gjennomgangen kan bety at det blir noen innskjerpinger i forhold til i dag, og det kan på andre områder bety at det går i motsatt retning. Den kan lede til både mindre uttrekk og i noen tilfeller raskere uttrekk. Vi har ikke svarene i dag og skal heller ikke ha dem i dag. Dette må være en grundig prosess for å sikre fondets legitimitet – en grundig utredning og en bred høring før regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en grundig gjennomgang, slik at vi kan gjøre våre vedtak her i salen. Fram til et nytt rammeverk er vedtatt, må vi sikre oss at det ikke tas beslutninger som vil være i strid med eventuelle endringer vi gjør når nye retningslinjer blir vedtatt. Vi kan ikke risikere at det tas beslutninger som endrer fondets karakter. Derfor trenger vi å presisere hvordan det skal jobbes fram til et nytt rammeverk er vedtatt. Tilrådinger om observasjon og utelukkelse stilles derfor i bero. La det ikke være noen tvil: Det skal fortsatt jobbes med etikk, og Etikkrådet skal fortsatt jobbe med å undersøke om selskaper i fondet kan ha virksomhet som er i strid med retningslinjene. Jobben Etikkrådet gjør, og det de kommer fram til, skal deles med Norges Bank, som kan følge opp informasjon fra Etikkrådet i perioden. Så får Norges Bank innenfor sitt mandat eventuelt selge seg ut, slik vi så de gjorde i august knyttet til flere selskaper som var involvert i krigen i Gaza. Den siste setningen i det tredje forslaget vårt er også viktig. Norges Bank og Etikkrådet må ha forhøyet aktsomhet i eventuelt nye krigs- og konfliktsituasjoner, slik at de har en raskere respons knyttet til å gå gjennom sitt arbeid og fondets investeringer innenfor sitt mandat. Her følger vi opp noen av erfaringene fra fondets investeringer i Israel, hvor bl.a. finansministeren var klar på at det er behov for styrket aktsomhet når fondet er investert i selskaper som kan ha virksomhet knyttet til områder med krig og konflikt, og at det også kan være nødvendig med en raskere reaksjon i framtiden enn det vi har sett tidligere.

Jeg håper presidenten, som alle oss andre her i salen og utenfor salen også, hadde en fin sommer. Været var ikke så verst, selv om det var tidlig slutt på sommerferien da vi skulle ut i en viktig valgkamp. Selv tilbrakte jeg sommeren her i Oslo og langs Oslofjorden, slik jeg har gjort i hele mitt liv. Da jeg var barn i denne byen, var det helt utenkelig å ta seg et bad i Oslo sentrum. Der Operaen ligger nå, med badestrender og badstubåter på alle kanter, var det motorveier, forurensing og utslipp. Et bad der var kanskje noe av det siste man kunne tenke seg. Nå er det annerledes, med et yrende badeliv og folkeliv langs fjorden. Det gir oss håp om at politikk virker, at vi kan rense og gjøre nye arealer tilgjengelige for folk som vil bruke byen og nyte bylivets kvaliteter. Da jeg var barn i denne byen, kunne vi fiske i fjorden. Mye torsk og annen fisk var å få både på stang og med garn inne i havnebassenget og ute på hytta på Hvaler. Det var mer enn nok fisk, og livet i fjorden var rikt og mangfoldig. Nå er det annerledes. Fisken er borte, fjorden gror igjen, fjorden er i ferd med å kollapse, og livet i fjorden står i fare for å avgå ved døden. Kraftige grep må til. Avrenningen fra landbruket må reduseres, og det er gjort gode grep knyttet til pløying for å bidra til det. Landbruket spiller på lag, men mer må gjøres. Det må gjøres mer for at kommunene rundt Oslofjorden skal rense sin kloakk og dermed redusere sine utslipp til fjorden. De kommunene som ennå ikke har gjort jobben, må pålegges å rense og kutte sine utslipp. Vi må også ta en pause fra fisket i fjorden – et inngripende tiltak vi gjerne skulle vært foruten. Men for å redde fjorden må kraftige tiltak innføres, selv om det er motstand hos enkelte. Det som er nødvendig og faglig anbefalt, er også det riktige å gjøre. Derfor er det bra at regjeringen har innført et omfattende fiskeforbud fra nyttår i store deler av Oslofjorden. I møte med klimakrisen og naturkrisen er det bra at vi har en regjering som gjør det som er riktig, selv om det er vanskelig. Vi har en viktig jobb foran oss. Skal vi skape trygghet for framtiden og gi våre innbyggere, og særlig de unge, tro på framtiden, må vi vise at politikk virker. Vi som har levd en stund, husker at vi ryddet opp og reddet Mjøsa. Iddefjorden ble reddet og Akerselva også, men det kostet. Nå gjør vi den samme jobben for Oslofjorden. Jeg har troen på framtiden og på et nytt liv i fjorden vår.

Valg er en fin ting, særlig når velgerne bidrar med å delta og stemme ganske fornuftig, selv om det nok er noe ulike oppfatninger om akkurat det siste etter ethvert valg. Trygghet for framtiden er demokratiets kjerne, sa statsministeren i sitt innlegg tidligere i dag. I Norge virker demokratiet. Det skal vi være stolte av, og vi har sett det utspille seg så fint her i Stortinget de siste dagene. For å sikre trygghet for framtiden må vi derfor også styrke og verne om vårt eget demokrati. Dette er en oppgave vi burde stå sammen om. Vi ser rundt oss at moderne, liberale demokratier er under press. Det er urovekkende å være vitne til. Vi har ingen garanti mot at Norge er vaksinert mot angrep og mot forsøk på å destabilisere vårt samfunn og vårt demokrati. Rundt oss ser vi angrep på rettsstaten, påtalemyndigheter og domstoler. Vi ser angrep på media, ytringsfriheten og kulturens uavhengighet. Og vi ser en utvikling der anstendighet, fakta og sannhet ikke har samme status som vi tok som en selvfølge for kort tid siden. Derfor var det utrolig viktig og riktig at Stortinget i forrige periode enstemmig vedtok endringer i Grunnloven som sikrer domstolenes uavhengighet. For det er i fredstid og i tider som nå – når det virker helt utenkelig at noen her i salen vil doble antall medlemmer i Høyesterett over natten for å sikre et flertall av dommere som gjør det som noen vil – at vi må gjøre det som er riktig, og sikre oss et sterkt vern. Derfor sikret vi domstolene et sterkere grunnlovsvern. I løpet av denne perioden kan vi i Stortinget sikre at påtalemyndigheten får det samme vernet. Vi har sett f.eks. i USA de siste ukene at presidenten bruker politisk makt for å sikre påtale eller fjerne påtale i tråd med hans ønsker og impulser. Jeg trodde ikke vi skulle oppleve å se dette utspille seg i USA, og jeg tror fortsatt det er utenkelig her i landet. Men ved å sikre påtalemyndighetens uavhengighet i Grunnloven kan vi gi oss selv et forsterket vern mot autoritære krefter dersom slike skulle komme til makten her. Derfor er det for å styrke demokratiet og skape trygghet for framtiden at vi må sikre mediemangfold, en fri presse og redaktørstyrte medier. Også ytringsfriheten er under press. Mange blir hetset fordi de ytrer seg, og lar dermed være å si fra. Vi må heie fram den offentlige samtalen. Det trengs for å styrke demokratiet. La meg slå et slag for sannheten, og jeg håper at det nye stortinget skal gå foran. La oss heie på fakta og forholde oss til det som er riktig og sant i vårt arbeid de neste fire årene. Mindre polarisering, mindre «fake news», mer fakta og mer sannhet er viktige bidrag for å styrke demokratiet og skape den riktige tryggheten for framtiden.

La meg gripe fatt i det representanten Asheim avsluttet med. I mars fikk Høyre, i likhet med de andre partiene på Stortinget, en invitasjon fra finansministeren til en skattekommisjon. Den gang var Høyre først positive, men slo deretter følge med Fremskrittspartiet og sa nei likevel. Ut fra det Asheim nå sier, blir jeg litt usikker på hvor stor interessen er for et skatteforlik. Vanligvis har Høyre vært et parti som har vært med og tatt ansvar for store reformer. Vi har inngått forlik om skatt før, og i forrige periode ble vi enige om pensjon, da Fremskrittspartiet valgte ikke å være en del av det brede pensjonsforliket her i Stortinget. Hva kan vi egentlig forvente av Høyre i denne perioden? Vil de gjøre selvstendige vurderinger av hvilke forlik de vil være med på, eller vil vi oppleve det vi så i mars, at Høyre først sier ja og deretter sier nei, når Fremskrittspartiet har sagt at de ikke vil?