OverStortinget

Takk for spørsmålet og gratulasjonen. Når man leser statistikk, er det viktig å gå langt og tilstrekkelig langt tilbake i tid og se på de lange linjene. Universitetene og høyskolene fikk økte bevilgninger i 2020 for å utvide kapasiteten i en periode hvor koronapandemien førte til stor arbeidsledighet. Det var en forutsetning for de tilleggsbevilgningene at de skulle reduseres igjen når konjunktursituasjonen ble normalisert. Det er derfor helt som forventet at når disse tiltakene fases ut, går også bevilgningene ned. Over tid har Norge hatt høy og svakt stigende offentlig finansiering av forskning, og vi trenger ikke gå mer enn ti år tilbake for å se den utviklingen. Norge har sterk offentlig forskningsinnsats sammenlignet med andre land. Det er avgjørende viktig for vår konkurransekraft og vår trygghet at vi investerer i kunnskap og teknologi, og derfor har også arbeiderpartiregjeringen det siste året lansert flere store forskningssatsinger der vi prioriterer midler til områder der vi vet det er stort behov for ny kunnskap og ny teknologi, og som har et stort potensial for Norge. Finansieringen av forskningen skal være og har vært stabil. Vi har som mål at den offentlige forskningsinnsatsen skal utgjøre 1 pst. av BNP og den private 2 pst. Utsiktene for det økonomiske handlingsrommet framover gjør det usannsynlig at man de neste tiårene vil se en betydelig vekst i forskningsbevilgningene fra offentlig sektor. Både for regjeringen og for det offentlige forskningsmiljøet blir det en hovedoppgave framover å utnytte ressursene bedre for å sikre verdiskaping, trygghet og velferd, og det gjelder på alle samfunnsområder. Vi ligger altså høyt, og der vi ligger lavt, er på private aktørers finansiering av forskning. Næringslivets investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid gikk ned i 2024, ikke fra et ekstraordinært høyt nivå under pandemien, men fra et for lavt nivå. Det er et dårlig tegn i en tid med store teknologiendringer, sikkerhetspolitisk uro og presserende behov for å omstille økonomien. Derfor er også en av regjeringens viktigste prioriteringer i forskningspolitikken å styrke konkurransekraften i næringslivet, å styrke samarbeidet mellom næringslivet og forskningsmiljøene våre, og å styrke næringslivets egne investeringer i forskning og utvikling. I statsbudsjettet for 2026 har vi derfor gjort betydelige omprioriteringer for å styrke forskningssatsingen på kvanteteknologi og dype framvoksende teknologier og lagt opp til et tettere og sterkere samarbeid med næringslivet i disse satsingene. Vi kommer framover til å fortsette å målrette satsinger på viktige områder og arbeide for å styrke samhandlingen i forskningssystemet og næringslivets investeringer i forskning. Jeg er veldig glad for at det den siste tiden har kommet flere initiativer fra norsk næringsliv som nettopp svarer på denne invitasjonen, og der norske næringsaktører forplikter seg til å være med å finansiere stor og viktig forskning innen livsvitenskap, kvanteteknologi og kunstig intelligens.