• 28. mai 202616:30· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Takk for oppklaringen. Det er heldigvis ikke så lenge til utvalget kommer med sin utredning. Den skal leveres i løpet av 2027. Et helt konkret spørsmål som jeg gjerne vil ha svar på i den utredningen, er: Er det mest virkningsfullt med økonomiske virkemidler her og nå, i studietiden, eller er det mer virkningsfullt med virkemidler som handler om nedbetalingsfasen senere? Det handler f.eks. om unge menneskers diskonteringsrate når de tar valg, og i hvilken grad de tar valg om utdanning basert på denne typen virkemidler. Det ønsker vi mer informasjon om. Det tror jeg er viktig. En annen viktig grunn til at jeg har satt ned dette utvalget, er at over årene har det skjedd mange gode forbedringer i studiestøtten i Norge, men det er 25 år siden vi har sett alt dette samlet i lys av hele kompetansebehovet, hele befolkningen og økende mangfold i studentgruppen. Jeg tror det er lurt å ta seg et år til å gå grundig gjennom det og skaffe nødvendig kunnskap før vi tar beslutninger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:28· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Jeg blir litt nysgjerrig på om representanten foreslår at vi for å løse rekrutteringsutfordringene i barnehagelæreryrket også kanskje burde innføre karakterkrav, hvis det er sånn at det bidrar til økt kvalitet og bedre rekruttering. I søkertallene er det faktisk lite som tyder på at mange har lærer som førstevalg og barnehagelærer som andrevalg, altså at det foregår en flukt fra den ene til den andre. Det er to forskjellige utdanninger. Det er to forskjellige arbeidshverdager. Det er en femårig utdanning for å bli lærer og en treårig utdanning for å bli barnehagelærer. Jeg tror vi må jobbe med å rekruttere til barnehagelæreryrket på flere måter. Vi har gjort en stor innsats for rekruttering til lærerutdanningen de siste årene. Der har det skjedd en endring som er veldig bra. Vi må gjøre mer av det samme for barnehagelærerne. Jeg tror, som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, at arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er en viktig vei inn, som kommer til å kunne rekruttere flere i framtiden som blir i yrket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:26· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Jeg mener at vi skal ha høye ambisjoner for norske barnehager, og jeg stusser over representantens analyse om at det skjer ingenting, som det ble sagt fra talerstolen. Tvert imot vil jeg påstå at det skjer ganske mye. Jeg er også veldig bekymret for søkertallene til barnehagelærerutdanningen. De er for lave, og vi jobber med å få dem opp. Jeg tror en viktig måte vi kan få opp tallene på, og som vi har satset mye på de siste årene, er arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, både fordi vi da rekrutterer folk som vi ellers ikke får inn i barnehagelærerutdanningen, og fordi vi ser at de som allerede har erfaring fra å jobbe i barnehage og som får et tilbud om utdanning kombinert med arbeid, i større grad også blir i yrket. Dette tror jeg kommer til å være en viktig satsing også videre, og som vi kommer til å fortsette å prioritere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:23· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Det er bra at de fleste barn i Norge går i barnehage, og samtidig er det utfordringer med rekruttering til barnehagelærerutdanningen og til yrket. Dette er en utfordring som regjeringen har tatt på stort alvor. Vi har blant annet tatt initiativ til å samarbeide med partene om en strategi for rekruttering av lærere til utdanning og yrke. Vi har nå et eget bransjeprogram for ansatte i barnehagene, regjeringen har økt plassene til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, og fra høsten får nærmere 500 barne- og ungdomsarbeidere og assistenter mulighet til å utdanne seg til barnehagelærere mens de er i jobb. Jeg skal forholde meg til forslag 1 fra forslagsstillerne, som handler om gjeldslette for barnehagelærere etter modell av ordningen for sletting av utdanningsgjeld i Lånekassen for lærere i skolen. Dette forslaget har en anslått årlig kostnad på ca. 140 mill. kr i året. Da ville 106 000 kr i utdanningsgjeld blitt slettet som et engangsbeløp med krav om fullført studieløp på normert tid og arbeid i barnehage i tre av de seks siste årene etter fullført utdanning. Vi har lagt til grunn i en sånn beregning at 1 300 personer får slettet utdanningsgjeld årlig med ordningen. Lånekassen kan være et virkemiddel for å stimulere til utdanninger det er særlig behov for, slik vi også gjør for eksempel for lærere, men da er det viktig at vi vet hva som virker, og at vi vurderer slike ordninger helhetlig. Derfor har regjeringen 25 år etter forrige gang nå nedsatt et utvalg, utdanningsstøtteutvalget, som skal avgi sin innstilling i juni 2027. Utvalget skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtteordningene i Lånekassen, både ordninger under utdanning og ordninger i tilbakebetalingsfasen, og dette inkluderer helt eksplisitt hvordan Lånekassen bidrar til å oppfylle samfunnets kompetansebehov, herunder ordningene med gjeldssletting i Lånekassen. Jeg mener at en eventuell ny ordning med gjeldsslette for barnehagelærere bør vurderes når det foreligger slike helhetlige utredninger, og for øvrig som en del av Stortingets budsjettbehandling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:51· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Denne regjeringen har investert betydelige midler i etter- og videreutdanning av lærere. Når vi snakker om milliardbeløp, synes jeg 5 mill. kr tross alt blir et lite beløp. Vi skal fortsette å sørge for at skoleeierne og utdanningsinstitusjonene kan tilby god etter- og videreutdanning for sine lærere. Så må vi sørge for at vi klarer å lage treffsikre ordninger som kan benyttes i skolen, samtidig som vi gir kommunene den fleksibiliteten de trenger til å gjøre prioriteringer som de selv synes er viktige.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:50· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Jeg tror flere veier inn i flere utdanninger er noe vi må tenke mer på og bli bedre på. Jeg tror igjen at en treårig lærerutdanning ikke vil møte det behovet representanten tar opp, som egentlig handler mer om hvordan vi kan vurdere kompetansen fra andre utdanninger og yrker inn i en femårig utdanning. Å redusere lærerutdanningen til en treårig utdanning vil jo bety at man senker ambisjonene for den kompetansen lærerne i skolen skal ha.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:48· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Jeg tror ikke vi løser noen rekrutteringsutfordringer ved å senke kvalitetskravene til utdanning. Det er et krevende yrke å være lærer, og jeg tror vi trenger den femårige utdanningen i læreryrket. Når det er sagt, er vi åpne for å tenke nytt om hvordan denne lærerutdanningen er bygget opp. Vi har f.eks., i et brev som ble sendt til utdanningsinstitusjonene for et år siden, bedt om at det også vurderes ved lærestedene om det er relevant å se på en tre-pluss-to-ordning i lærerutdanningene, og vi har ønsket innspill og forslag fra lærestedene selv på om de vurderer dette som nyttig. Å redusere kompetansekravene til lærerutdanningen tror jeg er feil vei å gå for å løse kompetansebehovet. Det kan tvert imot gi motsatt effekt. Det jeg tror vi heller må gjøre, er å sørge for at overgangen fra utdanningen til yrket blir lettere, og at praksiselementet i utdanningen blir enda bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:46· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Evalueringen av lærerutdanningen som kom i 2024, pekte også på at det var et stort ønske blant nyutdannede lærere om å ha mer erfaring og mer praksis. Jeg tror det kan handle om mer praksis, men vel så viktig om bedre praksis – en praksis som er tettere koblet på det som faktisk møter nyutdannede lærere i skolen. Det kan handle om å øve på foreldresamtaler. Det kan handle om å være en mer integrert del av skolehverdagen i praksisperioden. Dette er utfordringer som vi allerede tydelig har utfordret lærestedene på å bli bedre på, og som inngår i arbeidet med nye rammeplaner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:44· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Takk for et veldig godt spørsmål. Regjeringen deler fullt ut ambisjonen om at vi trenger flere lærere som gjennom utdanningen også har praktiske og estetiske fag i kretsen. Vi jobber nå med en felles rammeplan for alle lærerutdanninger, der vi skal tydeliggjøre hvilke kjernekompetanser som må inngå i utdanningen. En mulighet er selvfølgelig, som representanten sier, å kreve at alle lærerutdanninger skal ha en viss kompetanse. En utfordring med det vil jo være det vi nettopp snakket om, nemlig at det skal være tilgang på fleksible utdanningsløp mange steder i landet, og alle steder i landet kan ikke tilby alle fag i kretsen. Her må vi gjøre gode avveininger. Vi har også sett eksempler i det siste året på veldig god nytenking på norske universiteter og høyskoler, bl.a. på USN, der de nå prøver ut en lærerutdanning med et nødvendig praktisk-estetisk fag inn i fagkretsen til alle lærerne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:42· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Denne regjeringen har prioritert veiledning og etter- og videreutdanning til lærere i stort monn. Jeg synes også det er litt krevende å forstå logikken til representanten, som altså både mener at vi skal ha flere veier inn i en viktig utdanning, og mener at vi skal ha særskilte inntakskrav som ikke gjelder i andre utdanninger. Når det gjelder kvalitet, tror jeg det er noe vi må jobbe enda mer med. Det gjør vi hele tiden. Det nye arbeidet med videreutvikling av rammeplaner for lærerutdanningen, som pågår nå, skal gjøre en god lærerutdanning enda bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:41· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Nei, det er det ikke. Når vi trenger flere mennesker inn i et yrke, mener jeg det er helt feil å stenge dørene på vei inn i den utdanningen. Kvaliteten på lærerne som kommer ut etter endt utdanning, skal være høy, men vi må også, som representanten var inne på i innledningen i sitt spørsmål, rekruttere bredere. Det finnes ingen andre utdanninger i Norge som har særskilte karakterkrav. Vi skal ta inn kvalifiserte søkere, de skal få god opplæring, og det gjør de også ved norske læresteder.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:37· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Jeg vil takke for initiativet i en svært viktig sak. En fellesskole med høyt kvalifiserte lærere er en bærebjelke i demokratiet vårt. Lærermangel og rekrutteringsutfordringer har sammensatte årsaker. Solide lærerutdanninger og en sterk lærerprofesjon er mye av løsningen. Etter flere år med nedgang økte søkertallene i fjor, og det er jeg glad for. Læreryrket er avgjørende viktig i alle barns liv. Derfor skal vi hver dag jobbe for best mulige og mest mulig praksisnære lærerutdanninger. Dette er også målet for arbeidet med en ny, felles rammeplan for lærerutdanningene, som pågår nå. Sammen med kunnskapsministeren har jeg tatt initiativ til utprøving av nye modeller for bedre praksis, og vi har laget en strategi for rekruttering til lærerutdanning og læreryrket sammen med partene. Vi vet at skolen må forberedes på en mer kompleks og usikker verden. Det er større mangfold i samfunnet, og kravene til læreren er høyere enn før. Det gjelder å ha både innsikt og kløkt når man står der i klasserommet og skal lede arbeidet med elevers læring og utvikling, og lære dem å skille mellom sann og usann informasjon. Lærerjobben blir ikke lettere, og kompetansebehovene blir ikke mindre. Jeg deler representantenes bekymring for andelen ufaglærte i skolen. Derfor er jeg glad for at denne andelen går ned fra forrige skoleår, og den er nå den laveste på fem år. Det er dessuten lite grunnlag for å anta at en kortere lærerutdanning vil øke interesse, rekruttering eller kvalitet. En praktisk skole har mange tatt opp. Det er en ambisjon denne regjeringen deler. Vi har styrket tilgangen på praktiske læremidler og gjort viktige endringer for å sørge for en mer praktisk skole. NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningen viste at masteroppgaven også er relevant for praksis, den kan være og er ofte tett på praksis og bidrar til endrings- og utviklingskompetanse hos framtidige lærere. Det betyr ikke at en ikke kan bli enda bedre. Jeg vil fortsette arbeidet med å styrke praksis i lærerutdanningene. Særlig på masternivå må vi sørge for at vi ruster nye lærere for det store ansvaret som venter dem. Samarbeid kan løse mange utfordringer. Alle lærerutdanningene har etablert partnerskapssamarbeid med praksisfeltet. Dette skal bidra til at lærerstudentene får relevant praksiserfaring fra alle sider av yrket. Vi har sammen med Senterpartiet de siste årene styrket tilgangen på fleksible og desentraliserte studietilbud betydelig, og det er jeg stolt av. Mange institusjoner tilbyr allerede fleksible utdanninger. Jeg kan love at i arbeidet med en felles rammeplan for lærerutdanningene skal vi ikke gjøre det vanskeligere å innlemme flere målgrupper i utdanningene, og vi skal hver dag jobbe for å sikre en lærerutdanning av høy kvalitet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:18· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))

  I lovproposisjonen som Stortinget behandler i dag, er det foreslått flere endringer i universitets- og høyskoleloven, samt en endring i utdanningsstøtteloven. Vi foreslår, som flere har vært inne på, å fjerne kravet om at egenbetalingen fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal være kostnadsdekkende. Dette gjør vi på bakgrunn av viktige innspill fra sektoren selv. Forslaget innebærer at norske universiteter og høyskoler fortsatt skal ta egenbetaling fra denne studentgruppen, slik situasjonen også er for alle andre land vi sammenligner oss med, men åpner for at institusjonene selv kan vurdere nivået på denne egenbetalingen, ut fra kompetansebehov og strategiske vurderinger de selv gjør. Det gjør vi fordi i urolige tider er det helt riktig at vi trenger vi mer samarbeid med resten av verden. Norge skal være attraktive også for internasjonale studenter, og da må universiteter og høyskoler kunne sette konkurransedyktige priser for å styrke rekrutteringen til fagområder der de vurderer at behovet er stort. Jeg har lyst til å legge til at finansieringen av norske universiteter og høyskoler er stabil, og noe stigende over tid. Vi foreslår også å innføre en hjemmel i loven for at departementet – i forskrift – kan fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker om uskikkethet, utestenging, bortvisning og utelukkelse fra praksis. Dette forslaget vil bidra til kostnadskontroll og forutsigbarhet, men også ivareta rettssikkerheten til studentene, som fremdeles vil ha rett på dekning av advokatutgifter. Vi har hatt dette forslaget på høring, og vi har mottatt innspill om at noen av satsene bør justeres. Dette skal jeg følge opp, og jeg vil også følge med på praksis og løpende vurdere endringer i reguleringen dersom det blir behov for det. I proposisjonen er det også foreslått enkelte mindre endringer i universitets- og høyskoleloven, bl.a. å presisere at det alltid skal stilles krav om politiattest i studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som en del av klinisk undervisning eller praksis. Det er også foreslått en ordning for valgt rektors fratreden før funksjonstiden, som innebærer at styret kan bestemme at prorektor skal overta som rektor der valgt rektor fratrer vervet, uavhengig av hvor lang tid som gjenstår av rektors funksjonstid. I tillegg foreslår vi mindre endringer i utdanningsstøtteloven som gjelder Lånekassens klagenemnd. Forslagene vil føre til bedre samsvar mellom reglene om organisering av og saksbehandling i klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område. Til slutt: Vi går ikke videre med forslaget i høringen om å fjerne blind klagesensur. Jeg mener at i komplekse saker er det viktig og nødvendig å sende på høring og få innspill. Vi har etter en totalvurdering av både fordeler og ulemper – og ikke minst etter innspill fra studentene – valgt å beholde ordningen med blind klagesensur.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:28· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg har stor respekt for at utdanningsinstitusjonene våre står i vanskelige prioriteringer, men jeg har også vært tydelig overfor universiteter og høyskoler på at dersom de vurderer å legge ned studier som ikke finnes andre steder, eller som står i fare for å forsvinne helt, vil jeg vite om det, slik at vi kan sørge for en bedre arbeidsdeling. I dette tilfellet finnes det gode utdanningstilbud innen kirkemusikk på andre utdanningssteder, og derfor støtter jeg den prioriteringen som styret ved NTNU har gjort. Det er viktig at de studentene som søker seg til disse utdanningstilbudene, opplever å få god kvalitet, tilstrekkelig antall medstudenter og god faglig oppfølging underveis i studiene sine. Jeg tror også at vi framover kan bli enda bedre på å gi unge mennesker enda bedre råd om hvor det er store kompetansebehov, og hvor vi trenger at folk velger å ta en utdanning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:25· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Den analysen deler jeg, og jeg tror det gjelder særlig i årene som kommer, fordi der vi før har lagt til studieplasser på områder der vi trenger mer kompetanse, må vi i framtiden i større grad prioritere fordi vi ikke har nok studenter til å fylle alle studieplassene dersom vi bare legger til. Innenfor kirkemusikk er det, som representanten sier, etterspørsel i arbeidsmarkedet, og det har vært utfordringer med søkertall. Da er jeg opptatt av at vi klarer å ivareta gode og sterke fagmiljøer, der de som studerer, får en god oppfølging og en god utdanning. Jeg har høye forventninger til at utdanningsinstitusjonene selv også bidrar inn i prioriteringen. Hadde det vært slik at det var for lite studietilbud innen kirkemusikk i landet vårt, ville jeg insistert på at det skulle fortsette, f.eks. på NTNU, der de nå legger det ned. Men vi må sørge for at vi prioriterer ressursene, og at vi har tilstrekkelige tilbud, men ikke sprer det for tynt utover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:23· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Takk for et viktig spørsmål. Jeg deler engasjementet for gode studietilbud i kirkemusikk. Kirkemusikk tilbys som grunnutdanning eller videreutdanning i Oslo, Tromsø og Stavanger. Det gir gode valgmuligheter for studiesøkere som ønsker en slik kompetanse. Musikkhøgskolen har også deltidsutdanninger, med undervisning en dag i uka, for dem som vil pendle eller jobbe ved siden av utdanningen. Det har vært utfordringer med søkere til grunnutdanningene, og jeg syns det er fint at vi kan supplere med disse videreutdanningene, som kan gi muligheter for musikere som ellers har utfordringer i arbeidsmarkedet. Universitetene og høyskolene har et ansvar for å dimensjonere egen studieportefølje. I det ligger det også at de må prioritere de mest presserende kompetansebehovene høyest og bidra til god arbeidsdeling mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Jeg er opptatt av at vi har gode verktøy for å ivareta den kompetansen Norge trenger, både på kort og lang sikt. Derfor er vi i gang med å utvikle et kompetansebudsjett, hvor formålet er å arbeide mer systematisk med hvordan vi kan sikre en best mulig sammenheng mellom det samlede utdanningstilbudet i landet vårt og den kompetansen samfunnet og arbeidslivet trenger, i en tid hvor vi kommer til å måtte prioritere strengere fordi knappheten på arbeidskraft og mennesker kommer til å bli mer framtredende. De nye utviklingsavtalene som vi nå utvikler med de statlige universitetene og høyskolene, er også en del av dette arbeidet. Der ber vi institusjonene bl.a. om å arbeide med prioritering og med arbeidsdeling, også med tanke på å ivareta små fag. Slik kan vi bidra til at samfunnet og arbeidslivet får den kompetansen som trengs, både på kort og lang sikt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:21· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Selv om to ting skjer samtidig, betyr ikke det at den ene tingen forklarer den andre. Innstramminger i innleie i byggebransjen, der det særlig har vært strenge innstramminger, er antagelig i svært liten grad en forklaring på at flere bruker lengre tid på å komme i jobb. Det har helt andre årsaker. Jeg er enig med både Norsk studentorganisasjon og OECD i at vi alle må bli bedre, særlig når vi har stor knapphet på arbeidskraft og for mange utenfor, for å sørge for enda bedre kvalitet i gode utdanninger og enda bedre samsvar mellom utdanning og arbeid. Jeg registrerer at der Høyre ønsker å gjøre arbeidsmarkedet mer utrygt for unge mennesker, er det fortsatt en viktig forskjell mot Arbeiderpartiet, som ønsker å bygge god og relevant kompetanse i hele landet og sørge for en trygg inngang til arbeidslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:20· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror vi er enige i alvoret, som representanten påpeker, og så er jeg enig i at det er ulike ståsteder på hvor løsningene ligger. For Arbeiderpartiet var innstramming i bruk av bemanningsbyrå, der det særlig er strammet inn i byggebransjen, helt avgjørende for å sikre et trygt arbeidsliv. Et trygt arbeidsliv er også viktig for unge nyutdannede. Der vektlegger vi kompetanse – rett kompetanse og god og relevant utdanning – heller enn oppmyking av viktige regelverk og trygghet for unges arbeidshverdag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:16· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Takk for et godt spørsmål og ikke minst et svært godt sitat. Den siste kandidatundersøkelsen fra NIFU viser at en større andel nyutdannede med mastergrad nå enn tidligere står uten arbeid seks måneder etter fullført utdanning. Økningen er særlig tydelig innenfor natur- og realfag, mens kandidater fra bl.a. helse- og sosialfag, lærerutdanning og jus i større grad kommer raskt i jobb. Å stå uten jobb er krevende for den enkelte, og det er et stort tap for samfunnet når gode krefter ikke tas raskt i bruk. Det er likevel viktig å understreke at utdanning er en god investering i arbeid. Ledigheten i Norge fortsatt er lav, og særlig er den lav blant høyt utdannede. Likevel er det bekymringsfullt at unge erfarer en mer krevende overgang til arbeidslivet, og at for mange står utenfor arbeid og utdanning over tid. Det er mange forklaringer på dette. Kunstig intelligens, rask teknologisk utvikling og geopolitisk uro påvirker etterspørselen etter arbeidskraft. Derfor gjennomfører Arbeiderpartiet – i motsetning til det Høyre foreslår – en rekke tiltak for å lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv. For det første trenger vi bedre samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov. I statsbudsjettet for 2027 vil jeg legge fram et kompetansebudsjett som skal bidra til bedre dimensjonering av studietilbudet. I tillegg må utdanningene tilpasses endringer. Vi må ha tettere kobling til arbeidslivet, og vi må ha mer praksis. Det arbeides også nå med nye utviklingsavtaler med universiteter og høyskoler, og en realfagsstrategi for å møte framtidige teknologiske behov. Regjeringen har også lansert Ungdomsløftet, som er vår satsing for å få flere unge som står utenfor arbeidslivet, inn i jobb. Dette er komplekse utfordringer som ikke kan løses med Høyres enkle grep. For mange innebærer en ansettelse i bemanningsforetak usikkerhet om framtidige oppdrag og inntekt. Regelverket ble strammet inn i 2023 for å sikre trygge ansettelser og et seriøst arbeidsliv. Regjeringen mener regelendringene på innleieområdet virker etter hensikten og bidrar til at flere arbeidstakere ansettes fast. Å gjøre arbeidsmarkedet mer midlertidig og mindre trygt, slik Høyre vil, er ikke en god måte å hjelpe unge inn i varig arbeid på. Tvert imot er bedre og mer kompetanse og et trygt arbeidsliv en viktig grunnstein i den norske modellen og en helt avgjørende start for unge mennesker som skal inn i jobb.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:10· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  USA er uten tvil vårt viktigste forskningssamarbeidsland. Jeg tror USAs ambassade er ambassaden jeg har hatt flest møter med om utveksling, bl.a. knyttet til innreise. Norge har også lange tradisjoner for utveksling og kunnskapssamarbeid med USA, bl.a. gjennom Fulbright-programmet, et utrolig viktig verktøy som har bestått i mange tiår, og som underbygger vårt viktige kunnskapssamarbeid. Da er det også viktig å være tydelig, som denne regjeringen har vært, på at denne typen samarbeid må foregå innenfor rammen av akademisk frihet og tydelige, gjennomsiktige kriterier for utvelgelse. Jeg er veldig glad for den gode dialogen vi har med den amerikanske ambassaden her i Oslo, og jeg er veldig glad for Fulbright, NORAM og andre spesifikke programmer som vi bevilger penger til over statsbudsjettet, som er med på å underbygge utveksling og samarbeid med amerikanske forskere og studenter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:08· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  For det første er det slik at Panoramastrategien prioriterer helt eksplisitte land, og USA er ett av dem. For det andre har vi helt eksplisitt, konkret arbeid for å styrke samarbeidet med USA, for jeg er helt enig med representanten Velle i at USA er en viktig alliert og en veldig viktig samarbeidspartner på kunnskapsområdet. Vi har gode samtaler også med den amerikanske ambassaden her i Oslo. Det var mye usikkerhet i fjor knyttet til innreisetillatelse for både Fulbright-studenter og andre. Det løste seg heldigvis, men det er også andre grunner til at vi ser at særlig helgradsstudenter som reiser til USA, har gått ned i antall. Det handler om kostnader for å ta studier i utlandet, og den norske kronen sammenlignet med dollaren. Vi er enig i at vi trenger sterke samarbeid med USA, og vi trenger også sterke samarbeid med mange andre allierte, som f.eks. Canada, Sør-Korea, Japan og andre land i Panorama-strategien.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:05· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker for et godt spørsmål, og svaret er ja. Jeg har selv hatt stor glede av å studere i USA, og som stortingsrepresentant Velle påpeker, er mange amerikanske universiteter verdensledende på sine felt. Regjeringen ønsker at norske institusjoner samarbeider med dem på lik linje med verdensledende universiteter i andre prioriterte land som Norge samarbeider med. Regjeringen har som ambisjon at internasjonal mobilitet skal bli en integrert del av alle studieprogrammer, og at så mange som mulig av dem som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. Vi har et tallfestet mål om at 50 pst. av de norske studentene på sikt skal ha hatt et utenlandsopphold i løpet av sin studietid. Vi har også bedt utvalget som nå jobber med en NOU om studiestøtte, om å vurdere hvorvidt dagens modell for studiestøtte i tilstrekkelig grad gir muligheter til å ta utdanning i utlandet. Så er det riktig at statistikken viser at studentmobiliteten fra Norge til USA har en nedadgående tendens de siste årene. Denne nedgangen kan antakelig forklares av flere ting, bl.a. en svak kronekurs, et høyt utgiftsnivå for studier i USA, og noe usikkerhet knyttet til innreise. På makronivå ser vi imidlertid at antallet norske studenter som reiser til utlandet på utveksling, er på sitt høyeste de siste ti årene, noe som er en veldig positiv utvikling. Jeg ønsker at så mange som mulig av dem som ønsker å studere i USA og andre Panoramaland, skal få muligheten til dette. Vi jobber kontinuerlig med gode vilkår for våre studenter. Flere aktører, bl.a. NORAM, som representanten trekker fram, mottar støtte fra regjeringen nettopp for å veilede studenter som ønsker å reise til USA, og de gjør en utrolig viktig jobb for å bygge bro mellom våre folk. NORAM mottok i 2025 rekordmange søkere som ville studere i USA, og jeg anser dette som et meget tydelig signal om at USA fortsetter å være et viktig samarbeidsland for kunnskapssektoren og et attraktivt land for norske studenter. Norge finansierer også sammen med USA utveksling gjennom Fulbright-programmet, som gir muligheter både for norske studenter til å reise til USA og amerikanske studenter og forskere til å komme til Norge. Studentutveksling har stor verdi langt utover den faglige utviklingen, og Arbeiderpartiet har derfor klare ambisjoner om å øke utveksling og legge til rette for studier i utlandet, også USA.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:50· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  For Arbeiderpartiet er samarbeidet med Europa og EØS-avtalen helt grunnleggende og en grunnplanke både i det vi har gått til valg på, og det vi styrer på. Grunnen til at jeg står her, er også at Arbeiderpartiet har vist at vi tar EØS-avtalen på største alvor. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:49· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Det er helt riktig at programmene i EU i stadig større grad knyttes sammen, og at arbeid pågår på tvers. Vi er med i Defence Fund i dag. Vi er også med i Horisont Europa. Det er helt åpenbart at koblingen mellom konkurransefondet og Horisont Europa kommer til å være sterk framover. Derfor er det viktig for oss i regjeringen å jobbe godt på tvers av departementene både med å komme med innspill og med å vurdere deltakelse. Så er det, som representanten påpeker, en prislapp knyttet til deltakelse. Det er heldigvis også sånn at norske forskningsmiljøer har fått mye tilbake for deltakelsen i Horisont Europa. Det er et netto positivt regnskap for Norge sånn det har vært til nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:46· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg vil takke for et viktig spørsmål om et program som har stor betydning og verdi også for Norge. Det neste Horisont Europa, som skal starte opp i 2028, skal bidra til å styrke EUs konkurranseevne og sikkerhet og redusere sårbarheter. Alt dette er interesser vi deler med EU. Samtidig er jeg svært oppmerksom på at vektleggingen av sikkerhet og EUs behov, som representanten påpeker, potensielt kan utgjøre en risiko for norsk innflytelse og deltakelse i programmet. Jeg startet derfor arbeidet med å sikre norske interesser allerede under et EU-ministermøte dagen etter at Kommisjonen la fram sitt forslag, og har siden fulgt opp i samtaler både med statsråder fra medlemslandene, med sentrale europaparlamentarikere og gjennom skriftlige innspill, bl.a. et felles EFTA-innspill. Som EØS-land har Norge full adgang til hele programmet, men det er også vi som EØS-land som har ansvaret for å minne om dette og ikke minst sørge for at teksten reflekterer at vi er noe annet enn et typisk tredjeland. I påvirkningsarbeidet overfor EUs institusjoner er det to ting jeg særlig har vektlagt. Den ene handler om å få inn en eksplisitt referanse til at EØS/EFTA-landene skal delta på grunnlag av bestemmelsene i EØS-avtalen, som avtalen gir oss, men som opprinnelig ikke var eksplisitt presisert i Horisont EUROPA. Den andre er å sikre at bruk av preferansekriterier i saker som gjelder unionens strategiske interesser og autonomi, sikkerhet og økonomiske sikkerhet, også må skje i overensstemmelse med EØS-avtalen. Jeg har opplevd stor forståelse og imøtekommelse for dette i alle møter jeg har hatt. Så er det igjen vår oppgave hele tiden å minne på og passe på at dette følges opp. Når det gjelder styringsstrukturer, som representanten særlig har lagt merke til, gir EØS-avtalen også her tilgang til programkomiteene. De er helt sentrale for gjennomføringen av programmet. I praksis har vi kunnet delta på lik linje med EUs medlemsland i programkomiteene. Min vurdering er at kommisjonens forslag vil videreføre denne praksisen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:08· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Ja, det er bra med et stort meningsmangfold. Det er også sånn at i hele vitenskapens metode ligger det et krav til etterrettelighet og metodebruk som gjør at vi skal både kunne debattere forskningsresultatene og være uenige om forskningsresultatene. Men vi må også klare å være enige om noen grunnleggende metoder og hvordan vi kommer fram til kunnskap. Jeg ønsker meg et stort mangfold i både kjønn og politisk ståsted i forskningsmiljøer. Det er også viktig at vi klarer å ha en opplyst debatt om forskning, der man kritiserer metoder og resultater og er åpen for å komme videre, og der man også er åpen for den forskningen som viser noe annet enn det politiske synet man har, eller for øvrig studier som utforsker noe annet enn det man kanskje har politisk interesse for å utforske.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:06· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Takk for et viktig spørsmål. Det er avgjørende at vi klarer å sørge for at vi kan mobilisere kunnskap i en krise. De behovene kan oppstå i veldig mange sektorer. Under pandemien var det et stort behov for tall på smitte og helsedata. I en annen krise kan det være tall på energi eller andre deler av samfunnet som kommer til å være nødvendig. Derfor må vi jobbe på tvers av hele forskningssektoren med å sørge for at vi er i stand til å levere data på en rask måte og levere kunnskap inn i en krise. Her foregår det flere prosesser. Jeg oppfatter den veldig interessante kronikken fra FFIs direktør som et nyttig innspill i denne debatten. Jeg tror ikke at det vil hjelpe å peke ut noen enkeltforskere som skal få tittelen forskningsreservist, men jeg tror dette handler om et mye større arbeid. Vi jobber allerede også med å etablere sterkere koblinger mellom sivil og militær sektor gjennom egen forskningsfinansiering til totalforsvar, som kom på statsbudsjettet for i år, og gjennom mer konkurranseutsetting av de forskningsprosjektene som forsvarssektoren trenger. Der trenger vi også at en større bredde av norske forskere og sterke norske teknologi- og forskningsmiljøer kan delta.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:52· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg synes spørsmålet illustrerer at vi må sørge for bedre samsvar mellom både fagene som det tas utdanning i, etterspørselen i arbeidslivet og innretningen på de studiene. Til dem som opplever at det tar lang tid å få en jobb etter endt utdanning, er mitt beste svar at de har gjort det riktige, for de har større sjanse for å få en jobb i framtiden enn om de ikke hadde tatt en utdanning. Jeg tror en viktig grunn til at vi skal lage den realfagstrategien, nettopp er at realfag og teknologi favner veldig mye. Det er stor mangel på mange spesifikke yrker innenfor realfag og teknologi, men det er variasjoner også innenfor det. Vi må både gi bedre veiledning til unge som skal velge studie, og vi må prioritere bedre på utdanningsinstitusjonene hvilke fag vi prioriterer opp. I tillegg er min sterke oppfordring både til arbeidslivet og til universitetene og høyskolene at de sammen må sørge for både bedre praksis, mer praksis og tettere kobling mellom arbeidslivets oppgaver og utdanningens innhold.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:50· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Tusen takk for et svært godt og viktig spørsmål. Regjeringen er opptatt av at vi ikke bare skal være verdensmestere i å ta i bruk kunstig intelligens, men gjøre det på en trygg måte, og vi gjør flere grep for å sørge for det. For det første har vi bevilget over 1 mrd. kr til forskning, ikke nødvendigvis på teknologien, men på hvordan vi på en forsvarlig måte i Norge tar i bruk kunstig intelligens. Så er det tre utfordringer KI gir oss i utdanningssektoren. Den ene er at det endrer hva vi må lære, og hvilken kompetanse i arbeidslivet det kommer til å være behov for. Det andre er at KI endrer hvordan vi lærer. KI kan være et fantastisk godt støtteverktøy for læring, men kan også undergrave viktig arbeid i læringsprosessen. For det tredje må vi sørge for at vi gjennomfører eksamen og vurdering på en forsvarlig måte. Her har regjeringen oppnevnt et ekspertutvalg som kommer med sine anbefalinger i løpet av 2026, men allerede jobber universiteter og høyskoler mye med å sørge for å ta dette inn i utdanningene på en god måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:48· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Det er ingenting i veien med studentene eller studiestedene, men det er viktig at vi framover blir bedre på å utdanne til den kompetansen arbeidslivet trenger. Det har denne regjeringen hatt mange tiltak for å gjøre noe med. Vi har økt antallet studieplasser innenfor medisin og sykepleie, vi har snudd den negative trenden i sterkt fallende søkertall til lærerutdanningen, og vi har økt finansieringen av viktige teknologistudier, herunder helt nye studieplasser innenfor kvanteteknologi som starter opp denne høsten. Vi jobber som sagt med et kompetansebudsjett som skal gjøre dette arbeidet enda bedre. Og så hører jeg at Høyre veldig ofte snakker om noe som har stoppet opp. Jeg er usikker på hvilket arbeid som egentlig har stoppet opp, men hvis representanten refererer til f.eks. bransjeprogrammene som nettopp handler om å få til gode etter- og videreutdanningstilbud i tett kontakt med arbeidslivet, har de altså blitt styrket de siste årene og økte i 2025 med 45 mill. kr.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:46· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg tror det er viktig her å skille mellom ulike typer utenforskap og ledighet. Vi har mange unge – 100 000 – som står helt utenfor utdanning og arbeidsliv. 70 pst. av dem har ikke fullført videregående opplæring. Fullføringsgaranti og tiltak for å få flere gjennom videregående skole, arbeidet som arbeids- og inkluderingsministeren gjør med Ungdomsløftet og ambisjonene om å få 30 000 unge mennesker inn i jobb innen 2030 – med viktige forsøk også i Agder, der representanten kommer fra – er en viktig del av å få ned utenforskapet blant unge. Når det gjelder dem som har høyere utdanning, har jeg nettopp gjort rede for det regjeringen jobber med, som handler om å matche kompetansebehovene bedre, som handler om å bygge mer praksis inn i studiene og å lette dialogen mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Det tror jeg vi skal bli bedre på. Men det er altså ikke slik at de som tar høyere utdanning, har høyere risiko for å bli ledige – det er tvert imot.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:43· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Svaret på det er ingen av delene. Jeg er enig med representanten i at det er et paradoks i Norge at vi har store kompetansebehov på den ene siden og altfor mange som står utenfor arbeid og utdanning på den andre. Den beste måten å sikre seg en trygg jobb på, er fortsatt å ta en utdanning, og det er fortsatt sånn at ledigheten er langt lavere blant dem som har høyere utdanning, enn dem som ikke har det. I april i år kom kandidatundersøkelsen fra NIFU. Den viser hvor mange unge som er i jobb seks måneder etter avsluttet utdanning, og der er det en økning i ledighet, og det er en krevende overgang for flere mellom utdanning og arbeid. Det er likevel viktig å si at de aller fleste av disse kommer seg i jobb over tid. Jeg tror likevel vi må gjøre flere ting. For det første må vi sikre bedre sammenheng mellom utdanningen vi tilbyr, og arbeidsmarkedets behov. Utspillet som det ble referert til fra Høyre i valgkampen, handlet, så vidt jeg husker, mer om at det fantes noen fag som var tullete. Det er jeg ikke enig i. Det vi derimot gjør i regjeringen, er å lage et kompetansebudsjett der vi mye mer systematisk skal jobbe med å matche arbeidslivets både langsiktige og kortsiktige behov med utdanningskapasiteten, og ikke minst arbeidsdeling på utdanningene våre. Så tror jeg vi også må gjøre mer for å lette overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Her har det i debatten f.eks. kommet mange gode forslag fra NHO som er helt i tråd med det jeg og regjeringen jobber med. Det handler f.eks. om universiteter som har praksis gjennom utdanningen. Representantens hjemfylke, der Universitetet i Agder holder til, har veldig gode erfaringer, og de har sin egen kandidatundersøkelse som viser at når man har praksis gjennom utdanningen, øker også sjansen for å få en jobb etterpå. Det andre jeg vil oppfordre til, er at vi i norsk arbeidsliv blir enda litt bedre på juniorpolitikk, på å gi unge mennesker en sjanse inn i arbeidslivet. Men da tror jeg vi må stille enda høyere forventninger, og det gjør også jeg, om at universitetene og høyskolene møter de behovene arbeidslivet har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:32· Replikk

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Jeg mener at forslagsstillernes forslag vil eksponere disse studentene for økt risiko. Å åpne for utdanningsstøtte til ikke-akkreditert flygeropplæring – utenfor tilsyn og utenfor kontroll – er å utsette en gruppe som allerede er i en svært sårbar situasjon, for enda større risiko. Det mener jeg er svært uansvarlig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:30· Replikk

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Med fare for å gjenta meg selv: Det er nødvendig å stramme inn på tilsyn, herunder også muligens økonomisk tilsyn av fagskoler, og det er nødvendig å imøtekomme disse studentene. Lånekassens ordninger gir allerede studentene en omstillingsperiode før de må begynne å nedbetale studielånet sitt. De kan utsette nedbetalingen, og det foreligger også forslag om rentefritak. Men det er styret i selskapet Pilot Flight Academy som har ansvar for at denne situasjonen oppstått, og det er heller ikke sånn at staten kan ta ansvaret når private selskaper går konkurs.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:28· Replikk

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Det er ikke riktig at regjeringen mener at her er det ingenting som kan bli bedre. Som jeg nettopp sa fra talerstolen, er det viktig at vi rammer inn fagskolene og akkrediteringen på en bedre måte. Jeg mener likevel det vil være problematisk å åpne for utdanningsstøtte til ikke-akkreditert trafikkflygeropplæring. Det vil innebære at staten bidrar til å finansiere opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Da har vi ingen mulighet til å sikre kvaliteten og drive tilsyn og heller ingen mulighet til å sikre at studenter har medbestemmelse i avgjørelser som påvirker dem, slik de skulle hatt på Pilot Flight Academy, eller at skolepengene kommer studentene til gode. Det er også veldig utfordrende, som forslagsstillerne ønsker, å avgrense tiltakene slik at det kun hjelper de studentene som fullfører på normert tid. Det er det mange som ikke gjør, og det vet man heller ikke på forhånd, når eventuelle lån skal gis, og det er en avgrensning som neppe vil hjelpe særlig mange av studentene som er rammet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202615:24· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Jeg vil takke forslagsstillerne for forslaget. Konkursen som rammer studentene ved Pilot Flight Academy, opprører meg og mange med meg. Først og fremst vil jeg si at jeg har stor medfølelse med studentene fra Pilot Flight Academy i den situasjonen de står i. De sitter nå med store lån som et resultat av høye skolepenger, som det er krevende å håndtere. Jeg mener vi bør se på virkemidler for å hjelpe studentene med dette. Grunnen til at studentene står i denne situasjonen, er at en privat utdanningstilbyder har gått konkurs. I tillegg har fagskolen i dette tilfelle tatt veldig høye skolepenger, noe som forverrer studentenes situasjon. I private selskaper er det styret som har ansvaret for å drive på en forsvarlig måte og i henhold til gjeldende lover og regler. Staten kan ikke og skal ikke overta dette ansvaret. Fagskolene er viktige for denne regjeringen, og derfor har Arbeiderpartiet også styrket og bygget ut fagskolene. Her er både offentlige og private tilbydere viktig. Derfor er det så viktig at vi også sørger for at det gis fornuftige rammer, og at det føres tilstrekkelig tilsyn med fagskolene, slik at studentene ivaretas og får den utdannelsen de betaler for. Jeg er i gang med å se på disse rammene og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ferdig utdannede trafikkflygere har i gjennomsnitt over 1 mill. kr i studielån etter en toårig utdanning. Selv om de berørte studentene skulle fortsette flygeropplæringen, er det usikkert om alle vil fullføre, og om de får jobb som flygere i etterkant. Ved å gi disse studentene enda mer lån er jeg redd for at vi setter dem i en enda vanskeligere økonomisk situasjon på sikt enn den de allerede nå står i. Jeg vet at mange av de rammede studentene følger denne saken nøye i Stortinget. Det er viktig at de får forutsigbarhet for å kunne ta gode, velinformerte valg om eventuell videre utdanning. Jeg vil oppfordre Stortinget til å forholde seg til at bevilgningsvedtak gjøres i juni, og at man ikke gjør vedtak som bryter med likebehandlingsprinsippet. Jeg er også opptatt av at Stortinget ikke nå gir studentene forventninger som ikke kan innfris. Jeg vil likevel si klart og tydelig at denne saken tar jeg på det største alvor. Vi skal se nøye på både om vi kan finne løsninger for å ivareta disse studentene gjennom betalingsutsettelse og rentefritak, og ikke minst for å ramme inn fagskolesektoren og tilsyn på en enda bedre måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:49· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Ved ansettelser i stillinger som krever sikkerhetsklarering, skal virksomheten det gjelder, følge sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering. Det er i dag ikke et veldig stort omfang av slike stillinger ved norske universiteter og høyskoler. Sikkerhetslovens bestemmelser gir klare føringer for hvordan dette skal håndteres. I oppfølgingen av arbeidet med oversikt over særlig sensitive teknologier jobbes det også med veiledning i hvordan institusjonene kan forbedre sitt arbeid med personell og rekruttering på særlig disse teknologiområdene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:48· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Formuleringen i brevet om at institusjonene skal holde seg oppdatert, er jo ikke nok, og det er heller ikke det eneste vi gjør for å sikre forskningssikkerhet. Vi arbeider med stadig flere veiledningsverktøy. Vi har, som jeg nevnte, utarbeidet en oversikt over sensitive teknologier vi mener det er viktig å ha et særlig kritisk blikk på. Vi arrangerer jevnlige sikkerhetsmøter og rundebord med hele sektoren. Vi hadde på årets kontaktkonferanse med hele sektoren sikkerhet som eneste overordnede tema. Dette er et arbeid som griper om seg på mange områder. Vi har også skjerpet arbeidet med importkontroll og veiledning i hvordan universiteter og høyskoler skal forholde seg til dette. Derfor mener jeg at hvis man går tilbake til systemmeldingen som vi la fram for et år siden, alle tiltakene som er presentert der, og alt arbeidet jeg også har formidlet til komiteen, vil man se at dette er en problemstilling som både er grundig gjennomarbeidet, og som det jobbes kontinuerlig med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:47· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Jeg kan ikke svare på hvorfor Fremskrittspartiet mener at det finnes kategoriske svar på et så komplekst spørsmål som dette. Det er jeg uenig i. Det finnes viktige utfordringer når det gjelder sikkerhet og forskning. Det er ikke bare Kina, som representanten Velle er veldig opptatt av, men en rekke land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, som vi likevel trenger å forstå. Vi har et forsterket arbeid med sikkerhet i forskningssektoren, og vi jobber kontinuerlig med vårt samarbeid med Kina. Vi har regelmessige rundebord med universitets- og høyskolesektoren om akkurat dette. Jeg vil utfordre representanten Velle på å ta stilling til alle de konkrete grepene som har vært tatt for å styrke norsk forskningssikkerhet, og vurdere i hvilken grad de etter representantens syn ikke treffer det behovet vi har nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:45· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Vår avtale med Kina om forskning og utvikling handler primært om klima og miljø. Vi har mange gode samarbeidspartnere i vårt forskningsarbeid på kunstig intelligens i en rekke andre land. For eksempel var jeg nylig i Canada, der vi har forsterket vårt samarbeid om kunstig intelligens. Så registrerer jeg med glede at representanten Velle gjennom denne debatten har gått fra å beskrive regjeringens arbeid som fullstendig passivt til å anerkjenne at vi har tatt mange grep, og det er jeg glad for, for dette er et arbeid som i lys av endringer i den politiske situasjonen har blitt endret og forsterket, men som krever en mer balansert enn kategorisk tilnærming, og som krever at vi er smarte med tanke på hva vi samarbeider med hvem om. Fordi Norge er en liten forskningsnasjon, trenger vi samarbeid, men vi trenger å gjøre det på en måte som er i Norges interesse, og som ivaretar vår sikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:43· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Denne regjeringen har en interessebasert tilnærming til samarbeid med Kina også på forskning. Det betyr at vi samarbeider der det er i norsk interesse å gjøre det. Jeg er også fullt klar over hvilke lover og regler som gjelder i kinesisk forskningspolitikk. Jeg stusser også litt over forslagsstillernes oppfatning om at forskningssamarbeidet med Kina har blitt forsterket, for det er snarere tvert imot, sammenlignet med de årene Fremskrittspartiet satt i regjering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:41· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Ja, jeg mener vi er årvåkne nok, men jeg mener dette er et arbeid som må pågå kontinuerlig – der det ikke finnes kategoriske, enkle svar, men der vi hele tiden må stille både nye spørsmål og videreutvikle vår tilnærming. Jeg stiller meg også noen spørsmål til representanten Velles tur til Svalbard nylig, som han refererte til, der han sikkert nettopp har hørt om en del av de helt konkrete tiltakene regjeringen nå gjør for å styrke vår forskningssikkerhet, bl.a. gjennom etablering av et eget forskningskontor, som skal koordinere forskningsinnsatsen fra internasjonale aktører langt bedre enn det har vært gjort tidligere, og med en ny Svalbard-strategi, der sikkerhet i forskningsarbeidet vårt har en mye større plass. Dette bare ett eksempel på en lang rekke tiltak som har kommet på plass de siste årene for å styrke vår forskningssikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:37· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  I takt med en mer usikker verdenssituasjon er norske forskningsmiljøer i økende grad utsatt for sikkerhetstrusler. Dette er ikke nytt for regjeringen, men jeg er glad for at forslagsstillerne også er opptatt av disse problemstillingene. Regjeringen har over flere år jobbet aktivt og i tett samarbeid med forskningssektoren og sikkerhetsmyndighetene for å håndtere disse utfordringene. I stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden, som jeg la fram for Stortinget for temmelig nøyaktig ett år siden, redegjør vi for regjeringens helhetlige politikk på området. Regjeringens mål er at forskningssystemet skal – som det har blitt referert – være så åpent som mulig, og så skjermet som nødvendig. Åpenhet og samarbeid er i forskningens natur og er helt nødvendig for å klare å løse store samfunnsoppgaver. Samtidig må nasjonal sikkerhet alltid vurderes. De komplekse sikkerhetsutfordringene vi står i, må møtes med mest mulige presise tiltak for å håndtere ulike former for risiko. Kategorisk å avslutte ethvert samarbeid med land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, er ikke i Norges interesse. Det vil ikke gjøre Norge tryggere. For Norge som en liten forskningsnasjon, er det avgjørende at også vi har tilgang på den kunnskapen som ikke utvikles i Norge. Da må vi ha et åpent og internasjonalt orientert forskningssystem. Ellers vil vi ikke lykkes med å sikre vår konkurransekraft og omstillingsevne eller ha tilgang på kunnskap som er viktig for vår nasjonale sikkerhet. Den akademiske friheten er viktig for å få til best mulig forskning. Dette omfatter også et ansvar for sikkerhet i egen virksomhet. Fra myndighetenes side har vi tydeliggjort regelverk, og vi stiller tydelige krav og har tydelige forventninger til etterlevelse på dette området. Vi støtter utdannings- og forskningssektoren med veiledningsressurser for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Vi har en veileder innen personellsikkerhet under utarbeiding. Vi har etablert møteplasser hvor sektoren og myndighetene diskuterer forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid, også knyttet særskilt til Kina. Jeg forventer at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner viser stor årvåkenhet når det gjelder sikkerhetsutfordringer som kan oppstå innenfor internasjonalt forskningssamarbeid, og de får også stadig bedre og mer veiledning på dette. Jeg kan berolige representantene om at vi er særlig oppmerksomme på sensitive teknologier. Derfor har regjeringen nylig satt i gang arbeidet med et felles kunnskapsgrunnlag og en oversikt over hvilke teknologier dette gjelder. Det finnes sjelden enkle løsninger på kompliserte utfordringer, heller ikke i denne saken. Regjeringen jobber kontinuerlig med å videreutvikle verktøy for bedre sikkerhet for norsk forskning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:19· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning (Innst. 157 S (2025–2026), jf. Dokument 8:70 S (2025–2026))

  Jeg vil takke for gode innlegg og engasjement i en svært viktig sak. Lånekassen er en av statens viktigste velferdsinstitusjoner og et virkemiddel for like muligheter til utdanning, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Derfor deler jeg representanten Unnelands dype kjærlighet til Lånekassen. Personer som har vært utsatt for kritisk sykdom eller personskade, skal ha samme muligheter til å gjennomføre utdanning som andre. Høyere utdanning er for mange i denne gruppen helt avgjørende for å få mulighet til å delta i arbeidslivet, og det er, som saksordfører og forslagsstiller sier, politikernes oppgave å endre systemet når det ikke virker. Det er viktig for regjeringen at denne gruppen studenter ikke er dårligere stilt enn andre til å ta høyere utdanning. Trygg økonomi er en sentral og avgjørende faktor for det, og derfor skal ikke pasientskadeerstatning påvirke hvor mye lån man får omgjort til stipend i Lånekassen. Jeg er veldig glad for at to av studentene som har fått avkortet stipend på grunn av sine erstatningssaker, har løftet denne saken fram, både i media og her på Stortinget. Jeg har sett på den praksisen vi har hatt gjennom Lånekassen siden pasientskadeerstatningen ble unntatt behovsprøvingen for 20 år siden. Denne praksisen har ikke vært sett godt nok i sammenheng med hvordan erstatningsberegningen skjer. Derfor vil jeg endre praksisen både framover og med tilbakevirkende kraft for alle dem som tidligere har fått mindre lån omgjort til stipend på grunn av hvordan regelverket har blitt forvaltet. Denne endringen har en budsjettkonsekvens. Regjeringen vil derfor foreslå inndekning for praksisendring i tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet for 2026. Endringen vil ikke kunne tre i kraft før Stortinget har behandlet budsjettet, men vi vil vise de berørte allerede nå at vi tar denne situasjonen på alvor. Jeg vil igjen takke studentene som har tatt opp denne viktige saken, Stortinget og forslagsstillerne, som har fremmet den her, og be om at Stortinget følger opp forslaget når det legges fram i budsjettet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202613:14· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Norge går helt i takt med resten av Europa når det gjelder å svare på de store geopolitiske utfordringene vi nå står i, og hva de betyr for forskningspolitikken. Derfor har vi satt av 1 mrd. kr til forskning på polhavet, der naturendringer påvirker handelsruter, geopolitikk og maktbalanse, og der veldig mange europeiske land ønsker å samarbeide med oss om viktig polarforskning. Derfor har vi også lansert et helt nytt program på 750 mill. kr over fem år på forskning på kvanteteknologi, der næringslivet skal være i førersetet og i tett samarbeid med våre forskningsmiljøer, der vi om et par uker har invitert med både næringsliv og akademia til en veldig spennende studietur til København, og der vi har inngått et nordisk samarbeid om viktig forskning. Vi jobber godt når det gjelder både digital suverenitet og å prioritere forskningsinnsatsen i lys av dagens sikkerhetssituasjon, og det kommer vi til å fortsette med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202613:12· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Først vil jeg si at vi ikke peker på næringslivet. Vi har invitert næringslivet til å delta mer i det som er fremragende, viktig og god norsk forskning. Jeg er også veldig glad for at næringslivet i stor grad har svart på invitasjonen. I går ble det inngått en avtale mellom Oslo universitetssykehus, SINTEF, Universitetet i Oslo og en stor farmasøytisk bedrift i Norden. Det er et viktig initiativ for å fremme konkurransekraft og styrke samhandlingen mellom næringsliv og forskning, og jeg er veldig glad for at det skjer. Så er det sånn at over tid har norske forskningsbevilgninger vært eksepsjonelt stabile. De ligger på et høyt nivå sammenlignet med andre land, og vi skal opprettholde en solid finansiering av forskning i Norge. Men vi må også, bl.a. fordi vi har et begrenset antall mennesker i dette landet, prioritere innsatsen også innenfor forskning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202613:08· Innlegg

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Takk for spørsmålet og gratulasjonen. Når man leser statistikk, er det viktig å gå langt og tilstrekkelig langt tilbake i tid og se på de lange linjene. Universitetene og høyskolene fikk økte bevilgninger i 2020 for å utvide kapasiteten i en periode hvor koronapandemien førte til stor arbeidsledighet. Det var en forutsetning for de tilleggsbevilgningene at de skulle reduseres igjen når konjunktursituasjonen ble normalisert. Det er derfor helt som forventet at når disse tiltakene fases ut, går også bevilgningene ned. Over tid har Norge hatt høy og svakt stigende offentlig finansiering av forskning, og vi trenger ikke gå mer enn ti år tilbake for å se den utviklingen. Norge har sterk offentlig forskningsinnsats sammenlignet med andre land. Det er avgjørende viktig for vår konkurransekraft og vår trygghet at vi investerer i kunnskap og teknologi, og derfor har også arbeiderpartiregjeringen det siste året lansert flere store forskningssatsinger der vi prioriterer midler til områder der vi vet det er stort behov for ny kunnskap og ny teknologi, og som har et stort potensial for Norge. Finansieringen av forskningen skal være og har vært stabil. Vi har som mål at den offentlige forskningsinnsatsen skal utgjøre 1 pst. av BNP og den private 2 pst. Utsiktene for det økonomiske handlingsrommet framover gjør det usannsynlig at man de neste tiårene vil se en betydelig vekst i forskningsbevilgningene fra offentlig sektor. Både for regjeringen og for det offentlige forskningsmiljøet blir det en hovedoppgave framover å utnytte ressursene bedre for å sikre verdiskaping, trygghet og velferd, og det gjelder på alle samfunnsområder. Vi ligger altså høyt, og der vi ligger lavt, er på private aktørers finansiering av forskning. Næringslivets investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid gikk ned i 2024, ikke fra et ekstraordinært høyt nivå under pandemien, men fra et for lavt nivå. Det er et dårlig tegn i en tid med store teknologiendringer, sikkerhetspolitisk uro og presserende behov for å omstille økonomien. Derfor er også en av regjeringens viktigste prioriteringer i forskningspolitikken å styrke konkurransekraften i næringslivet, å styrke samarbeidet mellom næringslivet og forskningsmiljøene våre, og å styrke næringslivets egne investeringer i forskning og utvikling. I statsbudsjettet for 2026 har vi derfor gjort betydelige omprioriteringer for å styrke forskningssatsingen på kvanteteknologi og dype framvoksende teknologier og lagt opp til et tettere og sterkere samarbeid med næringslivet i disse satsingene. Vi kommer framover til å fortsette å målrette satsinger på viktige områder og arbeide for å styrke samhandlingen i forskningssystemet og næringslivets investeringer i forskning. Jeg er veldig glad for at det den siste tiden har kommet flere initiativer fra norsk næringsliv som nettopp svarer på denne invitasjonen, og der norske næringsaktører forplikter seg til å være med å finansiere stor og viktig forskning innen livsvitenskap, kvanteteknologi og kunstig intelligens.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202613:07· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Jeg er enig i at det trengs politikk for å ivareta norsk fagspråk i akademia. Heldigvis er det mange gode tiltak i den handlingsplanen vi sammen utviklet, som jeg også følger opp. Det handler om å utvikle norske fagtermer, det handler om å stille krav om at man skal undervise på norsk på norske universiteter og høyskoler, og det handler også om krav til norskferdigheter i både studier og forskning. Dette konkrete tiltaket hadde så store nedsider med hensyn til å få inn nødvendige, viktige, dyktige forskningsmiljøer. Blant våre beste forskere er det 30 nasjonaliteter som jobber, og det er veldig ofte ikke et langsiktig mål at disse forskerne skal bli værende i Norge. Ofte handler det om å knytte viktige internasjonale nettverk og ha besøkende forskere i Norge. Dette tiltaket har jeg ikke tenkt å reversere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202613:04· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Jeg er helt enig med representanten i verdien og betydningen av godt norsk fagspråk i våre akademiske institusjoner. Vi har en liste på 24 tiltak i vår handlingsplan, som vi laget sammen, for å styrke norsk språk i akademia. Språkkravet det siktes til her, er et av dem. Det at det finnes et tiltak knyttet til et problem, betyr ikke det at tiltaket er et godt tiltak. Dette kravet var i ferd med å redusere adgangen til dyktige internasjonale forskere, som bl.a. Moser-forskerne i Trondheim hadde stort behov for og ønske om å rekruttere. Våre flinkeste forskningsmiljøer pekte på det som en barriere. Vi skal jobbe med norskopplæring av forskere, de skal ha gode tilbud og muligheter for å lære norsk, men 15 studiepoeng som et absolutt krav dro ressurser ut av viktige forskningsarbeid, og det gjorde det mindre attraktivt å komme til Norge og forsøke å jobbe i norske forskningsmiljøer, for så å vurdere om gode arbeidsforhold, spennende forskningsmiljøer og gode omgivelser er noe som gjør at man ønsker å bli.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202613:01· Innlegg

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Takk for spørsmålet og takk for gratulasjon fra representanten! Det korte svaret på spørsmålet er nei. Jeg mener det var helt riktig å fjerne språkkravet, som ga for lite norskopplæring til å skrive akademiske artikler, undervise og jobbe ved norske forskningsinstitusjoner, men som tvert imot var en barriere for mange fremragende forskningsmiljøer i Norge som ønsket å tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft. Mange utenlandske forskere opplever små fagmiljøer og begrensede karrieremuligheter, og dette gjør det vanskelig å se for seg langsiktig karriere i Norge. Lønn og utfordringer med sosial og familiær integrering trekkes også fram som sentrale faktorer som påvirker trivsel og tilknytning. Samtidig tror jeg representanten og jeg er enige om at norsk arbeidskultur, høy grad av tillit, velferdsordninger og nærhet til natur også er viktige årsaker til at mange ønsker å bli i landet. Det skal være gode muligheter for norskopplæring for alle som ønsker seg det. I litteraturgjennomgangen fra Menon finner de at mobile forskere gjerne tiltrekkes av sterke forskningsmiljøer, god infrastruktur og muligheter for samarbeid med anerkjente kollegaer. Land som kan tilby slike forhold, vil derfor naturlig tiltrekke seg internasjonale talenter. Diskusjonen om innføring av obligatorisk norskopplæring viste at det var nettopp de mest attraktive og internasjonalt rettede forskningsmiljøene våre som ville ha blitt hardest rammet av et obligatorisk krav. Mange opplever norske språkkrav som restriktive, og peker på behovet for mer tilgjengelige språkkurs samt økt bruk av engelsk som arbeidsspråk i enkelte miljøer. Det kommer særlig fram i undersøkelsen gjennom fritekstsvarene. Jeg mener derfor vi må se på andre måter å sørge for at denne gruppen lærer seg språk på enn å regulere dette gjennom krav. Jeg vil legge til at jeg allerede er i gang med flere tiltak for å gjøre oss enda mer attraktive for viktige internasjonale samarbeidspartnere i norsk forskning. Vi har nå rekruttert 27 dyktige forskere til Norge gjennom den nye ordningen vi etablerte for å fasilitere at norske forskningsmiljøer kan hente internasjonale forskere til sine miljøer. Vi arbeider sammen med Justisdepartementet og Arbeidsdepartementet for å fjerne barrierer for f.eks. doktorgradsstudenter og stipendiater som ønsker å bli i Norge etter avsluttet doktorgrad.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 141 innlegg