OverStortinget

Regjeringen har som mål å styrke læringen i skolen slik at elevene lærer mer og bedre. Det er et politisk ansvar og et politisk valg å sørge for at vi tar vare på og styrker den norske fellesskolen. Samtidig har vi en privatskolelov som skal legge til rette for at foreldre og elever kan velge andre skoler enn offentlige. De private skolene skal være et tydelig alternativ til det offentlige skoletilbudet. Etter forslag fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vedtok Stortinget våren 2023 en endring i privatskoleloven om at det ved søknadsbehandlingen skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket. Det er de lokale folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene som best kjenner de lokale forholdene, og som er nærmest til å vurdere konsekvensene av en etablering eller endring i skoletilbudet i sine områder. Bakgrunnen for at kommunens og fylkeskommunens uttalelse skal tillegges vesentlig vekt, er å styrke lokaldemokratiet og folkestyret. Vertskommunen eller vertsfylket har ikke en vetorett i saker om etablering av nye privatskoler. I særlige tilfeller kan en skole gis godkjenning selv om dette ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Distriktspolitiske hensyn er et eksempel på et hensyn som kan tale for at en skole i et slikt tilfelle likevel bør godkjennes. Det skal mye til for at slike hensyn skal være avgjørende. I Jotunheimen-saken var det sterke hensyn som trakk i ulike retninger. Etter en samlet vurdering konkluderte jeg med at de distriktspolitiske hensynene måtte veie tyngst. I denne saken ble det lagt avgjørende vekt på at skolen er sentral for å opprettholde bosetting og det lokale næringslivet i regionen. Jeg mener dagens lov fungerer godt og ser ikke behov for å sette i gang endringer, slik forslagsstillerne foreslår. Godkjenningsordningen i dagens lov er i det store og hele den samme som i privatskoleloven av 2007, som ble vedtatt på bakgrunn av privatskoleforliket mellom den rød-grønne regjeringen og KrF. Jeg er opptatt av at privatskoleloven skal forvaltes slik Stortinget har gitt føringer om, slik at ikke livssynsgrunnlaget i loven uthules. For å forsikre meg om at Utdanningsdirektoratet praktiserer loven i tråd med det, sendte jeg dem en instruks i desember 2024. Jeg vil understreke at instruksen ikke setter krav til at elever eller foresatte må dokumentere at de formelt tilhører eller identifiserer seg med et bestemt livssyn. Behovet for den omsøkte skolen er kun ett av flere momenter som er relevant i den skjønnsmessige vurderingen, men vil som utgangspunkt ikke alene kunne begrunne et avslag. Jeg ser derfor ikke behov for å trekke instruksen tilbake.