• 16. jun 202614:20· Innlegg

  Møte tirsdag den 16. juni 2026 kl. 10

  Bare for å understreke det: Også forskrifter gir rettssikkerhet. Jeg har behov for å kommentere noen av innleggene som har vært holdt, for å gi Stortinget litt fakta. For det første vil jeg være helt tydelig på at regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Fra 1. januar innførte vi en ny ordning der private barnehager kan søke om ekstra pensjonstilskudd. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, sammen med budsjettpartnerne Rødt, SV, Senterpartiet og MDG, har forbedret ordningen ytterligere ved å øke taket fra 13 pst. til 16 pst. i revidert nasjonalbudsjett. I forslaget har finanskomiteen innstilt på 96 mill. kr ekstra til å dekke denne økningen. Regjeringen vil endre forskriften så raskt som mulig når dette formelt er vedtatt av Stortinget. Taket i ordningen vil økes fra 13 pst. til 16 pst., slik at forskriften gjenspeiler Stortingets vedtak. Jeg vil også kommentere noe når det gjelder nedleggelser av barnehager, som en av representantene var veldig mye inne på. Da har jeg behov for å opplyse om at det er flere årsaker til at barnehager har gått med underskudd de siste årene. Det er en trend med færre barnehager i Norge generelt, både fordi kravene til kvalitet er høyere, og fordi det har vært en nedgang i antallet barn enkelte steder, fra toppåret 2008, da det var 6 705 barnehager, til 5 114 barnehager i 2025. Selv om nedgangen har vært noe større for private barnehager de siste årene, er sektoren fortsatt relativt jevnt fordelt mellom kommunale og private barnehager, med 2 507 kommunale og 2 607 private barnehager. I fjor ble det 55 færre kommunale barnehager og 53 færre private barnehager, noe som tilsier at dette er en mye mer sammensatt utvikling. Det er derfor for lettvint å peke på innretningen av pensjonstilskudd som årsak til risiko for nedleggelse. Bildet er langt mer nyansert enn det. Det vi ser at nedgangen i lønnsomhet kan si noe om, er sammensatt. Bemanningsnormen har gjort det vanskeligere å hente ut gevinster på å ha lav bemanning. I tillegg har salg av barnehageeiendom og økte leiekostnader ført til lavere lønnsomhet, uten at det betyr at driftsgrunnlaget er blitt dårligere. Det er i hovedsak i kjedebarnehagene at lønnsomheten har gått ned.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202614:10· Innlegg

  Møte tirsdag den 16. juni 2026 kl. 10

  Vedtak om satser er forskrift etter forvaltningsloven, og vi kan ikke gjøre unntak fra forvaltningslovens regler i finansieringsforskriften. Jeg kunne derfor ikke ha fastsatt en ny finansieringsforskrift hvor de generelle satsvedtakene fra kommunen var å regne som enkeltvedtak med klagerett. Det er andre saksbehandlingsregler for forskrifter enn for enkeltvedtak. Blant annet skal forslag sendes på høring før de fastsettes, der de berørte skal få anledning til å uttale seg. Jeg vil bare være tydelig på at det er et godt samarbeid mellom partene i sektoren. KS og PBL har bl.a. utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Jeg har tro på at partene vil fortsette å samarbeide godt, sånn at vi heller kan komme i forkant av at satsene fastsettes, i motsetning til i dag, hvor for mye av dialogen skjer i klageomganger etter at kommunen har fattet vedtak om sats.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202614:02· Innlegg

  Møte tirsdag den 16. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil takke interpellanten for spørsmålet. Jeg er glad for at vi har en mangfoldig barnehagesektor, med både private og kommunale barnehager. Stortinget vedtok nye regler for finansieringen og styringen av sektoren i juni 2025. Det følger av nasjonalt regelverk at kommunen fortsatt skal beregne tilskuddssatser basert på utgiftene til drift i kommunale barnehager. Til forskjell fra i dag skal satsene fastsettes som en forskrift og ikke som et enkeltvedtak. Bakgrunnen for endringen er at de kommunale satsene etter sitt innhold er å regne som forskrifter etter forvaltningsloven. Det følger av forvaltningsloven at et vedtak som gjelder «rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer» skal regnes som forskrift. Satsvedtakene til kommunen er generelle og gjelder for alle de private barnehagene i kommunen, altså et ubestemt antall. Forvaltningslovens definisjon av hva som regnes som forskrifter, er et spesielt grunnleggende prinsipp. Man kan ikke i forskrift gjøre unntak fra det som følger av forvaltningsloven. Jeg kunne derfor ikke fastsatt en ny finansieringsforskrift hvor de generelle satsvedtakene fra kommunen var å regne som enkeltvedtak med klagerett. At satsvedtakene til kommunen er generelle, betyr bl.a. at kommunen ikke kan vedta satser før alle berørte har fått mulighet til å uttale seg. Å få saken så godt opplyst som mulig, der alle berørte får uttale seg, sikres best gjennom en offentlig høring. Å regulere satsvedtakene til kommunen som et enkeltvedtak vil innebære at man gir individuelle rettigheter til fastsettelsen av en regel som skal gjelde for flere. Det ville medført at bare den barnehagen som klager på vedtaket, får uttale seg, selv om utfallet av klagesaken også kan påvirke andre. Dette vil være å frata noen en rettighet de skal ha etter forvaltningsloven. Jeg anerkjenner at endringen ideelt sett burde vært tydeliggjort tidligere. Endringen ble likevel fastsatt for å sikre at vedtak om satser for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd behandles i tråd med forvaltningsloven, slik at det ikke kan stilles spørsmål om reglenes gyldighet. I dag er det én sats som gjelder for alle de private barnehagene i kommunen. Med de nye reglene i barnehageloven får kommunen litt større mulighet til å differensiere satsene. Barnehager med særlige driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen, kan få tilskudd tilpasset deres behov. I motsetning til i dag kan det framover være slik at de private barnehagene kan ha ulike synspunkter på hvordan satsen skal beregnes. Avveiningen av hvilke hensyn som skal vektlegges i kommunen, gjøres best etter en offentlig høring hvor alle har fått anledning til å uttale seg, og ikke gjennom klagebehandling av enkeltvedtak. Å gjøre unntak i særlov fra hva som skal regnes som forskrifter etter forvaltningsloven, er, etter hva jeg er kjent med, ikke gjort før. Jeg vil understreke at når de private barnehagene deretter får enkeltvedtak om tildeling av tilskudd, skal de fortsatt ha full klagerett på den individuelle tildelingen som rettes til dem selv. Representanten spør hvilke konsekvenser det vil ha for rettsikkerheten å regulere dette som en forskrift og ikke et enkeltvedtak. Kommunene står ikke fritt til å bestemme innholdet i forskriftene. Forskriftene må oppfylle kravene til saksbehandling i forvaltningsloven og være i tråd med de nasjonale reglene for å være gyldige. Det er svært detaljerte krav til beregningen av satsene i barnehageloven og finansieringsforskriften. Det har vært et godt og konstruktivt samarbeid over tid mellom partene i sektoren. KS og PBL har bl.a. utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Jeg har stor tro på at partene fortsatt vil samarbeide godt. Dette vil det legges til rette for i høringsprosessene som skjer i forkant av at satsene fastsettes – i motsetning til i dag, hvor mye av dialogen skjer i klageomgangen etter at kommunen har fattet vedtak om sats.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Til siste taler vil jeg bare si at jeg opplever at det er attraktivt å undervise i disse fagene i grunnskolen. Vi har aldri hatt flere studenter i Norge som tar lærerutdanning i grunnskolen enn vi har i år. Det er jeg veldig glad for. Til representanten Molvær også, det var egentlig der jeg tenkte meg til: Jeg er oppriktig lei meg for at vi ikke klarer å snu resultatene fortere enn det vi gjør. Det er svært alvorlig at elevene våre presterer så dårlig i matte, lesing og skriving spesielt. Når det gjelder hvordan vi skal klare å snu den utviklingen, må vi se på det som har skjedd de siste 15 årene. Det går dypt. Det handler om digitaliseringen. Det handler om læreplanene våre, som har blitt for frie, kan man kanskje si. Det handler om læremiddelsituasjonen, som også er helt fri. Framover må vi ta sterkere grep knyttet til styringen og samtidig klare å sikre handlingsrommet til lærerne i klasserommet. Vi må gi de bøker istedenfor skjerm. Vi må ikke gi dem flere tester, når de trenger praktisk utstyr. Vi må ikke gi dem mer stillesitting, når de faktisk trenger bevegelse. Det å mobilisere tydeligere rundt læring og konsentrasjon i skolen blir den viktigste oppgaven vår framover. Vi endrer nå skoledagen for de yngste, for å starte der, med å sikre mer lek, mer aktivitet og tett oppfølging i bl.a. regning. Vi vet at det virker. Mer og mer forskning viser oss at det å satse på smågruppeundervisning virker. Det å være i lek virker, fordi det gir kapasitet til etterpå å sette seg ved pulten og ta til seg tallene og gangetabellen når man faktisk skal det, for så å gå ut og leke igjen. Det er så ekstremt viktig at vi jobber på den måten. Skjermen skal være i klasserommet, men kun når vi faktisk vet at den gir læring. Vi har undersøkelser – sist PISA – som viser at en tredjedel av norske elever sitter og blir forstyrret av egne eller andres skjermer. De sitter og shopper og gamer når de skal sitte og følge med på timen. Det fungerer ikke i dag, og vi må gjøre mer. Vi er fullt i gang med å øremerke penger til bøker og praktisk utstyr og endre på forskrift knyttet til skjermbruk, men det er ikke nok. Derfor trenger vi også denne strategien, men, gode venner, vi må gjøre langt mer i tiden som kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:23· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Det er et godt spørsmål. De siste ti årene har det vært en stor økning i andel lærere som underviser i matematikk som har faglig fordypning. I inneværende skoleår har 85 pst. av matematikklærerne i grunnskolen fordypning i faget. Vi vet at de kvalifiserte lærerne gjerne står for mer av undervisningen. Andelen lærere med fordypning i matematikk er høyere enn tidligere, og høyere enn i mange andre fag i grunnskolen, eksempelvis mat og helse, musikk, kunst og håndverk og kroppsøving. Jeg er selv gift med en mattelærer i grunnskolen. Jeg får veldig mange gode innspill derfra når det gjelder hvordan vi kan utvikle faget også videre, men det som også er viktig er at læringsresultatene her handler ikke bare om det. Vi har en alvorlig situasjon i norsk skole hvor for få unge leser godt nok. Og når de ikke klarer å lese godt nok, er det også vanskelig å være god i de andre fagene – også matte. Det handler også om konsentrasjonssvikt, og det handler om utholdenhetssvikt. Det er det mye viktigere at vi tar tak i enn å gå direkte inn på lærerkompetansen som egentlig i utgangspunktet er ganske god.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:21· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Dette står også omtalt i Arbeiderpartiets program for inneværende periode. Vi vil komme tilbake til hvordan vi løser dette med kommunekommisjonens anbefalinger ved en senere anledning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:19· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Det som er varslet i kommuneproposisjonen, er en del av et pågående arbeid. Vi vil komme tilbake igjen til det ved første anledning. Så vil jeg også legge til – representanten var inne på det – viktigheten av gode lærere. Jeg vil bare understreke at de siste ti årene har det vært en stor økning i andelen lærere som underviser i matematikk som har faglig fordypning. I inneværende skoleår har 85 pst. av matematikklærerne den utdanningen de skal ha. Det samme ser vi når det gjelder naturfaglærere. Der ser vi også en positiv utvikling, også i videregående opplæring, der dette er et av de fagene hvor det er best kompetanse blant lærerne. Jeg vil understreke at et av forslagene toucher litt inn på det, og det har fått flertall i komiteen. Det er viktig at vi fortsetter det trøkket med å gi etter- og videreutdanning til lærere og andre ansatte for nærmere 2,8 mrd. kr inneværende år. Det bidrar til at så mye som 11 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning i matematikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:18· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Jeg opplevde ikke at det var så mye spørsmål i denne replikken, så jeg lytter fortsatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:16· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen som representanten nå tok til orde for. Det som har vært viktig for meg, er at vi skal få bedre prøver enn det vi har i skole i dag, fordi tilbakemeldingene fra faglig hold er at de ikke har fungert godt nok. Derfor jobber vi med å utvikle nye prøver. Vi i Arbeiderpartiet er tilhengere av eksamen og det som er, det skal ikke være noen tvil om det, men vi må være helt sikre på, med den tiden og de ressursene vi legger inn for å utvikle og gjennomføre prøver, at de faktisk er av høy kvalitet og gir relevant og god informasjon, slik at elevene faktisk kan få bedre læring. Der vi er i dag, er resultatene altfor dårlige i forhold til de ressursene vi bruker på disse prøvene, og det må bli bedre, slik at vi får resultatene i norsk skole opp, og de ikke fortsetter å gå ned.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:14· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Det er viktig å legge til at det er anledning til smågruppeundervisning, intensivopplæring og nivådeling i dag, når det er begrenset i tid og perioder. Jeg ønsker ikke at man varig skal settes i slike grupper, hvis jeg leser Fremskrittspartiet riktig, og at det ikke skal være faglig begrunnet heller, nødvendigvis. Det er det viktig for oss å presisere. Når det gjelder framtiden videre og f.eks. det vi har sett når det gjelder læreplaner, er at norske lærere har stor autonomi. Vi er nummer to i verden, med forbehold om at jeg husker riktig, ifølge en ny undersøkelse som har blitt gjennomført i OECD – bare etter Sveits. Den beskriver at man har stor autonomi når det gjelder læreplanene, så det har vi. Jeg opplever også at mange lærere ønsker at vi skal være enda tydeligere på hva som er de faglige anbefalingene, både når det gjelder digitale verktøy, og ikke minst når det gjelder hvor konkret og detaljert læreplanene skal være. Det er bl.a. det vi gjør med matematikkfaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:13· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Jeg skjønner ikke hva representanten sier når det anføres at vi har gjort noe for å begrense profesjonen. Det er fint hvis det kan utdypes. Det som har vært viktig, er å sikre at lærerne og skolelederne får bedre rammer enn det de har hatt tidligere, ved å gjøre flere endringer i opplæringsloven for nettopp å sikre at lærerne har rett til å gripe inn for å avverge skader på fast eiendom eller andre personer, og når det gjelder å ta ut elever som forstyrrer læringsmiljøet, for å nevne noe. Vi har sikret et større handlingsrom når det gjelder dette, enn det regjeringen før oss gjorde. Dette har vært viktig og, slik jeg opplever det, godt tatt imot hos lærerne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:11· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Utviklingen er svært alvorlig. I dag er det anledning til å dele inn klasser midlertidig basert på nivå. Det er det full anledning til, og det støtter jeg helt og fullt opp om. Når det er faglig begrunnet og midlertidig, viser stor og overveldende forskning at det er bra, både for dem som strever i faget, og for dem som gjør det godt i faget, og som ønsker å gjøre det enda bedre. Så dette er noe vi virkelig ønsker mer av, spesielt bruk av intensiv opplæring, eller smågruppeundervisning, for å få det til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:07· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

  Norge er helt avhengig av mennesker med kunnskap i realfag og teknologi. Derfor er utviklingen bekymringsfull: Elevenes kompetanse i matematikk og naturfag er ikke god nok. I ungdomsskolen synker motivasjonen for realfag, og i videregående opplæring velger færre elever fordypning i realfag. Dette påvirker rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, som skal sørge for kompetansen vi trenger for å være rustet til å løse framtidens utfordringer, bl.a. innen teknologi, klima, helse, sikkerhet og beredskap. Jeg vil takke forslagsstillerne for å løfte denne viktige saken. Behovet for sterkere realfags- og teknologikompetanse er noe som engasjerer på tvers av partier, og det er et engasjement jeg deler. Vi løser ikke de store utfordringene vi står overfor, uten å stå sammen. Sammen må vi finne de gode løsningene. Regjeringen har tatt flere grep for å endre utviklingen, og vi er langt fra ferdige: Vi sørger for en mer praktisk skolehverdag. Vi justerer læreplanene for å tydeliggjøre regneferdigheter i matematikk og sikre varsom bruk av digitale enheter for de yngste. Vi utreder innføring av et eget teknologifag i skolen. For å løfte interessen for og kompetanse i realfag i hele utdanningsløpet må vi ha målrettet innsats. Jeg merker meg at komiteen ønsker at Stortinget skal gjøre flere vedtak knyttet til enkeltprosjekter. Det er flere gode innspill i saken, som vi tar med oss inn i det videre strategiarbeidet. Samtidig må ulike tiltak vurderes i en helhetlig sammenheng hvis vi skal ha håp om bedre resultater. Nå er regjeringen altså i gang med å utvikle en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi. I dette arbeidet skal vi samarbeide med og få innspill fra en rekke aktører og vurdere alle relevante tiltak. Vi trenger som samfunn både at flere får interesse for realfag og bedre realfagskompetanse, og at flere velger å fordype seg i fagene. Innsatsen må starte tidlig og treffe bredt. Vi må styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Opplæringen må vekke nysgjerrighet og motivasjon for læring, og ungdommene må oppleve at de kan mestre fagene. Kompetansen, holdningene og interessene ungdom utvikler, påvirker valgene de tar senere. Mange velger fag ut fra hvilke muligheter de gir videre. Vi må sørge for at den realfaglige og teknologiske kompetansen vi bygger opp, møter behovene i arbeidslivet og samfunnet. Derfor trenger vi også et samarbeid med arbeidslivet. Jeg deler forslagsstillernes og komiteens engasjement for å løfte realfagene. Mange av temaene som løftes i representantforslaget, er vurderinger som vil inngå i strategiarbeidet. Når regjeringen nå er i gang med utvikling av en ny strategi, er det viktig at vi gjør helhetlige vurderinger og har tiltak som drar i samme retning. Jeg er glad for at Stortinget bidrar til å holde trykket oppe i dette arbeidet, og jeg ser fram til den videre dialogen om hvordan vi kan styrke realfagene og teknologikompetansen i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:42· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Jeg vil gjøre oppmerksom på at det i dag ikke er et krav om at praksis i fag i den alminnelige opplæringen i videregående skole må gjennomføres i godkjent lærebedrift, og det er heller ikke planlagt endringer. Et slikt krav knyttet til praksis ved bruk av den foreslåtte utvidelsen til fjernundervisning vil sånn sett bryte med de alminnelige kravene til praksis i den videregående opplæringen og innebære en strengere regulering, og det er ikke ønskelig på det nåværende tidspunkt. Vi får vurdere situasjonen fram i tid – om det kan oppstå et behov der.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:40· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Det å stille krav om at praksisen må gjennomføres i en godkjent lærebedrift, vil innsnevre regelens anvendelsesområde, noe som ikke er ønskelig. Regelen bør være fleksibel og robust nok til å kunne brukes i ulike deler av Norge, hvor det kan være ulike ønsker for innretning av et sånt opplæringstilbud. Finnmark fylkeskommune, som er den fylkeskommunen som gjennomfører forsøket med LOSA, og som lovforslaget bygger på, har opplyst at det ikke har vært et krav om at praksis i LOSA-modellen må gjennomføres i godkjent lærebedrift. Det er fordi det vil være hemmende for utplasseringen av elever å stille et slikt krav, når det på små steder i fylkene er begrenset med godkjente lærebedrifter. En mulig konsekvens av å innføre et sånt krav kan bli at de ikke har en reell mulighet til å benytte seg av regelen fordi det ikke finnes tilstrekkelig med godkjente lærebedrifter i det aktuelle området.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:39· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Når det gjelder fotball-VM, er en viktig forskjell mellom de to tilfellene at i det vedtaket forskjellsbehandles ingen. Det står helt tydelig i vår grunnlov at vi skal unngå forskjellsbehandling. Det er det som gjør at de sakene stiller seg ulikt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:37· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Det var ikke meningen å rette kritikk, la det være helt tydelig fra min side. Det viser bare kompleksiteten i spørsmålet, for jeg forstår hvorfor man f.eks. ønsker å gjøre dette til en tidsbegrenset ordning, og også at man kanskje sammenligner det med åpning for skjenking under fotball-VM, men der forskjellsbehandles ingen, alle skjenkesteder stilles i utgangspunktet likt. Hvis du imidlertid tar eksempelet med ulike privatister på samme skole som får helt like karakterer, og begge søker inntak på f.eks. medisin høsten 2026, så ser vi at den ene kan komme inn på medisinstudiet, mens den andre, som ikke har hatt fordelen av førstegangsvitnemålet, sånn som det er beskrevet i lovteksten nå, ikke kommer inn. Sånne eksempler er det dessverre for mange av, som vi ikke klarer å skrive og ramme inn på den måten jeg opplever at representanten ønsker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:35· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Jeg har stor forståelse for det, og elevstemmene her er viktige. Men jeg vil også opplyse til Stortinget at det ikke er riktig at saksbehandlingstiden har vært lang. Søknaden fra Jotunheimen private videregående skole ble behandlet innenfor de samme fristene som alle andre søknader om godkjenning etter privatskoleloven. Skolen søkte innen fristen 1. februar 2025 for oppstart skoleåret 2026/2027. Saksbehandlingstiden har uansett ikke hatt innvirkning på privatistenes rett til å få førstegangsvitnemål. Førstegangsvitnemål gis til elever, ikke privatister, og ungdommene i Lom ble informert om at de ville miste muligheten til å få førstegangsvitnemål dersom de valgte å følge opplæringen ved privatistskolen dette skoleåret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:33· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Når det gjelder vedtaket med den ordlyden som ligger foran oss i dag, er det viktig å understreke min plikt til å si fra når Stortinget ber om noe som strider mot loven. Det er også min plikt å si fra når Stortinget fatter vedtak som ikke er gjennomførbare. Det foreliggende lovforslaget er svært uklart når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser. Det kan også, som jeg ville vise gjennom min eksempelgjennomgang, slå uheldig ut for ulike privatister på Jotunheimen videregående skole. Jeg mener det er et viktig prinsipp nettopp å utrede og høre sånne forslag. Da hadde vi kanskje også klart å finne en bedre løsning. Det kan jeg ikke forskuttere – men jeg har stor sympati med den situasjonen de har kommet i, og skulle langt på vei ønske at vi klarte å finne en løsning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:31· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Så vidt jeg vet, av det forslaget som er fremmet, framstår det uheldig. Jeg vil bare understreke at jeg har stor forståelse for at det er et ønske om å sikre Jotunheimen-privatistene rett til et førstegangsvitnemål, men den løsningen som er skissert, er ikke god. Jeg vil i den forbindelse ta noen eksempler. Ved å forskjellsbehandle mellom de ulike kullene som har gått på Jotunheimen privatistskole dette skoleåret, som forslaget ser ut til å legge opp til, er det bare de som tar fag på VG3-nivå, som vil omfattes. Mener representanten at man skal foreslå en regel som gir en tredjedel av dem som går på Jotunheimen privatistskole dette skoleåret, en fordel som resten av dem ikke får? Jeg kan også gi flere eksempler på hvordan dette kan slå uheldig ut. For eksempel: Privatist A har tatt 2. trinn ved Jotunheimen privatistskole skoleåret 2025/2026 og fullfører videregående på den nye privatskolen i skoleåret 2026/2027. Etter forslaget får A førstegangsvitnemål. Privatist B, som har gått på offentlig ... (presidenten klubber).

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202611:26· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

  Stortinget skal i dag behandle forslag til endringer i opplæringsloven, barnehageloven, privatskoleloven og folkehøgskoleloven. Jeg foreslår å innføre regler i opplæringsloven og privatskoleloven som gjør skolene bedre i stand til å ta imot elever med bl.a. voldshistorikk, og ivareta elever, medelever og ansatte. Jeg foreslår en plikt for skolene til å dele informasjon om en elev med ny skole når det er nødvendig for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går ut over enten skolemiljøet, medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Plikten vil gjelde for alle former for skolebytte. For at så mange som mulig skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, er det viktig at alle har tilgang til et variert og godt opplæringstilbud. Noen steder i Norge er dette vanskelig å få til innenfor dagens rammer på grunn av store avstander og spredt befolkning. Jeg foreslår derfor å innføre regler som gir fylkeskommunen mulighet til å tilby opplæring på vg1 og vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram, med bruk av mer fjernundervisning enn hva dagens regler tillater. Den foreslåtte regelen gjelder for områder med lav bosetting og store avstander, og det er et krav at fjernundervisningen gis i kombinasjon med praksis og hjemlige fysiske samlinger. Forslaget er basert på det vellykkede LOSA-forsøket i Finnmark. Jeg har lyttet til aktørene i sektoren som har gitt tydelig tilbakemelding om at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål for hver enkelt videregående skole ikke er hensiktsmessig, og til høringsinnspillene som sier at det å innføre språknøytralitet som et alternativ, ikke løser utfordringene. Jeg foreslår derfor å forenkle regelverket og gå tilbake til slik det var før ny opplæringslov. Det betyr at den enkelte lærer i videregående opplæring selv velger om han eller hun vil bruke bokmål eller nynorsk i den skriftlige delen av opplæringen og i kommunikasjonen med elevene. Elever i videregående opplæring velger fortsatt selv hvilket skriftspråk de vil ha som sitt hovedmål. Familiebarnehager med færre enn ti barn er i dag unntatt fra kravet om å være organisert som et eget rettssubjekt. Jeg foreslår å utvide unntaket slik at det også omfatter familiebarnehager som er godkjent for dobbel gruppe, altså ti barn. Jeg foreslår også et nytt unntak fra forbudet i barnehageloven mot annen virksomhet. Unntaket legger til rette for at elever som går første trinn i en skole godkjent etter privatskoleloven, kan motta opplæring etter privatskoleloven i en barnehage dersom dette er i tråd med skolens godkjente læreplan. Dette er praksis i enkelte steinerskoler og steinerbarnehager i dag. I proposisjonen foreslår jeg at klager over vedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage skal kunne behandles i klagenemnd. Jeg mener dette vil bidra til en effektiv og uavhengig klagesaksbehandling. I proposisjonen gir jeg også en redegjørelse for departementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 474. Departementet har vurdert saken grundig og snudd alle steiner for å se om det er mulig å finne en løsning hvor Jotunheimen-privatistene kan få førstegangsvitnemål, samtidig som det ikke er i strid med grunnleggende rettsregler eller innebærer større endringer i førstegangsvitnemålsordningen som vi ikke kjenner konsekvensene av. Jeg har vurdert de rettslige sidene av anmodningsvedtaket, og konklusjonen er at det ikke er mulig å følge opp vedtaket, fordi det vil være i strid med likebehandlingsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling å behandle Jotunheimen-privatistene bedre enn andre privatister. Jeg har respekt for at flere partier på Stortinget ønsker at disse privatistene skal kunne få førstegangsvitnemål, men det er regjeringen som har ansvaret for oppfølgingen og for at behandlingen er lovlig, og jeg kan derfor ikke følge opp et slikt anmodningsvedtak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:51· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Jeg skal svare ut representanten fra Venstre sine spørsmål. Jeg vil være helt tydelig: Fordi man gjentar spørsmålet mange nok ganger, betyr det ikke at det er sant. Det er dette med om kunnskapsministeren mener at man må bevise at nok elever tilhører det spesifikke livssynet og derfor vil gå på den bestemte skolen, for å få godkjenning. Nei, søkere skal ikke bevise at nok elever i regionen tilhører et spesielt livssyn. Private skoler skal være åpne for alle, og vi skal ikke ha opplysninger om elevers tro eller livssyn. Samtidig forventer vi at alle som søker om å etablere en privatskole i Norge, kan gi en tilfredsstillende begrunnelse for søknaden og en redegjørelse for hvilke livssynsrelaterte behov en ny skole skal dekke. Når det gjelder dokumentasjon på dette, har vi bl.a. mottatt høringsuttalelse fra en stor kommune, Asker kommune, som riktignok ba om å gjeninnføre profilgrunnlaget nettopp for å forhindre overforbruk av humanismegrunnlaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:44· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Det er godt utdypet at jeg forventer at alle skoler forholder seg til de lover og regler som gjelder. Det er det vi må sørge for, og det er det vi også sørger for med denne innstrammingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:42· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  En sentral målsetting for regjeringen da den tiltrådte i 2021, var nettopp å styrke den offentlige fellesskolen og stramme inn lov om private skoler med rett til statstilskudd. Vi har gjort flere ting og også sørget for at godkjenningsgrunnlaget ble endret. Bakgrunnen for innstrammingsbehovet er den store økningen i antall godkjente private grunnskoler og videregående skoler som har vært. Spesielt under Solberg-regjeringen ble den drevet fram av såkalte profilskoler. Jeg vil peke på at en stor vekst i private skoler kan ha store konsekvenser for skolestrukturen i vertskommunen og fylket og kan medføre at elever i den offentlige skolen f.eks. får lengre reisevei fordi det ikke lenger er elevgrunnlag til å opprettholde nærskolen deres. Vi har også eksempler på at enkelte steder er det kanskje bare en livssynsskole som er tilgjengelig, og ikke den offentlige lenger. Og da er vi på feil vei.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:40· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Jeg vil bare være tydelig på at vi skal ikke gå inn og se på hva den enkelte elev tror. Det vil jeg avvise. Når det gjelder dette, tenker jeg at dette er skoler som søker om godkjenning med rett til statstilskudd. Vi bruker skattebetalernes penger for å finansiere skolene på grunnlag av livssyn. Da skulle det bare mangle, tenker jeg, at de faktisk har en tilknytning til det aktuelle livssynet. Hvis ikke har vi lurt, vil jeg si, skattebetalerne og det norske folk ved ikke å kunne sørge for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:39· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Jeg opplever at jeg allerede har svart på spørsmålet. Det vil også være relevant om det allerede finnes en skole godkjent på samme grunnlag i samme område, eventuelt hvor stor kapasitet den skolen har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:37· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Spørsmålet er veldig relevant. Søkere kan f.eks. gjennomføre foreldre- eller elevundersøkelser, eller de kan innhente uttalelser fra foreldregrupper eller andre samfunnsaktører som forteller om et ønske eller behov for en livssynsskole. Det vil også være relevant om det allerede finnes skoler godkjent på samme grunnlag i samme område, og eventuelt hvor stor kapasitet de andre skolene har. Vi har også sett på det å skjerpe kravene til læreplaner, som vi vet at representanten er opptatt av. Regelverket har i lang tid satt krav om at livssynsskoler må synliggjøre sitt verdigrunnlag i læreplanen for skolen, både i overordnet del og i læreplanen i relevante fag. Men vi ser at læreplankravet ikke godt nok sikrer at skolene profilerer seg og faktisk driver som livssynsskoler. Derfor foreslår vi nå å lovfeste krav om at private skoler som søker om godkjenning med rett til statstilskudd på grunnlag av livssyn, faktisk skal ha tilknytning livssynet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:35· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Jeg viser til at Stortinget fattet vedtak 12. februar 2026. Det ble fulgt opp 23. februar 2026. Nå har vi en annen sak på bordet, som er et eget lovforslag. Det er opp til Stortinget å fatte vedtak også i denne saken, og jeg skal selvsagt forholde meg til det vedtaket som Stortinget fatter i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:33· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Jeg synes dette er utrolig spesielt å høre på. Jeg viste i mitt siste svar nettopp til at Stortinget fattet vedtak 12. februar 2026 når det gjelder instruksen til Udir, og at det i lys av vedtaket ble sendt enkelte justeringer i instruksen til direktoratet i brev av 23. februar. Det var altså ikke mange dagene etterpå at jeg fulgte opp Stortingets vedtak. For øvrig er vi jo i denne salen for å behandle et lovforslag jeg har sendt til Stortinget. Det er selvfølgelig flertallet som bestemmer om den loven som vi nå snakker om, og diskuterer og debatterer, sånn som vi skal, skal vedtas eller ikke. Det tilligger det den folkevalgte forsamlingen å gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:32· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Jeg merker meg at komiteens forslag til vedtak er identisk med det vedtaket som Stortinget fattet 12. februar 2026, og som allerede er fulgt opp. I oppfølgingen av vedtaket fra februar foretok departementet enkelte justeringer i instruksen til Utdanningsdirektoratet i brev av 23. februar 2026. Jeg kan ellers opplyse at departementet nylig, etter klager, har godkjent søknadene om opprettelse av de to skolene som mindretallet nevner i innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:27· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Jeg vil understreke at det er et politisk ansvar å sørge for at vi tar vare på og bygger videre på det som er den største styrken til norsk skole, nemlig at elever med ulik bakgrunn og med ulike interesser møtes for å lære sammen. Fellesskolen gir elevene gode fagkunnskaper og ferdigheter samt et bredt grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnslivet. Formålet med privatskoleloven er å medvirke til at det kan opprettes og drives private skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Kjernen i loven er å ivareta muligheten til å etablere private skoler som representerer et tydelig alternativ til den offentlige skolen – slik flertallet i komiteen klart forutsatte da privatskoleloven ble endret 2022. Regjeringen foreslår å lovfeste et krav om at private skoler som søker godkjenning med rett til statstilskudd på grunnlag av livssyn, skal ha en reell tilknytning til det aktuelle livssynet. Dette er i hovedsak en presisering av det som allerede følger av gjeldende rett, men det er behov for å tydeliggjøre rammene. Etter høringen har vi gjort en viktig justering. Vi går bort fra at vurderingen av tilknytning skal knyttes til initiativtakernes, eiernes eller ledelsens personlige tilknytning til livssynet. Det avgjørende er ikke hvem de er, men hva skolen er. Det sentrale er at skolen legger livssynet tydelig til grunn, og at dette gjennomsyrer drift, verdigrunnlag og profil. Det må komme klart fram både i søknaden, i hvordan skolen beskriver motivasjonen for etableringen, og i hvordan den framstår utad. I dag er det lokale behovet for en livssynsbasert skole bare ett av flere momenter i godkjenningsvurderingen. Det kan føre til at det godkjennes flere skoler enn det faktisk er livssynsbegrunnet behov for. Derfor presiserer vi at det framover skal kunne legges avgjørende vekt på om et slikt behov foreligger. Uten denne presiseringen er det en reell risiko for at livssynsgrunnlaget vannes ut. Bakgrunnen er en utvikling vi har sett de siste årene. Antallet godkjenninger av skoler på humanistisk grunnlag har økt kraftig, og flere skoler har synliggjort andre formål og profiler – som idrett eller realfag – langt tydeligere enn selve livssynet. Dette reiser spørsmål ved om livssyn kan bli brukt strategisk som en enkel vei til godkjenning og statstilskudd. Det er ikke i tråd med intensjonen. Formålet med livssynsgrunnlaget i loven er å gi foreldre og barn et reelt valg om et skoletilbud der livssynet er en naturlig og integrert del av verdigrunnlaget. Dette må vi sikre at ikke uthules av søknader som kun formelt tilpasser seg kravene. Jeg vil understreke at terskelen for å dokumentere tilknytning ikke skal være urimelig høy. Det handler om å vise hvordan livssynet faktisk vil prege virksomheten – i praksis og i profil. Samtidig må vi stille krav om at skolen forblir et tydelig og reelt alternativ til den offentlige skolen. Det er ikke en innramming for innrammingens skyld. Det er et nødvendig grep for å verne om legitimiteten til hele ordningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:44· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Det som er utrolig viktig, er at vi ser at studentene ikke bare velger utdanning, men også at de velger seg inn i yrket. Vi er nødt til å få yrket til å bli mer attraktivt. Vi vet at bemanningssituasjonen har noe å si. Nettopp derfor har vi bevilget 800 mill. kr vekst i kommunenes frie inntekter, begrunnet med behovet for økt bemanning i barnehagene, og de har blitt videreført i 2026. I budsjettforliket ble det enighet om å utvide ordningen med toppet bemanning med 600 mill. kr. Til sammen nå i år er det 800 mill. kr i øremerkede tilskudd til toppet bemanning i barnehagen. Det er langt mer enn det representanten selv gjorde, så vidt jeg vet, og hvis det er feil, kan representanten kanskje svare ut det. En tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i levekårsutsatte områder ble opprettet i 2022. Den videreføres også, og det vet vi betyr veldig mye for de ungene som nettopp bor i de levekårsutsatte områdene, og barnehagene der. Ikke minst styrker vi ABLU-ordningen, og nærmere 500 assistenter får nå tilbud om å utdanne seg til å bli barnehagelærer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:42· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Sammen med partene, for første gang på mange, mange år, har vi blitt enige om en egen strategi for å få opp rekrutteringen til barnehage- og læreryrket. Jeg er veldig glad for at etter vi ble enige om den strategien, fikk vi nye tall som viste at det nå er 23 pst. flere som går lærerutdanning til grunnskolen i Norge. Det har aldri vært flere enn i dag som går den utdanningen i Norge. For å svare på spørsmålet til representanten: Nei, jeg er ikke fornøyd med det vi ser på barnehagelærer, at det ikke er flere som søker på barnehagelærer. Jeg skulle ønske flere ville søke barnehagelærer, og vi jobber nå målrettet for at det må det være det neste vi får til – en kraftfull økning på nettopp det, og ikke minst at flere fullfører. Det jobber vi hardt med nå. Det er viktig å merke seg at det er like mange barn per barnehagelærer nå som det var i 2019, og like mange barn per årsverk i barnehagen nå som i 2019.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:40· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Vi er kjent med rapporten som har kommet, og derfor har jeg tatt initiativ til et samarbeid mellom partene i barnehagesektoren. Vi kommer til å komme med flere tiltak framover med mål om å styrke bemanningen og kvaliteten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:38· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var nettopp det å sikre et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd, og det får vi nå. Jeg mener forliket er fulgt opp fra regjeringens side også på det området. Søknadsordningen skulle vel og merke balansere ulike hensyn. Den skulle både ha et rimelig tak og dekke dokumenterte pensjonskostnader. Vi mener den nye søknadsordningen i kombinasjon med en ny hovedregel og særregel for pensjonstilskudd vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Samtidig må vi være åpne for at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager. Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med Stortinget om dette, og i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett har vi synliggjort ulike måter vi kan styrke ordningen på, dersom Stortinget ønsker å bevilge mer penger til dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:37· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Jeg viste til tall, og de viste en ganske lik fordeling av kommunale og private barnehager som er lagt ned f.eks. i fjor. Det kan også være andre grunner, og det kan stille seg ulikt fra barnehage til barnehage. Det vi også har sett, er at nedgangen i lønnsomheten de siste årene har gjort det vanskelig å hente ut gevinster på f.eks. å ha lav bemanning. I tillegg ser vi at salg av barnehageeiendom og økte leiekostnader har ført til lavere lønnsomhet, uten at det betyr at driftsgrunnlaget har blitt dårligere. Så det kan være mange og sammensatte årsaker til dette, som sagt. Det som er viktig også for regjeringen, er å vise at vi ønsker og vil ha et mangfold av barnehagetilbud. Både kommunale og private barnehager er viktig for å sikre god kvalitet i sektoren og et mangfold av ulike typer pedagogisk innhold i barnehagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:35· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Det er flere årsaker til at barnehager har gått med underskudd de siste årene. Det er en trend med færre barnehager i Norge generelt, fordi kravene til kvalitet er høyere, og fordi det har vært nedgang i antall barn enkelte steder – fra toppåret 2008 med 6 705 barnehager i Norge til 5 114 barnehager i 2025. Selv om nedgangen har vært noe større for private barnehager de siste årene, er sektoren fortsatt relativt jevnt fordelt mellom kommunale og private barnehager, med 2 507 kommunale barnehager og 2 607 private barnehager. I 2025 ble det 55 færre kommunale barnehager og 53 færre private barnehager. Det tilsier at dette er en mye mer sammensatt utvikling. Det blir altfor lettvint å peke på innretning av pensjonstilskudd som årsak til risiko for nedleggelse når bildet er mye mer nyansert enn som så.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:31· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

  Jeg deler representantenes bekymring over at mange barnehager i dag står i krevende bemannings- og rekrutteringssituasjoner. Det er kommunene og de private barnehageeierne som har ansvar for å sørge for tilstrekkelig bemanning. Staten må legge rammene for at eierne kan ta dette ansvaret på en god måte, og vi må samarbeide godt. Regjeringen har allerede gjort mye for å bedre rammevilkårene og for å få flere til å ta barnehagelærerutdanning. Vi har sammen med Senterpartiet og SV økt bevilgningene til kommunene for å møte utfordringene i barnehagene, og i 2025 ble det bevilget over 1,2 mrd. kr ment til bemanning. Gjennom budsjettforliket med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG ble ordningen trappet opp med toppet bemanning styrket med 600 mill. kr og i 2026 med 800 mill. kr. Vi har også sørget for en femdobling av kapasiteten til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, til 500 plasser, sammenlignet med 2021. Det er viktig at vi jobber sammen for å få ned sykefraværet. For å støtte sektoren har Stortinget bevilget 10 mill. kr til IA-bransjeprogram for barnehage i 2026. Flere barnehageeiere legger til rette for spesialiserte roller og funksjoner. Det er veldig bra at man får til dette lokalt. Dersom vi skal ha nasjonale rammer på plass, er det viktig at vi får med oss partene. Foreløpig har vi dessverre ikke kommet fram til noe som alle kan stille seg bak. Vi trenger flere menn i barnehagen, og derfor er det en del av vår rekrutteringsinnsats i dag. Regjeringen jobber også med en melding til Stortinget om likestillingsutfordringer for gutter og menn. Jeg er glad for at Stortinget setter barnehage på dagsorden. Vi vet at de aller fleste barnehageansatte trives på jobb. Samtidig er det mange som opplever mye stress, og derfor er tiltakene vi har satt i gang for å styrke bemanningen og kvaliteten i barnehagene, så viktige framover. Vi må bruke pengene våre smartere og kompetansen klokere, og derfor har jeg tatt initiativ til et samarbeid med partene i barnehagesektoren. Vi kommer til å komme med flere tiltak framover for å styrke bemanningen og kvaliteten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202615:56· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

  Jeg synes vi har en veldig god debatt nå i denne salen om et veldig viktig spørsmål. Jeg er veldig glad for at vi får jobbet så godt med rammeplanen for lærerutdanningene som vi gjør nå, for jeg mener at i den tiden vi er i, kreves det en kraftfull satsing og styring av lærerutdanningene. Så har jeg behov for å opplyse Stortinget om at det er flere som er ansatt i norsk skole i dag, som har en annen type utdanning enn den tradisjonelle lærerutdanningen. Med forbehold om at jeg husker riktig, så var det nylige tall i OECD basert på en undersøkelse i Norge som viste at 70 pst. av lærerne i ungdomsskolen i Norge kom med en annen yrkesbakgrunn enn den tradisjonelle lærerutdanningen. Vi har også de veiene inn i yrket i dag, og det er veldig viktig at vi fortsetter med det framover – det er regjeringen opptatt av – men at vi stiller krav om at en har den pedagogiske kompetansen i bunnen. Her må vi ha to tanker i hodet på en gang. Så har jeg lyst til å legge til at når det gjelder etter- og videreutdanning, som også er veldig viktig for sektoren, er det nye nå at en har åpnet opp for at det gjelder alle ansattgrupper i skoler og barnehager i Norge. Det synes jeg er veldig viktig. Det å styrke laget rundt har blitt viktigere og viktigere i den tiden vi er i nå, og med den samfunnsutviklingen vi ser rundt oss. Lærerne selv etterspør også mer bistand fra annen fagkompetanse inn i klasserommene for å sørge for mer og bedre læring for den enkelte elev. I etter- og videreutdanningen har vi styrket dette, slik at det er flere lærere som får muligheten til å ta etter- og videreutdanning i praktisk-estetiske fag, for vi har sett at kompetansen der fortsatt er for lav. Vi har klart å få det antallet betydelig opp sammenlignet med tidligere regjeringer, men vi er langt ifra i mål, og vi må ta kraftigere tak der. Det er noe av det vi også gjør framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:55· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Som sagt finnes det allerede tydelige krav knyttet til dette, bl.a. om beredskapsplaner og øvelser i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og fritidsordninger. Vi har over tid fulgt opp arbeidet for å styrke etterlevelsen av disse kravene. Den nyeste rapporteringen fra skolesektoren viser at 97 pst. av skolene har beredskapsplaner, og at 70 pst. av skolene har holdt eller planlegger å holde beredskapsøvelser i løpet av skoleåret. Det er en økning på 4 pst. fra forrige skoleår. Det er jeg glad for, men det er langt ifra nok. I lys av både den geopolitiske situasjonen og at vi kan se tendenser til mer ekstremvær og naturhendelser i framtiden, vil jeg være tydelig på at jeg også er åpen for en diskusjon om hvorvidt det er andre former for kunnskap og ferdigheter som barn og unge bør lære mer om på skolen, og jeg gleder meg til å fortsette den.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:53· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Barnehagen og skolen støtter bl.a. opp om dette viktige arbeidet gjennom demokratiopplæring og kritisk tenkning. Det er forankret i rammeplanen for barnehager og er ikke minst en overordnet del av læreplanverket. Nasjonal sikkerhetsstrategi tar også utgangspunkt i tre strategiske hovedprioriteringer: Vi skal raskt styrke forsvarsevnen, vi skal gjøre samfunnet vårt mer motstandsdyktig, og vi skal styrke vår økonomiske sikkerhet. Punkt to handler om å øke motstandskraften mot alvorlige hendelser og uønsket påvirkning. Dette handler på den ene siden om beredskapen og å sikre barnehager og skoler. På det området finnes det flere tydelige krav om beredskapsplaner og øvelser. KD har også i flere år fulgt opp arbeidet for å styrke etterlevelsen av disse kravene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202612:50· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er et viktig og alvorlig tema representanten Molvær tar opp her. Styrken i den norske fellesskolen er at alle elever går der sammen og lærer om hvor viktig demokrati, medborgerskap, samhold og kritisk tenkning er. Skolen er derfor en viktig arena for å bygge demokratisk beredskap. Dessverre er det blitt slik at vi alle i større grad enn tidligere må forberede oss på en mer uforutsigbar, kompleks og alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Dette er en del av bakgrunnen for at regjeringen har besluttet at 2026 skal være et totalforsvarsår, hvor målet er å gjøre Norge mer motstandsdyktig. Arbeidet med demokratiopplæring har blitt styrket gjennom læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 og det tverrgående temaet demokrati og medborgerskap. Kildekritikk og kritisk tenkning er også et tydelig element i flere fag. Skolene kan finne undervisningsopplegg om demokratisk kompetanse, kritisk tenkning og kildebevissthet hos bl.a. Dembra, Medietilsynet og nettstedet tenk.faktisk.no. Elevene får konkret, praktisk kunnskap gjennom f.eks. å lære grunnleggende førstehjelp, å sy og reparere klær, matlaging og ernæring, og alle elever får svømmeundervisning. Det er også laget egne ferdighetsprøver i svømming som er obligatoriske for elevene å gjennomføre. Disse ferdighetene er med på å bygge opp elevenes evne til egenberedskap. I februar 2025 sendte jeg brev til fylkeskommuner, kommuner og private eiere av skoler for å minne om hvor viktig det er å jobbe systematisk med beredskap for at barn, unge og voksne skal være trygge når de oppholder seg på skolen sin. I fellesskolen lærer barn og unge allerede mye som styrker deres evne til motstandskraft og egenberedskap. Totalforsvarsåret 2026 setter søkelyset på viktigheten av dette. Det er en god mulighet for skolene til sammen med elevene å se sammenheng i det de lærer og styrke deres forståelse av hva motstandskraft og egenberedskap er. Fellesskolen handler ikke bare om kunnskap og læring, den handler om å ruste barn og unge til å møte livet, ta ansvar for seg selv og stille opp for andre når det trengs.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:32· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Som nevnt, og som representanten også sier, er det ingen nasjonale regler som sier at elevene må søke om fritak hvert år. Jeg er heller ikke kjent med omfanget av at dette, eller bakgrunnen for at det kan være bedt om det – til det konkrete spørsmålet – så det er derfor vanskelig å svare generelt. Vi må hele tiden være på jakt etter å fjerne unødvendig byråkrati og rapporteringskrav til ansatte i offentlig sektor, og her har vi også et godt samarbeid med KS for å sikre at skoleeierne gjør dette. Som tidligere skoleeier selv, i en kommune, kan jeg si at vi har sett at det har vært ganske mange lokale krav, og ikke nødvendigvis så mange nasjonale krav. Så det at hver kommune, eller fylkeskommune, går til seg og rydder opp, er veldig viktig. Det er allerede nå igangsatt et stort arbeid knyttet til statsforvaltere, at man rydder opp i unødvendig bruk av tid knyttet til skole og barnehage – for å nevne noen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:31· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det er som nevnt skolen eller fylkeskommunen som behandler fritakssøknadene, og som har ansvaret for saksbehandlingen, og jeg mener de må vurdere lokalt hvilke saksbehandlingsrutiner som er hensiktsmessige. Det jeg mener, er at det er viktig at vi unngår unødvendig byråkrati i skolen. Det er også viktig, det representanten spør om, slik jeg oppfatter det, at det ikke kun er de ressurssterke som er oppmerksomme på dette, og derfor benytter seg av denne muligheten, men at det også er kjent for alle elever. Der har skoleeier et ansvar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:29· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Først vil jeg si at jeg er helt enig med representanten i at sidemålsopplæringen i skolen er viktig. Noen elever i videregående skole har likevel mulighet for fritak etter fastsatte regler om dette. Noen elever har fritak fra skriveopplæringen i ett av de norske skriftspråkene. Det framgår av opplæringsforskriften hvilke elever dette gjelder for, og det er ikke nødvendig å søke om fritak etter denne regelen. Elevene skal automatisk få fritak fra skriveopplæring dersom de faller inn under en av de gruppene som er nevnt, og dersom de selv ønsker det, skal elevene likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt. Andre elever og privatister kan ha rett til fritak fra vurdering om karakter i skriftspråket de har som sidemål. Det gjelder f.eks. de som har vansker med å lære både bokmål og nynorsk på grunn av dokumentert sykdom eller skade, eller de som ikke har gått i norsk grunnskole på 8.–10. trinn. I tillegg kan elever i videregående opplæring be om fritak fra vurdering i skriftlig sidemål på bakgrunn av vedtak om individuell tilrettelagt opplæring. Det står i forskriften at det er den skolen, kommunen eller fylkeskommunen som har ansvaret for å utskrive vitnemål, som skal avgjøre søknader om fritak fra vurdering med karakter. Det er ingen nasjonale regler om at elevene må søke om fritak hvert år. Som hovedregel er det derfor ingenting i veien for at et vedtak om fritak gjelder alle årene i videregående skole.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:27· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Vi er åpne om at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, slik den nye gjør, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager. Vi er opptatt av et godt samarbeid med Stortinget, og i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett har vi synliggjort mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes dersom Stortinget ønsker å bevilge mer midler til ordningen. Jeg vil også si at det er flere årsaker til at barnehager har gått med underskudd de siste årene. Det er en trend med færre barnehager i Norge generelt, fordi kravene til kvalitet er høyere, og fordi det har vært en nedgang i antall barn enkelte steder. Det har gått fra toppåret 2008, med 6 705 barnehager, til 5 114 barnehager i 2025, og selv om nedgangen har vært noe større for private barnehager de siste årene, er sektoren fortsatt relativt jevnt fordelt mellom kommunale og private barnehager.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:25· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å få på plass et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd, og det får vi nå. Vi mener at forliket er fulgt opp fra regjeringens side også på dette området. Søknadsordningen skulle balansere ulike hensyn og skulle både ha et rimelig tak og dekke dokumenterte pensjonskostnader. Både vedtaket som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten og vedtaket som ble fattet i Stortinget i forbindelse med debatten den 5. mars, ble gjort av et annet stortingsflertall enn det som var en del av barnehageforliket, og disse anmodningsvedtakene er ikke en del av forliket. Vedtakene som er fattet av det nye stortingsflertallet, inneholder ikke tilsvarende formuleringer som i forliket, og de vil innebære merutgifter for kommunesektoren og dermed staten. Regjeringen mener at den nye søknadsordningen, i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd, vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Samtidig er det ikke gitt at den treffer alle i barnehagen, og vi er opptatt av et godt samarbeid med Stortinget i så måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:21· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg er glad for at et flertall på Stortinget klarte å samle seg i et forlik om endringene i barnehageloven. Det nye regelverket legger grunnlaget for at vi kan fortsette innsatsen med å styrke kvaliteten i norske barnehager. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Med den nye hovedregelen for pensjon som skal gjelde fra 2027, vil pensjonstilskuddet beregnes ut fra barnehagenes egne lønnsutgifter og pensjonsvilkår. Det gir sterkere insentiver til å tilby bedre pensjonsvilkår til de ansatte. Gjennom barnehageforliket før sommeren i fjor ga Stortinget oss flere føringer for arbeidet med den nye forskriften om tilskudd til private barnehager. Det fulgte f.eks. av forliket at søknadsordningen for pensjonstilskudd skal dekke «dokumenterte pensjonsutgifter», og at ordningen skal ha et «rimelig tak». 1. januar i år ble det innført en ny søknadsordning for pensjon. Jeg mener den nye søknadsordningen balanserer de ulike føringene i forliket på en god måte, og jeg er ikke enig med representanten i at dette representerer et brudd på forliket. Langt flere barnehager enn tidligere får ekstra pensjonstilskudd med den nye søknadsordningen, og mange får mer i pensjonstilskudd i 2026 enn i 2025. Vi har også innført en særregel for barnehager med pensjonsforpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å sikre et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd. Jeg mener den nye søknadsordningen, i kombinasjon med særregelen for pensjonstilskudd og den nye hovedregelen som skal gjelde fra 2027, vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Vedtakene som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten og debatten 5. mars, ble gjort av et annet stortingsflertall enn det som var med på barnehageforliket, og er således ikke en del av forliket. De nye vedtakene skiller seg fra de som ble fattet i forliket, fordi det ikke lenger henvises til «rimelig tak», men til at taket skal settes til «tilsvarende kommunale kostnader». Det vil gi merutgifter for kommunesektoren som må dekkes av staten. Jeg erkjenner samtidig at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager. Det vil derfor være noen barnehager som, selv om de får dekket mye, ikke vil få dekket sine utgifter fullt ut hvert år. Vi har tidligere kommunisert at vi ville komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett, og det har vi nå gjort ved å synliggjøre mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes dersom Stortinget finner økonomisk handlingsrom, og ønsker å prioritere det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:22· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  Det har jeg ikke det oppdaterte tallet på. Jeg har jo ikke lyst til å opplyse feil tall til Stortinget, men det jeg har tall på, er at andelen som fullfører yrkesfag, har økt med 10 pst. de siste ti årene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:21· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

  Jeg mener virkelig at det å satse og gjøre en skikkelig snuoperasjon i barne- og ungdomsskolen nettopp er å satse på videregående opplæring. Det er faktisk de samme elevene det er snakk om. Og jeg er stolt over at det er så mange som fullfører videregående opplæring. Det har gått opp med 10 pst. på kort tid, og aldri før har flere valgt yrkesfag. I 2024 og 2025 ble det avlagt 1 000 flere fag- og svennebrev enn året før, og det er en ny rekord. Videre styrker vi også fag- og yrkesopplæringen gjennom å opprette Nasjonalt senter for yrkesfag, nettopp for å styrke kompetanse og kvalitet inn i videregående opplæring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 468 innlegg