OverStortinget

Det er viktig for denne regjeringen at seksuallovbrudd har et straffenivå som er i samsvar med alvoret i saken og allmennhetens rettsfølelse, og at domstolene kan ilegge en passende og tilstrekkelig streng straff i den enkelte sak. Etter min mening gir de gjeldende strafferammene for grov voldtekt og grovt uaktsom voldtekt det nødvendige handlingsrommet. Jeg finner grunn til å nevne særskilt at domstolene fremdeles har adgang til å idømme en fengselsstraff på inntil 21 år i saker der gjerningspersonen har begått flere voldtekter hvis en eller flere av dem er grove. Da Stortinget vedtok det som ble kalt samtykkeloven i juni i fjor, sluttet et bredt flertall seg til regjeringens forslag om å senke enkelte strafferammer som framstod som urealistisk høye sammenlignet med det etablerte straffenivået. I lovproposisjonen understreket departementet at formålet ikke var å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker. Representantforslaget og komitéinnstillingen etterlater tvil om intensjonen med lovforslaget som behandles i dag. Å endre strafferammen kun av symbolske grunner, mener jeg bryter med målet om realistiske strafferammer. Strafferetten bør ikke brukes til en slik form for symbolpolitikk. Hvis formålet derimot er et ønske om å signalisere at straffenivået skal heves sammenlignet med dagens straffenivå, mener jeg det bør skje på grunnlag av et grundig lovarbeid. Når det gjelder forslaget om å unnta alle overtredelser av straffeloven § 291 andre ledd fra foreldelse, er det viktig å huske på at den klare hovedregelen er at straffansvar foreldes. Det skyldes bl.a. at straffens preventive effekt avtar med tiden. I tillegg blir bevisene gjerne mer usikre etter hvert som tiden går. En vanskelig bevissituasjon reduserer politiets og påtalemyndighetens mulighet for å oppklare eldre saker, og det er et spørsmål om det er riktig ressursbruk å etterforske eldre straffesaker utover de aller mest alvorlige, ettersom det vil gå på bekostning av nyere saker. Etter mitt syn er det derfor gode grunner til at straffansvaret for grov voldtekt og voldtekt av barn under 14 år ikke foreldes. Det samme gjelder voldtekt etter § 291 andre ledd, hvis fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet. Før foreldelsesreglene endres slik at det sistnevnte unntaket også omfatter fornærmede over 18 år, må hensynene for og mot foreldelse veies mot hverandre, etter min mening.