• 18. jun 202611:33· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  PST står fortsatt i en krevende situasjon i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, som treffer dem i tillegg til det som er mer i det tradisjonelle kriminalitetsbildet, som PST også har ansvar for. Når jeg sier at de står i en bedre situasjon i dag enn de gjorde, er det fordi en gjennom arbeidet med f.eks. særskilt styringsdialog og områdegjennomgang har fått på plass flere lovhjemler for både tvangsmidler og det materielle. Som representanten var inne på i sitt innlegg, har en også gitt PST, som Norges innenlands etterretningstjeneste, mandat til god styring. Summen av alt dette gjør at jeg er tydelig på at PST i dag er i en bedre situasjon enn en var da Riksrevisjonen startet sin undersøkelse, og enn det PST var i 2021.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:30· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg deler representantens syn på betydningen av å ha forutsigbarhet gjennom året. Riksrevisjonsrapporten og de budsjettframleggene som har kommet fra regjeringen, viser at situasjoner har utviklet seg gjennom et år. Det handler om å ha god kontroll både bakover i egne rekker og særlig i regjeringen – selv om det jo ikke bare er regjeringsmedlemmer som er myndighetspersoner – slik at vi har en plan for reisevirksomhet, og at vi har en god styringsdialog med PST for å se hva slags ressurspådrag dette innebærer. Når en så har gitt budsjetter, skal PST kunne ha mye større forutsigbarhet for at det som er situasjonen på begynnelsen av året, som de planlegger for, skal de også kunne forholde seg til gjennom året.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:29· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Riksrevisjonsrapporten har i et styringsperspektiv vært nyttig for å videreutvikle styringsdialogen. Når det konkret gjelder beskyttelse av myndighetspersoner opp mot andre kjerneoppgaver, er det vurdert om det er klokt å skille dette ut som et eget budsjettkapittel. Der har vi foreløpig konkludert, basert på PSTs egne vurderinger, med at det ikke er klokt å gjøre. Det viktige er at jeg hele tiden forsikrer meg om at det ikke går på bekostning av de andre oppgavene. Det vi gjør fra regjeringens side, er at vi har en gjennomgang av hvordan vi pådrar ressurser, prøver å ha mest mulig forutsigbarhet der, og at vi etablerer gode rutiner for reiser til risikoutsatte områder, som Statsministerens kontor har et ansvar for. Vi ser nå særlig på reiser til Ukraina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:26· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Det var ikke meningen å konsentrere dette om budsjett, men om det vi kaller styringsdialogen, som handler om at departementet og PST sammen skal klare å få det beste situasjonsbildet, og å sørge for, som representanten påpeker, at man får informasjonen opp, som er helt grunnleggende viktig. Det som er viktig der, er at dette går to veier, og at vi gjennom en styringsdialog kan måle på effekt og resultater – at vi kan ha det løpende. For meg er det også viktig at vi ressurssetter departementet og organiserer oss på en sånn måte i departementet at vi sikrer at ikke viktig informasjon glipper. Det er også å prioritere mellom størrelser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:25· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Videreutvikling av styringsdialogen er ikke et avsluttet kapittel. Det som er et avsluttet kapittel, er den særskilte styringsdialogen hvor en hadde en tett oppfølging av utviklingsporteføljen og, fra 2023, av budsjettsituasjonen i PST – den særskilte områdegjennomgangen, som Stortinget ble informert om: gjennomgangen av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i PST. Da jeg kom inn, var det et tilbakelagt stadium. Vi videreutvikler hele tiden styringsdialogen, og vi er veldig tydelig på at vi skal få en helt klar og tydelig bedre, mer resultatorientert styring, som også komiteen påpeker i sin merknad. I dialog videreutvikler vi styringsparametere for måloppnåelse og ressursbruk, som gjør at vi kan være sikre på at vi treffer både på budsjett og på hjemler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:23· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  For det første merket jeg meg at i den åpne høringen – jeg var ikke til stede under PST-sjefens forklaring i den lukkede høringen – at sjefen for PST var tydelig på at beskyttelse av myndighetspersoner ikke har gått ut over PSTs andre samfunnsoppdrag. Det som er viktig for meg framover, er at vi får en enda bedre og mer resultatorientert styring, og at vi skal kunne gi sjefen for PST, og hele organisasjonen, den forutsigbarheten og langsiktigheten som de fortsatt har behov for. De trenger, som jeg sa i innlegget mitt, at det ikke er for mye start og stopp. De må ha en tydeligere forutsigbarhet. Det er ikke ideelt å måtte øke budsjettene underveis i året, så det er selvfølgelig noe av det som vi skal bli ytterligere styrket på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:20· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Det legges selvfølgelig ikke fram sminkede versjoner for Stortinget. Regjeringen har en informasjonsplikt for Stortinget, og det er klart at Stortinget skal ha et ordentlig og godt grunnlag å fatte sine vedtak på, enten det gjelder budsjetter eller Stortinget som lovgiver. Jeg synes er interessant å se forslagene som nå kommer fra Rødt og SV, som jeg mener grunnleggende sett handler om å få mest mulig åpenhet. Det skal være mest mulig åpenhet inn mot Stortinget – her er Stortinget godt rigget for også å ta imot gradert informasjon – og også, mener jeg, mest mulig åpenhet ut mot offentligheten. At vi da har en god og tett styring av PST fra departementets side, sånn at vi klarer å være godt oppmerksomme på hvilke utfordringer PST står i, og å kunne formidle det videre til Stortinget, er selvfølgelig helt avgjørende.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:18· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Som jeg sa da Riksrevisjonen la fram sin kontroll, slutter jeg meg i all hovedsak til Riksrevisjonens overordnede vurderinger og konklusjoner. Jeg baserer meg på hvordan situasjonen var fra da jeg overtok i februar i fjor og framover. Jeg har fulgt med på PST, også før den tiden. Jeg har sett hvilken utvikling som har vært. Stortinget er kjent med f.eks. den særskilte styringsdialogen og områdegjennomgangen som ble foretatt i PST fra departementets side under statsråd Mehl. Jeg er veldig tydelig på, som jeg også var i høringene, hva vi har gjort, både i lys av Riksrevisjonens rapport og i lys av det departementet og regjeringen selv har sett at det har vært behov for i tiden etter framleggelse av rapporten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:12· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg ønsker å starte med å understreke at PST – og det betyr alle som jobber i PST – hver eneste dag gjør en svært viktig jobb for å forebygge, avdekke, etterforske og avverge ulovlig aktivitet og alvorlige hendelser som truer nasjonens sikkerhet. Jeg tar komiteens behandling og kritikk på stort alvor. Jeg er enig i at det har vært store utfordringer i PST og i styringen av PST i deler av perioden 2019–2024. Dette er også bakteppet for en rekke grep som er tatt etter at Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, og vi har fortsatt å styrke PST også etter undersøkelsesperioden til Riksrevisjonen og fra jeg tiltrådte i februar 2025. Vi er i dag på et bedre sted enn det vi var da denne regjeringen tok over i 2021. Jeg mener at dette kom tydelig fram både i den åpne og i den lukkede kontrollhøringen. PST har fått økte budsjetter og nye hjemler. Det er bl.a. gjort flere grep for å sikre at oppgaveløsningen innenfor beskyttelse av myndighetspersoner ikke går på bekostning av de andre kjerneoppgavene. Et bedre samarbeid med departementet har gitt tydeligere styring. I min styring av PST legger jeg vekt på resultater og effekter for brukere og samfunn. PST skal levere god beredskap og trygghet i samfunnet og avverge alvorlige hendelser. Den viktigste kapitalen PST besitter, er de ansatte, men hvordan de ansatte skal disponeres, og hva som skal til for at de kan løse sitt oppdrag og levere på de forventningene jeg setter, er det PST som vurderer. Vi har sett at kortsiktig styring og for stor oppmerksomhet rettet mot innsatsfaktorer har virket negativt inn på evnen til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring. PST vet best hvordan deres oppdrag skal løses mest mulig effektivt, og det avgjørende er at PST har autonomi og myndighet til å styre sine ressurser helhetlig og i tråd med de overordnede føringene jeg har gitt, som igjen baserer seg på de vedtak som fattes i denne sal. I etatsstyringen følger vi opp for å sikre at PST har god nok evne og kapasitet til å oppnå målene som er satt. På den måten måles PST samtidig på de reelle effektene og resultatene. Dette er god styring i praksis. Vi skal sørge for å gi muligheter for langsiktig styring samtidig som en har fleksibilitet nok til å løse samtidighetsutfordringer som PST står i. Vi må unngå en start-stopp-situasjon med store, årlige svingninger i bevilgninger. Samtidig står PST fortsatt i en krevende situasjon. Trusselbildet innebærer at PST har store oppgaver for å løse sitt overordnede samfunnsoppdrag om å trygge Norges sikkerhet. Vi har derfor etter kontrollhøringen i mars jobbet videre med flere tiltak for å redusere risikoen for at eksempelvis terror eller etterretningsaktivitet kan skje. Vi fremmet i mars et lovforslag om endringer i reglene om skjult kameraovervåkning i straffeprosessloven, som vil ha betydning for PSTs avvergende etterforskning og PSTs forebyggende virksomhet etter politiloven. Vi vil raskt komme tilbake til når reglene kan settes i verk. Regjeringen jobber også med konkrete tiltak for å redusere PSTs utgifter knyttet til beskyttelse av norske myndighetspersoner på reise til Ukraina, og PST jobber stadig med å maksimalisere nytten av sin lokale tilstedeværelse i distriktsenhetene. Jeg forventer at PST framover fortsetter å utvikle virksomheten på den gode måten de har gjort de senere årene. Departementet vil fortsette å utvikle styringen til å bli enda mer målrettet, bl.a. gjennom arbeidet med en langsiktig plan for PST. Jeg er glad for å se hvordan Riksrevisjonens rapport og komiteen løfter fram hvordan PST opererer innenfor rammene av et liberalt demokrati, og avveiningene som må foretas mellom sikkerhet, personvern og rettssikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:51· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Jeg må si takk til representanten som er så sjenerøs og gir meg en ny mulighet til å svare på spørsmålet. Først til det med en ny forvaltningslov: Når den er vedtatt, med de skjerpede kravene, som jeg viste til, er det noe vi selvfølgelig jobber med, at loven skal kunne tre i kraft så snart som mulig. Når det gjelder arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden og antallet manglende svar, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for det arbeidet, sånn som Stortinget har bedt om, og som representanten viser til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:49· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Det er selvfølgelig viktig for regjeringen at alle som henvender seg til forvaltningen, skal få svar, enten en henvender seg vedrørende en søknad eller et spørsmål. En skal få svar. Dette er en rettighet som følger av forvaltningsloven, og dette forventer jeg at alle forvaltningsorganer følger. En skal også behandle søknader og andre saker uten ugrunnet opphold. Det er en mer skjønnsmessig regel, men jeg deler Sivilombudets bekymring for at behandlingstiden er lengre enn det vi ønsker at den skal være. Og som det påpekes, kan dette få store konsekvenser for den enkelte. Som jeg viste til også til forrige replikant, er det vedtatt en ny forvaltningslov. Der skjerpes kravene til det at forvaltningen må gi foreløpige svar, og når forvaltningen må informere om forsinkelser i saksbehandlingen. Den er vedtatt, og vi jobber for at den skal tre i kraft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:48· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Der er svaret som det har vært, at det er noe regjeringen vil komme tilbake til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:46· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Sivilombudet er jo Stortingets kontrollorgan med forvaltningen og dermed også med regjeringen. Det er viktig at Sivilombudet har både det lovverket og de rammene som skal til for at en kan utøve sin virksomhet på en best mulig måte. At Stortinget nå har fått seg forelagt og vedtatt en helt ny forvaltningslov, som Stortinget gjorde i fjor – jeg mener det var i fjor vår – tenker jeg er et svært viktig bidrag inn i både enkeltpersoners rettssikkerhet og rettsavklaring, og også for Sivilombudet, i den viktige jobben som ombudet har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:42· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Jeg vil starte med å takke Sivilombudet for det viktige arbeidet det gjør for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter i møte med forvaltningen. Sivilombudet har i årsmeldingen brukt mye plass på utfordringer knyttet til bruk av sikkerhetscelle og isolasjon i fengsler. Jeg har derfor valgt å fokusere på dette temaet i mitt innlegg. Regjeringen har styrket kriminalomsorgen hvert år siden vi tiltrådte. Likevel må jeg erkjenne at kriminalomsorgen fortsatt står overfor mange utfordringer. Det er viktig at innsattes grunnleggende rettigheter ivaretas under fengselsoppholdet. Regjeringen og kriminalomsorgen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere omfanget av isolasjon, følge opp anbefalinger og bedre situasjonen for både voksne og mindreårige innsatte. Jeg vil spesielt trekke fram regjeringens lovproposisjon om isolasjon og tvangsmidler i fengsel, som Stortinget vedtok tidligere i vår. Lovendringene vil gi et klarere og strengere regelverk, som både vil sette tydeligere rammer for sikkerhetscelle og andre tiltak som kan føre til isolasjon, legge bedre til rette for menneskelig kontakt og for tett oppfølging og kontroll med fengslenes beslutninger. Jeg er glad for at Sivilombudet trekker fram lovendringene som et skritt i riktig retning. Kriminalomsorgsdirektoratet vil revidere gjeldende standard for sikkerhetsceller og er i gang med tiltak for å bedre lyd- og lysforhold, skjerming mot toalett og å utforme celledører for levering av mat. I tillegg er Kriminalomsorgsdirektoratet i gang med en rekke andre tiltak, som kartlegging av fengslenes praksis, revisjon av retningslinjer, rutiner og malverk, kompetanseheving, forsterket oppfølging av vedtak, styrket internkontroll på direktorats- og regionnivå, og tiltak rettet mot innsatte med psykiske lidelser og sammensatte behov. Det er også etablert flere aktiviseringsteam i fengslene og to forsterkede fellesskapsavdelinger. I tillegg kommer ulike tiltak for å sikre økt bemanning gjennom rekruttering til kriminalomsorgen. Det er gledelig at Sivilombudet finner de igangsatte og planlagte tiltakene lovende. I saker som berører barn, enten som innsatte eller som pårørende, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Det er derfor presisert i de vedtatte lovendringene i Prop. 165 L for 2024–2025, at beslutningstaker må vise hvordan dette hensynet avveies mot andre hensyn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:20· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Til representantens avslutning av det forrige spørsmålet: Jeg tar det med meg. Hvis det skal foretas en helhetlig kartlegging av støtte fra offentlige myndigheter, og da sammen med identifisering av eventuelle mangler og vurderinger av behov for nye tiltak, ser jeg også at det er flere departementer enn bare Landbruks- og matdepartementet som må involveres, fordi det berører flere. Så til spørsmålet om en evaluering etter Fosen – og det ble også pekt på Øyfjellet: Jeg kan ikke gjøre annet enn å si at dette er behørig notert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:18· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Som jeg er sikker på at representanten er klar over, berører spørsmålet om kartlegging av støtte fra offentlige myndigheter til samiske rettighetshavere i forbindelse med konsultasjoner eller annen behandling av naturinngrep og utbyggingssaker flere departementer. Et av dem er Landbruks- og matdepartementet, som har det overordnede ansvaret for den nasjonale reindriftspolitikken og forvaltningen av samisk reindrift. Det som opplyses, er at over reindriftsavtalen eksisterer det i dag flere ordninger som støtter opp om reindriften i arealsaker. Det er også påpekt at reinbeitedistrikter og sidaer kan søke tilskudd for juridisk bistand i saker som gjelder f.eks. sikring av beiterett og beitearealer, bl.a. der en trekkes inn i rettsprosesser eller har behov for advokatbistand i forbindelse med arealkonflikter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:16· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Der har vi, som sagt, hatt endringer på høring. Vi har hatt presiseringer på høring. Jeg mener også at vi i svar til representanten har påpekt hvilke rettigheter og muligheter som skal være for å ha med seg både advokat og tolk i de samtalene som representanten viste til i sitt innlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:15· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Til representantens første spørsmål, om det gjør inntrykk: Det gjør det så absolutt. I motsetning til hos andre, gjør det stort inntrykk at vi får kritikk for det som framholdes å være brudd på menneskerettigheter, og at en har fått det over tid. At vi får tatt godt tak i den situasjonen, mener jeg er svært betydningsfullt. At vi nå overfører ansvaret fra politiet til kriminalomsorgen, mener jeg er et viktig grep, nettopp fordi kriminalomsorgen er den som har særlig kompetanse når det gjelder å ivareta mennesker som skal – i dette tilfellet – interneres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:11· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Norges institusjon for menneskerettigheter tar opp flere viktige spørsmål i årsmeldingen for 2025, og jeg vil særlig framheve følgende tema: lovendringer som gjør det lettere å straffe bakmenn og andre som legger til rette for at barn rekrutteres til kriminelle nettverk, og forholdene på utlendingsinternatet på Trandum. Regjeringen fremmet i mars i år et forslag til en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. Forslaget er nå vedtatt av Stortinget. Den nye straffebestemmelsen vil ramme den som involverer en mindreårig i en straffbar handling, men også den som medvirker til slik involvering. Bestemmelsen vil derfor også kunne brukes mot bakmenn som gir andre i et kriminelt miljø i oppdrag å rekruttere en mindreårig til å begå et lovbrudd. Det er et alvorlig og økende samfunnsproblem at barn og unge rekrutteres til kriminelle nettverk. Regjeringen tar denne utviklingen på største alvor. Jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt å se nærmere på behovet for ytterligere lovendringer for å straffe bakmenn mer effektivt, slik NIM anbefaler. Etter mitt syn bør vi allikevel avvente erfaringene med den nye straffebestemmelsen før slike lovendringer eventuelt utredes nærmere. Menneskerettighetene stiller krav til hvordan myndighetene behandler personer som frihetsberøves. Det gjelder for alle som oppholder seg i landet. NIM har rettet kritikk mot at innlåsingen på Trandum og strenge kontrolltiltak gir et unødvendig fengselsliknende preg. Det tar vi på alvor. Det er gjennomført et betydelig arbeid på direktorats- og departementsnivå for å forbedre tilbudet på utlendingsinternatet. Planen om å overføre driftsansvaret fra politiet til kriminalomsorgen er en del av arbeidet. Departementet har nylig hatt på høring forslag til lovendringer som gjenspeiler menneskerettslige krav til klare lovhjemler og individuelle vurderinger på en tydeligere måte enn før. I tillegg er det foreslått særlige regler for å ivareta at barn som er internert, skal kunne leve et mest mulig normalt liv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:26· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Nå tror jeg at jeg skjønner, men jeg tar forbehold om det. Ja, at en går inn med hund i et klasserom, f.eks., sånn som en gjorde i gamle dager, og at mistanken etableres fordi hunden markerer, det går ikke. Det er jeg enig i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:25· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Jeg er litt usikker på om jeg henger helt med. Bruk av narkotikahund for å søke etter narkotika på skoleelever krever en konkret mistanke mot den eleven. Så kan man, hvis jeg husker dette riktig – dette kan representanten Carnarius Elseth bedre enn meg – vil man også kunne søke i skoleområdet med hund hvis man har informert om det og opplyst om det på forhånd. Jeg husker ikke de reglene helt presist. Så det er ikke utelukket at en kan bruke hund også på en skole, hvis det var det representanten siktet til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:23· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Jeg er også bekymret når jeg ser utviklingen av narkotikabruken. De aller færreste bruker narkotika, men jeg blir bekymret når jeg ser utviklingen. Jeg mener også at det er avgjort viktig at lovgiver er tydelig på at det ikke er en liberalisering, en legalisering eller en avkriminalisering. Jeg mener at vi alle må være tydelige på at narkotika har vært og er fortsatt forbudt, også det å besitte narkotika i små mengder til egen bruk. At en snakker som om det ikke er forbudt, mener jeg kan bidra til nettopp det som representanten peker på, en usikkerhet der ute. Rusforliket, for å kalle det det, bringer klarhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:21· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Jeg mener at det er helt uakseptabelt at det er narkotika i norske skoler. Alle barn har rett til et trygt skolemiljø uten å bli eksponert for narkotika. Jeg er opptatt av at vi skal forebygge narkotika på skolen med tiltak som virker, og ikke tiltak som mistenkeliggjør og stigmatiserer ungdom. Som jeg vel også er inne på i mitt svarbrev til Stortinget, utelukker jeg ikke bruk av narkotikahund på skoler når det foreligger konkret mistanke om et straffbart forhold og vilkårene for ransaking er til stede. Det er i de tilfellene hvor en bruker narkotikahund for å søke på skoleelever uten at det foreligger en konkret mistanke, vi kan komme i strid med bl.a. den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:19· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Jeg deler fullt ut den bekymringen som representanten har om innførsel av narkotika til Europa. Jeg er helt enig med ham i at det krever et godt internasjonalt arbeid, både når det gjelder etterretning, og når det gjelder det rent operasjonelle. At vi i Norge har et tett samarbeid mellom, som også representanten pekte på, Tolletaten og politiet, både har og vil fortsatt ha stor betydning for å kunne både forebygge, avdekke og iretteføre brudd på forbudet mot innførsel av narkotika.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:17· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Jeg mener at den enigheten som en fikk i Stortinget i fjor, gir et helt klart og tydelig signal: All besittelse av narkotika er forbudt. Politiet vil også få effektive virkemidler til faktisk å håndheve dette forbudet. Det var svært viktig for meg at en fikk på plass en slik bred enighet som en gjorde i Stortinget, nettopp for å kunne bringe klarhet både til folk der ute og til politiet om at det er, som det også står i lovgivningen, forbudt både å bruke og besitte narkotika til eget bruk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:16· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  For det første vil jeg følge opp det vedtaket Stortinget gjorde i fjor vår, ved å sende på høring det som skal på høring. Så vil jeg satse på en kombinasjon av å satse på å bekjempe bakmenn og kriminelle nettverk, et klart forbud mot bruk og besittelse, som håndheves effektivt, en kunnskapsbasert forebyggende innsats for å motvirke at unge begynner med narkotika, og at det finnes hjelp til å komme seg ut av narkotikamisbruk, for dem som trenger det. Det er det jeg også sa fra talerstolen, dette er Arbeiderparti-regjeringens syn på hva som er veien å gå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:13· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  De aller fleste ungdommer i Norge bruker ikke narkotika. Jeg mener vi må være påpasselige og ikke velge ord som normaliserer rusmiddelbruk. Unge bør ikke – de må ikke – få en oppfatning av at narkotika er vanlig eller lovlig. Regjeringen ser likevel alvorlig på at bruken av narkotika øker, særlig at den øker blant ungdom. Et bredt flertall på Stortinget slo i juni 2025 fast at all befatning med narkotika er, og skal være, straffbart. Det ble også vedtatt en styrking av politiets virkemidler for å håndheve mindre narkotikalovbrudd. Samlet bidrar dette til at forbudet mot narkotika skal være reelt, og til at det skal kunne håndheves effektivt. Etter min mening er et klart forbud og effektiv håndheving også god forebygging. Samtidig skal de som bruker narkotika, møtes med tiltak som virker. Regjeringen jobber nå med regelendringene som er nødvendige for at lovendringene fra juni 2025 kan tre i kraft. Jeg er enig med komiteens flertall i at narkotika skaper store utfordringer for den enkelte og for samfunnet. Omsetning av narkotika er en sentral inntektskilde for organiserte kriminelle nettverk. Det er derfor en av mine hovedprioriteringer som statsråd at vi skal bekjempe bakmennene som kynisk profitterer på narkotikabruken i samfunnet, og vi skal strupe den kriminelle økonomien. Regjeringen satser på styrket kapasitet, kompetanse og teknologi i politiet og straffesakssporet. 600 mill. kr i varig styrking til bekjempelse av kriminelle nettverk setter politiet i bedre stand til å bekjempe den organiserte kriminaliteten og de kriminelle nettverkene. Vi har også styrket det internasjonale samarbeidet, og norsk politi samarbeider godt både med svensk politi og med Europol. Det sikrer politiet tilgang til viktig informasjon om den grenseoverskridende kriminaliteten. Forslagene i representantforslaget er etter min mening ikke treffende, på ulike måter, og jeg er derfor enig med komiteflertallet at Stortinget ikke bør vedta dem. Kombinasjonen av en satsing på å bekjempe bakmenn og kriminelle nettverk, et klart forbud mot bruk og besittelse av narkotika som håndheves effektivt, en kunnskapsbasert forebyggende innsats for å motvirke at unge begynner med narkotika, og hjelp til å komme ut av narkotikamisbruket for dem som trenger det, er etter Arbeiderparti-regjeringens syn veien å gå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:52· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

  Ja, jeg er villig til å se nærmere på dette. Det kan jo ikke bli sånn at utnyttelse av personer til prostitusjon skal bli en inngang til lettere å kunne hvitvaske, eller bidra til terrorfinansiering. Så det at en her klarer å gi mulighet for kundeforhold, at en ikke foretar utestengelse av bestemte kategorier kunder, det en kaller risikoeliminering – det er jo heller ikke i tråd med hvitvaskingsregelverkets krav til risikobasert tilnærming. Så dette er noe en må se på – og ikke nødvendigvis bare utelukkende begrenset til personer som selger sex, som representanten peker på, men dette gjelder jo også andre grupper som kan risikere å oppleve at kundeforholdet ikke gis, eller blir avviklet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:50· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

  Først vil jeg beklage at jeg tilla en intensjon som ikke var riktig, så da trekker jeg tilbake det jeg sa der, i mitt innlegg. Så til spørsmålet: Jeg ser at her er det utfordringer mellom et regelverk som skal hindre hvitvasking, hindre terrorfinansiering, og at en med det samtidig risikerer at en finansielt ekskluderer mennesker fra alt det som et kundeforhold i en bank også bringer med seg. Så dette er noe jeg ønsker å se nærmere på. Nå er det jo et anmodningsvedtak i det, og jeg ønsker å se nærmere på dette. Som representanten også sier, åpner Finanstilsynet for alternative løsninger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:46· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex (Innst. 428 S (2025–2026), jf. Dokument 8:204 S (2025–2026))

  Representantforslaget tar opp spørsmål knyttet til personer som selger sex. Personer som selger sex, er en svært mangfoldig gruppe. I en rapport fra Pro Sentret for et par år siden heter det at sexmarkedet både i Norge og internasjonalt er kjent for å være foranderlig, tilpasningsdyktig og notorisk vanskelig å kartlegge. Dette gjør det krevende å utvikle lover og regler som finner den rette balansen mellom samfunnsmessige og personlige hensyn. Vi vet at en stor andel av de som annonserer på nettsider, er utenlandske statsborgere. Det er også mange norske selgere med migrantbakgrunn. En betydelig andel av de utenlandske personene som selger sex, inngår i en organisert virksomhet, der halliker og menneskehandlere styrer livene deres. Mange som selger sex, har utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse, gjeld og rus. Det har vært tverrpolitisk enighet om at prostitusjon er en uønsket virksomhet. Dagens lovgivning tar derfor dels sikte på å begrense prostitusjon, samtidig som man søker å beskytte mennesker mot utnyttelse. Regelverket skal ikke tilrettelegge for prostitusjon, men snarere bidra til at mennesker kan bryte ut av prostitusjon. Lovgivningen om menneskehandel sikrer mulighet for midlertidig opphold i Norge for utenlandske ofre og legger til rette for ulike bistandstiltak. Forbudet mot hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon setter klare begrensninger i muligheten for å organisere salg av sex. Jeg nevner at Straffelovrådet i sin utredning fra 2022 ikke foreslo endringer i bestemmelsene om hallikvirksomhet. Rådet mente dagens lovgivning var egnet til å begrense prostitusjonsmarkedet som et uønsket fenomen i samfunnet og som en arena for potensiell utnytting. Representantforslaget beskriver ikke prostitusjon som en uønsket virksomhet, men tar til orde for å tilrettelegge bedre for prostitusjonsvirksomhet, slik at det skal bli enklere å kjøpe og selge sex. Forslagsstillerne begrunner behovet for et offentlig utvalg ved å nevne eksempler på områder der enkelte personer som selger sex kan møte utfordringer. Det gjelder bl.a. banktjenester, skattespørsmål og boforhold. Det er viktig at de ulike sektorene i størst mulig utstrekning fører en forutsigbar praksis. Samtidig kan jeg ikke se at omfanget og alvorlighetsgraden av utfordringer på feltet tilsier en utredning, slik det er foreslått, men jeg anerkjenner de utfordringene som påpekes i representantforslaget, som enkeltpersoner står i, og som kan gi et krevende liv enda flere utfordringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:23· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Når det gjelder representantforslaget om ti tiltak, kjenner også representanten til at jeg svarte ut det i et brev i april – eller når det var. Der framgår alt det som er på plass eller igangsatt. Så deler jeg utålmodigheten som representanten så tydelig gir uttrykk for i sitt spørsmål. Vi må forsterke denne innsatsen i full bredde. Når det gjelder hvordan vi kan få til det på en best og mest mulig systematisk og god måte for at det ikke bare blir – kall det – en papirtiger, men at en faktisk får til endring, blir svært viktig. Vi har kommet langt – det skal vi også være glad for og vi takker alle dem som har bidratt til det – men vi skal komme så mye lenger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:21· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Her var det mange spørsmålet i løpet av en replikk. Jeg svarte ja, for det er helt utvilsomt et samfunnsproblem og et folkehelseproblem, som bl.a. representanten fra SV sa i sitt innlegg. At dette er et ansvar som ligger til meg som justisminister, er utvilsomt. At det er altfor, altfor snevert å si at dette ansvaret ligger til justisministeren punktum, er nettopp fordi det at det er et samfunnsansvar, betyr at vi må få med oss hele samfunnet på å både forebygge og bekjempe, ivareta de utsatte og sikre rettssikkerheten. Så ja, dette er mitt ansvar, og det er også mitt ansvar at jeg klarer å trekke med meg f.eks. resten av regjeringen på å forebygge og bekjempe.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:19· Replikk

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Samtykkebestemmelsen i straffeloven er vedtatt av Stortinget. Jeg mener det er veldig viktig at loven har fått denne bestemmelsen, både for å kunne forebygge voldtekt og for å styrke rettssikkerheten til personer som utsettes for seksuelle overgrep. Når det gjelder hvordan man rent konkret følger opp i etterforskningsøyemed, er det Riksadvokaten som har – kall det – fagansvaret der. Jeg er glad for at vi har en riksadvokat og et riksadvokatembete som tar denne kriminaliteten på stort alvor, som er tydelig på kravet om kvalitet, og som heller ikke slår seg til ro med f.eks. den henleggelsesprosenten vi har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202618:15· Innlegg

  Møte mandag den 8. juni 2026 kl. 10

  Selv om det over tid har vært bred politisk enighet om at innsatsen for å forebygge og bekjempe alle former for seksuelle overgrep skal prioriteres høyt, er vi ikke i mål. Seksuelle overgrep rammer fremdeles altfor mange. De utsatte er hovedsakelig kvinner, og i over halvparten av alle sakene er det jenter under 18 år som rammes. Regjeringen har derfor gitt arbeidet mot voldtekt høy prioritet. Voldtektsutvalgets utredning utgjør en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget vi bygger innsatsen vår på. Gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner har vi fulgt opp flere av utvalgets forslag. Det omfatter bl.a. styrking av etterforskningen av voldtektssaker gjennom et generelt etterforskningsløft, endring av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, kompetansehevende tiltak i tjenestene og styrket forskningsinnsats. For regjeringen er forebygging hovedprioritet i arbeidet mot voldtekt. Barn og unge er en særlig viktig gruppe å nå fram til. Mange av dem som begår overgrep, er mindreårige, og mange av de utsatte er unge. Avhør av mindreårige mistenkte i saker om seksuelle overgrep på barnehus og nasjonale kampanjer rettet mot ungdom er derfor viktige tiltak. Voldtekt skal også inngå i det nasjonale forebyggingsprogrammet om partnervold og partnerdrap, som er et tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Det skal være trygt å være kvinne i Norge. Frihet fra vold og seksuelle overgrep er en grunnleggende forutsetning for å leve et godt liv. Jeg er derfor enig med forslagsstillerne i at vi trenger et tydelig initiativ for å styrke og samle innsatsen på dette området. Flere departementer må involveres, og vi må få på plass både flere og bedre forebyggende tiltak, høyere kompetanse i tjenestene, bedre kvalitet i straffesaksbehandlingen og ikke minst en styrket ivaretakelse av dem som blir utsatt. Jeg vil i løpet av kort tid komme tilbake til hvordan en mer helhetlig innsats kan gjennomføres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:35· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

  Bruk av heldekkende ansiktsplagg kan i visse sammenhenger skape utfordringer for kommunikasjon. Det kan skape utfordringer knyttet til sikkerhet, og som representanten var inne på i en av sine tidligere replikker, deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig mener jeg det er en helt grunnleggende norsk tradisjon å holde seg innenfor menneskerettighetene. Og igjen, at en ikke ser hvordan et forbud mot heldekkende ansiktsplagg også har en side til religionsfriheten, at Kristelig Folkeparti ikke ser det, at en ikke ser at her er det menneskerettighetene som setter en del skranker og har en del forutsetninger for at en kan begrense f.eks. bruk av ansiktsplagg, sånn som en har påpekt overfor Frankrike, det undrer meg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:34· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

  Et forbud mot heldekkende ansiktsplagg har helt klart en side mot religionsfriheten. Som jeg sa i mitt innlegg har FNs menneskerettskomité kommet til at Frankrikes forbud mot heldekkende ansiktsplagg på offentlig sted er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Begrunnelsen var at Frankrike ikke i tilstrekkelig grad hadde påvist hvorfor det var nødvendig med et generelt forbud. Det er nettopp det en nå også tar i betraktning, sånn som jeg oppfatter det, når komiteens flertall ønsker at en kartlegging av bruken av heldekkende ansiktsplagg er begrenset til publikumsrettede offentlige institusjoner for å se om det vil være et behov for en eventuell mer målrettet utvidelse av det eksisterende forbudet en har.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:32· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

  Jeg er opptatt av at vi har en god integrering i Norge. Det stiller krav til alle, både til den som skal integreres og til dem som skal ta imot personen. Jeg tror det er så mange virkemidler en kan bruke for å få til det, også når det gjelder å forhindre uønsket sosial kontroll. Det som forundrer meg stort i denne saken, er at Kristelig Folkeparti er, sånn som jeg leser det, villig til å utfordre religionsfriheten på noe som i dag synes å være en marginal situasjon i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:29· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

  Bruk av heldekkende ansiktsplagg i visse sammenhenger kan skape utfordringer for kommunikasjon, sikkerhet og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig vil et forbud være et inngripende tiltak. Ikke minst gjelder dette hvis brudd på forbudet skal kunne møtes med straff. Et slikt virkemiddel bør bare brukes når det er et reelt behov for det. Et forbud mot heldekkende ansiktsplagg har også en side til religionsfriheten, som er vernet av Grunnloven, EMK og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Som forslagsstillerne påpeker, har Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, i flere saker kommet til at ulike staters forbud mot heldekkende ansiktsplagg ikke strider mot retten til religionsfrihet etter EMK. Det er likevel flere vilkår som må være oppfylt for at et eventuelt forbud skal være forenlig med den europeiske menneskerettskonvensjonen. Forbudet må være begrunnet i et legitimt formål, f.eks. beskyttelse av andres rettigheter og friheter eller hensynet til offentlig trygghet eller orden. I tillegg må forbudet være egnet til å oppnå formålet og være forholdsmessig. Jeg vil også nevne at FNs menneskerettighetskomité har kommet til at Frankrikes forbud mot heldekkende ansiktsplagg på offentlig sted er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Begrunnelsen var at Frankrike ikke i tilstrekkelig grad hadde påvist hvorfor det var nødvendig med et generelt forbud. Før en går inn for å utvide forbudet mot heldekkende ansiktsplagg i Norge, må det vurderes grundig om et forbud vil være forenlig med retten til religionsfrihet etter de nevnte konvensjonene. I denne vurderingen vil behovet for et slikt forbud stå sentralt, og om formålet kan oppnås med mindre inngripende midler. Jeg er glad for at komiteens flertall i første omgang ønsker å gjennomføre en kartlegging av bruken av heldekkende ansiktsplagg, og at kartleggingen begrenses til publikumsrettede offentlige institusjoner. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere behovet for en mer målrettet utvidelse av eksisterende forbud.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:10· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

  Som jeg sa i innlegget mitt og i det første replikksvaret, tar vi nå først organiseringen, så digitaliserings- og regelverksarbeid. Organiseringen vil skje innenfor gjeldende budsjettrammer. Når det gjelder digitaliserings- og regelverksarbeidet, eller digitalisering og – kall det – konsekvensene som et regelverksarbeid måtte medføre, er det noe vi må komme tilbake til i de ordinære budsjettbehandlingene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:08· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

  Ja, og jeg skjønner absolutt hva representanten sikter til. Jeg skjønner også hvor vondt, bokstavelig talt, det kan være å miste en klarering, altså få en negativ klareringsavgjørelse, etter at en har tjenestegjort, og kanskje til og med vært i utenlandsoppdrag, i skarpe oppdrag, med flagget på brystet. Det er jo den sikkerhetspolitiske situasjonen som har gjort at personer som tidligere har blitt klarert, kan oppleve å ikke blir reklarert, eller at de blir klarert på vilkår. Det jeg kan si, som tidligere leder av Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, er at negative klareringsavgjørelser blir gjennomgått. En ser nettopp på rettssikkerheten og at risikovurderingene er gjort på en på en god måte, og det meldes det om til Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:07· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

  Måten vi ønsker å gjøre det på, er først nå denne organiseringen, at vi får på plass denne samlingen av de to største klareringsmyndighetene i Norge, så digitalisering og, som jeg sa i mitt innlegg, også regelverksarbeidet. Det å få en mer helhetlig gjennomgang av sikkerhetsloven, hele kapittel 8, om personellsikkerhet, er noe jeg ser for meg at går inn i det regelverksarbeidet. Men det at vi nå, som sagt, bruker kreftene på å få på plass denne samlede klareringsmyndigheten, tror jeg vil ha stor betydning, som bl.a. KrF påpeker. Det vil gi raskere saksbehandling, en mer enhetlig praksis og styrke både kvaliteten og tilliten til klareringsmyndighetene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:03· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) (Innst. 353 L (2025–2026), jf. Prop. 76 L (2025–2026))

  Lovproposisjonen gjelder forslag om endringer i sikkerhetslovens § 8-16. Hovedformålet med forslaget til endring av bestemmelsen er å legge til rette for å opprette et felles sivilt-militært direktorat for klareringssaker. Samtidig skal loven gi nødvendig handlingsrom for å gjennomføre omorganiseringer av klareringsmyndigheten i takt med tiden. Det foreslås å fastsette at Kongen utpeker et eller flere forvaltningsorganer med klareringsmyndighet. Dette har sin bakgrunn i totalberedskapsmeldingen, hvor det bl.a. framgår at regjeringen har besluttet å iverksette et arbeid for å modernisere klareringsinstituttet til et system rustet for framtiden og på den måten styrke personellsikkerheten. Som et nødvendig grunnlag for et slikt moderniseringsarbeid vil regjeringen etablere et felles klareringsdirektorat for sivil og militær sektor. Jeg merker meg at justiskomiteen tilrår at lovforslaget vedtas som foreslått, og videre at komiteen tilrår at Stortinget ber regjeringen evaluere sammenslåingen av klareringsmyndighetene samt se på tiltak som kan korte ned saksbehandlingstiden og sikre en uavhengig klageadgang og økt mulighet for innsyn i egen sak. Det nye klareringsdirektoratet bør være plattformen, og et nødvendig utgangspunkt for oppbygging av et sentralt og robust fagmiljø innen klareringer, med mandat og kapasitet til å drive fram forbedringer på tvers av sektorene. Det samlede direktoratet bør derfor opprettes først og begynne sitt arbeid raskt. Det er startet et utredningsarbeid for digitalisering av saksbehandlingen i klareringssaker, med sikte på å redusere saksbehandlingstiden. Videre regelverksarbeid vil etter planen først rettes inn mot å oppnå en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og nytt klareringsdirektorat ved å overføre mer brukernære oppgaver innen klarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM. Videre planlegges det arbeid med regelendringer for et modernisert klareringsinstitutt med god balanse mellom nasjonal sikkerhet og den enkeltes rettssikkerhet, der temaene som komiteen omtaler knyttet til klageadgang og innsyn, også vil kunne vurderes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:54· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Bare for å være tydelig: Jeg sa ikke at vi ikke har sett til det, jeg sa at jeg ikke vet. En ting er antakelser, men det er heller ikke riktig av en statsråd å stå her og bare finne på svar en ikke er trygg på. Igjen: Jeg vet at det her er gjort et grundig arbeid knyttet til spørsmålet om helhetlig digitalisering og utviklingen av dette. Jeg sier at jeg ikke vet, men jeg antar at en har sett hen til hvordan dette er utført i andre sektorer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:53· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Jeg kjenner ikke godt til forsvarssektoren, ei heller til hvordan deres helhetlige digitalisering har vært, hvordan det er gjennomført, hvordan den i dag fungerer. Det jeg er sikker på, er at det er avgjørende for politiet at en har en helhetlig digitalisering. Nå er det gjennomført konseptvalgutredninger, så her har en gått gjennom hvordan dette skal utvikles, gjennom et årelangt løp, for å få på plass en helhetlig digitalisering av politiet. Jeg vil anta at en da har sett hen til også andre samfunnsområder, andre etater, men de detaljene kjenner jeg ikke til, og det kan jeg ikke ta her på stående fot.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:51· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Nå gjentar jeg meg selv: Også Politidirektoratet – representanten vet hvor de er plassert i dette bildet – har ment at det ikke er nødvendig med et sånt krav, og de henviser til at et slikt krav også medfører omfattende praktiske konsekvenser og merarbeid. Så beskrivelsen representanten gir av hva en skikkethetsvurdering faktisk innebærer av arbeid, vil jeg langt på vei dele. Det er også det som inngår i begrunnelsen til Politihøgskolen og Politidirektoratet når de vurderer spørsmålet og konkluderer med at det ikke nødvendig. Jeg ser at dette har hatt vekt inn i den vurderingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:49· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Jeg oppfatter ikke dette som et paradoks, og grunnen til det er at både Politihøgskolen selv og Politidirektoratet har sagt at kravet om plettfri vandel, om framleggelse av uttømmende og utvidet politiattest, er strengt. De mener det ikke er behov for, eller nødvendig, å i tillegg ha et krav til skikkethet. Som jeg sa i mitt innlegg, har jeg tillit til og stoler på deres vurderinger. Jeg anser at det er tilstrekkelig for å sile ut dem som åpenbart ikke vil kvalifiseres for tilsetting i politiet. Et eventuelt vedtak fra Stortinget knyttet til dette vil selvfølgelig bli fulgt opp, så det er sagt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:47· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Jeg viser til det jeg sa i mitt innlegg. Her har jeg og Arbeiderpartiet lagt vekt på at både Politihøgskolen og Politidirektoratet sier at det er tilstrekkelig med krav om plettfri vandel. Framleggelse av uttømmende og utvidet politiattest er et strengt krav, som representanten kjenner til. Så er skikkethet noe en ikke kan vurdere bare én gang. Det representanten peker på, er noe man hele veien må ha oppmerksomheten rettet mot, at en person er egnet og skikket til å ta en utdanning eller stå i en stilling. I eksempelet knyttet til statssikkerhet er det viktig at PST både har og tar den rollen de har, også inn mot akademia, i å gjøre oppmerksom på hvilke utfordringer en kan møte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:46· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Med det kravet politiet har, med det samfunnsoppdraget politiet har, med det arbeidet som utføres av personer ansatt i politiet, vil jeg tørre å si at jeg forutsetter at man ikke går på akkord med skikkethet. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:44· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Når det gjelder det denne proposisjonen handler om, å legge til rette for testing og utvikling med reelle data, er jeg trygg på at dette er noe politiet kan gjøre innenfor gjeldende budsjettrammer. Hvis representanten pekte på det behovet politiet har – altså grunnen til at man også foretar denne testingen og utviklingen – for å ha gode digitale verktøy, digitalisering i politiet, ser jeg jo at å prioritere det innenfor dagens rammer det vil kreve tøffe prioriteringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202616:43· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) (Innst. 382 L (2025–2026), jf. Prop. 36 L (2025–2026))

  Jeg kan ikke stå her å garantere at en ikke skal kunne møte utfordringer under testing og utvikling når en da, som representanten sier, har et system fra forrige årtusen. Så svaret mitt er nei, det kan jeg ikke garantere. At en nå får på plass hjemler til dette, det er, som vi alle er enige om, helt nødvendig for at politiet skal kunne utføre de oppgavene etaten er pålagt på en effektiv måte og som vi alle også forventer at en så viktig etat som politiet også kan være i stand til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 684 innlegg