OverStortinget

Se for dere et barn som sitter hjemme ved kjøkkenbordet. Lekser skal gjøres. Det er stille i huset. Foreldrene tenker at nå er barnet trygt. Det er skolearbeid de holder på med. Men på skjermen er det ikke bare skole. Med noen få tastetrykk kan barnet være i kontakt med fremmede voksne i åpne chat-tjenester på en enhet de har fått utdelt fra skolen. Dette er ikke en hypotetisk problemstilling. Like før jul avdekket Aftenposten sammen med Hanne-Lene Dahlgren hvor få tastetrykk norske skolebarn er fra nettovergrep via skoleutstyr. Kripos har bekreftet at det har foregått nettovergrep på slike enheter. Dette er egentlig en ganske enkel sak. Foreldre over hele landet sender barna sine på skolen med en forventning om at de er trygge. Det gjelder i klasserommet, det gjelder i skolegården, og det må selvfølgelig gjelde på skjermen. Likevel vet vi i dag at det ikke alltid er realiteten. Vi vet at barn får tilgang til skadelig innhold på skolens egne enheter, vi vet at de utsettes for reklame og sporing, og vi vet at det finnes for svake sperrer og for store forskjeller mellom kommunene. I dag har vi et regelverk, vi har anbefalinger, og vi har veiledere. Problemet er at det ikke er godt nok. Resultatet er at tryggheten til barna avhenger av hvilken kommune man bor i, hvor god IT-avdelingen er, og hvor mye kapasitet den enkelte skole har. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. Vi skal ha én fellesskole i Norge, og da må vi også ha et minimum av felles trygghet. SV mener dette er et klassisk eksempel på at staten må ta et tydeligere ansvar – ikke for å detaljstyre alt, men for å sette noen helt grunnleggende krav: at skoleenheter skal være reklamefrie, at skadelig innhold er blokkert, at personvernet til barna ivaretas, og at foreldre faktisk har kontroll når enhetene tas hjem. Det er ikke radikale forslag. Det er rett og slett sunn fornuft. Når mellom 20 og 25 pst. av nett-trafikken på elevenes enheter er reklame og sporing, er ikke det bare et irritasjonsmoment. Det er et kommersielt press mot barn, og det er noe vi som politikere har et ansvar for å rydde opp i. Flertallet advarer mot detaljstyring, og det er et veldig viktig hensyn, men det kan ikke brukes som en unnskyldning for å la være å stille krav der det gjelder barnas trygghet. Jeg er glad for at noen av forslagene får flertall i dag, men jeg skulle ønske at vi gikk enda lenger. Vi trenger tydelige krav, vi trenger bedre beskyttelse, og vi trenger en skole som er trygg også på skjerm. Derfor fremmer vi disse forslagene. Jeg tar med det opp SVs forslag i saken.