OverStortinget

Jeg tror kanskje hovedforskjellen på representanten og Arbeiderparti-regjeringen er at vi er opptatt av å stille opp for folk og å ta vår del av ansvaret for å ta imot folk som kommer til landet vårt av ulike årsaker. Veldig ofte skyldes det flukt fra krig og andre situasjoner. Vi er helt tydelige på at vi skal stille opp for folk, men at vi også skal stille krav til folk. Jeg har sagt det fra denne talerstolen tidligere og kan gjerne gjenta det: Jeg mener at vi må gjøre mer for å lykkes bedre i integreringspolitikken. Det går an å si begge deler samtidig: Vi har lyktes på mange områder, men også mislyktes på en del områder. Når så mange fra enkelte landgrupper står utenfor arbeidslivet i dag, som vi kan se av statistikken – spesielt kvinnene, der det er nede på 35 pst. – er det åpenbart at vi ikke har gjort nok for å lykkes i integreringspolitikken. Det må flere partier ta ansvar for, for det har skjedd over mange år. Det er nettopp derfor jeg er opptatt av at vi må prate høyt om utfordringene. Jeg vil at folk som kommer til Norge, skal lære seg språket, komme seg i jobb, forsørge seg selv og være gode innbyggere på lik linje med alle andre. Jeg har til gode å møte folk som ikke har lyst til det. Derfor har jeg foreslått en rekke tiltak for å sørge for at integreringspolitikken vår blir bedre, og at vi lykkes bedre de fem første årene, når innvandrere og flyktninger som kommer til Norge, blir bosatt, slik at de lærer seg språket raskere og kommer raskere ut i jobb. Det er en dårlig start på et nytt liv i Norge hvis en ikke blir en del av fellesskapene, og hvis en ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet og får mulighet til å delta. Nettopp derfor ønsker jeg en sterkere arbeidsplikt, sterkere arbeidsinsentiver, men ikke minst også at flere lærer seg språket raskere.