• 18. jun 202617:42· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Som en del av statsbudsjettet for 2025 ble minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økt med 6 000 kr. For inneværende år ble minste pensjonsnivå økt med 8 000 kr. Vi har redusert barnehagepriser, innført gratis SFO, gjort endringer i bostøtten og økt minsteytelsene. Det er veldig mange grep vi har fått til, i fellesskap, for å sikre mer økonomisk trygghet for dem som har opplevd de siste årene som ganske krevende, med økte matvarepriser og økt boliglån, og som har hatt utfordringer med å få hverdagsøkonomien til å gå i hop. Det håper jeg vi skal fortsette med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:39· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Hvis jeg forstår representanten riktig, ber hun vel kanskje egentlig om tall og oversikter jeg ikke står med akkurat her nå. Jeg vil si at med de endringene som er gjort etter at Arbeiderpartiet kom inn i regjering i 2021, sammen med Senterpartiet – med godt samarbeid med SV – har vi gitt folk mer trygghet. Vi har utjevnet forskjeller, og vi har vært opptatt av velferdsordninger som sørger for at forskjeller mellom folk reduseres. Det skal vi fortsette med. I vår siste debatt her før sommeren har jeg lyst til å takke representanten for et veldig godt samarbeid, både i budsjett og i revidert budsjett, der vi også har vært opptatt av hvordan vi skal sørge for å sikre trygghet for dem som har minst. Jeg skal være forsiktig med å legge noen tall på bordet og si hvordan det hadde vært hvis vi ikke hadde gjort det, men det har vært et hovedfokus for Arbeiderpartiet – i samarbeid med bl.a. SV – å sikre trygghet og utjevne forskjeller.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:37· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Jeg er glad for det spørsmålet, og svaret på det er ja. Jeg mener at det alltid er en fordel at det er bred enighet om de store reformene som skal sikre langsiktighet, trygghet og forutsigbarhet for folk. Det er jeg veldig glad for. Jeg har lyst til å takke representanten tilbake for gode politiske diskusjoner, som vi skal fortsette med etter sommerferien. Jeg er opptatt av at vi følger opp det vi har sagt, om at den sosiale bærekraften i pensjonssystemet vårt er viktig og skal ivareta også dem som har de minste ytelsene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:36· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Jeg mener det er riktig at arbeidstakere har medbestemmelse og reell innflytelse. Det er gjennom et arbeidsliv en opparbeider seg rettigheter, både til pensjon og til andre ytelser som gir trygghet i ulike livsfaser. Vi har hatt god dialog i de drøftingsmøtene som er bestemt, og som vi har gjennomført med de ulike organisasjonene, og igjen: Jeg mener det er en riktig måte å regulere pensjon på slik vi gjør det i dag, med et gjennomsnitt av lønn og pris. Jeg er glad for at Stortinget enstemmig vedtok det og har gjentatt det i pensjonsforliket, og det mener jeg den beste måten å sikre trygghet og forutsigbarhet på, også for pensjonister.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:34· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Jeg tror det er mange som opplever hverdagsøkonomien sin som krevende. Mat er dyrt, strøm er dyrt, og andre utgifter er dyre. Det er ikke minst derfor Arbeiderpartiet har innført en strømstøtte som mange merker i lommeboka, og vil fortsette å utvikle gode og trygge universelle velferdsordninger. I revidert budsjett ble det enighet mellom de rød-grønne partiene om å øke minstepensjonen med 8 000 kr, og det merkes også godt i lommeboka. Jeg vil gjenta at jeg er opptatt av at vi har en regulering av pensjoner som gir forutsigbarhet, som gir trygghet, og som gir en positiv økning – og jeg vil også minne om at det altså ikke var slik da Fremskrittspartiet styrte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:33· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Det er viktig for alle pensjonister, og ikke minst for minstepensjonister, å ha trygghet og forutsigbarhet for sine inntekter. Det er også slik at lavinntektsmål som EU60 ikke beregner verdien av alle de velferdstjenestene og offentlige velferdsytelsene vi har i Norge, så det er ganske stor forskjell på offentlig finansierte helse- og velferds- og omsorgstilbud i de ulike landene. Jeg er opptatt av at alle skal ha en trygg og verdig inntekt, jeg er opptatt av at det skal være en sammenheng mellom det man jobber og det man får utbetalt i pensjon, og jeg er også opptatt av å følge opp pensjonsforliket, der man er opptatt av den sosiale bærekraften og hvordan utviklingen skal være for dem som har minsteytelser, i tiden som kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:29· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  I meldingen som er til behandling i Stortinget i dag, redegjøres det for årets trygdeoppgjør og inntektsutviklingen blant den eldre delen av befolkningen. Som vedlegg til meldingen følger bl.a. protokoll fra drøftingsmøter som regjeringen har med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av oppgjøret. Drøftingene med organisasjonene om tallgrunnlaget som skal legges til grunn for reguleringen, har vært gjort i tråd med avtale mellom regjeringen og organisasjonene. Formålet med drøftingene er å sikre en felles forståelse mellom partene. I årets oppgjør var det full enighet om tallgrunnlaget som skal legges til grunn. Årets trygdeoppgjør sikrer en god realinntektsvekst for mer enn 1,5 millioner pensjonister og trygdede. I år øker alderspensjonen med 4,69 pst. fra 1. mai. Uføretrygd og andre trygdeytelser for personer under 67 år øker med 4,91 pst. fra 1. mai. Med en forventet prisvekst på 3,5 pst. gir det både pensjonister og trygdede økt kjøpekraft i inneværende år. I tillegg er det enighet om å øke minste pensjonsnivå med 8 000 kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal reguleres. Dette regelverket har ligget fast i 15 år, med en justering for pensjoner under utbetaling fra 2022, slik at det nå følger et faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Lovfestet regulering av opptjente rettigheter gir forutsigbarhet, noe de aller fleste partene i trygdeoppgjøret er tydelige tilhengere av, ikke minst alle arbeidstakerorganisasjonene. I pensjonsforliket fra 2024 stilte et bredt flertall på Stortinget seg bak å fortsatt regulere løpende alderspensjoner på den måten. Regelverket har vært stabilt og er fullt ut regelstyrt. Det gir forutsigbarhet og trygghet for dem som mottar ytelser. I innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen er det fremmet noen forslag fra mindretallet som går ut på å øke pensjonsnivået til pensjonister med lave inntekter, både gjennom opptrapping av minste pensjonsnivå og ved å endre hvordan trygdeoppgjøret fungerer. Pensjonsbeslutninger er langsiktige, og langsiktigheten tilsier at konsekvenser av systemendringer bør vurderes nøye. Jeg er derfor glad for at et flertall på Stortinget inngikk et pensjonsforlik i 2024. Pensjonsforliket vil bidra til økt sosial omfordeling og styrket grunnsikring i pensjonssystemet framover. Videre er det bestemt at vi skal ha jevnlige evalueringer av pensjonssystemet, som legger til rette for helhetlige og gjennomtenkte løsninger. Det mener jeg er en god måte å utvikle pensjonssystemet på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:57· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  Enten det er regjering eller stortingpolitikere skal vi ha et veldig bevisst forhold til hvordan vi forvalter ressursene på best mulig måte – at vi har effektiv saksbehandling, og at vi har en forvaltning som er mest mulig effektiv og ubyråkratisk. Det må alltid være en vurdering hva slags underliggende etater og direktorater vi har behov for, for å løse samfunnets oppgaver. I dette tilfellet mener vi at både klareringsløftet og opprettelsen av det nye klareringsdirektoratet vil løse det på en god og hensiktsmessig måte. Målet er på ingen måte mer byråkrati og sendrektighet, hvis det kanskje er det representanten insinuerer, men rett og slett at vi ivaretar oppdraget på best mulig måte, og ikke minst at vi tar på største alvor EØS-utvalgets påpekinger i sin årsmelding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:55· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  Målet med det nye direktoratet og omorganiseringen er nettopp at man skal få et helhetlig moderniseringsløft av klareringsarbeid i Norge, og ikke minst at saksbehandlingstider går ned til et akseptabelt nivå. Det kan alltids være diskusjoner om hva som er riktig organisering. Er det et nytt direktorat, eller å gjøre det på en annen måte? Det som er målet vårt, og det vi vil gjøre, er en omstilling i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet som skal sette det nye direktoratet i stand til å håndtere de utfordringer og oppgaver som skal løses, på en tilfredsstillende måte – med et klart mål at det direktoratet skal gjøre det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  Vi står overfor en internasjonal sikkerhetssituasjon som stiller store krav til våre hemmelige tjenester. I en slik situasjon er det ekstra viktig at tjenestene utfører sine oppdrag på en god måte, og ikke går utover sine rettslige rammer. EOS-utvalgets oppdrag bidrar til å kontrollere at så ikke skjer. Utvalgets oppdrag er derfor avgjørende også for å bygge opp under samfunnets tillit til tjenestene. Nytt i årsmeldingen for 2025 er EOS-utvalgets bekymring for den lange saksbehandlingstiden i saker om leverandørklareringer. De peker på at dette er en sak som potensielt kan gjøre utilbørlig skade på samfunnets interesser. Komiteen deler den bekymringen. Komiteen har også en vedvarende bekymring for saksbehandlingstiden i saker om sikkerhetsklareringer. De viser til et samlet vedtak etter fjorårets behandling av årsmeldingen. Komiteen deler også utvalgets bekymringer knyttet til utilstrekkelig samordning, rutiner og digitalisering. Justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren har igangsatt et arbeid med å modernisere klareringsarbeidet i Norge, i det såkalte klareringsløftet, som forsvarsministeren viste til. Regjeringen har konkludert med opprettelsen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat, som gjennom omorganisering, digitalisering og regelverksendringer skal sørge for at klareringsinstituttet blir sikkert, effektivt og framtidsrettet. Dette skal særlig bidra til å løse utfordringer knyttet til lang saksbehandlingstid, som utvalget har kritisert over flere år, men også økt samordning og likebehandling, helhetlig fagutvikling og modernisering i takt med samfunnets utvikling. Jeg forstår komiteens bekymringer, men forventer at de igangsatte tiltakene knyttet til klareringsløftet vil gi gevinster som bl.a. får saksbehandlingstiden ned til et akseptabelt nivå. Utvalget peker på at det er eksempler på problemstillinger og avvik som kan skyldes feil ved eller mangel på tilstrekkelige digitale verktøy som tilrettelegger for etterlevelse av kravene i regelverket. Utvalget opplyser samtidig om at PST i 2025 fikk på plass en automatisert løsning som bidrar til å forenkle arbeidet med revurderinger av opplysninger som er registrert i PSTs forebyggende virksomhet. Utvalget viser til at tjenesten per desember 2025 var à jour med revurderingene. PSTs internkontroll med behandling av personopplysninger har blitt tatt opp i Justis- og beredskapsdepartementets styringsdialog med PST. Tjenesten har rapportert til Justisdepartementet at teknologiinvesteringer de siste årene har bidratt til å bedre evnen til etterlevelse av regelverket. Jeg tar kritikken mot justissektorens tjenester i EOS-utvalgets årsmelding på største alvor. Regjeringen vil sørge for fortsatt oppfølging av de forholdene utvalget har pekt på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:15· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Det har tatt ganske lang tid, men det er jo fordi dette er et komplisert og ganske sammensatt arbeid som har foregått med flere høringsrunder. Nå har vi gjennomført en høring, også på det som gjelder yrkessykdomsliste. Den har avdekket mange ulike ting, så vi har vært opptatt av å lytte til det og bruke den tiden som har vært nødvendig, for å få det så bra som mulig. Nå jobber vi med å sette ned det partssammensatte, rådgivende yrkessykdomsutvalget. Det skal vi sette ned nå før sommeren, og den nye yrkessykdomslisten kommer i løpet av høsten. Så til alle som er utålmodige, kan jeg si at vi nå jobber raskt for å få på plass både utvalget og ikke minst også den nye sykdomslisten, og med det følge opp de anmodningsvedtakene som fortsatt ligger der.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:13· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at jeg har tenkt å spise kake i dag, og det oppfordrer jeg alle som er her, til å gjøre. Det er helt riktig som representanten sier, at det er historisk. Det er på høy tid at vi får et lovverk som ivaretar dem som har både tunge yrker, belastning og risiko for skade. Så dette er stor dag for å ivareta og sikre arbeidstakernes trygghet på jobb. La oss alle sammen feire og spise kake i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:12· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Jeg skal være forsiktig med å svare skråsikkert på om de har misforstått, men jeg vil selvfølgelig følge opp og raskt kvittere ut de anmodningsvedtakene som blir vedtatt her i dag. Jeg vil gjenta det jeg har sagt: Hensynene bak en særordning for Forsvarets personell er ikke til stede. De er ivaretatt i det nye lovverket, og derfor mener jeg at anmodningsvedtaket er overflødig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:10· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Hensynene bak en særordning for Forsvaret mener jeg ikke lenger er til stede med det nye regelverket. Og som jeg sa til forrige replikant: Forsvarsdepartementet har vært helt tydelig i spørsmål til Stortinget om det. Jeg vil selvfølgelig følge opp alle de anmodningsvedtak som blir vedtatt her i dag, og komme raskt tilbake til dem, men jeg mener altså at særordninger er overflødig gitt det nye yrkesskaderegelverket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:08· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Som flere har vært inne på, og som jeg også sa i mitt innlegg, er det i dag slik at skader som oppstår under øving og organisert trening og operativ virksomhet i Forsvaret, kan falle utenfor yrkesskaderegelverket. Det er jo nettopp en av de tingene vi har vært opptatt av skal inn i det nye regelverket, og det blir gjort med det vedtaket vi gjør nå. Derfor mener jeg at det forslaget er overflødig. Det som representanten her etterlyser, er ivaretatt. Så, ja, jeg mener det er å slå inn åpne dører. Det er et forslag som allerede er ivaretatt, og det har også forsvarsministeren svart på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:07· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Jeg skal så raskt som mulig følge opp resten av de anmodningsvedtakene som Stortinget har gjort. Nå jobber vi videre, og vi jobber hurtig, med å sette ned det partssammensatte rådgivende yrkessykdomsutvalget. Det skal settes ned nå før sommeren, og ikke minst da å fastsette den nye sykdomslisten, som også skal tre i kraft samtidig med sikkerhetsventilen, slik at sykdommer som ikke står på lista, også skal kunne gi erstatning når det skyldes påvirkning av arbeidet. Så registrerer jeg det flertallet som er i komiteen her nå, som ber regjeringen sikre at pågående og avgjorte saker etter 2. juni skal vurderes opp mot intensjonen i anmodningsvedtaket. Det er nok noe som er litt uklart i hva som egentlig ligger i det anmodningsvedtaket, men jeg kommer til å følge opp det på best mulig måte og komme tilbake med det så raskt som mulig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Dette er en historisk dag. Jeg er veldig glad og stolt over å ha lagt fram og fått på plass den mest omfattende styrkingen av arbeidstakeres yrkesskaderettigheter siden yrkesskadeforsikringsloven ble vedtatt i 1990. Jeg vil også si takk til alle som er enig i hvor viktig dette er, og som har bidratt – og også takk for at den behandles her i dag. Arbeiderpartiregjeringen vil ha et moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk. Det er viktig å ha et regelverk som speiler utviklingen i samfunnet og i arbeidslivet vårt, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Et godt og rettferdig yrkesskaderegelverk er sentralt i arbeidet med å sikre et godt og trygt arbeidsliv. Gjeldende ordninger gir full erstatning, og det skal de fortsatt gjøre. Nå får vi imidlertid på plass historiske forbedringer. Blir du skadet eller syk på grunn av jobben din, skal du ha rett til erstatning, også om jobben din er risikofylt. Formålet med yrkesskadereglene er kompensasjon for yrkesrisikoen. Med dagens arbeidsulykkebegrep vil noen arbeidstakere oppleve at skaden ikke blir godkjent som yrkesskade fordi en har et risikofylt arbeid. Jo større risiko for skader som er vanlig i arbeidet, desto større påkjenninger eller belastninger skal til for at arbeidets «alminnelige rammer» blir overskredet, og at det skjer en arbeidsulykke i lovens forstand. Det gjør vi altså noe med nå. Vi foreslår å fjerne denne relativiseringen. Det sentrale vurderingstemaet vil nå være risikoen ved arbeidet eller arbeidsstedet. Endringen vil sikre arbeidstakerne et realistisk og rettferdig erstatningsrettslig vern som står i forhold til yrkesrisikoen. Det vil da selvfølgelig kunne ha særlig betydning i risikofylte yrker. I tillegg er dette et viktig likestillingsgrep. Endringene vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren, kvinnedominerte yrker, og de vil være særs viktige i yrker med mye trening og øvelse. Jeg vil understreke at endringen utelukkende innebærer en forbedret ordning, der flere enn i dag blir omfattet. Samtidig skal alle som i dag er omfattet, fortsatt være det. Dette er vi tydelige på i lovproposisjonen, og dette har også komiteen understreket i sin behandling. Videre foreslår vi å justere på bestemmelsen om yrkessykdommer i folketrygdloven for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden. Som i dag må skadelidte sannsynliggjøre å ha en sykdom og tilhørende eksponering på yrkessykdomslista. Men i motsetning til hva som gjelder i dag, vil nå den skadelidte slippe i tillegg å måtte sannsynliggjøre at presumsjonen i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a til c er oppfylt. Det er Nav som eventuelt må sannsynliggjøre at disse vilkårene ikke er oppfylt for at sykdommen ikke skal kunne regnes som en yrkessykdom. Ved å snu presumsjonen til gunst for skadelidte styrker vi altså arbeidstakeres rettigheter. Jeg er glad for å se at det er bred støtte på Stortinget for å gjennomføre disse endringene. Med forslagene i proposisjonen følger regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak 815 om omvendt bevisbyrde og de fire anmodningsvedtakene som omhandler arbeidsulykkebegepet, vedtakene 812, 816, 817 og 818, som alle ble fattet 2. juni 2025. Med det styrker vi altså arbeidstakernes vern, og vi sørger for et tryggere arbeidsliv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:48· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Vi er heldige som er født i et demokrati som Norge, og ingen av oss trenger et femårig introduksjonsløp for å lære norsk og for å kjenne det norske samfunnet. Vi lever godt her fordi vi er født her i frihet og trygghet. Denne erklæringen skal bidra til å gi dem som kommer til landet, det best mulige utgangspunktet for å leve godt i Norge. Når jeg har sagt litt om hvilke sanksjoner vi allerede har, har det også vært et argument for at jeg mener at det er godt nok dekket slik det er. Vi har noen primærstandpunkter i dette. Vi har diskutert det med Høyre, som deler mange av de samme intensjonene som vi med en type integreringserklæring eller borgerkontrakt. Det flertallet bestemmer i denne salen, kommer jeg til å følge opp, og vurdere om det er andre elementer som bør inn. Men jeg er helt sikker på at det vi kommer til å legge fram og eventuelt legge fram i tillegg, skal ivareta rettssikkerheten til alle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:46· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Politikk handler om å hele tiden legge fram forslag som man tror skal forsterke og forbedre og bidra til å nå de politiske målene man har. Vi har et helt klart mål, og det er at vi må både stille krav og stille opp i integreringspolitikken og sørge for at vi lykkes bedre enn i dag med å gi folk et godt liv i Norge. Jeg tror at den erklæringen er ett av flere tiltak som kan virke i så måte. Vi har lagt fram et forslag fra regjeringen. Det har vært mange diskusjoner i salen om hva slags innretning man skal ha på en slik erklæring – hva den skal hete, og om den skal være en kontrakt. I høringsrunden åpnet vi også opp for og har sett på både målgrupper og sanksjoner. Derfor mener jeg vi nå skal gå tilbake og nettopp få den kunnskapen og de vurderingene – om vi skal legge til mer i den erklæringen. Det er en måte å jobbe på som er ganske velkjent, både for SV og for de andre partiene i salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:44· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Jeg er opptatt av at vi både skal kunne prate om hvilke utfordringer vi har i integreringspolitikken, og samtidig være veldig tydelig på at det for Arbeiderpartiet – og jeg tror også de fleste andre politiske partier, ikke minst for SV – er viktig å lykkes bedre, fordi det handler om at folk skal få et best mulig liv i Norge. Det har man når man deltar, når man kan forsørge seg selv, og når familien deltar i de fellesskapene som er viktig for oss alle sammen i hele landet. Jeg er ikke helt med på denne framstillingen til SV og til flere som nå har hatt ordet i salen, av at dette er en erklæring som først og fremst skal kontrollere folk og bare være tydelig på hva slags plikter man har. Den er veldig tydelig på at når man kommer til et land som Norge, skal man leve i frihet og trygghet, man skal ha like rettigheter som andre, og at i Norge er det likestilling. Det mener jeg også er et veldig viktig møte med Norge, ikke minst for alle dem som flykter fra land med et helt annet regime enn det vi har i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Når Stortinget har votert over saken, skal vi selvfølgelig sette i gang det arbeidet så fort som mulig. Jeg er opptatt av at vi skal komme i gang med dette – at tiltakene vi iverksetter, skal virke så fort som mulig. Når det gjelder utvidet målgruppe, er det noe vi har vurdert og sett på, så der mener jeg det går an å gjøre ganske raske vurderinger. Jeg vil ikke love representanten Kapur når regjeringen kommer tilbake, men det er et arbeid vi skal prioritere å holde tempoet oppe på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:40· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Jeg skal være forsiktig med å svare på vegne av Høyre, men har lyst til å si at jeg er glad for at Høyre er en veldig konstruktiv samarbeidspartner i denne saken. Som Wiborg vet, går vi alle sammen inn i saker med et primærstandpunkt. Det har også regjeringen gjort her. Høyre har foreslått sin egen borgerkontrakt, der de har vært veldig tydelig på det som er viktig for Høyre. Jeg sier at det ligger en del sanksjoner i lovverket, slik det er i dag. Det gjør det, men det forslaget som mest sannsynlig får flertall, sier at vi skal gå gjennom de vurderingene som ligger i forslaget, og det har vi tenkt å gjøre på en ordentlig måte. Jeg mener at det ikke går an å svare ja eller nei på det spørsmålet – om folk vil integrere seg. Jeg opplever at de som kommer til landet, ønsker å lære norsk, ønsker å jobbe, ønsker å bli inkludert i samfunnet. Hvem skal sette seg til doms og si om noen bidrar godt nok i norskopplæringen eller ikke? Det handler jo om at vi gir folk muligheter og legger til rette for at man skal både lære norsk, kvalifiseres og bli en del av det norske samfunnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:38· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  Når vi har jobbet med dette og hatt en høringsrunde og foreslått en integreringserklæring nå, har vi vært veldig tydelige på at sanksjoner ikke har vært det viktigste formålet vårt med den. Den tydeliggjør noen klare rettigheter, plikter og forventninger for å legge et best mulig integreringsløp for den enkelte. Så tydeliggjør erklæringen at brudd på norsk lov får konsekvenser på lik linje for oss alle som bor i landet. Dagens regelverk har ganske klare sanksjonsmuligheter. Derfor har vi ikke vært så opptatt av at de skal stå i erklæringen. Introduksjonsstønaden reduseres i dag ved fravær og kan stoppes ved gjentatte brudd. Ved søknad om permanent oppholdstillatelse stilles det krav om ferdigheter i norsk muntlig, og det stilles krav om bestått prøve i samfunnsfag eller samfunnskunnskap. For statsborgerskap stilles det enda høyere krav til norskferdigheter og kunnskaper om samfunnet. Så først og fremst er erklæringen en erklæring som … (presidenten klubbar)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:35· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

  For Arbeiderpartiet handler integreringspolitikken grunnleggende om arbeid, fellesskap og like muligheter. Et samfunn med høy tillit og små forskjeller forutsetter at flest mulig deltar i arbeidslivet, lærer seg norsk og kjenner verdier og forpliktelser som ligger til grunn for samfunnet vårt. Regjeringen foreslår derfor altså å innføre en integreringserklæring som skal signeres av alle som deltar i introduksjonsprogrammet. Dette omfatter også familiegjenforente til flyktninger. Erklæringen tydeliggjør den enkeltes ansvar for å delta i arbeids- og samfunnsliv og bli selvforsørget. Den slår også fast grunnleggende rettigheter til utdanning, arbeid og deltakelse, og retten til frihet, trygghet og til å bestemme over eget liv – stikk i strid med det regimet mange har flyktet fra. Den tydeliggjør også ansvaret som følger med det å være foreldre i Norge, og at brudd på norsk lov får konsekvenser, på lik linje med alle borgere i Norge. Jeg opplever at det er bred enighet om målet: bedre integrering og flere i arbeid. Spørsmålet er ikke om vi skal stille krav og stille opp for folk, men om hvordan vi gjør det på en måte som virker hensiktsmessig. Regjeringen jobber langs flere spor samtidig, og integreringserklæringen er ett av flere tiltak. Vi har allerede styrket integreringsloven, med mer arbeidsretting og bedre muligheter for å gjennomføre videregående opplæring i introduksjonsprogrammet. Det gir et mer målrettet og bedre integreringsløp, med klarere forventninger til både deltakere og kommunene. Vi har også foreslått en ny integreringsstønad, som tydeliggjør sammenhengen mellom aktivitet, kvalifisering og økonomisk støtte. I tillegg jobber vi med en ny integreringsstrategi, med mål om å redusere sysselsettingsgapet, fjerne barrierer for deltakelse og fortsette krafttaket mot negativ sosial kontroll. Integreringserklæringen vil tydeliggjøre ansvar og forventninger. Den vil bidra til å etablere klare rammer tidlig i integreringsløpet. Målet er at flere deltar aktivt i arbeids- og samfunnsliv og forsørger seg selv, men det handler også om å bygge et samfunn basert på tillit, inkludering og muligheten til å leve et godt og fritt liv i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:04· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Når vi snakker om arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, er det også veldig viktig å understreke at det gjelder alle. Det gjelder ikke noen særskilte minoritetsmiljøer, det gjelder alle. Vi vet at det også kan forekomme i mer lukkete miljøer som har vært i Norge i flere generasjoner. Akkurat når det gjelder den problemstillingen representanten tar opp, er jeg helt enig, og jeg tror at det vi nå har foreslått, som en aldersgrense på sosiale medier, er et tiltak for å unngå at våre unge blir utsatt for så mye negativt der. Men det er på ingen måte nok. Her tror jeg det må være skoler, barnehager, helsetjenesten og foreldreansvaret – at vi klarer bl.a. å bygge kompetanse om hva det er som foregår, hva ungene våre blir utsatt for, og hvordan vi kan gi dem den motstandskraften som de trenger. Det er ikke et enkelt svar på det, men det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for å starte tidlig i barnehage og skole, og med kompetanse, rundt de arenaene som ungene våre er på i hverdagen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:02· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Jeg er helt enig med representanten i det jeg oppfattet at han sa. Det å sette inn tiltak så tidlig som mulig, og ikke minst se hele familien og gi hjelp og veiledning til hele familien, er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å forebygge at jenter og gutter blir utsatt for negativ sosial kontroll. Da vet vi at det er ansatte i skolen, det er ansatte i barnehager, og det er ansatte i helsetjenesten som kan gi dem råd, veiledning og følge opp. Derfor har vi gjort flere tiltak for å styrke kompetansen i skoler og i helsetjenesten på de arenaene der både ungene og familiene er. De må vite hva de skal se etter, og hvordan de skal hjelpe, og da trenger de den nødvendige kompetansen. Blant annet det at vi har utvidet antallet mangfoldsrådgivere – nå har vi 69 mangfoldsrådgivere for ungdomsskoler og videregående skoler landet rundt – er et veldig viktig tiltak for å senke terskelen for unge til selv å ta kontakt, men også at skolene og helsetjenesten kan tilby råd og veiledning til foreldre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202611:00· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Som jeg sa i stad: Vi driver nå og jobber med flere av de forslagene som foreligger i NOU-en. Målet er selvfølgelig å komme hit til Stortinget og legge fram helt konkrete forslag til det som går på straffeskjerping, og se på om straff skal kunne omfatte en større personkrets rundt den som er utsatt for æresmotivert vold og negativ sosial kontroll. Det kan være stans av offentlige ytelser. Vi følger altså opp helt konkret med forbudet mot skadelig utenlandsopphold. Det som vi legger fram her i dag, er et helt konkret tiltak som jeg tror vil føre til at veldig mange flere saker blir oppdaget tidlig, og sørge for at de jentene som slett ikke har tid til å vente, får hjelp før det er for sent.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:57· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Det lovforslaget vi diskuterer nå, er et viktig tiltak for nettopp å oppdage tidlig nok og forebygge at jenter blir utsatt, og gi dem hjelp før det er for sent. Det er slik i dag at det lovverket som brukes, baserer seg på unntak som vi har i regelverket. Vi har en avvergingsplikt i straffeloven i dag. Dersom du oppdager straffbare forhold eller det som du mistenker er straffbare forhold, har du altså en plikt til å melde fra i dag. Jeg skjønner at Wiborg er lei av at jeg sier utrede, men det er nå engang slik at vi jobber med de forslagene til lovendringer, og jeg har et mål om å komme hit til Stortinget med dem, med flere konkrete tiltak som skal være straffeskjerpende, og som ikke minst også skal forebygge at jenter og gutter blir utsatt for vold og overgrep.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:56· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Vi fortsetter arbeidet og følger opp både NOU-en og handlingsplanen. I det ligger det også forslag til å følge opp flere lovendringer. I januar i år fikk vi et nytt utreiseforbud for barn som står i fare for skadelig utenlandsopphold, og brudd på forbudet kan medføre fengsel. Vi utreder stans av offentlige ytelser og barnebidrag i saker der foreldre utsetter ungene sine for skadelig utenlandsopphold. Vi vurder videre om æresmotiv skal være straffeskjerpende, og å utvide personkretsen i mishandlingsbestemmelsen. Det betyr at vi jobber med flere ting som er skjerpende i lovverket for den type straffbare handlinger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:52· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

  Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold handler om å ivareta menneskers grunnleggende rettigheter og sikre frihet for alle som bor i Norge. Alle har rett til å leve i trygghet, og i frihet fra trusler, tvang og vold. Å bli utsatt for dette har alvorlige konsekvenser og kan gi langvarige skader for den det gjelder. Det kan forhindre deltakelse i utdanning og arbeid, føre til utenforskap og svekke tilliten til samfunnet og til andre en har rundt seg. Det er en form for kontroll og tvang vi på ingen måte skal akseptere, og som vi har en plikt til å gjøre noe med. Med dette lovforslaget får vi også en helt ny lov, som rammer inn den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det gjelder mangfoldsrådgivere på skoler og voksenopplæringssentre, det tverretatlige kompetanseteamet og spesialutsendinger for integreringssaker utstasjonert ved ambassader i utlandet. Tjenestene i lovforslaget har spisskompetanse på å forebygge, avdekke og følge opp utsatte personer. De er en veldig viktig førstelinje ut mot barn, unge og voksne som risikerer tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen tvang og vold. Med dette lovforslaget gjør vi det enklere for tjenestene å dele informasjon og samarbeide. Gjennom et mer effektivt samarbeid vil flere saker bli avdekket, og flere utsatte personer vil få tidligere og bedre hjelp. Vi gjør det også enklere å koble på det ordinære tjenesteapparatet, som barnevern, skole og helsevesen. Saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan treffe alle disse sektorene, og et godt samarbeid på tvers er helt nødvendig. Dette legger vi nå også bedre til rette for ved at vi innfører en egen lov som skal bidra til trygghet i flere menneskers liv. Lovforslaget er en del av det brede arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Forslaget er derfor en del av en helhet, og det er ett av flere tiltak vi har lagt fram, og som vi vil legge fram for Stortinget. Det kommer i tillegg til oppfølgingen av tiltakene som ligger i handlingsplanen «Sjef i eget liv». Lovforslaget må også ses i sammenheng med NOU 2024: 13, Lov og frihet, og forslagene der for å styrke det rettslige vernet for utsatte personer. Et regelverk som legger til rette for informasjonsdeling og samarbeid, bidrar til at flere personer får den hjelpen de har krav på. På den måten kan vi også bidra til at flere i Norge lever et trygt og fritt liv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:28· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Dessverre er vi fortsatt i en midlertidig situasjon, for krigen i Ukraina er nå inne i det femte året. Folk er her på midlertidig, kollektiv beskyttelse på det femte året, og vi har fortsatt ankomster. Det som er hensikten, og som vi ber Stortinget om i dag, er å få bevare den fleksibiliteten som er nødvendig i en midlertidig situasjon. Vi jobber parallelt – som i går, da jeg møtte EUs spesialutsending – for å se hvordan vi kan finne gode løsninger i samarbeid med de nordiske landene og i samarbeid med EU for å ivareta Ukrainas behov for at folk vender tilbake og bygger opp landet når det blir fred, samtidig som vi legger oss på den samme linjen som de andre landene. Vi gjør begge deler. Vi tenker langsiktig, men er også opptatt av å ha en fleksibilitet, ikke minst for å avlaste kommunene i en situasjon der ankomstene svinger på grunn av krig i Ukraina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:26· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Når det gjelder familiegjenforening, har vi diskutert det tidligere her i denne sal, men min gode kollega justisministeren jobber også med forslag som kommer til Stortinget om innstramminger i familiegjenforening. Den jeg er opptatt av, spesielt i denne saken, er at vi heller ikke skal pålegge kommunene ekstraordinære oppgaver eller byrder som tar ressurser og utfordrer kapasiteten i kommunene. Det er det som først og fremst er poenget med å kunne videreføre disse midlertidige hjemlene, fordi for eksempel det å tilby utvidet norskopplæring, opplæring i samfunnskunnskap og andre ting i en midlertidig situasjon vil ta ressurser fra kommunene. Vi gjør mange andre tiltak for å sørge for at integreringen lykkes bedre enn i dag, og kommunene har luftet bekymringer som vi tar på alvor, og som vi har foreslått tiltak for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:24· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Den forskriftshjemmelen som foreligger i dag, gir allerede adgang til å gjøre tilpasninger i integreringstiltak for flere enn personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr altså at den midlertidige hjemmelen ikke gjelder kun for ukrainere, men den har kun vært brukt på ukrainere. Det som representanten påstår, er ikke riktig. Det som er hensikten her, er først og fremst å ha et handlingsrom dersom du for eksempel skal gå fra et spor som i dag er midlertidig kollektiv beskyttelse, og vurdere andre typer asylspor. Da har du et handlingsrom og en fleksibilitet, men det er en veldig høy terskel for å bruke den. Det er rett og slett å ha den fleksibiliteten som vi har i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202610:21· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

  Norge har sammen med resten av Europa stått i en ekstraordinær situasjon siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. I perioden fra februar 2022 til februar i år har over 100 000 fordrevne fra Ukraina søkt beskyttelse i Norge, og i underkant av 90 000 fordrevne er fortsatt bosatt. Russlands fullskala invasjon av Ukraina pågår fortsatt, og regjeringen er opptatt av at Norge skal ta sin del av ansvaret for å ta imot fordrevne fra Ukraina. Norge skal støtte opp om Ukraina militært og humanitært og ved å gi beskyttelse til dem som kommer til oss, men vi må også ligge på et nivå som er i tråd med våre naboland. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er fortsatt stor, og mye avhenger av hvordan krigen utvikler seg i Ukraina. Det betyr at vi må være forberedt på både svingninger i ankomster og behov for rask tilpasning i regelverk og i tiltak. Regjeringen foreslår derfor å videreføre midlertidige endringer i ti lover til juli 2028. Endringene gir oss samlet handlingsrom til å håndtere høye ankomster av fordrevne på en forsvarlig måte. Samtidig foreslår vi noen tilpasninger i den midlertidige beredskapshjemmelen i integreringsloven. Det gjør oss også bedre rustet for en eventuell situasjon der kollektiv beskyttelse opphører før 1. juli 2028. Situasjonen de siste årene har vist behovet for et mer robust og langsiktig regelverk, og forslaget vi legger fram nå, gir et nødvendig handlingsrom i dag. Samtidig tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2027 med forslag om permanente beredskapshjemler for å håndtere framtidige store ankomster av asylsøkere. Alle sammen jobber for og har et sterkt ønske om at krigen i Ukraina skal ta slutt. I går møtte jeg EU-kommisjonens spesialutsending for Ukraina, Ylva Johansson. Temaet for det møtet var hva som skjer etter at midlertidig kollektiv beskyttelse går ut. Hva skjer med ukrainere framover? Vi har et stort fokus på at alle ønsker at den midlertidigheten ukrainere lever i nå, skal ta slutt, og jobber for gode, langsiktige løsninger. Men krig er dessverre uforutsigbart, og da må vi gjøre det beste, både for folket og for landet i den tiden krigen varer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:28· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) (Innst. 310 L (2025–2026), jf. Prop. 78 L (2025–2026))

  Endringene skal først og fremst føre til mer seriøsitet. Det er lett for Fremskrittspartiet å alltid gjemme seg bak «økt byråkrati» når en er imot f.eks. forslag som skal styrke arbeidstakeres rettigheter, som skal styrke seriøsiteten i bransjer der vi ser at det er store innslag av useriøsitet, svart arbeid og dårlige arbeidsvilkår. Dette er et forslag som ikke vil føre til spesielt mye byråkrati. Det vil føre til at når en inngår en kontrakt i varetransportbransjen om en transporttjeneste, så ligger det et vilkår der om at en har HMS-kort. HMS-kortet, som allerede er innført, skal en gå med på seg. Det er enkelt å vise fram og dokumentere at en har HMS-kort og har ting på stell, så jeg mener dette er ganske enkle og ubyråkratiske tiltak for å styrke seriøsiteten i en ganske risikoutsatt bransje.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:27· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) (Innst. 310 L (2025–2026), jf. Prop. 78 L (2025–2026))

  Gode intensjoner må ofte følges opp med helt konkrete både lovendringer og forskriftsendringer. Selv om hjemmelen er ganske generelt utformet, er det ikke slik at den gir en generell fullmakt til å uten videre innføre oppdragsgiveransvar på andre områder eller for andre bransjer. Eventuelle nye oppdragsgiveransvar i andre bransjer må vi vurdere helt konkret i lys av hva slags type bransje det er, og hva slags risikobilde det er i den bransjen, og vi må følge en helt ordinær forskriftsprosess med høring og konsekvensutredning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:25· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) (Innst. 310 L (2025–2026), jf. Prop. 78 L (2025–2026))

  Nav er vår store og største velferdsinstitusjon, som løser veldig mange ulike oppgaver på vegne av innbyggerne i Norge. Slik skal det fortsatt være i framtiden, selv om vi er ganske enige i denne salen om at vi ønsker både å få ned saksbehandlingstider, å frigjøre ressurser til å bruke enda mer tid på oppfølging av folk for at de skal komme seg i jobb, og ikke minst å effektivisere der vi kan gjøre det. Men det er altså slik at Arbeiderpartiet i regjering har prioritert Nav på mange områder, og det skal vi fortsette å gjøre. Jeg skal ikke uttale meg om streiken, men jeg kan uttale meg om saksbehandlingstider i Nav: De er for lange på mange områder. De har gått ned ganske mye når det gjelder sykepenger. Vi har bevilget mer penger i revidert, og vi kommer fortsatt til å ha fullt trykk på at saksbehandlingstider skal gå ned, samtidig som vi skal gjøre regelverket vårt, eller ytelsene våre, enda mer smidige for folk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:21· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) (Innst. 310 L (2025–2026), jf. Prop. 78 L (2025–2026))

  I lovforslaget som behandles i Stortinget i dag, foreslås det endringer i folketrygdlovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Endringene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven vil gi Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet utvidet ansvar på helt konkrete områder. Endringen i folketrygdloven gjør at Arbeids- og velferdsetaten fortsatt skal kunne trekke fagforeningskontingent i utbetalingen av ytelser som midlertidig erstatter lønn. Etaten har historikk for å gjennomføre slike trekk, men mangler i dag et rettslig grunnlag for den praksisen. Forslaget gir et slikt grunnlag. Arbeidsgivere kan i dag ut fra arbeidsmiljøloven trekke kontingent i utbetalingen av lønn, en mulighet som flere fagforeninger benytter seg av. Forslaget gjør at samme praksis fortsatt kan gjelde for de utvalgte ytelsene. Lik praksis mellom lønn og folketrygdytelser gjør overgangen mellom perioder med lønn og perioder med ytelser mer smidig, både for fagforeningsmedlemmet, som er vant til å betale sin kontingent på denne måten, og for fagforeningen, som har innrettet seg for å motta betaling gjennom slikt trekk. Trekket skal kun gjennomføres når Arbeids- og velferdsetaten utbetaler ytelsen, ikke når arbeidsgivere forskutterer. Det gjør at arbeidsgivere som normalt trekker fagforeningskontingent i lønn, kan fortsette med det ved forskuttering. Arbeidsgivere skal derfor ikke trenge å gjøre unødvendige endringer i lønnsutbetalingene sine. Det foreslås også at det fastsettes en hjemmel i arbeidsmiljøloven for å kunne gi forskrifter om oppdragsgiveransvar for å sikre at reglene om HMS-kort overholdes. Forslaget er en oppfølging av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er i dag innført regler om HMS-kortordninger i flere bransjer, bygg og anlegg, renhold, bilpleie, hjulskift og hjullagring, og fra 1. januar 2026 ble det også innført for varetransport. Med det forslaget vi diskuterer nå, sikrer vi bedre etterlevelse av reglene om HMS-kort. Vi foreslår at det gis en lovhjemmel for å fastsette forskrifter som pålegger oppdragsgivere et ansvar for å føre kontroll med at oppdragstakere, dvs. leverandører, overholder sin plikt til å sørge for HMS-kort. Det innebærer konkret at oppdragsgivere i sine kontrakter med oppdragstakere må ta inn kontraktsvilkår som sikrer at reglene om HMS-kort overholdes. Et slikt kontrollansvar er et egnet virkemiddel for å effektivisere lovpålagte krav om HMS-kort. Regjeringen mener forslaget vil gi oppdragsgiver et større insentiv til å velge seriøse leverandører og forsterke leverandørenes interesse i å oppfylle reglene om HMS-kort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202622:07· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger) (Innst. 304 L (2025–2026), jf. Prop. 75 L (2025–2026))

  Forslagene i proposisjonen som Stortinget har behandling i dag, dreier seg i hovedsak om en lovendring i sykepleierpensjonsloven. Den skal gjøre det mulig for tariffpartene å avtale at arbeidsgiver skal være pliktig til å betale inn premie i ordningen for sykepleiere som er i ulønnet permisjon og mottar pleiepenger. Jeg understreker at endringene ikke vil gjelde for sykepleiere med arbeidsgivere uten en slik tariffavtale. Formålet med endringen er å sikre at sykepleiere vil få samme rett som øvrige ansatte hos samme arbeidsgiver til å tjene opp pensjon ved mottak av pleiepenger. Pensjonsordningen for sykepleiere er en lovfestet pensjonsordning og ikke en pensjonsordning regulert i tariffavtale mellom partene. Jeg mener derfor at en lovendring er nødvendig for at tariffavtalen skal kunne utfylle den lovfestede ordningen. For øvrig foreslår regjeringen også mindre endringer i sykepleierpensjonsloven § 30 første og sjette ledd. Dette gjelder en presisering i første ledd og en oppdatering av henvisningen i sjette ledd, og det er forslag som ikke innebærer endringer i gjeldende rett. Jeg er glad for at en samlet arbeids- og sosialkomité støtter regjeringens lovforslag. Forslaget sikrer at hvis tariffpartene avtaler at ansatte som er i ulønnet permisjon og mottar pleiepenger, skal få opptjening til sin tjenestepensjonsordning, så vil det også gjelde for ansatte som er sykepleiere. Jeg har registrert at det har kommet et løst forslag i dag som ber regjeringen gjennomgå praksis for pleiepenger og sørge for at forvaltningen legger gjeldende rett til grunn. Representanten Waagen redegjorde godt for dette, og det er altså slik at Nav oppgir at praksisen er i tråd med den forståelsen Trygderetten har lagt til grunn, og har nylig oppdatert rundskrivet for å reflektere nettopp det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:56· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre) (Innst. 306 L (2025–2026), jf. Prop. 62 L (2025–2026))

  Lovforslaget som behandles her i dag, innebærer endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Som det er blitt sagt, følger det opp budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Rødt, SV, MDG og Senterpartiet fra i høst om økt fribeløp for uføre. Økt fribeløp innebærer at personer som mottar uføretrygd fra folketrygden, kan ha høyere arbeidsinntekt før ytelsene blir redusert. Fribeløpet øker fra 0,4 G til 1 G. Dette skal gjelde etter at man har mottatt uføretrygd i to år, eller to år etter at man sist fikk økt uføregrad. For å sikre god sammenheng mellom regelverk er det også foreslått tilsvarende endring i offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Forslaget sikrer også at personer som mottar uføretrygd, fortsatt har samme rett til hjelpemidler i arbeidslivet, selv om fribeløpet økes. Forslaget følger opp avtalen om 2026-budsjettet. Det er likevel viktig – i denne som i alle andre saker – at regjeringen legger fram et godt beslutningsgrunnlag for Stortinget. I proposisjonen har departementet derfor redegjort både for det som kan være fordeler, og det som kan være ulemper. Økt fribeløp er en fordel for uføre som er i stand til å skaffe seg en arbeidsinntekt utover 0,4 G. Det kan bidra til at enkelte uføre arbeider mer, og det bidrar til å gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid. Samtidig kan det også være en risiko for at et økt fribeløp kan føre til at flere blir uføretrygdet, og at det kan bli gunstigere å få en 100 pst. uføregrad for deretter å jobbe, framfor å ha gradert uføretrygd. Ventetiden på to år før man får det nye, høyere fribeløpet, er et sentralt tiltak for å forsøke å dempe den virkningen. Jeg er derfor glad for at vi også ble enighet om en toårs ventetid. Stortinget har i et anmodningsvedtak bedt regjeringen legge til rette for økt bruk av gradering av de helserelaterte ytelsene og sikre at graderte og ugraderte ytelser står i forhold til hverandre. Det er derfor viktig å følge med på hvilke utslag et økt fribeløp i uføretrygden gir over tid. Jeg er glad for at det ble enighet i Stortinget om 2026-budsjettet. Vedtakelsen av dette lovforslaget sikrer gjennomføring av en viktig del av budsjettavtalen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:35· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  En endring eller en utfasing av en ordning kan selvfølgelig føre til økt behov for korttidsstønader i en overgangsperiode. Derfor har vi også styrket rammetilskuddet til kommunene med 9 mill. kr for inneværende år, for å kompensere for at en kan oppleve å få økte utgifter til økonomisk sosialhjelp i en overgangsperiode. Noe av det viktigste er også å styrke andre ordninger som er viktige, og som kan være viktige for den målgruppen, f.eks. økt sats for barnestipendet i Lånekassen, en økning i tilskuddet til Jobbsjansen, som er en veldig vellykket ordning, og ikke minst styrking av arbeidsmarkedstiltakene, slik at flere får muligheten til å bli kvalifisert, komme seg inn i arbeidslivet og styrke jobbmuligheten for enslige.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:33· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Alle velferdsordninger vi har i Norge, mener jeg at vi bør vurdere grundig hvordan vi prioriterer for at vi får best effekt, både at vi styrker arbeidsinsentivene og ikke minst også at vi gir folk den inntektssikringen og nødvendige tryggheten de skal ha i sårbare livssituasjoner. Nei, denne regjeringen har ingen planer om å legge ned krisesenter. Når kvinner opplever vold, traumatiske og vanskelige situasjoner og har behov for å flykte fra et voldelig ekteskap, skal vi ha et sikkerhetsnett som tar vare på dem. Jeg tenker også at det går an å tenke at noen ordninger virker positivt for enkelte. Det mener jeg også at overgangsstønaden har gjort og fortsatt gjør. Det betyr ikke at jeg ikke mener det er riktig at vi erstatter den med andre ordninger. Det har vi gjort. Vi har bygd ut velferden i Norge veldig mye de siste tiårene. Det er enklere å jobbe selv om man er enslig, og så skal vi fortsette å trygge kvinner i sårbare situasjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:30· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Vi ønsker at flest mulig skal være i jobb. Da må vi også hele tiden vurdere om velferdsordningene våre støtter opp om det målet – og selvfølgelig også gi nødvendig trygghet. Det er gode grunner til at vi i samsvar med vedtatt statsbudsjett for inneværende år avvikler stønad til enslig mor eller far for alle, bortsett fra enslige som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller for barn som krever særlig tilsyn. Stønaden til enslig mor eller far har en historie helt tilbake til 1920-tallet. I 1967 ble stønaden innlemmet i folketrygden. Siden 1967 har det også skjedd mye med velferdsordninger i Norge, f.eks. rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Vi har også gitt enslige med barn bedre forutsetninger for å kunne være i jobb. Dagens overgangsstønad kan virke innelåsende og føre til at mottakere blir stående utenfor arbeidslivet, eller at de jobber mindre enn de ellers ville gjort. Vi ser også at det kan være en utfordring for integreringen at en ganske høy andel av dem som mottar den, er innvandrerkvinner. Vilkåret om at den enslige mor eller far har klart mer av den daglige omsorgen bryter med målet om delt foreldreskap ved samlivsbrudd, og det kan også virke konfliktskapende. Det ble også påpekt av barnefamilieutvalget, som i sin NOU anbefalte å avvikle stønaden helt. Stønaden blir avviklet fra 1. juli 2026, men endringen omfatter altså bare nye stønadstilfeller. Vi legger opp til en overgangsordning, som betyr at de som har søkt og fyller vilkårene for stønad før 1. juli 2026, vil kunne motta stønad etter det gamle regelverket helt fram til 1. juli 2031. Det sikrer nødvendig forutsigbarhet for dem som i dag er inne i ordningen. Forslaget til overgangsregler er ute på høring nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:12· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Regjeringen har gjort mange ting. Høsten 2021, da Arbeiderpartiet kom inn i regjering sammen med Senterpartiet, satte vi i gang en konkret lovendring i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til hele, faste stillinger. Det mener jeg var veldig viktig. Min kollega helseministeren jobber med helsepersonellplanen nå og bruker ikke minst kunnskapen fra helsepersonellkommisjonen for å se på hvordan arbeidstider også i større grad skal legge til rette for at vi får de fagfolkene vi trenger i helse- og omsorgssektoren og sykehusene i årene som kommer, men ikke minst også at vi får til en bedre oppgaveløsning slik at du kan bruke tiden din på de oppgavene du skal, og mindre tid på det som er tidstyver, og som tar energi og tid fra det arbeidet. Vi har også endret arbeidsmiljøloven når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø. Vi vet at motstridende press og konflikter og oppgaver som går utover arbeidshelsen, er mye knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Så igjen, jeg mener at det er veldig mange ting vi både har gjort og bør gjøre for å bedre kvinners arbeidshelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:10· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Det vi vet, er at når det gjelder årsaker til sykefravær, er ca. en tredjedel av det fraværet relatert til arbeidsplassen. Vi vet også at fraværet er høyere blant kvinner enn blant menn og ikke minst i de sektorer vi prater om nå, som har en høy belastning. Jeg mener likevel at når det gjelder arbeidstidsreduksjoner og arbeidstid, bør vi i stedet for å vedta enkeltendringer her først og fremst sørge for at partene gjør det i godt samarbeid i partssamarbeidet. Så kan vi gjøre mange ting. Vi kan styrke arbeidet som handler om arbeidsmiljø, og følge opp at verneombudsregler, HMS-regler og alt det som er viktig på en arbeidsplass, etterleves bedre enn i dag. Jeg mener fortsatt at det er viktig å sørge for hele, faste stillinger, for vi vet at det skaper et unødig press når du må følge med på telefonen og se om du har jobb neste dag. Så vi må gjøre mange ting, men når det gjelder enkeltendringer i arbeidstid, mener jeg at det løses best mellom partene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:08· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Jeg anerkjenner fullt ut at det er veldig krevende for mange i helse- og omsorgssektoren å stå i arbeidspresset, ofte motstridende press, og både fysiske og emosjonelle belastninger. Det jeg er opptatt av, er at partene fint kan bli enige om arbeidstidsordninger innenfor rammen av arbeidsmiljøloven, og det vet jeg at helsesektoren er flink til, med turnusordninger, helgevakter og så videre. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at vi har god nok bemanning, slik at du har nok kollegaer til å utføre oppgavene dine og ikke springer så fort hver eneste dag at du blir utslitt før du når pensjonsalderen, og å sørge for at flere har hele, faste stillinger som fører til en forutsigbarhet og et godt arbeidsmiljø, at du kjenner kollegaene dine, og at innbyggerne kjenner de ansatte som kommer ut i for eksempel hjemmebaserte tjenester. Vi må gjøre mange ting, for jeg vet at det fortsatt er forskjell på kvinnedominerte arbeidsplasser og mannsdominerte arbeidsplasser når det gjelder arbeidspress.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:04· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Jeg vil starte med å understreke at jeg fullt ut støtter formålet som ligger bak forslaget, nemlig å redusere sykefraværet, bedre arbeidsmiljøet, øke bruken av heltid og sørge for at helsepersonell kan stå lenger i jobb. Vi vet godt at mange opplever et høyt arbeidspress og ulike arbeidsmiljøbelastninger, i tillegg til at de også har ubekvem arbeidstid. Det kan over tid går utover både helse og muligheten til å stå lenge i arbeid. Når det gjelder selve lengden på arbeidstiden, er skift- og turnusarbeid i prinsippet allerede likestilt. Arbeidstiden er den samme for skift og sammenlignbar turnus. For annet tredelt skift- og turnusarbeid som innebærer arbeid minst hvor tredje søndag, reduseres arbeidstiden etter en omregningsmodell i takt med omfanget av ubekvem arbeidstid. Kortere arbeidstid er med andre ord basert på belastning knyttet til selve arbeidstidsordningen, dvs. selve omfanget av ubekvem arbeidstid. Jeg er helt enig i at vi må jobbe for å redusere frafallet fra helsesektoren. Høye krav både fysisk og emosjonelt i hop med en travel hverdag er utfordrende for mange. Det innebærer at vi må styrke innsatsen som allerede blir gjort for et godt arbeidsmiljø, og se helhetlig på problemstillinger knyttet til arbeidsforholdene i helsesektoren. Det vet jeg at også min kollega, helseministeren, er opptatt av og vil legge vekt på i sin melding til Stortinget om utfordringene med helsepersonell framover. Kvinnearbeidshelseutvalget pekte på at det største potensialet for å bedre kvinners arbeidshelse ligger i å forsterke det systematiske arbeidsmiljøarbeidet i de ulike virksomhetene. Utgangspunktet må være at arbeidsmiljøet er slik at alle kan stå i full jobb til pensjonsalder. Medvirkning og partssamarbeid er avgjørende, både i organiseringen av arbeidstiden og for å lykkes med arbeidsmiljøarbeid. Spørsmål om arbeidstid og arbeidsmiljø mener jeg derfor bør løses i tett samarbeid med partene. Jeg vil til slutt nevne arbeidet vårt nå med å meisle ut en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi, som også er en konkret oppfølging fra anbefalingene til kvinnearbeidshelseutvalget. Den tar vi sikte på å legge fram til høsten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202621:18· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026))

  Reglene om arbeidstid skal nettopp verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger, som kan gå ut over helse og sikkerhet, og sikre nok tid til hvile og fritid. Lange arbeidsdager og manglende tid til hvile er forbundet med økt risiko for helsen og for ulykker på arbeidsplassen. Det samme gjelder arbeid om natten. Derfor er det viktig at loven setter rammer. Samtidig må vi ha et arbeidsliv som er tilpasset samfunnets, virksomhetenes og arbeidstakernes behov for fleksibilitet. Et grunnleggende kjennetegn ved den norske modellen er at fleksibilitet kan oppnås gjennom avtaler mellom partene. Den måten å organisere arbeidslivet på – at partene sammen kan finne gode løsninger også for arbeidstid – mener jeg er en god ordning. Det er imidlertid viktig å følge med på hvordan ordningene blir brukt. Jeg er kjent med at enkelte fagforeninger og arbeidstakere opplever press for å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Samtidig vet vi at det er arbeidsgivere, kanskje spesielt i offentlig sektor, som ønsker større fleksibilitet. Rødt fremmet et lignende representantforslag i fjor, og Stortinget fattet et anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om, i tett dialog med partene i arbeidslivet, å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 om gjennomsnittsberegning. Vi hadde et møte med partene i mars, hvor de ga uttrykk for litt ulike vurderinger av hvordan dagens regler fungerer i ulike sektorer, og også ulike syn på behovet for endringer. Det framkom også at det er for lite kunnskap om de faktiske virkningene av lovendringene som ble gjort i 2015. Det er naturlig å innhente erfaringer også med bestemmelsen om avtalt arbeid mellom kl. 21 og kl. 23. Når det gjelder forslaget om å sikre at ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens vern mot natt- og søndagsarbeid, vil jeg presisere at ansatte i varehandelen er omfattet av arbeidsmiljølovens regler, og at det partssammensatte utvalget som så på saken, ikke foreslo lovendringer. Jeg er glad for at det er et flertall for å hente inn mer kunnskap. Det er viktig å se på arbeidstidsbestemmelsene samlet, sammen med reguleringer av tariffavtaler, og basere vurderingene på god kunnskap om·hvordan dagens regelverk fungerer. Derfor ønsker vi å sette i gang et forskningsprosjekt for å styrke kunnskapen om hvordan regelverket fungerer i praksis.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202616:45· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jonas Andersen Sayed, Jorunn Gleditsch Lossius og Hans Edvard Askjer om en stortingsmelding om innvandring og integrering (Innst. 234 S (2025–2026), jf. Dokument 8:137 S (2025–2026))

  Jeg er enig i at migrasjon, innvandring og integrering må ses i en sammenheng, men regjeringen har altså ingen planer om å utarbeide en stortingsmelding, som foreslått nå. Nettopp behovet for å se sammenhengen var også noe av bakgrunnen for integreringsmeldingen som ble lagt fram i 2024. Meldingen omtaler innvandrings- og integreringsfeltet bra, og sammenhengen mellom migrasjon, integrering og internasjonalt samarbeid. Situasjonen med høye ankomster fra Ukraina og erfaringer fra håndteringen blir også grundig omtalt. Regjeringen følger aktivt opp tiltak i meldingen. Jeg mener derfor at tiden ikke er inne for en ny stortingsmelding om integrering. Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å ta tak i de utfordringene vi ser, og gjennomføre tiltak framfor å starte arbeidet med en ny stortingsmelding som også legger beslag på store ressurser. Jeg har, siden jeg tiltrådte som arbeids- og inkluderingsminister, foreslått en rekke endringer i integreringspolitikken som jeg håper at Stortinget vil stille seg bak. Integreringsstønaden er et eksempel på det som har som mål å øke andelen flyktninger i jobb. Vi er på ingen måte i mål. Nå jobber vi med en ny integreringsstrategi. Den skal etter planen legges fram våren 2027. Den skal også svare på hvordan regjeringen vil møte de største utfordringene på integreringsfeltet i tiden framover, og foreslå helt konkrete tiltak. Arbeiderparti-regjeringen mener vi må konsentrere oss om det viktigste først: lav arbeidsdeltakelse, levekårsutfordringer, segregering samt kulturelle barrierer for deltakelse. Mitt departement har et nært samarbeid med både Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og andre departement rundt temaet migrasjon, innvandring og integrering. Som jeg skriver i svarer på representantforslaget, viser planen for Norge hvilke prioriteringer denne regjeringen har for innvandrings- og integreringspolitikken: en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk og å stille krav og stille opp for innvandrere som er bosatt i Norge. Etter min oppfatning er den planen, i tillegg til integreringsmeldingen og kommende integreringsstrategi, tilstrekkelig for at regjeringen skal kunne gjennomføre en ansvarlig og sammenhengende innvandrings- og integreringspolitikk. Dette er samtidig politikkområder som er uforutsigbare og i stadig endring. Derfor er det viktig at vi diskuterer utfordringene, finner gode løsninger og hele tiden endrer politikk når det er behov for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202615:49· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Jeg kan mene noe generelt om det, selv om familiegjenforening konstitusjonelt er justisministerens ansvar. Jeg tror at forutsetningen for å leve et godt, trygt liv handler om at vi har de vi er glade i, rundt oss, at vi har familien rundt oss. Det betyr ikke at vi kan ha en åpen dør til alle. Vi må ha noen krav og kriterier for å få familiegjenforening, men det er ikke vanskelig å være enig med representanten i at når vi har det godt og trygt i hverdagen vår, handler det i veldig stor grad også om at vi har det godt med de vi er glade i, og våre nære.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 429 innlegg