OverStortinget

Jeg vil starte med å si at jeg er ordentlig glad for at Stortinget i dag behandler denne proposisjonen, som har som hovedformål å redusere utfordringene med isolasjon i norske fengsler. Både nasjonale og internasjonale aktører har over tid kritisert norske myndigheter fordi for mange innsatte sitter for mye alene bak låste dører. Blant annet har Sivilombudet overlevert to særskilte meldinger til Stortinget om dette temaet, som har tegnet et dystert bilde av situasjonen. Lovendringene vil følge opp kritikken og bidra til økt rettssikkerhet og bedre kontroll med bruken av inngripende virkemidler i kriminalomsorgen. Reguleringen av innsattes muligheter til fellesskap og tid utenfor cellen handler grunnleggende sett om hvordan innsattes hverdag i fengsel bør være for å sikre meningsfulle og forsvarlige soningsforhold og for å sette innsatte i stand til å leve et lovlydig liv etter løslatelse. Regjeringen foreslår derfor bl.a. å lovfeste en nasjonal minstestandard, som skal sikre at innsatte som hovedregel får tilbud om åtte timer eller mer utenfor cellen hver dag. Samtidig er det innsatte som av ulike årsaker ikke kan delta i det vanlige fellesskapet med andre innsatte, f.eks. som følge av hensynet til egen eller andres sikkerhet. For å sikre at ingen innsatte blir helt isolert, foreslår regjeringen å lovfeste at slike innsatte daglig skal tilbys mer enn to timer meningsfull kontakt med andre personer. Videre er et sentralt mål med forslagene i proposisjonen å unngå at innsatte blir utsatt for tiltak som kan føre til isolasjon, uten at dette er strengt nødvendig og forholdsmessig. Vi foreslår derfor tydeligere vilkår og strengere saksbehandlingsregler for bruk av utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, i tillegg til regler om tilsyn og oppfølging av den innsatte. Forsvarlige soningsforhold skaper mer trygghet, både for innsatte, for ansatte og for samfunnet. Jeg vil derfor takke justiskomiteen for grundig behandling av denne saken og for at det ligger an til støtte til regjeringens forslag.