OverStortinget

Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget endringer i reglene om innleie fra bemanningsforetak, som trådte i kraft fra april 2023. Endringene kom fordi det i deler av arbeidslivet hadde utviklet seg en praksis hvor innleie utgjorde en permanent del av virksomhetenes bemanning. I 2019 utgjorde innleie over 8 pst. av alle timeverkene i byggenæringen, og langt høyere tall enn dette var det i Oslo-området. Samtidig med regelendringene satte departementet i gang en følgeevaluering og styrket statistikken om utleie av arbeidskraft. Dette arbeidet har skjedd og pågår i dialog med partene i arbeidslivet. I tillegg har flere av partene på eget initiativ gjennomført kartlegginger. NHO har gitt Institutt for samfunnsforskning et oppdrag, som det vises til i spørsmålet fra representanten Molberg. Det er positivt at flere aktører bidrar til økt kunnskap om utleie og innleie av arbeidskraft. Et felles kunnskapsgrunnlag finnes i tallene som virksomhetene rapporterer inn, gjennom a-ordningen, og som Statistisk sentralbyrå offentliggjør og analyserer. De forteller at mange flere gikk fra jobb i vikarbyråer til fast jobb i de ordinære byggebedriftene i perioden etter regelendringene. Dette kommer også fram i den delrapporten fra Institutt for samfunnsforskning som NHO bestilte. At virksomheter tilpasser seg endringer på ulike måter, er ikke overraskende, og det er også i samsvar med de vurderinger regjeringen i sin tid la fram for Stortinget da regelendringene ble behandlet. Så langt ser det ut til at endringene i regelverket bygger opp under både flere faste og flere direkte ansettelser i et topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er viktige målsettinger for regjeringen og stortingsflertallet som vedtok det. Trepartsforhold, som innleie, skaper uklare ansvarsforhold og kan svekke grunnleggende forhold som organisering, utbredelse av tariffavtaler, lokalt partssamarbeid og arbeidstakeres medvirkning og medbestemmelse.