OverStortinget

La meg begynne med å si at representanten Eriksen Søreide tar opp et svært viktig og relevant tema, og jeg mener at hennes beskrivelse av den situasjonen vi står i, er helt presis. Det er for øvrig i veldig stor grad sammenfallende med det jeg har påpekt overfor Stortinget gjennom en rekke Europa- og EØS-redegjørelser, nemlig at deltaet mellom medlemskap og EØS-avtalen, pluss alle tilleggsavtalene, øker igjen, etter at det i mange år gikk ned. De første årene etter at vi gikk inn i EØS, var vi med på det viktigste av det som skjedde i utviklingen av EUs indre marked. Med dagens toll- og handelspolitiske situasjon merker vi forskjellen på det og medlemskap tydeligere. Det er en kjent problemstilling, og jeg slutter meg til den vurderingen. Som kjent er dette et valg Norge har tatt. Dette er den tilknytningsformen vi har, og denne regjeringen, som alle tidligere regjeringer gjennom de siste 31 årene, har jobbet for å gjøre det best mulige ut av den situasjonen som eksisterer. Noe av det som skjer, er at EU føler et økt behov for å beskytte egen industri i det krevende handelspolitiske landskapet vi nå ser. For Norge, som er en del av det indre markedet, men utenfor EUs felles handelspolitikk og tollunion, innebærer det nettopp den typen utfordringer som representanten Eriksen Søreide påpekte. Når det gjelder denne konkrete saken, er det, som det også ble beskrevet, slik at Europakommisjonen startet beskyttelsestiltaksundersøkelser om silisium og ferrolegeringer i desember i fjor, fordi EUs legeringsindustri opplevde økende import som følge av global overkapasitet. Norsk legeringsindustri merket også de samme geopolitiske endringene. Som WTO-medlem har EU anledning til å benytte beskyttelsestiltak på visse vilkår. Tiltakene kan brukes i situasjoner hvor sterk importøkning i EU skader eller truer med å skade egen industri. For regjeringen gir det imidlertid ikke mening å reise tollmurer eller på andre måter innføre restriksjoner på innsiden av det indre markedet. Det vil true markedets integritet og er i strid med intensjonen og ånden i EØS-avtalen. For regjeringen er det sentralt at EØS-avtalen skal gi tryggheten som trengs når beslutninger om investeringer i produksjon og verdikjeder tas. Det er viktig at det er tillit til EØS-avtalen, og dette er også utgangspunktet for regjeringens arbeid overfor EU. Vi tar denne saken, altså saken om ferro, på aller største alvor. Tematikken, utfordringene som er beskrevet, og den konkrete saken har høyeste prioritet i regjeringen. Vi har jobbet og jobber systematisk på alle nivåer for å hindre at Norge blir rammet. Det betyr i praksis at vi har tatt opp saken med EU-kommisjonen på alle nivåer, også høyeste nivå, og med EUs medlemsland, både i politiske samtaler på statsminister- og ministernivå og i løpende politiske dialoger. Vi har overfor EU-kommisjonen lagt fram et nøye utarbeidet tallgrunnlag som gir et annet bilde av konkurransesituasjonen i markedet. Vi har teknisk dialog med kommisjonen, der vi har presentert våre juridiske argumenter, og ambassadene våre har lagt fram norske synspunkter hos relevante motparter i praktisk talt alle europeiske hovedsteder. Vi samarbeider nært med våre EFTA- og EØS-partnere, Island og Liechtenstein, i saken. EFTA- og EØS-siden er godt koordinerte. Vi har løpende og tett dialog med norsk industri og fagbevegelse i denne saken, som igjen jobber opp mot sine allierte ute i Europa. Vi opplever at vi blir lyttet til, at våre innspill blir tatt på alvor, og at det har påvirket tenkningen rundt dette, men det er også riktig at saken ikke er avklart, og derfor er det viktig at vi fortsetter dette arbeidet så lenge det er mulig, slik at vi kommer best mulig ut av dette. Vi er enig med EU-kommisjonen om at løsningen som finnes, må være i tråd med WTO-regelverket. Samtidig er også EU opptatt av å gjøre det som trengs for å beskytte sin industri i den utfordrende situasjonen. Vi mener at det er mulig å gjøre det fullt ut, i tråd med EØS-avtalens ordlyd og intensjon. Til slutt vil jeg si at det er stadig viktigere å ta på alvor at vi må forvalte vårt eget pund på en god måte. Derfor jobber regjeringen systematisk med å redusere etterslep. Vi har fått ned mye av det gamle etterslepet. Det er helt riktig at EU ser på dette som en helhet, og det er noe vi også tar på største alvor i vår aktive europapolitikk.