• 15. jun 202613:46· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet (Innst. 437 S (2025–2026), jf. Dokument 18 (2025–2026))

  Jeg vil egentlig begynne med å si, som Per-Willy Amundsen, at bistand kan være svært nyttig – jeg er glad for å høre den konstateringen også fra Fremskrittspartiet side – og at en viktig forutsetning for at bistand blir brukt riktig, er at man har god parlamentarisk kontroll og oversikt. Et godt styresett står sentralt i norsk bistand. Jeg er helt enig med alle i komiteen, som understreker verdien av det arbeidet Riksrevisjonen som sådan gjør, men også det The International Organization of Supreme Audit Institutions gjør gjennom sitt INTOSAI Development Initiative. Det er viktig arbeid, for det bidrar nettopp til at penger kan brukes på en fornuftig og klok måte, og at man har demokratisk kontroll og oversikt. Det bør være en del av vår bistand. Denne diskusjonen berører egentlig regjeringen mest hvis man hadde valgt det alternative forslaget i innstillingen, for Stortinget er jo suverent til å bestemme hvordan man organiserer sin egen riksrevisjon og penger til den. Jeg vil bare understreke at jeg konstaterer med glede at det er bred enighet om viktigheten av dette arbeidet, og at man har funnet en modell for videreføring av det innenfor den nåværende organisasjonsformen, men med egen budsjettlinje. Jeg ønsker det velkomment og viser rett og slett bare til den brede enigheten som er rundt det. Jeg tror begge utfall hadde vært mulige, men man har samlet seg om dette, og det tenker jeg legger grunnlaget for et fortsatt videre godt arbeid med Riksrevisjonens internasjonale bistand, inkludert det som gjøres gjennom INTOSAI.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:55· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av økonomisk partnerskapsavtale av 23. juni 2025 mellom EFTA-statene og Malaysia (Innst. 409 S (2025–2026), jf. Prop. 48 S (2025–2026))

  Dette er dagens tredje handelsavtale. Denne ble underskrevet i fjor i Tromsø av næringsminister Myrseth. Jeg skjønner at det var nordlys – nei, midnattssol var det selvfølgelig – den dagen den ble inngått. Det var ikke tiden for nordlys. Dette er en viktig avtale, og jeg vil bare understreke det som representanten Giske helt riktig påpeker. Det er nok en avtale med landene i Sørøst-Asia, og det er et veldig viktig marked for Norge. Det er ganske omfattende norsk nærvær allerede i den regionen, også i Malaysia, men potensialet er stort der. Den gir mange raske forbedringer for norsk eksport. 84 pst. av norsk eksport til Malaysia blir tollfri fra avtalen trer i kraft, innen fem år 94 pst., og innen ti år vil hele 99 pst. av eksisterende norsk eksport til Malaysia omfattes av nulltoll. Dette en gang ganske betydelig utvikling, og for første gang åpnes det også for markedsadgang for offentlige anskaffelser. Dette er også en avtale som reflekterer bredere samfunnshensyn, som selvfølgelig er viktig også i denne regionen. Og jeg tror i forlengelsen av det som nå ble sagt sist, det er viktig å huske på at 60 pst. av menneskene på jorden bor i Asia. De andre kontinentene deler på 40 pst. av jordens befolkning. Det er altså virkelig stedet for framtidens markeder. Også der er det geopolitisk konkurranse, men også stor vekst og store muligheter for norske inngrep. Så jeg mener at dette er viktig og riktig. Jeg har lyst til også å nevne at selv om dette er avtale med et enkeltland, er det også en bredere dialog om hvordan vi kan videreutvikle vårt samarbeid med ASEAN, altså sammenslutningen av statene i Sørøst-Asia, hvor denne avtalen vil komme nyttig inn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:46· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina av 8. april 2025 (Innst. 407 S (2025–2026), jf. Prop. 47 S (2025–2026))

  Til det siste fra Thorheim er det naturlig bare å vise til det statsministeren kommuniserte da han foreslo dette, og da denne beslutningen ble fattet av regjeringen. Det er jo statsministeren som bestemmer hvordan man organiserer departementene, men den begrunnelsen som ble gitt i regjeringens vedtak, var at den tradisjonelle delingen ga mening og var nyttig og fornuftig – i tråd med det bl.a. representanten Giske sa – i en tid hvor det man kan kalle den grunnleggende infrastrukturen for handel, var på plass. Det som skjedde da den kalde krigen tok slutt, da vi gikk inn i 1990-tallet, var at det ble mulig å frikoble en del av handelspolitikken fra den større geopolitikken. Det var en bra tid, og det var en logisk tilpasning til den tiden. Nå ser vi i det hverdagslige at det blir stadig vanskeligere å gjøre disse skillene. Utenriksdepartementet har hele tiden hatt ansvaret for WTO-forhandlingene og for EU/EØS-samarbeidet, mens de bilaterale avtalene og EFTA-avtalen har ligget til Nærings- og fiskeridepartementet, som det heter nå – det departementet har hatt ulike navn. Det har vært en arbeidsdeling som har gjort at handel faktisk var delt mellom to departementer. Nå har man blitt enig om å samle det i Utenriksdepartementet, og det er statsministerens beslutning. Det handler altså om den geopolitiske utviklingen, ved at veldig mye av det multilaterale rammeverket er satt alvorlig på spill, at vi ser at skillene mellom sikkerhetspolitikk, bredere utenrikspolitikk, utenriksøkonomi, geoøkonomi og handelspolitikk flyter stadig tettere sammen. Det er i hvert fall den underliggende begrunnelsen. Det som er riktig, er at næringsministerens felt styrkes med et ytterligere forsterket ansvar for næringsfremmearbeidet, som Utenriksdepartementet selvfølgelig skal bistå med på stasjonene, men som strategisk blir samlet under næringsministeren. Det er den justeringen statsministeren gjorde. Næringsministeren er i salen, og vi er enige om at dette er det egentlig statsministeren som kan forklare, men jeg bare gjengir det som ble kunngjort i forbindelse med den beslutningen. Jeg tok ordet for en kort kommentar til oppgraderingen av avtalen mellom EFTA-landene og Ukraina. Vår omfattende støtte til Ukraina er kjent i denne sal, og den er svært viktig. Akkurat her og nå er det aller viktigste å bistå Ukraina i å vinne denne krigen og også i å kunne holde samfunnet i gang mens krigen pågår, men det er også svært viktig at man allerede nå planlegger for Ukrainas økonomiske framtid etter krigen. Den begynner ikke når krigen er slutt; den begynner nå. Det å legge til rette for bedre handelsforbindelser gjør det mulig for Ukraina å gjøre det de selv ønsker, og det som demokratisk valgte ledere er veldig tydelig på: at man vil orientere seg vestover, at man vil orientere seg mot EU, og derved også mot EØS, for med framtidig medlemskap vil man jo også bli EØS-medlem. Derfor er det også relevant for oss å sørge for at vi har gode EFTA-avtaler med Ukraina. Det er i seg selv en støtte. Det er en støtte her og nå, i dagens situasjon, men det er også en støtte til framtidig økonomisk vekst i Ukraina. Jeg vil nevne at en problemstilling jeg ofte har diskutert med ukrainske myndigheter, er at krig er grusomt, krig dreper og ødelegger, vi så forferdelige scener i natt, fra de siste russiske angrepene, men det er også slik at krig på mange måter forener. Det er dessverre en erfaring at når kriger tar slutt og folk fortsatt har mistet huset sitt, kanskje ikke har arbeid, mye er ødelagt og man ikke ser umiddelbar framgang, kan det oppstå nye motsetninger i samfunnet. Det kan også oppstå mye frustrasjon, og ofte kommer det mer posttraumatiske stressymptomer når krigen er over, enn mens krigen pågår. I en slik situasjon er forankring vestover raskt og gode økonomiske betingelser – for økonomisk vekst, for arbeid, for at folk skal få jobber – ekstra viktig. Så jeg vil si at det arbeidet som vi gjør med denne frihandelsavtalen, er bra for et land vi ønsker å hjelpe – ikke bare nå, og ikke bare på lengre sikt. Derfor reagerte jeg, som representanten Giske, litt på mindretallsmerknaden om at det var andre ting som var viktigere, nemlig gjeldsslette og økt bistand til sivilsamfunn. Det er viktige tema, men Ukraina ønsker jo å bli en moderne økonomi, og som alle andre moderne europeiske økonomier må de da kunne handle med andre land, slik at noen vil kjøpe varene og tjenestene de produserer, og slik at de får adgang til å kunne kjøpe de varer og tjenester de ønsker, fra andre. Også her mener jeg det er viktig at man må stå opp for prinsippet om at handel er bra, og at regelstyrt handel er enda bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:35· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

  Det er en nyttig oppklaring at også Rødt mener at man skal handle med land utenfor Europa, inkludert i Latin-Amerika, for det kunne skapes et litt annet inntrykk av innleggene tidligere, men det er bra. Det finnes jo et alternativ til å handle på grunnlag av en handelsavtale, og det er å forsøke å handle uten, men det er altså en mindre regelstyrt handel. Lenge var det et alternativ fordi den globale infrastrukturen for handel var i god skikk, men det er altså blitt mindre nyttig. Hvis man tror på multilaterale løsninger, hvis man tror at det skal være noen prinsipper og regler for handel, er frihandelsavtalene viktigere nå enn de var da. Det er riktig at Uruguay er et lite land. Det har tre og en halv million innbyggere, altså faktisk mindre enn oss. Det er likevel større enn to av de fire EFTA-landene, for både Liechtenstein og Island er mindre enn det. Så dette er en avtale mellom noen relativt små land på vår side og både store og små land på den andre siden. Jeg tror det sentrale poenget likevel er at dette er også land som trenger modernisering, investeringer og innovasjon, og som har mye å bidra med. De ønsker å handle med mye mer enn råvarer med oss, de ønsker å være med i et regelstyrt handelssystem, og de er partnere i mange andre prosesser vi er opptatt av, bl.a. knyttet til bærekraft. Når det gjelder sivilsamfunnene, er jeg enig i at det er viktig at man har en involvering av sivilsamfunn. EFTA har ganske gode modeller for det. Vi har hyppige konsultasjoner med partene, som inkluderer sivilsamfunn. For seks år siden, tror jeg det var, ble det opprettet et eget kontaktpunkt nettopp for at sivilsamfunn kunne ta opp spørsmål knyttet til handelsavtaler i EFTAs sekretariat, for å imøtekomme den type hensyn. Det mener jeg var en god idé. Dessverre har det ikke i løpet av de seks årene vært rettet ett eneste spørsmål til dette kontaktpunktet – så det er fortsatt mulighet for å utnytte en del av de institusjonene som allerede er etablert. Mitt inntrykk er at det for øvrig er støtte til denne avtalen. Det ønsker jeg velkommen, for hvis det er noe Norge trenger nå, er det å kunne bygge trygge og solide rammer for det som har vært grunnlaget for vår vekst og velstand, nemlig at noen vil kjøpe varene vi lager, og at vi kan importere varene vi trenger. Og slik er det faktisk også med andre land.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:29· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

  Jeg vil følge litt opp representanten Giskes gode svar til representanten Fiskaa. For det første er det et ganske viktig poeng at vi her snakker om fire demokratiske land. Det største landet, og også det landet hvor avskogingsproblematikk ville vært mest aktuelt, er Brasil. Som tidligere klima- og miljøminister har jeg jobbet mye med Brasil, og jeg kan med hånden på hjertet si at Brasil har aldri, i hvert fall ikke siden Lula sist var president, hatt en regjering som er mer opptatt av det, og mer samarbeidsvillig med oss og alle andre som er opptatt av det. De har en meget prominent urfolksminister for første gang, de har en av verdens ledende miljøministre, og det er et omfattende samarbeid om nettopp å redusere avskoging i Brasil. Denne avtalen har direkte referanser og juridisk bindende referanser til bærekraftig skogforvaltning, til bærekraftig landbruk og matsystemer, til respekt for multilaterale miljøavtaler, til hensyn til klimaendringer og biologisk mangfold, og til bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur. Dette ligger altså i avtalen, som vi anser som helt kompatibel, og som også forsterker en del av de tingene vi ellers gjør. Så er det også slik at alle disse landene, men kanskje særlig Brasil som er det største, også lever i Sør-Amerika som tradisjonelt har vært veldig knyttet til Nord-Amerika. Jeg er gammel nok til å huske at SV ofte hadde sympati for latinamerikanere som ønsket å gjøre seg mer uavhengig av USA. Det er faktisk enda mer aktuelt nå på grunn av ekstremt uforutsigbar tollpolitikk fra USA. Så det er et ekstra sterkt ønske nå fra de landene om å finne andre markeder for produkter de tradisjonelt har sendt til USA, men også for å samarbeide om mer avansert teknologi med land som kanskje sosialt, politisk og økonomisk ligner mer på det de ønsker å være. Det at man nå fra SVs og Rødts side har funnet ut at man vet bedre enn demokratisk valgte ledere og parlamenter i land som Brasil, Uruguay, Argentina og Paraguay om hva som er bra for dem, vil jeg også si at man i hvert fall skal tenke seg om to ganger før man gjør et stort poeng av. For det kan, som Giske ganske riktig sa, ha et innslag av formynderi eller imperialisme over seg, som jeg egentlig ikke synes kler oss i Norge. Og så er det ofte lurt å tenke på størrelsesforhold. Det er 15 millioner flotte mennesker i EFTA-landene, og det er 300 millioner mennesker i disse landene. Skal vi få verdensøkonomien til å fungere til gjensidig nytte i en tid hvor WTO-systemet er i dyp krise, trenger vi flere og ikke færre frihandelsavtaler. Jeg er glad for at nettopp denne avtalen er såpass moderne at den tar med seg veldig mange av de hensynene man skal huske på, når man handler der ute – som er grunnlaget for både deres og våre lands økonomiske vekst og velstand.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202612:22· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

  Handels-, utenriks- og sikkerhetspolitikken henger stadig tettere sammen. Den geopolitiske situasjonen, med økende uro og uforutsigbarhet, påvirker handelspolitikken i langt større grad enn på lenge. Det er bakgrunnen for at regjeringen på fredag besluttet å samle arbeidet med handelspolitikken i Utenriksdepartementet, og derved fikk jeg æren av å legge fram disse viktige avtalene. Jeg vil begynne med å takke næringsminister Cecilie Myrseth med svært godt arbeid, det som er nedlagt i arbeidet fram til der vi er nå. Når den regelbaserte handelen er under press, er det viktigere enn noen gang å søke forutsigbarhet for norsk næringsliv. Norge er et frihandelsland. Vår velstand er i svært stor grad knyttet til at vi har kunnet eksportere til og importere fra andre land, og vi har vært med og bygge den grunnmuren som ligger bl.a. i WTO-forpliktelsene. Når hele denne grunnmuren svikter, er det ekstra viktig at vi sørger for å ha gode og vel avstemte frihandelsavtaler også med nye land. Den samme bekymringen deler mange av de andre landene vi inngår frihandelsavtaler med. De var med andre ord viktige før, men frihandelsavtalene er enda viktigere nå. Det gjør meg oppriktig glad å se at ikke bare én, men hele tre frihandelsavtaler behandles av Stortinget i dag, og Mercosur er første sak. Sammen med øvrige EFTA-stater undertegnet Norge en frihandelsavtale med Mercosur, Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, den 16. september i fjor. Det er en bred avtale som omfatter bl.a. handel med varer og tjenester, investeringer, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser, konkurranse, handel og bærekraftig utvikling. Jeg mener at i denne avtalen har vi fått gjennomslag for et ambisiøst kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Den er en av de mest omfattende som EFTA-statene har framforhandlet, og forpliktelsene under kapittelet vil, i tråd med EFTAs modell, håndheves av en ekspertpanelmekanisme. Det har vært stilt spørsmål ved om denne avtalen skulle konsekvensutredes før den ratifiseres. Det er faktisk et godt prinsipp og også noe EFTA nå ønsker å gjøre framover. Fra og med 2022 er det regelen. Denne avtalen og forhandlingene om den begynte lenge før det, og derfor er det unaturlig å gjøre det nå i ettertid, etter at den er endelig inngått og landene har sluttet seg til den. Med det sagt, vil jeg si at det ikke er riktig at disse reglene om bærekraft og andre sosiale hensyn ikke er juridisk bindende. Det er andre håndteringsmekanismer rundt dem, bl.a. dialog og et ekspertpanel som kan etableres, men de er altså en del av avtalen, og det er faktisk ganske strenge og bindende regler, som vi sikkert kommer tilbake til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:00· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra at vi på noen måte har bedt den iranske diasporaen om å senke stemmen. Det har jeg virkelig ikke gjort. Jeg har ikke på noen måte uttrykt meg slik. Jeg har gitt uttrykk for at jeg forsto en annen norsk statsborger av iransk herkomsts selvstendige opplevelse, og at vedkommende ville påpeke at det også finnes mennesker av iransk herkomst i Norge som ikke liker å se landet sitt bli bombet av Israel og USA. Jeg skjønner også det standpunktet, på samme måte som jeg skjønner alle dem som håper at Iran går i retning av et styresett som respekterer demokrati og menneskerettigheter. Jeg skjønner det også. Det jeg imidlertid påpekte i forhold til det spørsmålet som representanten Farahmand stiller, er at man ikke kan sammenligne dette med når et land har gått til krig og okkupert et annet land. Motstanden mot den okkupasjonen er ikke det samme som det USA og Israel har gjort når de har gått til krig mot Iran. Det er den sammenligning som ligger i spørsmålet fra representanten Farahmand, og det er den sammenligning jeg har tatt avstand fra i mitt svar. Mitt forsvar for menneskerettigheter, også i Iran, gjelder uavkortet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:58· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg har overhodet ingen intensjoner om å brukes som propaganda av noen. Jeg har heller ikke uttalt meg spesielt om nordmenn av iransk herkomst. Det jeg har sagt, var et spesifikt svar på et spørsmål fra for øvrig en norsk statsborger av iransk herkomst som selv sa at vedkommende var bekymret for at mange andre nordmenn av iransk herkomst, og ikke minst Reza Pahlavi, argumenterte for mer bombing, mer angrep innad i Iran. Jeg ga uttrykk for at jeg forsto det standpunktet. Jeg tok ikke stilling i diskusjoner mellom folk av iransk avstamning, men jeg ga uttrykk for at jeg også forsto det standpunktet – for det er mange ulike synspunkter i den iranske diasporaen om hvem man heier på, hvem man støtter. Veldig mange er kritiske til det sittende regimet, det skjønner jeg godt, men det er mer enn ett syn der. Jeg vil likevel si at det å tro at den israelsk-amerikanske intervensjonen skal være opphav til en demokratisk regimeendring, er ikke hjemlet i noen særlig historisk erfaring. Stort sett ender de intervensjonene helt annerledes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202611:54· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Situasjonen i Iran i dag kan absolutt ikke sammenlignes med Storbritannias bombing av tyske mål i Norge under annen verdenskrig. Norge var okkupert av en annen stat. Det var altså slik at Tyskland hadde gått til en ulovlig krig mot Norge. Norge var okkupert. Den norske regjeringen satt i London. Det var norsk motstandskamp mot tysk okkupasjon, og Storbritannia var en alliert i den sammenhengen. Så jeg ser ikke på den sammenligningen som særlig god. Derimot vil jeg veldig gjerne bruke denne anledningen til å si at vi er dypt bekymret for de ekstremt alvorlige menneskerettighetsbruddene som det iranske regimet har begått, og begår, mot sivilbefolkningen. Vi er veldig tydelige på at det foregår grove brudd på både forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og en rekke andre menneskerettigheter. Vi var også krystallklare på at den volden som regimet begikk mot svært mange iranere da de protesterte mot situasjonen i januar, var fullstendig uakseptabel. Den fordømte jeg og regjeringen en rekke ganger i løpet av januar, da dette pågikk. Så når det gjelder vårt syn på situasjonen i Iran, skal det ikke herske noen tvil: Det begås alvorlige overgrep. De er uakseptable. Så er det slik at regimeendring gjennom utenlandsk intervensjon har man veldig få gode erfaringer med. Historisk, det har vi sett i Irak, men også i Afghanistan, Libya og en rekke andre steder, fører det sjelden til et ønsket resultat. Det er heller ikke slik at menneskerettighetsbrudd i et annet land automatisk gir en fullmakt til å gripe inn med militærmakt. Vi er opptatt både av å forsvare folkeretten, som sier at krig mot et annet land er forbudt, og samtidig stå opp for menneskerettighetene. I forsvaret av menneskerettighetene kan man drive med tydelig tale, med press, med sanksjoner, med økonomisk isolasjon, men det gir ikke et selvstendig grunnlag for utenlandsk innblanding. Derfor mener jeg at det er viktig at vi har den posisjonen vi har når det gjelder krigen i Iran. Men igjen: Når det gjelder menneskerettighetssituasjonen, er den svært alvorlig, og det er noe vi også gir tydelig uttrykk for offentlig og i direkte kontakt med iranske myndigheter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:52· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg fikk flere utfordringer, bl.a. fra Jonsterhaug, når det gjelder forskjeller på avgiftslettelse i Sverige og Norge, og det kan det være riktig å besvare litt skikkelig. Sverige har gitt en midlertidig, generell avgiftslettelse som gjelder alle sektorer samtidig. Man skal ha bedt kommisjonen i EU om tillatelse og fått det, fordi det nå er åpnet for en del slike unntak. Den er derfor ikke statsstøtte, den gjelder generelt. Det Stortinget innførte uten utredning, var jo spesifikt i forhold til sektorer, men også typer drivstoff, f.eks. mineralolje, og ikke naturgass og slikt. Det gir en forskjellsbehandling mellom ulike typer aktører. Da var vår egen mistanke, lenge før noen snakket med ESA, at det kunne utgjøre ulovlig statsstøtte. Ved kontakt med ESA ble det gitt inntrykk av at det også kunne være deres syn. De kan ikke gi en juridisk endelig konklusjon på det før senere, og for øvrig skal man altså sjekke dette på forhånd. Det er veldig uheldig å gjøre slike ting uten utredning. Det Sverige gjorde, er det altså lov til, vi kunne også ha gjort det, men det var ikke den modellen Stortinget valgte. Det er svaret på akkurat det spørsmålet. Ulovlig statsstøtte er ikke spesielt lurt for noen, for det kan jo også andre bruke på en måte som er uheldig for våre bedrifter. Det er lurt å ha felles regelverk. Jeg mener Agnes Viljugrein har rett i at en del av disse diskusjonene på mange måter blir en tidsreise, ikke minst må betydningen av kontekst påpekes. Når man f.eks. henter fram handelsavtalen fra 1973, der vi fikk et medlemskap, at den har virket – det gjorde den, den fikk bort veldig mye toll mellom land. Den er der for øvrig fortsatt. Det er bare det at man etter hvert oppdaget at man hadde mange større utfordringer, nemlig at man også trengte felles standarder i et indre marked. Dessuten var dette i en tid hvor konteksten var annerledes. Det var kald krig, men innad i Vesten var det en systematisk nedbygging av toll gjennom bl.a. det som het GATT, som i dag heter WTO. Det var altså en helt annen handelspolitisk ramme, og det er veldig typisk at de som lengter tilbake til gamle tider, ikke ser at den konteksten var ganske dypt forskjellig. Vedum mener det har gått så mye bedre med USA enn Europa. Det er riktig at de har hatt en raskere økonomisk vekst, men mange europeere, meg inkludert, vil mene at det har kommet med en pris: uten å ha en velferdsstat, uten å ha landbrukssubsidier, uten å ha en fordelingspolitikk. Og selv om EU er full av sosiale utfordringer, er det ikke i nærheten av dem USA har i dag. Det er også en av grunnene, tror jeg, til at vi har hatt den politiske utviklingen vi har hatt i USA. Så hvordan veksten ser ut, betyr også ganske mye for folk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:23· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  For å være litt korrekt her: Det er Stortinget som må bestemme at vi skal gå inn i neste programperiode, etter forslag fra regjeringen. Jeg kan i hvert fall si at jeg er svært positiv til at vi viderefører det samarbeidet vi har hatt på disse feltene. For eksempel har samarbeidet med det europeiske forskningsfondet, i tillegg til at det har gitt mye bra forskning, gitt mer penger inn i Norge enn det vi har betalt inn, fordi gode norske institusjoner har konkurrert godt og fått til en netto gevinst av dette. Etter mitt syn er det altså logisk å fortsette med det, men vi må da formelt komme til Stortinget for tilslutning til de nye programmene. Alt dette er typer samarbeid som vi står oss godt på å delta i, og som gjør at vi blir mer innovative og får mer kunnskap og mer grunnlag for å konkurrere i en mer krevende verden, så min intensjon er å komme tilbake med forslag til videreføring av dette. Det jeg kan si med en gang, er at vi allerede nå ser at det blir mer kostnadskrevende, men det betyr også at det blir mer omfattende og mer penger å konkurrere om den andre veien.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:21· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg vet ikke helt hvilken europeisk børs som menes. Den børsen vi er koblet på, ligger på Lysaker og heter Nord Pool og er opprettet av nordiske land i fellesskap på 1990-tallet, og der var Norden et foregangsland. Så når det gjelder utviklingen i strømmarkedet i EU, har det definitivt vært EU-tilpasning, fordi EU har tilpasset seg til Norden og lært av de modellene, noe som begynte med Tage Erlander og Einar Gerhardsen tilbake på 1960-tallet, og som virkelig tok av under mange kloke Senterparti-statsråder etter 1990-tallet, som la grunnlaget for en full nordisk integrasjon av kraften. Vi hadde fortsatt lave strømpriser fram til det ble krig i Europa, eller fram til Putin forberedte krig i Europa. Det er faktisk slik at de første månedene vi var koblet på englandskabelen, den som er etablert, var prisene lavere, men så ble det altså en strømpriskrise i hele Europa fordi vi fikk et energisjokk. Dette ble da koblet sammen med økt utvekslingskapasitet, men det er egentlig en effekt av grunnleggende endringer i energisystemene i Europa, som jo nå har endret seg fordi prisene har gått nedover, og fordi man nå prøver å samarbeide om utbygging av kraft for å få mer tilbud til etterspørselen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:18· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Ja, og det er grunnen til at vi, i motsetning til Rødt, faktisk ønsker å bygge ut mer kraft, inkludert havvind, som jo Rødt er ideologisk motstander av for tiden, etter at de opprinnelig var entusiastiske tilhengere, og her er jo Rødt i sterk strid med Fellesforbundet og andre deler av fagbevegelsen. Vi må også sørge for at vi får mer nett og mer kraft og mer tilgjengelighet til industrien, for vi må altså øke tilbudet etter som etterspørselen øker. Det er faktisk sånn, for det første, at veldig mange norske industribedrifter har langsiktige kontrakter som er betydelig lavere enn den strømprisen som er annonsert i markedet, men det er også slik at over tid er strømmen i Norge billigere enn f.eks. i Tyskland. Forskjellen er mindre enn den var tidligere, det er riktig. Så er det også slik at det man bruker den strømmen til, er å produsere produkter og halvfabrikata som skal inn i det europeiske markedet, og veien inn der heter altså EØS-avtalen. Så en skal lete lenge etter noen i industrien som synes det er en god idé å si opp EØS-avtalen. Jeg var f.eks. for ikke så lenge siden i Bremanger, og der eksporteres 99 pst. av det som lages, til EU, og 1 pst. til Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:16· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Hele poenget med samarbeidet er at man kan påpeke at det er forhold som er helt annerledes. Der er et rom innenfor dette regelverket. Det er f.eks. viktig hvor mange personekvivalenter, som det heter, som bor i et kildeområde. Det er også ulike krav knyttet til resipientens tilstand. Dette er ganske nøye regelverk som er basert på grunnleggende kompetanse fra Miljødirektoratet og alle deres søsterorganisasjoner rundt omkring i Europa, på faglig grunnlag. Det er slik at vi har hatt et generisk unntak omtrent fra Lindesnes helt opp til nord, som nå ikke lenger gjelder. Så har det vært omfattende forhandlinger for å få tilpasninger som er tilpasset at vi har andre klimatiske forhold. Men når det gjelder troen på at vi liksom hele tiden kan finne andre løsninger enn Europa, tror jeg bare vi må ta innover oss at det ligger i EØS-avtalen at vi også på dette feltet, for å ta bedre vare på vårt felles miljø, er nødt til å ha noe høyere standarder enn Norge har ligget på, altså noe mer lignende det land som f.eks. Sverige har hatt lenge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:14· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Vanndirektivet er jo innført. Det er en oppdatering av et direktiv vi har vært medlem i lenge, og det er derfor også Norges vanndirektiv. I en hypotetisk situasjon der Norge ikke var medlem i EØS, hadde jo ikke Norge vært et land uten krav til utslipp til sjø eller elver. Det kan jeg umulig tenke meg. Vi hadde hatt et regelverk uansett. Nå har vi altså lagt oss på et felles regelverk. Så er det dessverre sånn at akkurat på dette feltet – på mange felt har Norge ligget foran på miljø – har vi ligget langt, langt bak andre europeiske land og har ganske mye å ta igjen. Det inkluderer rensing. Det er også en del andre krav, med avrenning fra jordbruket og flere andre kilder til både fosfat- og nitrogenopphopning i vannveier som etter hvert undergraver livsbetingelsene i disse. Noen regler må man ha. Så kan man alltid diskutere om reglene er satt på riktig nivå, men jeg kan vanskelig se for meg at alternativet er at vi har et regelfritt system, for sånn er ikke Norge, og da tror jeg til og med representanten Vedum vil være enig i at grensene må settes et eller annet sted.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:12· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  I dag er det også Statkraft-konferanse, og i forbindelse med det kom det en studie som viste at priseffekten av at vi er tilkoblet EU, faktisk er enormt mye mindre enn effekten av at Putin kuttet gassforsyningene, og at EU deretter ikke ønsket å importere gass fra Russland. Det er den store driveren. Vi har systematisk hatt energipriser som ligger noe under nivået i Europa, men de har også svingt de siste 30–40 årene, ganske jevnt med de europeiske prisene. Så ble det et energisjokk for alle. Vi er så heldige at vi har mye av den rene energien nær oss. Derfor ligger vi gjennomsnittlig under de andre landene. Men det er sagt mye i den debatten som rett og slett er vanskelig å forankre i fakta. Når det gjelder tilpasninger og unntak: Hele prosessen går ut på at der vi trenger særskilte tilpasninger, ber vi om det i prosessen. Det er noen ganger vi får det, men det må være tilpasninger som ikke undergraver hovedpoenget, nemlig at det skal være felles regelverk i det indre markedet, som Stortinget har bestemt at det skal være.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:10· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Det stemmer fullstendig at de nordiske landene samarbeider bedre om sikkerhetspolitikk enn noen gang. Det er fordi alle de nordiske landene er medlem i NATO, som SV – tradisjonelt, i hvert fall – var skeptiske til. Det er altså det fellesskapet i NATO som gjør at vi nå har et fordypet samarbeid med NATO-land i Norden, men også i de baltiske landene, som Polen og Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og en rekke andre i en regionalisering innenfor NATO. Det at de også alle er medlem av EU eller i EØS, bidrar sterkt til det. Det gamle nordiske alternativet er steindødt, men det nordiske samarbeidet innenfor to viktige vestlige organisasjoner er sprell levende. Formålet med det indre markedet er å ha felles regler. Dette stortinget har vedtatt med tre fjerdedels flertall at vi ønsker det, og støttet opp om det i alle regjeringer som har kommet siden. Da skal man følge reglene i det indre markedet. Når det gjelder tilpasninger knyttet til medlemskap, er det noe helt annet. Det gjelder om det er særlige hensyn til f.eks. hele sektorer som man må ta hensyn til, f.eks. knyttet til fisk og Island, i en medlemskapssammenheng.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:07· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg opplever at jeg har svart på det. Det er ingen tvil om – og det har blitt sagt i full offentlighet mange ganger, også fra medlemmer av EU-kommisjonen – at de ønsker at vi skal få fortgang i arbeidet med energidirektivene. Det har også vært sagt en lang rekke ganger fra energiministeren, statsministeren og meg selv at vi jobber med spørsmål som er krevende i deler av dette regelverket. Det er en dialog mellom energiministeren og Dan Jørgensen, altså energikommissæren i EU, som vi opplever som god. Vi har altså en del fellesinteresser med andre nordiske land, ikke minst Sverige, i pågående spørsmål. I den løpende kommunikasjonen med EU-kommisjonen kommer selvfølgelig det spørsmålet opp som ett av mange. Det er også andre spørsmål knyttet til fisk og til implementering av andre direktiver. Det er spørsmål på mange felt, og vi har både offensive og defensive interesser overfor EU. Sånn har det alltid vært. Det gjelder også her. Det har også vært et budskap, i alle redegjørelsene jeg har holdt om dette, at EU kobler saker mer enn før. Det er ikke det samme som å si at vi ikke får dette hvis ikke vi gir x. Det er litt mer sammensatt enn det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:05· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Det er vanskelig å garantere noe på vegne av andre, for det måtte være på vegne av kommisjonen. Men jeg opplever – og det er ingen hemmelighet, og det har jeg vært helt åpen på en rekke ganger, bl.a. i mange gode utvekslinger med representanten Eriksen Søreide – at det er et tydelig ønske fra EU-siden om at vi får fortgang i implementeringen av i hvert fall flere av disse utestående energirettsaktene. Samtidig er det altså problemstillinger i dem som vi deler med andre land, bl.a. de spørsmålene som den tidligere nevnte Ebba Busch i Sverige nå har tatt tak i. Vi har også vært tydelig på at det er ikke snakk om veto, det er snakk om vi skal ha grundige prosesser på et område som er viktig for oss. Men i den konkrete diskusjonen om helseunionen opplever jeg ikke at den koblingen er den viktigste. Det er en generell oppfordring til oss om å få unna etterslep, inkludert på energi. Vi har imidlertid også et annet sett av utfordringer som vi ennå ikke har løst – og dette skal vi sørge for å orientere Stortinget om på egnet måte når vi kommer dit – når det gjelder beslutningsstrukturen i den kommende helseunionen, særlig knyttet til pandemibekjempelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:03· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg vil først si at som jeg også sa i denne redegjørelsen – og i flere redegjørelser, og som jeg legger til grunn for den løpende politikken – er det viktig å få etterslepet ned, og jeg er glad for at vi nå faktisk fra norsk side har fått unna en god del av det eldre etterslepet. Vi skal minne om her at det er jo tre land i EØS – vi skal også ha med oss Island og Liechtenstein. Noen ganger har vi ligger litt bak, noen ganger har de ligget litt bak, men det er en ganske god prosess på det. Det er viktig å få ned etterslep. Når det gjelder de utfordringene vi har med helseunionen – og nå må jeg være litt forsiktig, for vi er i forhandlinger – vil jeg si at det vi ser der, og som vi også må ta inn over oss, er at det er en ganske positiv vilje til at mye av dette også skal gjelde oss. Det er vi glad for. Men EU-kommisjonen – og nå skal jeg bare referere dem – mener at det er utfordringer med topolarmodellen når det gjelder f.eks. umiddelbare pandemitiltak. Det er vanskelig, langsomt og omstendelig, mener EU-kommisjonen, å legge alt dette innenfor et topilarsystem, som per definisjon tar tid. Det er litt av den utfordringen vi ser der, og på flere andre felt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202610:57· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg har registrert mange innlegg med litt ulik inngang til dette spørsmålet, men veldig mange av dem har dreid seg om EU og ikke EØS. Jeg understreker at jeg og regjeringen ønsker enhver debatt om utenrikspolitikk og europapolitikk varmt velkommen. Det er altså ikke riktig at noen av oss har sagt at vi ikke skal ha en debatt. Det vi har sagt, er at vi som regjering ikke tar initiativ til en medlemskapsprosess. Det er to forskjellige ting. Hele poenget med å holde disse redegjørelsene er jo at vi ønsker en debatt, ikke bare i denne salen, men også der ute. Jeg var i min redegjørelse opptatt av å være grunnleggende ærlig. Representanten Fiskaa polemiserer over at jeg bruker et sitat fra Starmer fordi han akkurat nå er upopulær i Storbritannia, men sitatet kan jo tenkes å være godt likevel. Jeg tror også det sitatet representerer et syn som svært mange briter deler, uansett hvem som blir sittende som statsminister i det lange løp: at brexit var en dårlig idé. Himanshu Gulati sier at organisasjoner og medlemskap i Europa går på kryss og tvers – og ja, det er mange viktige organisasjoner. Vi har NATO, vi har EU, vi har Europarådet, vi har OSSE, og alle disse er viktige på sin måte, men det er ikke slik at det er veldig mange alternativer til den økonomiske integrasjonen som springer ut av EU. La oss bare oppsummere: Dagens Europa vest for Belarus består selvfølgelig av Storbritannia, som gikk ut og ganske tydelig angrer på det. Så har man de 27 EU-landene. Man har de landene som er tett integrert i det indre markedet, altså EFTA-landene Island og Liechtenstein, så lenge det varer – vi får se hva som skjer med Island. Og så har man en lang rekke land som ønsker å bli medlem av EU, som Moldova og landene på Vest-Balkan. Man har Tyrkia, som også har sin langsiktige utfordring opp mot EU, og selvfølgelig Ukraina, som svært gjerne vil bli medlem. Det er altså ikke så mange alternativer. Så til ideen om at man skal finne på en helt annen organisasjon: Det virker kanskje som det toget har gått. Den forkjærligheten SV har for nordisk samarbeid, deler jeg, jeg er veldig glad i nordisk samarbeid, men det skjer jo nå, endelig, fordi alle landene er med i NATO, og alle er helt eller nesten med i EU, altså gjennom EU-medlemskap eller gjennom EØS. Det er nettopp derfor det nordiske samarbeidet fungerer så godt. Nå er de nordiske statsministerne i Oslo. Fiskaa kan jo forsøke å overbevise dem om en annen modell, men jeg tviler på at det vil bli noe særlig jubel for det. Det virker som de er fornøyde med de valgene de allerede har tatt – og Island er, som sagt, i en viktig diskusjon. Det ble også spurt om hvordan det kan ha seg at jeg sier at det er vanskelig å få en bedre avtale enn EØS-avtalen samtidig som EU er imøtekommende overfor søkerland. Det er altså min ærlige, oppriktige beskrivelse av hvordan virkeligheten er. Det er svært vanskelig, for meg og jeg tror for de andre som følger nøye med på dette, å se for seg at tre eller kanskje to EØS-land skal komme til EU med det brokete medlemskapet de har, land som er både svært velstående og mindre velstående, og si at akkurat vi vil ha en enda bedre avtale, som egentlig er enda mer komplisert for EU-siden – etter at vi altså har fått lov til å beholde en topilarstruktur som var laget for, som jeg sa i min redegjørelse, at 12 land skulle møte 7, og som nå består av 27 mot 3. At vi skulle få noe bedre enn det, er vanskelig å se for seg. Det er likevel en observasjon fra dem som har blitt med underveis som medlem, at det alltid har vært en eller annen form for tilpasning til det som har vært særlig viktig for dem. EU-kommisjonen signaliserer nå veldig tydelig, på grunn av mange av de utvidelsene de nå diskuterer, at dette kommer det faktisk til å bli mer av. Så det er rett og slett en beskrivelse av verden, slik jeg ser den, og ikke å fortelle eventyr, som det også ble nevnt. Det var snakk om at energi- og næringsminister Ebba Busch hadde fått gjennomslag for viktige endringer i EU. Det er helt riktig, og det er vi glade for, vi heier på Sverige. Da kan det jo være relevant å påpeke: Hvorfor fikk hun det? Det er fordi Sverige er medlem av EU og har den fordelen at de kan ta opp dette som et medlemsland. Det er en fordel vi ikke har. Det illustrerer det kanskje mest fascinerende, at Moxnes og andre som mener at EU er udemokratisk, på en måte mener at EØS er mer demokratisk. Hvis målestokken er demokrati, er det vel normalt slik at man heller vil være med på å ta de beslutningene som gjelder enn bare å importere dem. Vi forvalter altså et nasjonalt kompromiss som heter EØS. Enn så lenge er det det som ligger til grunn. Mitt eneste ønske i denne redegjørelsen har vært å være ærlig på hvordan verden ser ut nå. Den ser ikke ut som den gjorde i verken 1972 eller 1994.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202610:03· Innlegg

  Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2026

  Da jeg holdt min utenrikspolitiske redegjørelse i denne salen i mars, var mitt hovedbudskap at vi må ta inn over oss at vi lever i en farligere og mer uforutsigbar verden. Verden som vi kjenner den, er i endring. Demokrati, rettsikkerhet og menneskerettigheter er under press. Dette er selve grunnlaget for at hver enkelt av oss skal kunne leve frie og gode liv. Demokratiet i Europa står i dag overfor et mer sammensatt og alvorlig press enn på noe tidspunkt siden den kalde krigen. Samtidig brukes handel, toll og energi som våpen, og dette kan ikke lenger ses separat fra sikkerhetspolitikken. I slike tider er det sårbart å stå alene. Vi får ikke mer kontroll ved å vende oss innover. Da gir vi i stedet kontrollen fra oss. Dette satte Storbritannias statsminister Keir Starmer ord på i sin tale på sikkerhetskonferansen i München i februar. Hans budskap var at brexit-kampanjens lovnad om at man skulle få mer makt ved å «take back control», ikke stemte. Man får rett og slett ikke mer innflytelse av å sitte for seg selv på sin egen tue. Makt bygges også gjennom samarbeid. Storbritannia søker nå tettere samarbeid med EU. Det gjør også Norge. I dag vil jeg snakke om hvorfor og hvordan vi gjør dette. Norge er et lite land, med en åpen økonomi. Når det stormer på verdenshavene, påvirker det oss direkte. Et eksempel på dette har vi sett utspille seg de siste ukene under blokaden av Hormuzstredet. En storpolitisk konflikt i en region langt borte har fått umiddelbare konsekvenser verden over. Norsk skipsfart er en av sektorene som har blitt rammet. I denne sal fulgte debatten om konsekvensene av økte priser på drivstoff, gjødsel og andre kritiske varer, for i Norge møter vi dette gjennom høyere priser. Andre land er langt hardere rammet, og har måttet innføre rasjonering og reduserte offentlige tjenester. Vi blir mer sårbare, både politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. Mer enn noen gang trenger vi allierte og partnere. Vi må søke nærmere samarbeid med dem vi deler felles verdier med, og som vi politisk og økonomisk er nærmest knyttet til. For oss handler det først og fremst om våre naboer i Europa, våre nære europeiske partnere og allierte. Vi deler geografi, verdier og interesser, og vi er både politisk og økonomisk nært knyttet til europeisk samarbeid. Dette er et samarbeid som gir nordmenn muligheten til å reise, studere og jobbe fritt i hele Europa, og som gir næringslivet forutsigbarhet og muligheten til å eksportere sine varer. Rundt to tredjedeler av norsk eksport går til EU- og EØS-området, og brorparten av vår import kommer også fra Europa. Over 400 000 norske arbeidsplasser avhenger av EØS-avtalen og tilgang til det indre markedet på like vilkår. Det er derfor avgjørende at vi i denne situasjonen klarer å opprettholde og videreutvikle vårt gode og langvarige forhold til EU. Samtidig får en mer urolig verden også konsekvenser for EU, som jo også, som oss, opplever krevende tider. Det får igjen konsekvenser for politikk- og regelverksutviklingen i EU, som igjen påvirker samarbeidet med Norge og de andre EØS-landene. Utviklingen i EU, i møte med en mer urolig verden, skjer nå i rekordfart. Den skjer på tvers av sektorer, både innenfor og utenfor EØS-avtalens virkeområde. Og la meg understreke: Den skjer i stadig større grad utenfor EØS-avtalens virkeområde. På toll- og handelsområdet har vi selv aktivt valgt å stå helt utenfor. Men stadig oftere skjer utviklingen av ny politikk, regelverk og verktøy fra EUs side i en gråsone, der hele eller deler av et program eller regelverk faller utenfor det vi som EØS-medlem har rett til å være med på. I disse tilfellene er det ofte mulig å delta, dersom EU-siden sier seg enig i dette, men det krever altså at både vi og EU-siden er enige om vår deltakelse. Dette utfordrer oss på en helt annen måte enn før. Det krever mer av oss. Utviklingen i EU vil kunne påvirke norske arbeidsplasser, norsk næringsliv og lokalsamfunn over hele landet. De er helt avhengige av et velfungerende samarbeid med Europa, og av den markedsadgangen vi så langt nærmest har kunnet ta for gitt. EØS-avtalen har gitt oss økonomisk vekst og velferd i tre tiår, men konteksten for EØS-samarbeidet har endret seg drastisk de siste 30 årene. Da vi framforhandlet EØS-avtalen, besto partene av tolv EU-land og sju EØS/EFTA-land. Da Sveits trakk seg, var det seks land som inngikk avtalen på EØS/EFTA-siden. Dette styrkeforholdet resulterte i en balansert avtale, basert på en topilarstruktur. Det er viktig å huske på at EFTA-landene den gang var EUs største handelspartner, større enn f.eks. USA. Den ene pilaren representerer EU-siden og den andre EØS/EFTA-siden. Disse to samarbeider gjennom felles EØS-organer. Denne løsningen innebærer at begge parter må godkjenne at nytt regelverk skal inn i avtalen. Vi kjenner historien som fulgte etter at EØS-avtalen ble inngått. Østerrike, Finland og Sverige ble alle EU-medlemmer i 1995, ett år etter at EØS ble etablert. Kun tre land sto da igjen på EØS/EFTA-siden. Parallelt har EU blitt utvidet i flere omganger, og teller nå 27 medlemsland. Denne redegjørelsen om EU- og EØS-saker er den siste jeg holder før 29. august. Den dagen går det islandske folk til stemmeurnene for å avgjøre om Island skal gjenoppta forhandlingene med EU om medlemskap. Et eventuelt omforent forhandlingsresultat vil på islandsk side også måtte gjennom en ytterligere folkeavstemning før en eventuell avtale kan ratifiseres av partene. Tidshorisonten fram til en eventuell ratifikasjonsprosess og etterfølgende tiltredelse er det for tidlig å anslå med sikkerhet, men vi forbereder oss på muligheten for at Island vil kunne være EU-medlem allerede i 2030. Et islandsk ja til gjenopptakelse av medlemskapsforhandlingene vil ha noen helt umiddelbare konsekvenser for det løpende EØS-samarbeidet. Dette kan skje allerede før jeg holder min neste redegjørelse om EU- og EØS-saker til høsten. Det vil derfor være uansvarlig ikke å begynne en prosess allerede nå, for vurdering av konsekvenser for Norge av denne utviklingen. Om det skulle bli et ja, må vi anta at medlemskapsforhandlinger vil ta mye av oppmerksomheten på islandsk side. Tilsvarende må vi ta høyde for at også Kommisjonen i dette tilfellet vil gi gjenopptakelse av medlemskapsforhandlinger med Island større politisk oppmerksomhet. Det er ingenting som tilsier at verken Island eller Kommisjonen vil nedprioritere sine forpliktelser etter EØS-avtalen, men det er sannsynlig at rommet for ekstra anstrengelser for tilpasningsløsninger for Norge, Island og Liechtenstein i EØS vil bli gradvis mindre. Samtidig øker det behovet for ekstra innsats, for å bli inkludert i ny politikkutforming. I en slik situasjon må vi være realistiske med tanke på hva vi kan forvente av løsninger som ikke er direkte tilknyttet EØS. Vi ser allerede i dag at rommet for nye tilleggsavtaler avhenger mer av EUs egne behov enn av våre interesser. EU ser dette i større grad i sammenheng med blant annet vår etterlevelse av EØS-avtalen. Dette er en trend vi må forvente at vil forsterkes. Jeg sier dette så tydelig fordi jeg mener at det er svært viktig at Stortinget har dette bakteppet med seg i sitt arbeid. La det være helt klart: EU står overfor større og mer krevende utvidelsesforhandlinger enn med Island. Vi følger også disse nøye. Men når jeg her løfter fram Island, er det utfra erkjennelsen at en islandsk medlemskapsprosess vil reise særlige utfordringer for EØS-landet Norge. Utenriks- og europapolitikkens kjerne er å forstå hva geopolitiske endringer betyr for oss nasjonalt, og å utvikle politikk for best mulig å sikre og ivareta våre interesser. Endringene vi nå står ovenfor internasjonalt, betyr mer usikkerhet, flere sårbarheter og større behov for samarbeid enn noen gang før. For å ivareta våre egne nasjonale interesser trenger vi derfor en mer aktiv europapolitikk. Hovedtyngden av europeiske land – inkludert våre nordiske naboer – utvikler ny politikk for å møte dagens utfordringer, gjennom sitt samarbeid i EU, et EU som endres som en respons på at verden endrer seg. Som en konsekvens av dette ser vi at gapet mellom EU-medlemskap og EØS-tilknytning blir tydeligere, og vi ser at politikkområder EØS-avtalen ikke dekker, blir stadig viktigere for oss. En del av utviklingen skjer på det handelspolitiske området, som vi altså har valgt å stå utenfor. Mye er likevel initiativer som verken entydig faller innenfor eller utenfor EØS-avtalens virkeområde, eller som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde, men hvor det er mulig å bli med om EU-siden åpner for dette. De ligger som nevnt innledningsvis i en slags gråsone, hvor det i stor grad er opp til EU i hvilken grad man vil inkludere EØS/EFTA-partnere og andre tredjeland i de nye initiativene som utvikles. Dette gjør oss sårbare. Norge deltar i andre viktige diskusjoner i EU. Spesielt gir vår tilknytning til Schengen-samarbeidet oss en viktig stemme inn i politikkutviklingen som gjelder vårt felles område, uten indre grensekontroll. Men vi ser samtidig at viktige spørsmål i større grad går på tvers av politikkområder, og det gjør at vi ofte blir invitert til å delta i bare deler av en langt større diskusjon. EUs politikkutvikling endrer seg med andre ord i karakter, noe som gir oss i EØS nye utfordringer. Ofte vil det være i EUs interesse å inkludere oss, men disse vurderingene kan vi i kun begrenset grad selv påvirke. Hensynet til Europas strategiske autonomi – å kunne klare seg selv i en uforutsigbar verden – kan gi flere og sterkere begrensninger på eksterne partneres deltakelse i europeisk samarbeid. Vi må erkjenne at når disse vurderingene gjøres i EU-kommisjonen og i medlemslandene, er det ikke forholdet til Norge som tillegges størst vekt. Som oftest vil det være et bredere spørsmål om hva EU trenger å kunne gjøre på egen hånd, og i hvilken grad man kan gjøre seg avhengig av partnere. Derfor ønsker jeg å være så ærlig på at dette utfordrer oss. Det europapolitiske landskapet vi har vært vant til å agere i, endrer seg raskt. I de urolige tidene vi

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202610:00· Innlegg

  Møte tirsdag den 12. mai 2026 kl. 10

  På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe en kongelig proposisjon til Stortinget om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden).

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:11· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg synes det er klokt om representanten lytter til svarene på forutgående spørsmål, for det er altså nøyaktig det samme regelverket i Sverige og Norge. Det er helt likt, og det praktiseres så vidt meg bekjent også helt likt. Det er bare det at man ikke kan sammenligne her. To konkrete utslippspunkt har ikke samme status, for det har å gjøre med resipientens tilstand. Dette er bl.a. noe folk som har jobbet i Landbruksdepartementet, er kjent med, for dette er en viktig del av hvordan man driver med miljølovgivning. Man kan altså ikke si at noe er lov i Sverige og ikke i Norge fordi man får et konkret nei et bestemt sted. Det er avgjørende viktig at vi også tar vare på naturen. Det er viktig at vi får industrien med på lag med naturen, og her har vi et vassdragssystem og et nedbørsområde som renner ut i en fjord som er rammet av at vi har sluppet ut for mye. Det går ut over både miljøtilstanden i fjorden og andre næringer som trenger fjorden. Jeg tror alle må bidra til det. Igjen: Det er en enkeltsak som blir besluttet av et annet departement, men det å følge regler som er norsk lov, mener jeg er en god idé.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:09· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror representanten Vedum vet hvor Hønefoss ligger. Det er altså slik at det er veldig vanskelig å slippe noe i vannet i Hønefoss som ikke etter hvert kommer til Drammensfjorden, som er en del av Oslofjorden. Det er også slik at en del slike stoffer vil være med i den endelige resipienten, og det er også lokale forskrifter. Poenget er at vi ønsker industri i Norge, vi ønsker treforedlingsindustri, som er en bra industri, men det er ikke det eneste stedet i landet man kan etablere treforedlingsindustri. Poenget er at her er det et direktiv som gjelder i Norge som norsk lov, som ikke er funnet på uten vår medvirkning. Vi har altså sluttet oss til dette fordi vi også ønsker å ta vare på miljøet i våre vassdrag, og vi har blitt mer oppmerksomme på at det står dårligere til der enn ellers. Den endelige beslutningen her tas ikke av meg. Det ligger hos klima- og miljøministeren, og jeg vil overlate den videre diskusjonen om den konkrete saken til ansvarlig statsråd, for det er ryddig oppførsel i Stortinget. Men det at vi skal forholde oss til et regelverk som vi har bundet oss til, mener jeg er bra i det lange løp, det gir troverdighet for norsk industri, og det er veldig få i norsk industri som mener at vi skal ut av EØS-avtalen. Det tror jeg ville være veldig dårlig for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:07· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Sverige og Norge er bundet av de samme reglene. Og nå er det slik, igjen, at dette er klima- og miljøministerens ansvar, men det har seg sånn at denne saken kan jeg veldig godt, for jeg har jobbet med den selv tidligere. Jeg har bare lyst til å understreke at Sverige forholder seg til disse utslippsreglene, og Norge gjør det også. Men når det gjelder utslipp til vann, kommer det altså an på resipientens status. Det er ikke det samme hvor man slipper det ut, det handler om hvilket vassdrag utslippene går inn i, og hvilken fjord – i dette tilfellet – de kommer videre ut i. Det er Oslofjorden. Oslofjorden er i krise, og heldigvis er det slik at da den gang finansminister Vedum satt i regjering sammen med meg, laget vi en plan for opprensking av Oslofjorden. Da var det en del behov for å redusere en del typer utslipp. Dette inngår i det. Det er ikke slik at det er lov i Sverige og ikke lov i Norge. Det kommer an på resipientens status, og derfor må både vi og Sverige forholde oss til dette. Det er ingen som mener at industri skal flyttes ut av landet, men det er altså norsk lov at man skal ta visse miljøhensyn når man driver industri.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:03· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg mener at det er mer enn et slagord. Det er faktisk akkurat sånn det er, at hovedformålet med å holde seg med utenriks- og sikkerhetspolitikk er å gjøre innenrikspolitikk mulig – at det ikke skal være krig i landet, at vi skal kunne ha en god økonomi, at vi skal ha ressurser til å fordele mellom borgere i Norge. Det har veldig mye å gjøre med hvordan det står til i andre land, bl.a. at vi har et marked, slik at vi kan selge de tingene vi lager, til andre enn oss selv, og kjøpe fra andre. Det organiserer vi bl.a. gjennom Verdens handelsorganisasjon og gjennom EØS-avtalen. Det er jo slik at EØS-avtalen er norsk lov. Denne forsamlingen her har med vitende og vilje gått inn i EØS-avtalen og bekreftet veldig mange av de lovene og reglene som gjelder der. Det er altså strengt tatt ikke en avtale med Brussel; det er en avtale med de 27 landene som er med i EU, hver for seg, pluss Liechtenstein og Island. Og det vi er blitt enige om – etter en fri, suveren nasjonal beslutning – er at det er lurt å ha et felles marked og felles regler i Europa. Det gjør Norge til et rikere og bedre land å bo i. Men da forventningen vår at andre følger de reglene som er laget, og forventningen deres er at vi følger de reglene som er laget. Det er hele poenget med internasjonalt samarbeid. Det er også poenget med EØS-avtalen. Så når representanten Vedum ofte snakker om ansiktsløse byråkrater i Brussel, er det ikke det vi snakker om her. Det er politiske avtaler med politikere, regjeringsmedlemmer og parlamentsmedlemmer, i andre land som gjør at vi har de reglene, bl.a. for å ta vare på miljøet vårt. Nå er det klima- og miljøministerens ansvar å svare på det konkrete spørsmålet om utslippstillatelse. Jeg kjenner den saken godt, men det er det han som skal svare på. Men det at man skal forholde seg til de reglene man har inngått, og som derved er norsk lov, er akkurat like lite oppsiktsvekkende som at man skal forholde seg til de andre lovene vi har vedtatt her. Hele poenget med forpliktende internasjonalt samarbeid er jo at det faktisk forplikter, og da er det viktig at noen passer på at man følger de reglene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:45· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Som representanten kjenner til, er vi litt innrammet av Grunnloven. Det er grenser for hvor juridisk forpliktende man kan knytte seg til en organisasjon man ikke er med i. Det er en del av problemet i EU/EØS-spørsmål generelt. Jeg føler i hvert fall at det er ingen land som er mer koblet på EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk uten å være med, enn oss. Jeg vil også minne om at de aller fleste EU-landene er med i NATO. Det betyr at de er gjensidig forpliktet overfor oss, og vi overfor dem, gjennom artikkel 5 i NATO-pakten. Det er noen land, som Kypros og Irland, som ikke er med i NATO, bare i EU, men de landene som virkelig betyr noe for vår sikkerhet, er også NATO-land. Så en gjensidig forpliktelse foreligger jo. Den er ikke bare avhengig av USA, for den gjensidige forpliktelsen mellom de 32 NATO-landene vil også gjelde i en hypotetisk situasjon hvor det er bare 31 land igjen. Det viktigste spørsmålet er at vi har kapasiteter, for forpliktelsen har vi. Den heter NATO og artikkel 5.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:42· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg mener at det at EU tar sikkerhet og forsvar på større alvor, styrker vår sikkerhet. Jeg er veldig glad for at denne regjeringen fikk etablert et formelt strategisk partnerskap med EU om forsvar og sikkerhet. Vi var det første landet som fikk en slik avtale, som var en inspirasjonskilde for det Storbritannia senere har gjort. Jeg opplever at vi nå har en veldig tydelig garderingsstrategi. Vi har vel aldri vært så tydelige på, gjennom de 77 årene vi har vært med i NATO, at vi også må ha en solid forankring i Europa for å gardere oss mot ulike mulige utfall. Det dreier seg om et tettere samarbeid med EU. Det dreier seg om et stadig tettere nordisk-baltisk samarbeid, som går veldig bra, og som er veldig inspirerende. Det er et tettere samarbeid med Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen. Det har inkludert en diskusjon om franske atomvåpen, som pågår nå. Dette er nettopp for i enda større grad å forankre oss. Men svaret på spørsmålet er ja. Det er bra at EU tar forsvar og sikkerhet på større alvor, og at de snakker mer om sin egen solidaritetsparagraf.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:40· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg er veldig stolt over og glad for at regjeringen har lagt fram en nasjonal sikkerhetsstrategi. Det er den første regjeringen som gjør det noensinne i Norge – og det mener jeg var på høy tid. Det gjøres veldig tydelig og veldig prioritert at det viktigste for norsk utenrikspolitikk er å ivareta vår sikkerhet her i Norge, sørge for at det fortsatt er fred i riket, at vi er forberedt på å forsvare oss hvis vi blir angrepet, at vi har gode allianser, og at vi bidrar tungt til støtten til Ukraina – ikke bare som solidaritet med det ukrainske folk, men også fordi det er viktig for hva slags Europa vi får etter denne krigen. Det å stå opp for folkeretten, mot Russland og folk som prøver å ta seg til rette, og at vi er konsistente med det rundt omkring på kloden, er viktig. Jeg mener at vi har en veldig gjennomtenkt og helhetlig utenrikspolitikk, og prioriteringene ligger i Nasjonal sikkerhetsstrategi. Da er det per definisjon slik at det er viktigst. Da er det som ikke står der, mindre viktig, uten at jeg skal liste opp ting vi skal slutte å gjøre. Jeg mener at det er en krystallklar prioritering, og kanskje den tydeligste vi har hatt på veldig mange år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:38· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg føler at jeg gjør det. Revolusjonsgarden står bak grusomme handlinger i Iran og har stått for støtte til terror og terrororganisasjoner som opererer i andre land med nære bånd til Iran. Sånn sett er jo svaret ja. Men spørsmålet jeg oppfattet, er et grunnspørsmål: Skal vi skrive på en liste og derved si at dette er noen vi ikke kan snakke med? Det mener jeg er feil, for jeg mener det er riktig at man har kontakt. Akkurat nå er det f.eks. for verdenshandelen, for norsk shipping og rett og slett for hvordan det skal gå med klodens økonomi, viktig at man også er i stand til å ha kontakt med Iran. Da må man snakke med dem det gir mening å ha kontakt med i Iran.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:36· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Revolusjonsgarden i Iran står bak betydelig bruk av vold internt i Iran. Det så vi senest i januar, da veldig mange mennesker ble drept. Det er ingen tvil om at det var nært knyttet til revolusjonsgarden. Vi vet at revolusjonsgarden også har støttet en lang rekke terrororganisasjoner og organisasjoner som driver med terror, i andre land. For eksempel har Hizbollah, Hamas og houthiene i Jemen nære bånd til både Iran og revolusjonsgarden. Dette er vi veldig tydelig på, det er ikke noen ny linje på det, og derfor har vi en rekke tiltak mot dem som nettopp er basert på deres støtte til terror. De landene som driver med listeføring, er ofte de landene som er mest opptatt av å mene det rette og kanskje ikke gjøre så veldig mye med det. Listenes formål er ofte hvem man ikke skal snakke med. Hvis det er en ting jeg vil si er bra med den sittende administrasjonen i USA, er det at de er enig med oss i at man må snakke med dem man faktisk kan lage fred med, uansett hva de har gjort tidligere. Det har vært viktig for oss, og det husker jeg at det var også da Ine Eriksen Søreide var utenriksminister – at man hadde kontakt med organisasjoner som drev med ting vi ikke likte. Det har vært en del av norsk utenrikspolitikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:34· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Som tidligere utenriksminister Eriksen Søreide vet, driver ikke Norge med egne slike lister. Det har vært et gjennomgående prinsipp i mange regjeringer. Vi har derimot sluttet oss til de aller fleste av de konkrete sanksjonene som EU har mot medlemmer av Revolusjonsgarden, og det er en rekke tiltak mot Iran som nettopp har det som formål. Det er helt riktig at Revolusjonsgarden er blitt styrket internt i Iran. Det er hardlinerne som vinner på krig. Det er nok et eksempel på at denne krigen var dårlig planlagt. Det er fortsatt slik at det er stor risiko for at de kommer ut av dette styrket på en slik måte at det blir mer og ikke mindre støtte til terrororganisasjoner i andre land. Det er dypt bekymringsfullt. Derfor er vi opptatt av å være veldig på linje med våre nærmeste når det gjelder holdningen til det. Egen terrorliste driver ikke Norge med. Vi følger FN-siden, og det er jeg glad for at det har vært bred konsensus om fram til nå. Hvis Høyre mener vi skal gjøre noe annet, får de foreslå en ny utenrikspolitikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:31· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det er helt riktig. Vi har vært svært opptatt av nettopp det perspektivet. Historikken her er at britene tok et initiativ, så tok franskmennene et liknende initiativ, og så var det mange av oss, oss inkludert, som sa at kanskje det burde bli ett initiativ, og det ble det. Allerede i det første møtet jeg deltok i på utenriksministernivå under britisk ledelse, var jeg opptatt av å få fram akkurat det perspektivet. Dette er ikke bare en sak om Hormuzstredet, det er også en sak for å slå fast et grunnleggende prinsipp i havretten – jeg mener det er artiklene 38–43 i havrettstraktaten som handler om seiling gjennom streder som forbinder to deler av det åpne hav. Det er mange slike i verden, og det er veldig viktig at vi nå slår fast at det er et absolutt krav at det skal være åpent under enhver omstendighet, og at det ikke på noen måte innføres noen rettigheter som legger begrensinger på den typen seiling, nettopp fordi vi er en stor sjøfartsnasjon. Dette er noe vi også snakker mye med Rederiforbundet om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:29· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg er hundre prosent enig med representanten Eriksen Søreide i situasjonsbeskrivelsen. Jeg minner om at Hormuzstredet var åpent for fri ferdsel fram til 28. februar. Det er blitt stengt på grunn av krigen, og det er Iran som har hovedansvaret for at det er stengt. Løsningen ligger i en fredsavtale mellom USA og Iran, og det ser akkurat nå ut som det er innenfor rekkevidde, ut fra det siste vi hørte i samtaler. Vi har kontakt med alle parter, og statssekretær Kravik var i går i Pakistan og er i dag i Oman, nettopp fordi vi holder nær kontakt med dem som er tilretteleggere her. Det virker som det er et motiv på begge sider for å finne fram til en løsning. Vi har gått inn i og egentlig sluttet oss til den fransk-britiske felleskoalisjonen for å støtte åpningstiltak i Hormuzstredet. Det er et viktig premiss for den koalisjonen. Det er ikke bare Norges syn, det er også Frankrike og Storbritannia og alle andres syn at det må være et «permissive environment» – altså: Dette må skje i forlengelsen av en avtale om åpning, slik at det er praktisk tilrettelegging av f.eks. minerydding eller koordinering av sivilmilitær innsats for å sørge for trygg ferdsel. Det er den typen ting vi ser på der, og det er en pågående dialog med parter i den koalisjonen om hva man skal bidra med. Den kommer imidlertid ikke i gang før man har fått en enighet om at Hormuzstredet igjen skal åpnes. Der ligger det akkurat nå et forslag fra Iran på bordet til vurdering i USA. Jeg tror at det at Pakistan i går sterkt anbefalte USA å avslutte eller sette på vent denne eskorteringsoperasjonen, har å gjøre med en viss optimisme for framgang i forhandlingene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:25· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det gjør jeg med glede. Jeg mener at Montevideo-kriteriene, de fire kriteriene for hva som utgjør en stat, faktisk er oppfylt. Det skal være et folk der – det finnes et palestinsk folk. Det skal være grenser – de er egentlig lagt, altså grensene før 1967. Det skal være en form for administrativ kontroll – det er det gjennom palestinske myndigheter, veldig presset. Dette har vært et synspunkt over lengre tid. Vi mente at dette var det riktige tidspunktet. Nesten alle vestlige land har siden fulgt etter, slik at det nå er tilnærmet like mange land i verden som har anerkjent Palestina som har anerkjent Israel, og Norge var et av de første landene, med rette, som anerkjente staten Israel. Jeg kjenner meg ikke igjen i at president Abbas er en antisemitt – jeg kjenner ham godt. Jeg opplever at han vet at en del av hans prosjekt er å bygge en stat som skal leve i fred, side ved side, med Israel. Han har jo vært utsatt for drapsforsøk fra Hamas, akkurat som mange israelere har blitt, nettopp fordi han har stått opp for at vi skal ha en tostatsløsning og tillate Israel å eksistere. Så det manuset KrF her bruker, mener jeg godt kan oppdateres nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:23· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Den politiske legitimiteten er gitt av et stort flertall av FNs medlemsland. Nesten 160 land har anerkjent Palestina som stat, og derved også den palestinske regjeringen, og det er et gjennomgående prinsipp helt siden Israels tilblivelse at det også skal finnes en løsning på det palestinske spørsmålet. Så vi er i svært godt selskap når vi mener at den legitime representanten er den sittende presidenten i Palestina. Vi er opptatt av at det skal holdes valg. Det har nettopp vært kommunevalg, etter veldig mange år – det er veldig gledelig. Vi tror også at det er viktig at det nå snart stunder mot nasjonale valg. Men det er også viktig å være klar over at den palestinske myndigheten vi snakker om, har stadig mindre handlingsrom, for de presses av den mest ytterliggående israelske regjeringen vi noen gang har sett, også i Vestbredden, bl.a. fysisk, der ekstreme israelere, noen av dem terrorister, rett og slett dreper for fote palestinere som bor der, men også undergraver myndighetene gjennom økonomisk og andre typer press hver eneste dag. Så det er ikke så veldig lett å være palestinsk myndighet, men vi jobber alltid for demokrati og reformer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:21· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det har vært en helt sentral del av både Arbeiderpartiets og Norges utenrikspolitikk i mange år å forsøke å få til en situasjon som gjør at verken israelere eller palestinere, det være seg i Gaza eller på Vestbredden, skal leve i en slik eksistensielt truet situasjon. Det er forferdelig å være israeler og oppleve bombeangrep fra Hamas eller fra Iran. Det er også helt forferdelig å være palestiner i Gaza og bli utsatt for ekstreme angrep måned etter måned med sult, lidelser og død som følge, og vi ser et voldsomt israelsk press på det som skjer i Vestbredden. Svaret på dette må være en tostatsløsning, fred mellom Israel og Palestina, og nå har man altså en palestinsk myndighet som ønsker at Israel skal få lov til å leve innenfor aksepterte grenser som nabo av Palestina. Det er den eneste veien til fred, og det har vært vår motivasjon hele tiden for både israelere og palestinere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:19· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Dette siste er litt underlig, for det var altså Israel som gikk til angrep i Libanon, altså ikke mot den libanesiske regjeringen, men mot Hizbollah, etter at det var blitt fred der tidligere. Dette skjedde altså i lys av den nye Iran-krigen, og jeg var veldig tydelig på at jeg var glad for at president Trump klarte å tvinge fram en fredsavtale, og gjorde det tydelig for Netanyahu at også han måtte være med på en fredsavtale. Dette skjedde i form av møter i Washington, det helt riktig. Men her må vi bare erkjenne at akkurat som Trump faktisk bidro til at Israel stoppet angrepene på Gaza, bidro han også til at det ble en våpenhvile i Israel. Det var Israel som startet akkurat den krigen, så spesielt mye ros følte jeg ikke at de trengte der, men jeg er glad for at det nå foreligger en våpenhvile også i Libanon. Jeg håper den holder, for det er viktig for menneskene i Libanon, hvor veldig mange mennesker ble drept. Særlig den dagen president Trump først hadde sagt at det skulle bli våpenhvile, kom det største angrepet, men det er nå i en litt bedre fase, og det er jeg glad for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:17· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Når det gjelder denne NTNU-professorens uttalelser, svarte jeg på det i et spørsmål fra Gulati, og jeg mener det samme som jeg mente for 5 minutter siden der. Når det gjelder norske jøders opplevelse av det å være jøde i Norge, tar jeg det på største alvor. Jeg vet at mange er bekymret. Mange føler uro. Jeg skjønner også at når man sitter i en situasjon der man følger et norsk mediebilde og et israelsk mediebilde samtidig, så ser man en stor diskrepans mellom dem. Det er ikke bare regjeringens holdning. Jeg mener hele Norge har et veldig annerledes syn på Midtøsten-konflikten i dag enn det man har f.eks. i israelsk og pro-israelske medier i andre land. Jeg skjønner at denne diskrepansen føles sterk. Jeg mener jo at vår politikk er riktig. Jeg mener Norge er en venn av staten Israel. Vi er dypt bekymret for en del ting den regjeringen gjør. Vi tror det blir best å være både palestiner og israeler hvis man får til en tostatsløsning, og jeg ser at stadig flere land nå inntar standpunkter vi var mer alene om for tre år siden, rett og slett fordi vår politikk begynner å få oppslutning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:15· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Dette kan også kalles ønskereprisen, for dette er en diskusjon jeg har hatt med Fremskrittspartiet gjennom mine flere runder som utenriksminister. Det er akkurat samme spørsmål, og man får akkurat samme svar hver eneste gang, så jeg kan også vise til de sikkert hundre tidligere svarene på samme spørsmål. Men for ordens skyld, siden det spørres her: Det har aldri vært slik at man har belønnet terrorisme. Palestinske selvstyremyndigheter har tatt avstand fra terrorisme. De har også hatt et omfattende samarbeid med Mossad, Shin Bet og den israelske hæren i å avgrense terrorisme. Det har vært hele forskjellen på Vestbredden og Gaza, hvor Hamas har regjert i Gaza og ja, definitivt oppfordret til terrorisme. Selvstyremyndighetene, som har hatt reell kontroll på deler av Vestbredden, har gjort sitt beste for å hindre det. Det er også noe representanter for de nevnte organisasjonene har bekreftet mange ganger, men den ytterliggående regjeringen som sitter i Israel, forsøker nå å danne et bilde av at man har gjort det motsatte. Norske lønninger skal ikke gå til å belønne terrorisme. Det mener jeg heller ikke de har gjort, men det er i hvert fall ikke noen tvil om at det er et godt prinsipp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:13· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  For det første har det aldri vært en ordning som heter «pay-for-slay». Det er israelsk høyreside, støttet av noen av sine venner i USA, som har funnet opp det navnet på en bestemt ordning. Det er imidlertid riktig at ordningen gjorde at også fanger som var dømt i Israel for terrorvirksomhet, eller deres familie, fikk noe hjelp av palestinske myndigheter. I den opprinnelige ordningen var det bl.a. slik at de som satt lenge, fikk mer støtte enn de som satt kort. Den ordningen – som altså påført utenfra fikk navnet «pay-for-slay» – er endret, slik at den tradisjonelle kritikken ikke lenger treffer. Det har i mange år vært en helt sentral del av den israelske høyresidens kampanje mot egentlig all støtte til palestinske myndigheter at man har gjort ekstremt mye ut av denne ordningen. Fremskrittspartiet har vært den kanskje fremste representanten her i landet for å minne om dette, men fordi det har blitt så viktig, har den kloke statsministeren i Palestina sørget for at ordningen er endret, og jeg mener at det reformprogrammet de står i spissen for nå, er kommet ganske langt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:11· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil først understreke at jeg ikke var utenriksminister i de dagene, jeg ble utenriksminister en uke etterpå, men det var samme regjering. Den opprinnelige beslutningen ble tatt rett og slett basert på en tradisjonell oppdeling i hva slags saker som kondoleres av statsminister og regjering, og hva som representeres av konge, hvor hovedskillet er mellom det man kan kalle naturkatastrofe-typen hendelser, som går fra Kongen, og hendelser som har et politisk tilsnitt av en eller annen art. Men jeg er enig med min statssekretær i at i lys av den debatten som har vært ført, og hvor sentral denne diskusjonen har blitt, vil man i etterpåklokskapens lys kunne si at man i dette tilfellet godt kunne ha gjort et unntak fra hovedregelen, og at også Kongen kunne kondolert, slik statsministeren selvfølgelig gjorde. Det var uansett ingen tvil om at den norske staten både kondolerte og uttrykte forferdelse og avstandtagen fra dette. Det mener jeg er det viktigste i dette tilfellet, også med hensyn til det første spørsmålet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:10· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg tar sterk avstand fra antisemittiske holdninger. Jeg vil også si at jeg tror nok at en del av dem som blir berørt av dette, ofte leser antisemittiske holdninger inn i kritikk av staten Israels oppførsel. Jeg mener det både finnes eksempler på reelle antisemittiske holdninger, som man skal slå ned på, og noen ganger hvor man tolker det man fra enkelte hold mener er en sterk kritikk av Israel, som antisemittisme. Da er det viktig at man skiller. Jeg har ganske hyppig dialog med sentrale med muslimske miljøer, bl.a. en veldig god dialog med Muslimsk Dialognettverk. Jeg opplever at vi veldig ofte snakker om ansvaret for dem som er aller mest berørt av grusomhetene, som det palestinske folk har vært igjennom, og at de er med på å minne om dette skillet mellom et folk – mange av dem bor i Israel, mange bor her og i andre land – og en valgt israelsk regjeringen. Jeg føler at det stort sett er forstått i viktige miljøer, men jeg gjentar det gjerne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:08· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror det er viktig å tenke litt prinsipielt om dette, se hva vi mener generelt, f.eks. om regjeringens syn på sammensetning av demonstrasjoner, som jo for øvrig veldig ofte har brodd mot regjeringen selv eller mot offentlige myndigheter. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å si at regjeringen skal si hvem som skal få gå, og hvem som ikke skal få gå i demonstrasjoner. Men vi har en veldig generell holdning i dette landet som skal gjelde alle som bor her, alle som oppholder seg i Norge, at det skal være ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og rett til å ytre seg. Jeg personlig mener det er veldig synd at folk som har lyst til å ytre seg, f.eks. i en demonstrasjon, ikke får adgang, men det er ikke noe jeg synes regjeringen skal regulere. Jeg tror egentlig ikke Fremskrittspartiets generelle syn er at det bør være offentlige myndigheter som på en måte skal organisere demonstrasjoner, og sørge for at riktige holdninger blir framført i de demonstrasjonene. Det tror jeg er standpunkter som først og fremst framkommer når spørsmålet er Israel og jøder, og ikke noe som er deres normale tilnærming til hvordan ytringsfrihet skal organiseres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:06· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det aller viktigste vi gjør, er jo å forebygge handlinger. Disse tre mennene som det ble vist til, ble jo pågrepet nettopp fordi de hadde våpen og sånn sett kunne mistenkes for å planlegge handlinger, voldelige handlinger som er ulovlige og uakseptable. Det er også viktig å være tydelig på hva slags standpunkter som framføres, men dette skal jo gjøres innen rammen av et land som legger stor vekt på ytringsfrihet, og det er altså ikke forbudt i Norge å være kritisk til sionismen. Derfor er det ikke slik at regjeringen har – eller bør ha – et slags ansvar for løpende å kommentere hva som blir sagt i demonstrasjonene rundt omkring i Norge, men vi har en veldig generell, tydelig profil mot hatytringer som rettes mot grupper. Så fort man begynner å peke på en gruppe, f.eks. jødene, som skyldige i noe en regjering gjør, mener jeg man er på veldig ville veier. Særlig de som er mest engasjert i palestinernes situasjon, bør ha et spesielt ansvar for å passe på at man skiller kritikk av Israel fra kritikk av jøder generelt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:03· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Representanten Gulati tar opp et svært viktig spørsmål som jeg også har vært veldig engasjert i, og som både statsministeren og mange av mine kolleger har vært direkte engasjert i. Det er usedvanlig viktig at vi sørger for at det ikke skal være slik her i landet at våre jøder, jøder som bor i Norge, skal heftes ved det den israelske regjeringen driver med i Gaza og ellers i Midtøsten. De har ikke skyld i eller ansvar for det. Det er svært viktig at vi står opp mot antisemittisme i alle dens former, akkurat som vi står opp mot alle andre former for rasistiske synspunkter og uttalelser. Ja, vi har ytringsfrihet i Norge, men den uttalelsen som ble referert her, mener jeg er uhyrlig. Jeg har ikke noe problem med å forstå at mange jøder reagerer sterkt på dette, for samme hva man mener om Israels senere handlinger i Gaza, var terrorangrepet 7. oktober en grusom handling. Veldig mange uskyldige sivile ble drept, og det kan man på ingen måte forsvare. Jeg står opp for ytringsfriheten, men jeg gir også uttrykk for mitt syn. At man kan si at et terrorangrep er en vakker handling, er veldig, veldig merkelig og veldig langt fra det som er konsensus i Norge. Jeg er dypt, dypt uenig i det. Jeg mener det er veldig problematisk. Vi har en løpende dialog med Det mosaiske trossamfunn og med jøder i Norge om situasjonen deres. Det er truffet særlige sikringstiltak. Det er også viktig at vi bruker enhver anledning, og jeg bruker også denne, til å si at folk som er engasjert i spørsmål i Midtøsten, også må klare å skille tydelig mellom hva som er ansvaret til den mest ytterliggående regjeringen noensinne i Israel, og det jødiske folk i verden generelt, ikke minst her i Norge. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202612:24· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))

  Jeg har bare lyst til å si at en ting som Ingrid Fiskaa sa, er riktig og viktig, og det er at det finnes et handlingsrom i EØS-avtalen. Det er ganske tydelig drøftet i Eldring-utvalget, som jeg regner med at alle som engasjerer seg i denne saken, har studert nøye, for de har beskrevet hva det er, og det er nettopp, som Fiskaa sier, å være tidlig til stede, å påvirke mens saker er i en utviklingsfase. Da gjelder det å plukke opp det. Det kan vårt dyktige embetsverk gjerne gjøre gjennom delegasjonen i Brussel, men det kan man også gjøre gjennom sine partikanaler, i hvert fall alle de partier som har venner i Brussel av samme legning, altså å finne ut hva som er på vei. Medbestemmelse har vi ikke, men vår innflytelse er størst tidlig i prosessen. Så, når vedtaket er fattet, er det jo tilpasningen til norske forhold som er handlingsrommet. Det som ikke er handlingsrommet, er når noen framstiller EØS-avtalen som en meny av vedtak som man kan velge fra. Det mener jeg har blitt så grundig og godt drøftet av Eldring-utvalget, som ble ledet av Fellesforbundets Line Eldring, at det godt kan leses om igjen. Det finnes et handlingsrom, og det bør vi bruke. Samtidig har jeg lyst til å minne om at da vi var i regjering sammen med både daværende finansminister Vedum og med Ingrid Fiskaa, som tidligere var statssekretær i den rød-grønne regjeringen, så var det hvert eneste år hundrevis av EØS-vedtak som gikk rett igjennom. Det var fordi ingen i Norge fant et eneste problem med dem, rett og slett fordi dette er regler som alle siviliserte land regulerer, og vi gjør det i fellesskap, sånn at vi har et felles marked. Så er det noen store spørsmål som er viktige. Jeg tror det er veldig viktig nå når vi prøver å presisere denne nabosjekken, at det ikke fører til mye unødvendig byråkrati, og at vi setter mange ansiktsløse byråkrater til å gå igjennom helt unødvendige ting, men at vi heller får et politisk grep om de relativt få sakene som faktisk krever en tydeligere politisk avveining, og ikke alt det tekniske som en vanlig hverdag er. Det er vel ikke én regjeringskonferanse som ikke inkluderer en del implementering av regelverk som er helt uproblematisk, men selv det uproblematiske har jo dyktige mennesker vært igjennom og sjekket opp mot norsk lovgivning, og det går ikke mange uker mellom hver gang Stortinget gjør det samme. Det er altså de krevende sakene, og der gjelder det å være tidlig ute. Da gjelder det – som alle Europa-meldinger som har vært skrevet siden 1994, har sagt – å velge sine slag, være tidlig på og jobbe systematisk, basert på faglig innhold. Da kan man få medbestemmelse. Det er handlingsrommet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202612:18· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))

  EØS-avtalen er Norges viktigste internasjonale avtale. Den sikrer norske arbeidsplasser, verdiskaping og forutsigbar tilgang til vårt nærmeste marked. Regjeringen er, som alle regjeringer før oss etter at vi gikk inn i EØS, opptatt av at vi må forvalte avtalen på en ansvarlig og tillitvekkende måte i tett samspill med våre europeiske naboer. Denne avtalen var viktig før, men den er enda viktigere nå når den globale handelspolitikken er i spill. Norge er en åpen økonomi som er svært avhengig av forutsigbare rammevilkår. Derfor sa Norge ja til EØS-avtalen i denne sal med tre fjerdedels flertall. Hver eneste regjering og hvert eneste flertall i de 32 årene som har gått, har fortsatt med det. Når det så gjelder forslaget om å innføre en plikt i utredningsinstruksen til å sammenligne norsk praksis med andre lands praktisering av EØS-relevant regelverk, vil jeg påpeke at dette i stor grad allerede er ivaretatt gjennom dagens veileder til utredningsinstruksen. Der står det faktisk at departementene bør vurdere en nordisk samordning der det er relevant. Det gir rom for å se hen til våre naboland, hente innsikt og styrke i nettopp nordisk mobilitet, konkurransekraft og samhandling. Jeg mener, som Stortingets flertall, det er rom for å bruke det nordiske samarbeidet enda bedre til å ha slike systematiske nabosjekker. Det er strengt tatt ikke noe nytt, men det er helt fint å presisere det. Samtidig: At det ikke innføres som en absolutt plikt gir nødvendig fleksibilitet. Det er ikke alltid andre lands praksis vil være relevant for norske forhold, heller. Det er viktig at en slik nabolandssjekk ikke bidrar til unødige forsinkelser. Regjeringen mener derfor det ikke er behov for å innføre en formell plikt, men å tydeliggjøre at dette er god praksis, slik det endelige flertallsforslaget også legger opp til. Så sies det at EØS-avtalen betyr at vi importerer beslutninger andre tar. Det er riktig, det er jo akkurat det vi bestemte oss for da vi samme år som vi sa nei til medlemskap i EU – hvor man kunne vært med og laget disse reglene – isteden sa ja til EØS hvor vi skulle ha et felles regelverk. Da den avtalen ble så balansert som den tross alt ble, var det fordi det var 12 land i det daværende EF, etter hvert EU, og 7 land på EFTA-siden. Nå er det 27 land i EU og 3 land enn så lenge på EØS-siden. Det er i vår interesse at dette systemet fungerer. Norske arbeidsplasser og norske bedrifter trenger et enhetlig regelverk. Et argument for å se hen til ikke minst våre nordiske naboer, er at vi også har en interesse i at de implementerer et felles regelverk. Det er heller ikke riktig at dette er noe ansiktsløse byråkrater bestemmer. Alle beslutningene som blir til EØS-beslutninger, er vedtatt at politikere i EU gjennom Europaparlamentet, gjennom medlemslandene i Det europeiske råd eller gjennom den politisk utnevnte EU-kommisjonen. Byråkratene passer bare på at alle land følger regelverket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:01· Innlegg

  Møte tirsdag den 17. mars 2026 kl. 10

  På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe en kongelig proposisjon om endringer i politiregisterloven og grenseloven m.v., testing og utvikling av informasjonssystemer.

  Les innlegget →

Viser de 50 siste av 310 innlegg