OverStortinget

Ja, jeg deler bekymringen. Samtidig forstår jeg situasjonen mange lokalt folkevalgte står i i en tid med fallende elevtall, spesielt i distriktene. SSBs framskrivinger forventer at det i 2040 vil være nesten 50 000 færre barn og unge enn i dag. Det er distriktskommunene som forventes å få det aller meste av nedgangen i antall barn og unge. I Norge er det slik at lokalpolitikerne har ansvar for skolestrukturen, altså hvilke skoler kommunen eller fylket skal ha, og hvor de skal lokaliseres. Det ligger i kjernen av det kommunale selvstyret. Det er lokale myndigheter som kjenner forholdene best, og som best kan fange opp ulike innspill fra lokalsamfunn og lokalt næringsliv. De prioriterer og tar valg som de mener er best for sine samfunn og regioner. Min klare forventning er at lokalt folkevalgte jobber for å få et best mulig skoletilbud til sine innbyggere. Det kan imidlertid ikke bare handle om plassering av skolebygningene og byggenes betydning for lokalsamfunnet. Det handler også om hvordan skolene kan gi elevene et godt læringsmiljø faglig og sosialt, samfunnets behov for kompetanse, at de klarer å rekruttere kvalifiserte lærere, og hvilken belastning reisevei innebærer for elevene. Mitt inntrykk er at lokalt folkevalgte tar beslutninger om skolestruktur på stort alvor. I 2024 ble det i Norge lagt ned 32 grunnskoler og opprettet 12 nye. Det er færre nye og nedlagte skoler enn det som har vært snittet de siste 15 årene. Antall nedlagte videregående skoler var litt lavere enn snittet for de siste 15 årene. For regjeringen er arbeidet med trygge og gode lokalsamfunn svært viktig. Det pågår en sentralisering av befolkningen over hele verden. Det er mange årsaker til dette, bl.a. endringer i teknologi og næringsstruktur. Det er et politisk ansvar å se helheten for å møte disse utfordringene på en god måte, bl.a. gjennom å sørge for at velferdstjenestene tilpasses befolkningens behov. Regjeringen har gjort flere tiltak for å sikre tilgang til utdanning i distriktene. Det viktigste er at vi bidrar til et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag for kommunesektoren. I 2025 har sektoren fått en realvekst i frie inntekter på om lag 15 mrd. kr, noe som er den største økningen i nyere tid. I 2026 foreslår regjeringen en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kr. Dette vil bidra til å styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren ytterligere. Jeg vil også vise til at regjeringen foreslår å videreføre grunnskoletilskuddet i 2026. Satsen i grunnskoletilskuddet utgjør neste år 583 234 kr per kommunale grunnskole. I tillegg har vi satt i gang tiltak for at flere unge i områder med store avstander og lave befolkningstall skal slippe å flytte fra hjemstedet for å fullføre yrkesfaglig videregående skole: et nytt tilskudd til fleksible og desentraliserte tilbud og et lovforslag om å utvide adgangen til bruk av fjernundervisning i slike områder.