OverStortinget

Først av alt: Tusen takk til representanten Marhaug for å løfte et veldig viktig tema og en viktig debatt. For å svare på spørsmålet til interpellanten: Jeg setter ikke min lit til amerikanske tekselskaper. Derfor har regjeringen stort trykk på å regulere tekselskapene, beskytte innbyggerne våre bedre på nett og innføre aldersgrense på sosiale medier. Vi har demokratisk styring av datasenternæringen. Det skjer gjennom reguleringer som er vedtatt i denne sal, av Stortinget, og i landets kommunestyrer, hvor beslutninger, planprosesser og reguleringsplaner blir vedtatt av folkevalgte. Den mest treffsikre måten å regulere tekselskaper på er å innføre reguleringer direkte rettet mot tekselskapene. På samme måte er også datasenterpolitikken den beste måten å regulere datasenternæringen på, og det har regjeringen gjort. Fra 1. januar i år er datasentre regulert. Datasenteroperatørene må nå registrere navn, adresse, datasenterets fysiske plassering og hvilke tjenester de tilbyr, og hvor mye kraft de abonnerer på. Denne registreringsplikten gir oss et godt nasjonalt og sammensatt bilde av næringen og en unik norsk oversikt. Vi stiller også krav om forsvarlig sikkerhet. Viktige datasentre kan underlegges sikkerhetsloven. Vi jobber med å fastsette en permanent grunnleggende nasjonal funksjon for datasentre, og i tillegg til ekomloven har regjeringen fremmet strengere krav om bruk av overskuddsvarme og ønsker å innføre et midlertidig forbud mot nye etableringer av kryptodatasentre. Vi trenger datasentre i tiden framover. For det første: Digitaliseringen bor i datasentre, og det digitale forbruket kommer til å gå opp i årene framover fordi vi skal bruke teknologi og kunstig intelligens til å løse mange store samfunnsutfordringer, til forskning, til sykehus og pasientbehandling og til økt konkurransekraft for næringslivet vårt. Hydro, Yara og Equinor – all tungindustri trenger nå tilgang til datasentre for å være konkurransedyktige internasjonalt. For det andre: Det handler om å ivareta sikkerhet og grunnleggende verdier. Datasentre i Norge gir oss muligheten til å lagre og prosessere data på norsk jord, til å utøve nasjonal kontroll og til å bidra til europeisk digital suverenitet. Det gir også mulighet til å lagre data i tråd med f.eks. personvernreguleringer som land på andre kontinenter ikke forholder seg til. For det tredje: Det handler om moderne industribygging, verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling av en ny næring. Den kraftforedlende industrien vi har i Norge, som i dag også for så vidt har utenlandske eiere, handler i bunn og grunn om én ting, nemlig å konvertere råvarenes potensial til høyverdig globalt etterspurte produkter gjennom energiforbruk. Det er det norske datasentre også skal gjøre. I dag går over 200 personer inn portene på Lefdal Mine Data Centers i Nordfjordeid hver eneste dag. Det er direkte ansatte og lokale underleverandører som bidrar til ringvirkninger, inntekter og spisskompetanse. I Narvik har Aker Nscale planlagt en stor fastlandsinvestering på norsk jord på opptil 100 mrd. kr. Det synes jeg er investeringsvilje. Det er positivt for Norge og norske arbeidsplasser. I tillegg har Aker Nscale også inngått et samarbeid med UiT, Norges arktiske universitet, og legger på bordet 100 mill. kr. Det mener jeg er et solid eksempel til etterfølgelse, også for andre datasenteroperatører. For det fjerde: Jeg ikke energiminister, men vi må i hovedsak løse kraftproblemet med kraftpolitikken, nemlig ved å bygge ut mer fornybar kraft, få opp energieffektiviteten i nettene våre og øke overføringskapasiteten. Til slutt: For vekst og verdiskaping er forutsigbare rammevilkår viktig. Det vil også gjelde for datasenternæringen i framtiden.