President: Lise Selnes 1. Stortingets vedtak til lov om endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer) (Lovvedtak 42 (2025–2026), jf. Innst. 277 L (2025–2026) og Prop. 45 L (2025–2026)) 2. Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) (Lovvedtak 43 (2025–2026), jf. Innst. 214 L (2025–2026) og Prop. 27 L (2025–2026)) 3. Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Lovvedtak 44 (2025–2026), jf. Innst. 322 L (2025–2026) og Prop. 43 L (2025–2026)) 4. Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre) (Lovvedtak 45 (2025–2026), jf. Innst. 306 L (2025–2026) og Prop. 62 L (2025–2026)) 5. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger) (Lovvedtak 46 (2025–2026), jf. Innst. 304 L (2025–2026) og Prop. 75 L (2025–2026)) 6. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) (Lovvedtak 47 (2025–2026), jf. Innst. 310 L (2025–2026) og Prop. 78 L (2025–2026)) 7. Stortingets vedtak til lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Lovvedtak 48 (2025–2026), jf. Innst. 336 L (2025–2026) og Prop. 51 L (2025–2026)) 8. Stortingets vedtak til lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Lovvedtak 49 (2025–2026), jf. Innst. 307 L (2025–2026) og Prop. 69 L (2025–2026)) 9. Stortingets vedtak til lov om endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Lovvedtak 50 (2025–2026), jf. Innst. 309 L (2025–2026) og Prop. 70 L (2025–2026)) 10. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av direktiv 2014/94/EU (Innst. 349 S (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026)) 11. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026)) 12. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026)) 13. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet og mer mineralnæring i Norge (Innst. 376 S (2025–2026), jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Dokument 8:183 S (2025–2026) og Dokument 8:186 S (2025–2026)) 14. Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026)) 15. Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina av 8. april 2025 (Innst. 407 S (2025–2026), jf. Prop. 47 S (2025–2026)) 16. Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av økonomisk partnerskapsavtale av 23. juni 2025 mellom EFTA-statene og Malaysia (Innst. 409 S (2025–2026), jf. Prop. 48 S (2025–2026)) 17. Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA) (Innst. 340 S (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026)) 18. Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026)) 19. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om besøksbidrag som et fast beløp (Innst. 433 L (2025–2026), jf. Dokument 8:269 L (2025–2026)) 20. Referat Presidenten [10:00:06]: Representantene Sverre Myrli og Mona Nilsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger to permisjonssøknader: fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Per Vidar Kjølmoen i tiden fra og med 3. til og med 5. juni for å delta i møter i Europarådets parlamentariske forsamling i Athen, Hellas fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Jone Blikra i tiden fra og med 3. til og med 8. juni for å delta som valgobservatør på vegne av Europarådets parlamentariske forsamling i Kosovo Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen For Telemark: Bengt Halvard Odden Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Erlend Wiborg. – Andre forslag foreligger ikke, og Erlend Wiborg anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Sakene nr. 1–9 vil bli behandlet under ett.

Lise Selnes 1. Stortingets vedtak til lov om endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag) (Lovvedtak 27 (2025–2026), jf. Innst. 101 L (2025–2026) og Prop. 161 L (2024–2025)) 2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 108 S (2025–2026)) 3. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om å sikre desentraliserte spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane (Innst. 116 S (2025–2026), jf. Dokument 8:45 S (2025–2026)) 4. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Geir Pollestad, Bengt Fasteraune, Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Kristian August Eilertsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim, Grunde Almeland og Marius Langballe Dalin om alkoholsal i fjernbetente butikkar (Innst. 113 S (2025–2026), jf. Dokument 8:59 S (2025–2026)) 5. Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren: «Anoreksi er ein alvorleg medisinsk tilstand som kan skade helsa og setje liv i fare. I media har det den siste tida komme fram kritikk mot den hjelpa unge med anoreksi får i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. NRK fortel 26. januar historia om ei jente der foreldra skildrar det som hender «som å sjå eit sjølvmord i sakte film». Foreldra må kjempe for dottera si for at ho skal få hjelp, og dei meiner at helsevesenet ikkje gir den hjelpa som trengst for at dottera skal bli frisk. Dei er frustrerte over eit helsevesen der dei ulike instansane ikkje snakkar saman, og som ikkje har nok kompetanse og ressursar til å hjelpe dottera. Foreldra etterlyser også ein heilskapleg plan for behandlinga. I andre medieoppslag har også andre foreldre stått fram og kritisert at veldig mykje ansvar vert lagt på foreldra ved anoreksi hos barn. Kva gjer regjeringa for å betre førebygging og behandling ved anoreksi og andre spiseforstyrringar?» 6. Interpellasjon fra representanten Julia Brännström Nordtug til helse- og omsorgsministeren: «Selv om Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, svikter det i barselomsorgen. Norske kvinner får langt dårligere oppfølging etter fødsel enn kvinner i mange andre europeiske land, ifølge forskere på kvinnehelse. Dette er en politisk styrt prioritering. Kommuneøkonomien er trang og ved mange sykehus er økonomien kritisk – det går utover bemanning og pasienttilbud, også for fødende kvinner. Én av tre får ikke besøk av jordmor etter fødsel, et besøk som kan forebygge fødselsrelaterte plager. Arbeidshverdagen til jordmødre er mer krevende, med knappere bemanning og med flere barselavdelinger som bemannes med sykepleiere uten jordmorutdanning. Hver femte jordmor har vurdert å slutte i yrket, ifølge Helsedirektoratet. En studie for nyutdannede jordmødre viste at nesten halvparten av disse slutter eller vurderer å slutte. Hva er regjeringens plan for å sikre fødende god barselomsorg?» 7. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet (Innst. 118 S (2025–2026), jf. Dokument 8:41 S (2025–2026)) 8. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i vergemålsloven (dekningsansvaret for vergeutgifter og kompetansen til å ta imot søksmål) (Innst. 127 L (2025–2026), jf. Prop. 166 L (2024–2025)) 9. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Kjersti Toppe, Erling Sande og Maren Grøthe om å unngå samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd (Innst. 117 S (2025–2026), jf. Dokument 8:42 S (2025–2026)) 10. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Geir Pollestad, Geir Inge Lien og Erling Sande om styrking av redningshelikoptertjenesten i Nord-Norge (Innst. 111 S (2025–2026), jf. Dokument 8:66 S (2025–2026)) 11. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Justis- og beredskapsdepartementet (operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø mv.) (Innst. 110 S (2025–2026), jf. Prop. 32 S (2025–2026)) 12. Referat Presidenten [10:00:13]: Representantene Anne Kristine Linnestad, Linda Monsen Merkesdal, Bent-Joacim Bentzen og Grunde Almeland, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger meddelelse om at den innvilgede permisjonen for representanten Truls Vasvik i tiden fra og med 24. til og med 26. februar er trukket tilbake. – Denne meddelelse tas til etterretning. Det foreligger tre permisjonssøknader: fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representantene Monica Nielsen og Øystein Mathisen i dagene 25. og 26. februar – begge for å delta i møter med delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid i Brussel i Belgia fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon etter Stortingets forretningsorden § 5 annet punktum for representanten Frode Jacobsen fra og med 24. februar og inntil videre Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Finnmark: Lavrans Lyngstad For Nordland: Sander Delp Horn For Oslo: Malin Bye Sørensen Presidenten [10:01:21]: Malin Bye Sørensen er til stede og vil ta sete. Statsråd Jan Christian Vestre vil overbringe en kongelig proposisjon. Statsråd Jan Christian Vestre [10:01:37]: På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe en kongelig proposisjon om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser). Presidenten [10:01:50]: Proposisjonen vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Representanten Bjørn Larsen vil framsette et representantforslag. Bjørn Larsen (FrP) [10:02:14]: I dag er vi alle bodøværinger, og jeg regner med at vi skal se en stor og viktig fotballkamp i kveld. På vegne av Fremskrittspartiets representanter Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen, Kristoffer Sivertsen og meg selv har jeg den store glede å levere et representantforslag om avvikling av fylkeskommunen. Presidenten [10:02:46]: Representanten Sofie Marhaug vil framsette et representantforslag. Sofie Marhaug (R) [10:03:00]: På vegne av representantene Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen, Hege Bae Nyholt og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse. Presidenten [10:03:18]: Representanten Erlend Wiborg vil framsette et representantforslag. Erlend Wiborg (FrP) [10:03:32]: Det er en glede på vegne av Fremskrittspartiets representanter Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen, Rune Midtun og meg selv å fremsette et representantforslag om innstramminger for nye statsborgerskap. Presidenten [10:03:48]: Representanten Arild Hermstad vil framsette et representantforslag. Arild Hermstad (MDG) [10:04:06]: På vegne av stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl og meg selv er det en glede å presentere et forslag om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité. Presidenten [10:04:24]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16.

President: Lise Selnes 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026)) 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1024 (åpne data-direktivet) og forordning (EU) 2022/868 (dataforvaltningsforordningen) og deltakelse i EØS-komiteens beslutning om delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/138 (HVD-forordningen) (Innst. 386 S (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026)) 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026)) 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Geir Inge Lien om en helhetlig og langsiktig maritim strategi (Innst. 426 S (2025–2026), jf. Dokument 8:268 S (2025–2026)) 7. Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026)) 8. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører (Innst. 435 S (2025–2026), jf. Dokument 8:215 S (2025–2026)) 9. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling (Innst. 405 S (2025–2026), jf. Dokument 8:198 S (2025–2026)) 10. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026)) 11. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026)) 12. Referat Presidenten [10:00:06]: Den innkalte vararepresentanten for Sør-Trøndelag, Kjell-Arve Aspaas, tar nå sete. Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon etter Stortingets forretningsorden § 5 annet punktum for representanten Tor André Johnsen fra og med 10. juni og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknaden behandles straks og innvilges. Vararepresentanten Truls Gihlemoen innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten [10:00:34]: Truls Gihlemoen er til stede og vil ta sete. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16.

President: Lise Selnes 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) (Innst. 311 L (2025–2026), jf. Prop. 65 L (2025–2026)) 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026)) 3. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser) (Innst. 294 L (2025–2026), jf. Prop. 35 L (2025–2026)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om Årsrapport for 2025 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag (Innst. 318 S (2025–2026), jf. Dokument 14 (2025–2026)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad, Ingrid Liland og Julie E. Stuestøl om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan (Innst. 298 S (2025–2026), jf. Dokument 8:124 S (2025–2026)) 7. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth og Jon Engen-Helgheim om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet (Innst. 290 S (2025–2026), jf. Dokument 8:142 S (2025–2026)) 8. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen og Margret Hagerup om skjerpet straff for psykisk vold (Innst. 287 S (2025–2026), jf. Dokument 8:160 S (2025–2026)) 9. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026)) 10. Referat Presidenten [12:00:16]: Representanten Geir Jørgensen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: For Aust-Agder: Beathe Beckstrøm Holte For Akershus: Håkon Snortheim og Hårek Elvenes For Nordland: Rune Krutå Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon etter Stortingets forretningsorden § 5 annet punktum for representanten Truls Vasvik fra og med 1. juni og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknaden behandles straks og innvilges. Vararepresentanten Eivind Yrjan Stamnes innkalles for å møte i permisjonstiden Presidenten [12:00:55]: Eivind Yrjan Stamnes er til stede og vil ta sete. Presidenten [12:00:58]: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Frode Jacobsen. – Andre forslag foreligger ikke, og Frode Jacobsen anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Statsråd Astri Aas-Hansen vil overbringe to kongelige proposisjoner. Statsråd Astri Aas-Hansen [12:01:30]: På vegne av regjeringen har jeg æren av å overbringe to kongelige proposisjoner: endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland Presidenten [12:01:56]: Proposisjonene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Representanten Mirell Høyer-Berntsen vil framsette et representantforslag. Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:02:16]: På vegne av stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll, Ingrid Fiskaa, Katy Lie og meg selv har jeg æren av å framsette et representantforslag om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn. Presidenten [12:02:33]: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.

Lise Selnes 1. Stortingets vedtak til lov om endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Lovvedtak 31 (2025–2026), jf. Innst. 161 L (2025–2026) og Prop. 28 LS (2025–2026)) 2. Stortingets vedtak til lov om endringer i sikkerhetsloven (opplysningsplikt ved autorisasjon) (Lovvedtak 32 (2025–2026), jf. Innst. 142 L (2025–2026) og Prop. 10 L (2025–2026)) 3. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning (Innst. 157 S (2025–2026), jf. Dokument 8:70 S (2025–2026)) 4. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium (Innst. 163 S (2025–2026), jf. Dokument 8:99 S (2025–2026)) 6. Referat Presidenten [10:00:04]: Det foreligger tre permisjonssøknader: fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Erna Solberg i tiden fra og med 24. til og med 26. mars, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om permisjon for representanten Jonas Andersen Sayed i tiden fra og med 25. til og med 29. mars, og fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Trond Giske i tiden fra og med 24. til og med 27. mars – alle for å delta i WTOs minister- og parlamentarikerkonferanse i Yaoundé, Kamerun Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden slik: For Hordaland: Liv Kari Eskeland 24.–26. mars For Rogaland: Hadle Rasmus Bjuland 25.–26. mars For Sør-Trøndelag: Kjell-Arve Aspaas 24.–26. mars Presidenten [10:00:49]: Representanten Geir Pollestad vil framsette tre representantforslag. Geir Pollestad (Sp) [10:01:16]: På vegner av stortingsrepresentanten Trygve Slagsvold Vedum og meg sjølv har eg gleda av å leggja fram eit representantforslag om beredskapslagring av diesel og flybensin. På vegner av stortingsrepresentantane Trygve Slagsvold Vedum, Siv Sætran og meg sjølv har eg gleda av å leggja fram eit representantforslag om meir norsk mat. Til slutt har eg, på vegner av meg sjølv, gleda av å leggja fram eit representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift. Presidenten [10:01:48]: Representanten Hans Andreas Limi vil framsette et representantforslag. Hans Andreas Limi (FrP) [10:02:07]: På vegne av Fremskrittsparti-representantene Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og meg selv vil jeg fremsette et representantforslag om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda. Presidenten [10:02:24]: Representanten Liv Gustavsen vil framsette et representantforslag. Liv Gustavsen (FrP) [10:02:42]: På vegne av Fremskrittsparti-representantene Tom Staahle, Aina Stenersen, Anne Grethe Hauan og meg selv vil jeg framlegge et representantforslag om etablering av psykiatrisk ambulansetjeneste på det sentrale Østlandet. Presidenten [10:02:52]: Representanten Jorunn Gleditsch Lossius vil framsette et representantforslag. Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:03:14]: På vegne av representantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø og meg selv vil jeg framlegge et representantforslag om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet. Presidenten [10:03:30]: Representanten Jonas Andersen Sayed vil framsette to representantforslag. Jonas Andersen Sayed (KrF) [10:03:44]: På vegne av representantene Hans Edvard Askjer, Ida Lindtveit Røse og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet. På vegne av representantene Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om avgiftskutt i lys av de høye drivstoffutgiftene. Presidenten [10:04:10]: Representanten Une Bastholm vil framsette to representantforslag. Une Bastholm (MDG) [10:04:23]: På vegne av representantene Ingrid Liland, Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden av å legge fram et forslag om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen. På vegne av representantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om strengere straff for dyrekriminalitet. Presidenten [10:04:49]: Representanten Bård Ludvig Thorheim vil framsette to representantforslag. Bård Ludvig Thorheim (H) [10:05:06]: På vegne av representantene Ove Trellevik, Mari Holm Lønseth og meg selv vil jeg framsette et forslag om å avvikle prisrådet for havbruk. På vegne av representantene Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt, Mathias Willassen Hanssen og meg selv vil jeg legge fram et forslag om å realisere Fensfeltet og mer mineralnæring i Norge. Presidenten [10:05:30]: Representanten Lars Haltbrekken vil framsette to representantforslag. Lars Haltbrekken (SV) [10:05:48]: På vegne av stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Marian Hussein, Anne Lise Gjerstad Fredlund og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om løsning for kontantutbetaling til befolkningen. På vegne av stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om nullutslippshurtigbåter. Presidenten [10:06:15]: Representanten Erling Sande vil framsette et representantforslag. Erling Sande (Sp) [10:06:29]: På vegner av representantane Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian, Geir Inge Lien og meg sjølv har eg gleda å leggje fram eit representantforslag om meir ja og mindre nei i byggesaker. Presidenten [10:06:43]: Representanten Rikard Spets vil framsette et representantforslag. Rikard Spets (FrP) [10:07:02]: På vegne av «kjernekarene» Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge. Presidenten [10:07:16]: Representanten Ole Herman Sveian vil framsette et representantforslag. Ole Herman Sveian (Sp) [10:07:34]: På vegne av stortingsrepresentanten Kjersti Toppe og meg selv vil jeg fremme et forslag om å gjennomføre en ekstern evaluering av sykehusplaner og sykehusbygging i Norge. Presidenten [10:07:47]: Representanten Geir Inge Lien vil framsette et representantforslag. Geir Inge Lien (Sp) [10:08:04]: På vegner av representantane Bent-Joacim Bentzen og Erling Sande og meg sjølv ønskjer eg å leggje fram eit representantforslag om å sikre mobildekning på alle offentlege vegar. Presidenten [10:08:18]: Representanten Ingrid Fiskaa vil framsette et representantforslag. Ingrid Fiskaa (SV) [10:08:35]: På vegner av stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Marian Hussein og meg sjølv har eg gleda av å leggja fram eit representantforslag om å byggja infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip. Presidenten [10:08:58]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Sakene nr. 1 og 2 vil bli behandlet under ett.

President: Lise Selnes 1. Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026) 2. Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026)) 3. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026)) 4. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet (Innst. 255 S (2025–2026), jf. Dokument 8:139 S (2025–2026) og Dokument 8:156 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026)) 7. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Tor Mikkel Wara om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål (Innst. 283 S (2025–2026), jf. Dokument 8:174 S (2025–2026)) 8. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026)) 9. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026)) 10. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026)) 11. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026)) 12. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026)) 13. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026)) 14. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 246 S (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026)) 15. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026)) 16. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2025 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 235 S (2025–2026), jf. Meld. St. 6 (2025–2026)) 17. Referat Presidenten [10:00:11]: Representantene Sverre Myrli og Morten Wold, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger to permisjonssøknader: fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Lise Selnes i tiden fra og med 19. mai kl. 15 til og med 22. mai for å delta i møter i Europarådets parlamentariske forsamling i Frankrike og Monaco. fra Rødts stortingsgruppe om permisjon etter Stortingets forretningsorden § 5 annet punktum for representanten Geir Jørgensen fra og med 19. mai og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Hedmark: Bente Irene Aaland For Nordland: Synne Høyforsslett Bjørbæk Presidenten [10:01:02]: Synne Høyforsslett Bjørbæk er til stede og vil ta sete. Representanten Marian Hussein vil framsette to representantforslag. Marian Hussein (SV) [10:01:24]: På vegne av stortingsrepresentantene Anne Lise Gjerstad Fredlund, Mirell Høyer-Berntsen, Kathy Lie og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om tiltak mot kjønnslemlestelse. På vegne av representantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om at Norge må ta sin del av ansvaret for et fritt Palestina. Presidenten [10:01:58]: Representanten Ida Lindtveit Røse vil framsette et representantforslag. Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:02:15]: På vegne av stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om en handlingsplan for å redusere antall aborter. Presidenten [10:02:29]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Presidenten [10:02:32]: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Erlend Wiborg. – Andre forslag foreligger ikke, og Erlend Wiborg anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.

Andre visepresident Lise Selnes (A) [10:19:48] (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Arild Hermstad og Julie E. Stuestøl har fremmet et representantforslag om å endre kriteriene og en ny prosess for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité. Jeg viser til at Stortinget over tid har foretatt flere endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen. Endringene har i hovedsak hatt som formål å styrke Nobelkomiteens uavhengighet fra norske myndigheter. Basert på den grundige gjennomgangen som ble gjort av alle partiene på Stortinget i 2018, finner presidentskapets flertall ikke grunnlag for å foreslå endringer i valgbarhetskriteriene eller prosessen for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité nå. Presidentskapet ser imidlertid at det er behov for en ny og helhetlig gjennomgang av alle valg Stortinget gjør. Eventuelle endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen bør ses i lys av en slik bredere gjennomgang. Presidentskapet finner derfor ikke grunnlag for å vedta representantforslaget. Jeg viser ellers til merknadene i innstillingen og rår Stortinget til å fatte vedtak i samsvar med tilrådingen.

Stortingets godtgjøringsutvalg har gjort en grundig vurdering av nivået på godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, i tråd med presidentskapets retningslinjer og det mandatet Stortinget har gitt. Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endringer i godtgjøring, og utvalget har lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget, 4,4 pst., ved regulering av godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Godtgjøringsutvalget har, i tråd med retningslinjene, vurdert og konkludert med at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjøringene bør fravikes i 2026. Femte visepresident Ingrid Fiskaa har et alternativt forslag og vil nok kommentere det selv. Innstillingen fra presidentskapet fremmes altså av flertallet, alle unntatt femte visepresident Ingrid Fiskaa, og innebærer å følge frontfaget med 4,4 pst. tillegg.

I dag skal vi behandle et representantforslag fra Rødt om å igangsette en ny makt- og demokratiutredning. I en verden med store endringer er dette viktig å diskutere, og det er også noe vi i Arbeiderpartiet ønsker å få på plass, men nå skal jeg argumentere for hvorfor vi ikke støtter representantforslaget. For det første mener vi at en maktutredning må ha et bredt flertall bak seg i Stortinget. Det er et omfattende arbeid som skal til. Dersom et marginalt flertall vedtar en maktutredning, vil det kunne polarisere debatten rundt arbeidet. Dersom det blir en politisering av utredningen som legges fram, vil det kunne føre til mer skade enn nytte. Derfor mener vi at vi må ha et så bredt flertall som mulig bak oss når vi setter i gang en makt- og demokratiutredning. Å få bygd et slikt bredt flertall er avhengig av utformingen av mandatet, og at det også gjøres i et bredt samarbeid. Det er nødvendig med et slikt flertall for å få legitimitet rundt arbeidet med en ny makt- og demokratiutredning, og det er ikke tilfellet nå med Rødts forslag. I en makt- og demokratiutredning er det også nødvendig med en forskningsbasert tilnærming, og det er mye forskning på feltet som vil være naturlig og nødvendig om det skulle være aktuelt å gå inn i et maktutredningsarbeid. Det må legges til rette for i utformingen av mandatet og planleggingen av et slikt arbeid. Slik vi ser det nå, legger ikke forslaget fra Rødt opp til at dette kan ivaretas på en tilstrekkelig god måte. En maktutredning har selvsagt også en prislapp. Skal vi prioritere dette, skjer det også gjennom en budsjettprioritering, og kostnaden kan beløpe seg til mellom 70 mill. kr og 90 mill. kr. Til slutt: Å stemme nei til dette representantforslaget er ikke å si nei til en makt- og demokratiutredning på sikt. Det er lenge siden forrige utredning, og vi lever i et samfunn i konstant endring. Likevel: Skal dette arbeidet igangsettes, må forutsetningene som allerede er nevnt, være på plass.

Lise Selnes (A) [11:37:35] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i arbeidet med denne saken, og jeg vil som saksordfører takke EOS-utvalget for det viktige arbeidet de utfører på vegne av Stortinget. Utvalget har en helt sentral rolle i vårt demokrati. Gjennom sin uavhengige kontroll bidrar de til å sikre at etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene utfører sitt arbeid innenfor lovens rammer, med respekt for den enkeltes rettigheter og for grunnleggende demokratiske prinsipper. I en tid som er preget av sikkerhetspolitisk uro, hybride trusler, digital spionasje og økende press mot nasjonal sikkerhet, er det avgjørende at våre sikkerhets- og etterretningstjenester har de nødvendige verktøy for å løse sine oppgaver. Samtidig er det like avgjørende at Stortinget har effektive kontrollmekanismer, som sikrer at maktutøvelse skjer innenfor de rammene demokratiet setter – og det har vi gjennom EOS-utvalgets arbeid. EOS-utvalgets årsmelding viser at utvalget gjennomfører omfattende inspeksjoner, behandler klager og følger opp forhold som kan ha betydning for både rettssikkerhet og tillit til myndigheter. I denne årsmeldingen pekes det på forhold som krever vår oppmerksomhet. Det gjelder bl.a. spørsmål knyttet til behandling av personalopplysninger, etterlevelse av regelverk og behov for gode rutiner og internkontroll i tjenestene. Slike observasjoner understreker verdien av en uavhengig kontrollordning, som kan både avdekke svakheter og bidra til forbedringer. EOS-utvalgets arbeid handler ikke bare om å avdekke feil. Minst like viktig er den forebyggende effekten kontrollen har, og når tjenestene vet at virksomheten blir grundig gjennomgått, styrkes både kvaliteten på arbeidet og tilliten til institusjonene. Det er også viktig å løfte fram utfordringer knyttet til saksbehandlingstiden i sikkerhetsklareringssaker. Sikkerhetsklarering er et viktig virkemiddel for å beskytte nasjonale interesser, og vurderingene som gjøres, må være grundige og forsvarlige. Samtidig er det viktig at behandlingstiden holdes på et nivå som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte og samfunnets behov for kompetanse i stillinger av betydning for vår sikkerhet og beredskap. Dette tar fortsatt altfor lang tid. Tillit er en av de viktigste ressursene vi har i et demokratisk samfunn. Innbyggerne må kunne være trygge på at staten beskytter landet mot alvorlige trusler, samtidig som deres rettigheter ivaretas. Denne balansen mellom sikkerhet og frihet er grunnleggende, og EOS-utvalget er et viktig redskap for å opprettholde den.

Stortinget besluttet 17. mars i år å be presidentskapet om å legge fram et forslag om oppnevning av en granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, og legge fram forslag til særlov for kommisjonen. Kommisjonen ble, som kjent, oppnevnt før påske. Lovforslaget skal behandles i dag og har vært gjenstand for en bred involvering både i partigruppene på Stortinget, i forvaltningen og i kommisjonen selv. Allmennheten har også hatt anledning til å gi sine innspill. Utgangspunktet for presidentskapets arbeid med loven har vært å legge til rette for at fakta skal komme fram, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Lovforslaget som i dag legges fram, søker å etablere en god balanse mellom kommisjonens behov for tilgang til all relevant informasjon, og rettssikkerheten til dem som forklarer seg for kommisjonen. Loven regulerer også viktige sider ved kommisjonens arbeid, som habilitet, taushetsplikt og dokumentinnsyn. I arbeidet med loven har det vært viktig å finne en god løsning for kommisjonens tilgang til etterretningsinformasjon. På den ene siden er det helt sentralt at kommisjonen får tilgang til all informasjon som er nødvendig for dens arbeid. På den andre siden er det, særlig av hensyn til samarbeidende land, et legitimt behov for beskyttelse av sensitiv informasjon, som metodebruk og kilder. Det klare utgangspunktet er at det forutsettes at tjenestene gir kommisjonen den informasjonen som er nødvendig for dens arbeid. Men dersom det foreligger særlige hensyn som tilsier at informasjonen ikke bør utleveres direkte til kommisjonen, kan kommisjonen få bistand av EOS-utvalget. EOS-utvalget har innsyn i de hemmelige tjenestenes virksomhet på Stortingets vegne, og utvalget nyter stor tillit i både Stortinget og forvaltningen. Den partipolitiske bakgrunnen til flere av medlemmene, som er viktig i den norske kontrollmetoden, kan likevel stå i et visst spenningsforhold til forutsetningen om at kommisjonens arbeid ikke skal påvirkes av partipolitiske tilknytninger. Det foreslås derfor at EOS-utvalget ved behandling av anmodninger fra kommisjonen bare skal bestå av de to medlemmene som er oppnevnt på bakgrunn av sin tekniske og juridiske fagkompetanse. Jeg mener forslaget legger til rette for en lov som på en god og balansert måte regulerer de rettslige rammene for kommisjonens arbeid. Jeg viser ellers til merknadene i innstillingen og rår Stortinget til å fatte vedtak i samsvar med tilrådingen.

Det har vært spennende å følge debatten og innspillene her. Det er, som det ble sagt av forrige taler, en ganske historisk dag, der et samlet presidentskap nå åpner opp for å finne ut både hva et lobbyregister skal løse, og hvordan det kan innføres, med bakgrunn i hvordan det er gjort i veldig mange andre land. Når en skal innføre et lobbyregister, er det viktig å snakke åpent og høyt om de ulempene en slik ordning også kan ha. I Norge har vi, som har blitt sagt av flere her, en lav terskel mellom oss politikere og samfunnet rundt oss. Det er viktig at en eventuell innføring av lobbyregister ikke rokker ved det. Et lobbyregister, dersom det skal innføres, må utformes på en slik måte at det ikke svekker befolkningens mulighet til å nå og kommunisere med sine representanter. Vi i presidentskapet mener derfor at formålet med et lobbyregister primært vil være å dekke aktiviteten til profesjonelle lobbyister, som med en viss regelmessighet har kontakt med politikere på egne eller andres vegne. Det skal med andre ord ikke være slik at privatpersoner eller andre som bare leilighetsvis kontakter oss politikere om saker, skal underlegges registreringsplikt. Slik kontakt er også ofte unntatt registreringsplikt i de landene som har lobbyregister, f.eks. Finland, som er et av de landene som trekkes fram. Det vil også være nødvendig å avgrense registreringsplikten mot en del former for kontakt som ikke dekkes av formålet med et lobbyregister, slik som alminnelig kontakt med myndigheter, innsamling av informasjon til journalistiske formål, kontakt som er en del av styringen av statseide selskap, og partiers kontakt med egne politikere. I tillegg til hva slags påvirkningsaktivitet som skal omfattes, må det defineres tydelig hva slags krets av politikere og eventuelt andre som kontakten skal være rettet mot, for å utløse en slik registreringsplikt. Det vanlige er dessuten at registreringsplikten ikke ligger hos oss politikere, men hos lobbyisten. Det er altså ikke slik at vi som enkeltrepresentanter her nøye skal føre oversikt over hvem som påvirker oss. Det er lobbyistene som skal gjøre det. Jeg oppfordrer representantene i salen til å støtte presidentskapets innstilling, slik at vi kommer oss videre med å finne ut både hva slags problem det skal løse, og hvordan det kan innføres i Norge. Takk for debatten.

25:47] (ordfører for saken): På vegne av presidentskapet legger jeg i dag fram forslag om å utrede behovet for og mulig utforming av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen. Forslaget er i hovedsak i tråd med representantforslaget som ligger til grunn for denne saken. Forslag om utredning og opprettelse av et register for lobbyister som oppsøker henholdsvis Stortinget og departementene, er fremmet flere ganger tidligere, uten at noen av disse forslagene har fått flertall i Stortinget. Det er flere grunner til at et samlet presidentskap nå stiller seg bak behovet for en slik utredning. Vi ser i flere undersøkelser at tilliten til oss politikere går ned. Et lobbyregister vil gi økt åpenhet om hvem som kommer med innspill til oss. Det er mulig at dette kan være med på å gi større tillit, ettersom åpenhet rundt påvirkningsarbeidet er noe som er viktig for veldig mange av dem vi representerer her på Stortinget. Det har også vært en utvikling ellers i Europa på dette området de seneste årene. Nå har nesten halvparten av landene i vår verdensdel innført lobbyregister for sine folkevalgte. Finland har et lobbyregister som av mange ses på som en foregangsmodell i flere andre land, og Sverige har utredet det samme. Det anbefales dessuten konsekvent av internasjonale organer, slik som Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO. I sin femte evalueringsrunde anbefalte GRECO Norge å etablere lobbyregister for departementene med offentliggjøring av møter, inkludert hvem som møtes, på vegne av hvem og med hvilke formål. Samtidig som det nå tas initiativ til en vei videre som kan ende med at vi etablerer lobbyregister også i Norge, er det viktig å understreke at det er legitimt å henvende seg til oss politikere for å gi informasjon og mene noe om hvordan vi bør stille oss til saker. Det er en helt grunnleggende side ved demokratiet og folkestyret at befolkningen har mulighet til å kommunisere med og gi uttrykk for sine meninger til sine valgte representanter. Det vi nå foreslår å utrede, er om lobbyvirksomhet skal underlegges krav om åpenhet, som vil gi en oversikt over slik aktivitet, som vi ikke har per i dag. Det er altså ikke snakk om mistenkeliggjøring, men om åpenhet. Når man ser nærmere på behovet for lobbyregister, må en også ta i betraktning mulige ulemper ved en slik ordning. Jeg har forberedt meg som om det var fem minutter, så da tar jeg resten i neste innlegg.

Riksrevisjonens rapport om norsk bistand til klimatilpasning i utviklingsland er et viktig varsku og tar opp noe som Arbeiderpartiet tar på største alvor – at hver krone av norsk bistand skal brukes målrettet, effektivt og med et tydelig resultat. Dette er alvorlig, og vi må forvente en ansvarlighet i bruk av offentlige midler. Vi må være opptatt av troverdigheten Norge skal ha som pådriver i internasjonal klimapolitikk. Rapporten viser at styringen av bistand til klimatilpasning ikke har vært god nok. Det er for svake systemer for å følge opp, for lite og for dårlig samlet oversikt og for uklare resultater. Det er kritikkverdig, og det må tas tak i. Rapporteringen til Stortinget har vært for svak, for fragmentert og ufullstendig, ofte uten en tydelig kobling mellom mål og resultater. Det endrer ikke hovedbildet. Norge er, og skal fortsatt være, et land som står skulder ved skulder med verdens mest sårbare i møte med klimaendringer. Klimaendringer rammer hardest dem som har gjort minst for å skape dem – småbønder i Sahel, kvinner i tørkeutsatte områder og familier som mister livsgrunnlaget sitt når avlinger svikter og vannet forsvinner. For disse menneskene handler ikke klimatilpasning om rapporteringssystemer, men om liv og framtid. Derfor er det viktig å fortsatt arbeide med klimatilpasningsbistanden. Riksrevisjonen har rett i at vi må gjøre mer for å vise fram resultatene. Vi må ha bedre kontroll på hvordan midlene brukes, tydeligere kriterier for hva som faktisk er klimatilpasning, og mer åpenhet om virkningen av innsatsen. Det er ikke nok å ha gode intensjoner, vi må også kunne dokumentere effekten. Regjeringen har allerede igangsatt arbeid for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Utenriksdepartementet er i gang med å forbedre systemene for registrering og rapportering. Norad skal styrke sin faglige veiledning og oppfølging av avtaler, og det skal bli en mer helhetlig rapportering til Stortinget, slik at vi får et klarere bilde på hva Norge faktisk oppnår gjennom klimatilpasningsbistanden. Dette arbeidet handler ikke bare om intern kontroll, men om å styrke tilliten, tilliten til at Norge leverer kvalitet i bistand, og tilliten hos mottakerlandene til at vi står ved våre løfter over tid. Arbeiderpartiet mener at klimatilpasning må ses i en sammenheng med utvikling av fattigdomsbekjempelse. Det handler ikke bare om å bygge demninger og sikre avlinger. Det handler om utdanning, helse, likestilling og å styrke lokalsamfunn, for når mennesker får makt til å håndtere klimaendringene selv, skaper vi en bærekraftig utvikling. Riksrevisjonens gjennomgang viser oss hvor vi må bli bedre. Vi må fortsette å stille krav til kvalitet, resultat og ansvarlighet, samtidig som vi holder fast på solidariteten som ligger i norsk bistandspolitikk. Norge skal fortsatt være en pålitelig partner i den globale klimakampen. Vi skal levere med åpenhet, med ansvar og med tydelig retning. La denne rapporten være et startpunkt for forbedring – ikke en brems, men en drivkraft for å styrke både styring, effekt og tillit. For vi vet at kampen mot klimaendringene ikke vinnes med ord, den vinnes med handling, og handling må være preget av både solidaritet, kunnskap og resultater. Klimatilpasning er ikke en fotnote i utviklingspolitikken, det er en grunnmur for bærekraftig utvikling i en verden som blir varmere, våtere og mer uforutsigbar.

56:59] (ordfører for saken): I dag behandler vi en særskilt melding fra EOS-utvalget om ulovlig lagring av data ved Etterretningstjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting, TI. Dette er en sak av stor betydning for både rettssikkerhet, demokratisk kontroll og tilliten til våre hemmelige tjenester. Komiteen vil understreke at EOS-utvalget fyller en helt sentral funksjon i å føre løpende kontroll med E-tjenestens håndtering av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Nettopp fordi denne metoden gir tilgang til store mengder data, har Stortinget vært tydelig på at kontrollen skal være særlig grundig. EOS-utvalget retter kritikk mot to forhold. For det første ble innholdsdata – i dette tilfellet emnefelt fra e-poster – feilaktig lagret som metadata. Utvalget og E-tjenesten er enige om at dette er innholdsdata, som etter loven kun kan lagres målrettet og etter domstolstillatelse. Dette er derfor et brudd på loven. Komiteen merker seg at E-tjenesten tar kritikken på alvor, at de opplyser at dataene aldri har vært brukt i analyse, og at preventive tiltak ble iverksatt straks avviket ble oppdaget. Samtidig er komiteen tydelig på at dette ikke skulle ha skjedd. For det andre kritiserer utvalget at E-tjenesten ikke i tilstrekkelig grad og raskt nok iverksatte tiltak for å hindre den ulovlige lagringen. Her viser utvalget særlig til e-loven § 7-10, som pålegger tjenesten å sikre systematiske tiltak for etterlevelse av regelverket. Komiteen registrerer at E-tjenesten mener det var nødvendig å beholde datasettet midlertidig for å avklare omfang og avdekke andre mulige feil, men deler samtidig utvalgets vurdering av at tiltak burde ha vært gjennomført tidligere. Saken illustrerer også noen bredere utfordringer. EOS-utvalget peker på at definisjonen av metadata i loven, og E-tjenestens praktisering av den, skaper kontrollmessige vanskeligheter. Metadatalisten er omfattende, den endres ofte og uten tilstrekkelig dokumentasjon. Dette gjør kontrollarbeidet krevende. Komiteen merker seg også at utvalget vil løfte disse problemstillingene til evalueringen av etterretningstjenesteloven. Samtidig registrerer vi at E-tjenesten understreker at metodene opererer i et globalt teknologisk landskap i rask endring, og at de vil arbeide videre med å identifisere og håndtere tvilstilfeller, samt fremme forslag til regelverksendringer ved behov. Til slutt: En samlet komité konstaterer at E-tjenesten har satt i gang forbedringer, og at de uttrykker et tydelig mål om å sikre at TI-systemet fungerer innenfor rammene Stortinget har fastsatt, og at ekstern kontroll kan utøves effektivt.

Marte Mjøs Persen, som er innstilt som varamedlem til riksrevisor, har trukket sitt kandidatur. På vegne av Arbeiderpartiet foreslår jeg Åsunn Lyngedal som nytt varamedlem.

I denne lovproposisjonen er det flere endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven, og det er flere forslag som samlet sett vil bidra til en mer fleksibel og moderne regulering av både universiteter, høyskoler og fagskoler. Jeg vil spesielt løfte fram endringen i fagskoleloven som legger til rette for nasjonalt studentombud. Dette har vært et etterlengtet vedtak fra fagskolestudentene, og det vil sikre at de får et bedre tilbud om råd og hjelp i studentsaker. Det å få på plass et fagskoleombud er omtalt i Arbeiderpartiets partiprogram, det er omtalt i Hurdalsplattformen, og her blir det levert på det. Jeg vil spesielt takke ONF for godt samarbeid i denne saken. Det ligger inne forslag om at det skal utarbeides ulike standarder for plagiat og selvplagiat osv. Dette er ikke et forslag Arbeiderpartiet støtter, selv om vi vil understreke at det er veldig viktig at studenter håndteres mest mulig likt når slike saker dukker opp. Det er viktig å understreke at ulike fagretninger og ulike institusjoner har ulike typer eksamener, og dette er i stadig utvikling, og et sett av standarder bestemt politisk vil kunne begrense mulighetene for dette. Det er som er viktig, er at institusjonene – gjennom arbeidet i UHR, og i samarbeid – får fram en mest mulig lik praksis i møte med ulike typer eksamensformer, i en verden der bl.a. kunstig intelligens både gir store muligheter og samtidig utfordrer måten eksamen gjennomføres på. Det skal være trygt for institusjonene, og det skal være tydelig for studentene hvordan eksamen gjennomføres og bedømmes. Til slutt vil jeg løfte fram at regjeringen ikke går videre med forslaget om å åpne opp for egenbetaling for gjentak av tidligere beståtte eksamener. Det er bra å støtte opp om prinsippet for gratis høyere utdanning.

Først av alt vil jeg også takke alle dem som legger til rette for alle disse sakene vi jobber med, og debattene vi har. Jeg vil også særskilt takke saksordføreren i denne saken, vår eminente komitéleder, som gjennom snart fire år har styrt oss med trygghet og verdighet. For Arbeiderpartiet er det viktig at norske elever får kunnskap om kristendommen og den kristne kulturarven i norsk skole. Undervisning om vår humanistiske og kristne kulturarv gir oss forankring, samler oss og gir oss en forståelse av samfunnet vi lever i. Derfor er dette forankret i opplæringslovens formålsparagraf. Det er et verdigrunnlag som alle fag skal være med på å realisere. KRLE-faget i norsk skole skal gi norske elever kunnskap om og forståelse for de store verdensreligionene, det skal gi elevene våre økt respekt og toleranse for ulike tros- og livssyn, og det skal hjelpe elevene til etisk refleksjon og kritisk tenkning om dilemmaer og hjelpe dem å utforske egne verdier og tanker og egen tro. KRLE skal også gi kunnskap om vår kristne kulturarv, som ligger til grunn for hvordan samfunnet vårt her i Norge er bygd opp. Det er også viktig at elever i norsk skole får kunnskap om verdens religioner. Det er nødvendig for den mangfoldige befolkningen i vårt land, slik at vi kan forstå og respektere hverandre uansett hva slags bakgrunn vi har. I KRLE-faget er dette helt grunnleggende. Samtidig er det slik i dag at om lag halvparten av undervisningen i KRLE-faget handler om kristendomskunnskap. Kristendom er også nevnt eksplisitt i kompetansemålene i læreplanen vår. Med bakgrunn i dette støtter ikke Arbeiderpartiet dette Dokument 8-forslaget.

Lise Selnes (A) [16:28:57] (ordfører for sak nr. 19): Først av alt vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om Meld. St. 14 for 2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker verden. En samlet komité står bak synet på betydningen forskning har i et åpent og demokratisk samfunn, og her står akademisk frihet i en særstilling. Den enigheten er ingen selvfølge i mange land i verden i dag, land som vi tidligere har tenkt på som ganske like oss. Her i Stortinget understreker vi med en samlet komité, der alle partier står bak, at forskning skal være fri og fungere som et korrektiv til politisk makt og en støtte til demokratiet ved å kunne gi informert grunnlag til de politiske beslutningene vi skal ta. Det understrekes at en fri utvikling av ideer og den kritiske tenkningen er vesentlig i samfunnsdebatten. Systemmeldingen for forskning viser også at en samlet komité støtter opp om offentlige investeringer i forskning og utvikling, FoU, og at det skal holdes på et høyt nivå. Samtidig ønsker en samlet komité å legge til rette for at vi lager ordninger som også støtter opp om at FoU-ambisjonene i næringslivet økes, og at de også kan komme opp på 2 pst. av BNP. For Arbeiderpartiet er det avgjørende å ha fri og åpen forskning på et høyt nivå. Det er viktig for oss å videreføre satsingen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklynger. Forskning handler om å styrke Norges konkurransekraft, samtidig som jeg må si at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene har en meget sterk egenverdi i det å ivareta demokrati, kultur og identitet i et åpent ordskifte. I en krevende geopolitisk situasjon er det viktig for Arbeiderpartiet å løfte fram forholdet mellom åpenhet og sikkerhet i forskningen. Forskningen skal være så åpen som mulig. Samtidig må sensitiv informasjon sikres av hensyn til landets sikkerhet. Det er viktig for oss å opprettholde internasjonale forskningsrelasjoner der det er mulig og hensiktsmessig, samtidig som vi ivaretar nasjonal sikkerhet. Forskning foregår i hele landet vårt: på universiteter og høyskoler, store og små forskningsinstitutter, i helseforetakene. Kunnskapsutvikling er viktig i hele landet vårt, og det er viktig for kommuner og viktig for fylkeskommuner. Det er nødvendig at næringsrettede forskningsmidler treffer næringslivet og offentlig sektor i hele landet vårt. Jeg vil påpeke at Forskningsrådet har en avgjørende oppgave i arbeidet med å forvalte de offentlige forskningsmidlene som bevilges fra ulike departementer. Arbeiderpartiet anerkjenner at det må jobbes enda mer målrettet for tverrfaglig samarbeid for å kunne finne helhetlige løsninger på komplekse samfunnsutfordringer, altså jobbe med silotenkningen. Forskning og utvikling som løfter konkurransekraften i enkeltbedrifter og forskning i internasjonal toppklasse, krever det. Internasjonal toppklasse i norsk forskning ser vi gjennom den store deltakelsen i EUs rammeprogrammer. Norge skal være en drivkraft i den internasjonale kunnskapsutviklingen og ha verdensledende miljøer innenfor områder der vi har særlige fortrinn. La meg avslutte der jeg begynte. Det er en samlet utdanningskomité her på Stortinget som slår ring om åpen og fri forskning der akademisk frihet står i en særstilling. Det er ikke lenger en selvfølge mange steder i verden. Norske forskere, hver og en av dem der ute, skal alltid kunne søke sannhet, stille spørsmål og åpne for debatt uten å føle på utrygghet. Jeg vil oppklare Arbeiderpartiets stemmegivning. Vi støtter tilrådingen, også forslag IV.

Først vil jeg takke interpellanten for at hun løfter fram et viktig tema. Forskning og utvikling er selve bærebjelken i arbeidet med å styrke Norges konkurransekraft, bevare vårt demokrati og utvikle samfunnet vi lever i. Norge investerer betydelige offentlige midler i forskning, og her i Stortinget oppfatter jeg at det er bred enighet om at denne satsingen må videreføres og styrkes. Like viktig er det å legge til rette for at næringslivet øker sin forskningsinnsats. Skal vi lykkes, må akademia, næringslivet og offentlig sektor sammen finne de mest effektive verktøyene for å utløse dette potensialet. Forskning berører alle deler av samfunnet vårt, og det er viktig for meg å si at det har en egenverdi i seg selv. Den frie forskningen er avgjørende for å stille de spørsmålene vi ennå ikke vet at vi trenger svar på. Samtidig er den store forskningsdebatten rettet mot hvordan vi skal styrke Norges posisjon i en stadig mer uforutsigbar verden, øke konkurransekraften og sikre forskningsbaserte utdanninger over hele landet. Arbeiderpartiregjeringen tar disse utfordringene på det største alvor og har klare prioriteringer for å løfte norsk forskning og innovasjon – gjennom å utnytte mulighetene innen datadeling og kunstig intelligens, ved å investerte i nasjonal infrastruktur, gjennom å styrke samarbeidet mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor for å stimulere til økt privat forskningsfinansiering, og ikke minst, som det har vært nevnt tidligere her i dag, å videreutvikle sterke, internasjonalt orienterte utdannings- og forskningsmiljøer i Norge. Forskning og utvikling er grunnmuren i et sterkere og mer konkurransedyktig og kunnskapsbasert Norge. Regjeringen vil fortsette å investere i infrastruktur og styrke dette samarbeidet. Slik sikrer vi at Norge ikke bare henger med i den globale utviklingen, men også tar en lederrolle innen innovasjon og kunnskap. Dette er avgjørende for vår velferd, vårt demokrati og vår evne til å møte framtidens utfordringer. Skal vi lykkes, må vi forske mer, samarbeide bedre og tenke større, og det skal vi. Vi har ikke noe valg i den tiden vi lever i. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ryddet opp etter Høyres og forrige regjerings økonomiske rot da vi overtok, og vi har opprettholdt et høyt nivå til forskning og høyere utdanning. Der er jeg glad for. Framover skal vi gjøre enda mer, og vi er godt i gang med en halv milliard kroner ekstra til banebrytende forskning. Jeg håper vi får flere slike debatter. Jeg takker interpellanten igjen for initiativet og håper vi vekker interessen for forskningspolitikk også i andre deler av samfunnet vårt.

Elevers mulighet til å delta i skolegudstjenester er allerede godt forankret i opplæringsloven. Det framgår også av lovens forarbeider og veiledning og er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets sider. I tillegg til dette ble det før jul presisert til alle kommuner at skolegudstjenester er noe som kan gjennomføres til tross for forbud mot forkynnelse, så det rammer ikke muligheten til å gjennomføre skolegudstjenester. Det er naturlig at julen og andre kristne høytider er en del av både undervisning og aktiviteter i skolen. Den enkelte skole og skoleeier bestemmer hvordan en markerer julefeiring hos seg selv. Tilbud om skolegudstjeneste omfattes ikke av forbudet mot forkynnelse i opplæringen. Å lære om julen, både som en kristen høytid og som felles kulturarv, er viktig for å kunne forstå, forholde seg til og ta del i en høytid som preger livet til alle som bor i Norge. Det er viktig å presisere at skoler som tilbyr elever å delta på skolegudstjeneste, også skal tilby likeverdige alternativer for elever som ikke deltar. Selv om vi mener at statsråden har vært krystallklar på at skolegudstjenester og julegudstjenester kan gjennomføres, vil vi i dag støtte Senterpartiets løse forslag i salen. Skolegudstjenester skal være mulig å holde, og en vurdering er derfor noe vi også kan være med og støtte.

Norge har et stort behov for flere fagarbeidere. Dette behovet vil øke enda mer i framtiden, og innen 2035 kan Norge mangle så mye som 90 000 fagarbeidere. Arbeiderpartiet har derfor i denne perioden satset stort på yrkesfagene og på praktisk kunnskap i norsk skole. Arbeiderpartiets mål om å få flere fagarbeidere skal sikres gjennom at flere fullfører videregående og får et fagbrev, da vi vet at det høyeste frafallet er nettopp på yrkesfag. Det er også viktig å legge til rette for at folk som ønsker det, får lærlingplass. Det er også viktig å gi flere voksne mulighet til å ta fagbrev. Jeg vil dra fram et eksempel der, fra Mapei i Nord-Odal, som har en egen ordning som gjør at folk kan ta fagbrev på jobb. Det var med stor glede jeg møtte en på over 60 år som tok fagbrev, som viser at kompetanse er viktig uavhengig av alder. Det er også viktig med strengere seriøsitetskrav til lærlinger i offentlig innkjøp for å sikre lærlingplasser til alle. Dette vil føre til flere fagarbeidere og et mer kompetent arbeidsliv. Men dette er ikke nok alene. Vi må også styrke posisjonen til yrkesfag og praktisk kunnskap for å få flere til å velge yrkesfag. I dag opplever flere at den tiårige grunnskolen er lagt opp for at man skal ta studiespesialiserende, og så er yrkesfag et alternativ for dem som ikke trives i det løpet. Norske barn og unge får ikke testet ut sine praktiske evner og interesser nok i skolen. Regjeringens ungdomstidsmelding, som sørger for en mer praktisk skole, er viktig for mange barn og unge. Man vil innføre et mer praktisk valgfag på mellomtrinnet og gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen, og man ønsker å likestille praktisk og teoretisk kunnskap. Det vil være med på å løfte yrkesfagene. Ikke bare vil barn og unge finne ut at de liker og har et talent for praktisk arbeid, men de vil fra ung alder anerkjenne praktisk kunnskap på samme måten som man i dag anerkjenner teoretisk kunnskap. Det er viktig for norsk arbeidsliv og viktig for den enkelte. Norge har noen av de beste fagarbeiderne i verden. Dette er et konkurransefortrinn som vi må ta vare på. Regjeringen ønsker derfor å ha et nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag som skal være med og utvikle forskning og kvalitet for yrkesfagene.

Vår tid preges av store endringer: endringer i klima, endringer i demografi, endringer i den geopolitiske situasjonen, endringer i kriminalitetsbildet. Alle disse endringene må møtes med kunnskap og forskning. Ut fra det jeg har hørt fra talerstolen i dag, er det et stort engasjement for satsing på forskning på tvers av de politiske partiene her i salen. Samfunnet vårt bygges gjennom prioriteringer, og de prioriteringene vi gjør her i salen, er med på å skape det samfunnet vi har, også i sammenheng med det som skjer utenfor våre grenser. Vi kan ikke være oss selv nok, og vi skal ikke være oss selv nok. Vi må se utenfor «Uren, Luren, Himmelturen». Når det gjelder høyere utdannings- og forskningspolitikk, er det en krevende debatt mellom ulike partier når det gjelder hvor mye det satses eller ikke satses. Det som er et faktum, er at regjeringen i dag bruker 52,2 mrd. offentlige kroner på forskning, inkludert SkatteFUNN-ordningen – 52,2 mrd. kr! I OECDs statistikk ligger vi også langt over våre naboland når det gjelder dette. Det er likevel ikke 1 pst. av BNP, som vi ønsker at det skal være, og vi ligger under når det gjelder offentlige og private bidrag til forskning. Potensialet vårt er veldig stort når det gjelder private sponsorer, på ulike vis. Litt for mange av de private sponsorene, hvis jeg kan bruke det begrepet, sitter i kveldinga og koser seg med «skjellinga» – eller tar dem med seg til Sveits. Vi har en jobb å gjøre, og jeg setter spørsmålstegn ved den tydelige stemmen fra høyresiden som sier at det skal satses på forskning, når man samtidig vet at man skal samarbeide med Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har det vi kaller ostehøvelkutt – eller ABE-kutt – som er over dobbelt så store som det Høyre selv legger inn i sine alternative budsjetter. Man skal altså styre ved å øke på den ene fronten, i forskningen og i den høyere utdanningen, mens man på den andre siden skal kutte helt flatt. Hva slags prioritering som skal gjøres, og hva det er som skal kuttes, sies det ikke et ord om. Jeg lurer på hva Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som eventuelt skal være med og samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet framover, ønsker å kutte i høyere utdanning og forskning.

Vi har hatt Lånekassen i Norge siden 1947, og det overordnede målet er like muligheter til utdanning, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet og økonomiske og sosiale forhold. Denne etableringen i 1947 var en del av den generelle gjenreisningspolitikken, viktig for enkeltmenneskene som fikk mulighet til å ta høyere utdanning, men også helt avgjørende for et voksende behov for kvalifisert arbeidskraft i etterkrigstiden. I 1947 var det 2 200 som fikk innvilget studielån og 3,3 mill. kr ble delt ut. I Norge i dag har vi også et enormt behov for kvalifisert arbeidskraft i ulike bransjer, og de behovene vil øke i årene som kommer. Samtidig er det helt avgjørende å gi studenter fra ulike samfunnslag mulighet til å studere. Derfor er det løftet regjeringen nå gjør i samarbeid med SV, så viktig. Før budsjettforliket i år var veksten i studiestøtte 25 000 kr i denne regjeringsperioden. Neste år blir det 40 500 kr. Det er med på å sikre studenter økt kjøpekraft i en periode med høy prisvekst. I 2024 har over 400 000 elever og studenter fått støtte fra Lånekassen. I dag er 1,2 millioner nordmenn kunder hos Lånekassen, som har en utlånsportefølje på 257 mrd. kr. Å være student krever mye av den enkelte. At studenten bruke mest mulig tid på studiene og fullfører studiene, er viktig, men det er også viktig for samfunnet, som har behov for arbeidskraften. Derfor er det også helt avgjørende at regjeringen nå i budsjettavtalen med SV gjør grep for studentboliger. En aktiv boligpolitikk for studenter er å øke tilskuddssatsen til 40 pst. av kostnadsrammen for hele landet og gi tilsagn på til sammen 3 050 nye boliger i 2025. Studentene har gjennom all tid kjempet for sine rettigheter, og det er fortsatt mange kamper å kjempe, men vi er på rett vei. Jeg ønsker alle studenter en fredfull jul med hvile og ro. Sov ut, slik at dere er klare for et nytt halvår som studenter, om enn ikke så lenge som Olav Åsteson: «Han la seg ned om joleftan sterkan svevnen fekk; vakna kje fyrr om trettandagjen» Bruk likevel gjerne julen på å lese Draumkvedet eller annen god litteratur. Det gjør oss alle til litt bedre mennesker.

Å sikre høy kvalitet på høyere utdanning og forskning er helt avgjørende for utviklingen av Norge. Det er dagens studenter, som bl.a. skal bli lærere, sykepleiere, ingeniører, som skal videreutvikle velferdsstaten og finne løsninger på klimakrisen. Skal vi sikre et kompetent arbeidsliv, må vi ha gode utdanningsinstitusjoner med god finansiering. Det er derfor trist å se at Høyre nok en gang foreslår flate kutt for norske høyskoler og universiteter. Dette er rene ostehøvelkutt som vil gå ut over kvaliteten på undervisningen. Høyre sier med forslaget om disse flate kuttene at de mener at institusjonene våre sløser, samtidig som de ikke ønsker å komme med konkrete områder de vil kutte på. Dette er å skyve institusjonene foran seg uten å ta politisk ansvar. Kan representanten fra Høyre fortelle meg hvordan partiet Høyre ville valgt å kutte 227 mill. kr i høyere utdanning?

For Arbeiderpartiet er det viktig å legge fram en stortingsmelding som viser et bredt læringssyn. Hvorfor sier jeg det? Det er viktig fordi for alle elever, for alle lærere og for alle skoleledere er det å oppleve mestring helt avgjørende for om du lykkes. Bare tenk på hvordan vi har det selv når vi ikke får til det vi driver med, hva slags motivasjon vi får da, og hvilke andre ting vi prioriterer å bruke tiden på enn det vi faktisk skal. Som allerede sagt: Arbeiderpartiet har et bredt læringssyn. Denne stortingsmeldingen tegner et bredt læringssyn, noe som er helt nødvendig for å snu trenden med negative resultater i norsk skole og manglende motivasjon hos mange av våre unge mennesker. Det viser resultatene som presenteres i PISA og andre steder. For å lykkes med en mer praktisk og inkluderende skole, med bedre læring, bedre motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn er det nødvendig å legge til rette for at lærere og skoleledere har tillit og handlingsrom til å kunne gjøre jobben sin. For å lykkes med dette vil vi legge til rette for at lærere og skoleledere har de verktøyene, de fasilitetene og det rammeverket de trenger for å kunne gi en god, tilpasset undervisning til elevene. Det er det lærere og skoleledere skal gjøre også i dag, men vi må bruke rammeverket for å lykkes enda bedre med det. Ny opplæringslov understreker betydningen av lærerutdanning. Det er nå lovfestet at man må ha lærerutdanning for å bli fast ansatt i lærerstilling. Det er viktig at disse unge menneskene, elevene våre, fra 5. til 10. klasse møter kompetente lærere. Det er også viktig med innføringen av et nytt helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling for alle ansatte i skolene våre, som nevnt tidligere. Ved å gi mer kompetanse bidrar vi også til å gjøre læreryrket mer attraktivt. Igjen: Arbeiderpartiet har et bredt læringssyn, for elever og for lærere. Lærere i praktiske og estetiske fag vil nå også få muligheten til å få etter- og videreutdanning. Det står i motsetning til et litt trangere læringssyn, der de store ressursene blir brukt på de grunnleggende ferdighetene, som også er helt vesentlige, men vi ønsker å åpne opp døren og gjøre dette til en mer praktisk og lærende skole. Det vil gagne elever, det vil gagne lærere, det vil gagne norsk skole, og det vil gi mer læring og motivasjon. Helt til slutt vil jeg løfte fram skoleledernes behov for et økt handlingsrom. Skal vi lykkes med utvikling, må det til.

Vi er alle opptatt av at våre barn i 1. klasse skal ha en trygg og god start på skolelivet sitt. Forslaget om å ha en mer fleksibel skolestart ble også diskutert i behandlingen av opplæringsloven, der det var tydelige tilbakemeldinger fra Barneombudet, Statped og så videre om at det er viktig å ha en sakkyndig vurdering til grunn når man skal ta en avgjørelse – om man skal utsette skolestarten med et år, eller om man skal starte et år tidligere. Dette handler om både de kortsiktige konsekvensene og de langsiktige konsekvensene for skolebarna våre. Når det er sagt, er evalueringen av seksårsreformen ekstremt viktig. Det er ekstremt viktig å se på hvordan den virker for at våre barn skal ha en best mulig og tryggest mulig skolehverdag. Det er også viktig at vi vektlegger muligheten for å bruke mer tid på lek i 1. klasse. Det er forskningsbasert at lek i skolen og lek hos seksåringer er med på å utvikle gode egenskaper som også er viktige for skolelæring. Barn trenger frilek ute og inne, og de trenger det uavhengig av om de egentlig trenger å begynne på skolen ett år før eller ett år etter. Det sakkyndige må ligge til grunn. Det er også en viktig støtte for foreldre som er usikre på om deres barn er skolemodne nok, eller om de har særskilte egenskaper som gjør at de bør starte tidlig, og det sikrer en trygghet i 1. klasse. I debatten deler jeg forrige talers meninger om hvordan overgangen mellom barnehage og skole skal være god, hvordan den skal være trygg, og hvordan den skal skape sikre og gode rammer for at barn og unge får en god utvikling. Den må vi fortsette med hele tiden. Videre lener vi oss på opplæringsloven og det arbeidet som har vært gjort der, når det handler om at fleksibel skolestart og mulighetene for det ligger i den lovreguleringen som ble gjennomført der for et års tid siden.

Først av alt: Tusen takk til interpellanten, som tar opp et av de viktigste spørsmålene vi har i Norge, som ikke bare handler om lærerrekruttering, men om den demografien vi lever med, der vi mangler folk veldig mange plasser. Lærerrekruttering, rekruttering til å utdanne seg som lærer og det å stå i jobben, har likevel gjennom mange år vært krevende å forholde seg til, fordi vi ikke har nok lærere i klasserommene, særlig ikke i nord. Derfor er det viktig at vi setter i gang grep, slik at det blir ok å være lærer igjen. I tirsdagens interpellasjonsdebatt diskuterte vi mye av det samme, og da handlet det om rekruttering til lærerutdanning. I dag handler det om å holde lærerne i klasserommet og å få folk til å bli lærere. Jeg sa på tirsdag at en av de viktigste rekrutteringsarenaene er skolen og de elevene som går der – hvordan de opplever det å være elev i klasserommet, hvordan de opplever læreren i klasserommet, hvordan de etter å ha gått der, har lyst til å søke lærerutdanning. Dersom man går på skolen og opplever at det er kaos og man ikke lærer, vil ikke det motivere en til å søke lærerutdanning eller å bli lærer. Derfor er det regjeringen gjør med systematisk å bygge opp kommuneøkonomien så det er nok penger i kommunen til å kunne ha nok lærere, så utrolig viktig. Vi vet fortsatt at veldig mange kommuner sliter med å prioritere nok lærere eller assistenter på grunn av store utfordringer i kommuneøkonomien, og det å prioritere ned penger til kommuner og fylkeskommuner er kanskje det våre lokalpolitikere vil si er det verste man kan gjøre hvis man vil lykkes. Samtidig handler det om hvordan vi jobber med å gjøre det attraktivt å være lærer, og der er lærerrekrutteringsstrategien, der partene er enige, et av de aller viktigste verktøyene. Hvorfor er det det? Jo, fordi folk er enige om at det skal gjøres på den måten. Jeg synes det er veldig mange positive ting med lærerspesialistordningen, og det er mange jeg har pratet med, som har vært godt fornøyd med den, men vi viser nå i ungdomstidsmeldingen til et system som skal utvikles for å skape også gode karriereveier for de lærerne som er i klasserommet i dag. Klasserommet er rekrutteringsarenaen, men samtidig må lærere som står i jobben, ha det handlingsrommet som trengs for å være en god lærer, og for å være sjef i klasserommet. Det er ingenting som er vanskeligere enn å stå i et klasserom og miste kontrollen over dem du har foran deg. Den følelsen er vond, og det er vanskelig for mange lærere i dag når de ikke har de ressursene som trengs. Jeg vil på det sterkeste, på tvers av alle partier, anmode om at vi løfter lærerrollen, men samtidig gir kommunene og fylkeskommunene det handlingsrommet som trengs for å gjøre det ok å være lærer. Lærerutdanningen er mor til alle utdanninger. Det er lærerne som er i klasserommet, som skal være med og hjelpe våre elever til å velge utdanning videre. Klarer vi ikke å sette inn tiltak sånn at vi gjør kommunene og fylkeskommunene våre i stand til å rekruttere lærere, vil vi mislykkes. Men en må klare å ha mange prosesser i hodet samtidig. Barnehager og skoler har også behov for spesialisert kompetanse. Vi bruker enorme midler på etter- og videreutdanning av lærere, men vi trenger også å løfte de andre yrkesgruppene som er i skoler og barnehager. Det gjør vi spesielt i barnehagen, men det gjelder også andre yrkesgrupper i skolen. Assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere og andre har også et behov for karriereveier i sin arbeidshverdag, og de er en viktig styrke for læreren, slik at læreren har mulighet til å stå i krevende tider. Til slutt vil jeg bare si at lærerne i klasserommet også trenger å ha tillit og mulighet til å bygge opp sin undervisning på en god måte. Da må de ha ressurser, og rektor og skoleleder må kunne gi dem det handlingsrommet. Derfor er alt det arbeidet som regjeringen gjør, både med opplæringsloven, som vi har stått ganske samlet om her på Stortinget, og ikke minst med den ungdomstidsmeldingen som vi nå skal behandle, et svært, svært viktig grunnlag for å kunne lykkes.

Først av alt: Takk til interpellanten for å løfte et ekstremt viktig tema for oss som jobber med utdanningspolitikk, og ikke minst for alle andre. Lærerutdanningene er på en måte mor til alle andre utdanninger. De som går på våre lærerskoler, skal møte våre barn og gi dem mulighet og lyst til å ta utdanning videre. Derfor er lærerutdanningene helt avgjørende for hvordan vi lykkes med å få riktig og nok kompetanse i Norge, og for hvordan enkeltmennesker, uavhengig av hvem som er deres foreldre, skal få mulighet til å lykkes med skolehverdagen sin. Det er et stort behov for flere kvalifiserte lærere, både i barnehager og i skoler, og vi ser at det særlig i nord kan være et stort utfordringsbilde. Regjeringen leverer på mye av dette, som også statsråden viste til i stad. Det handler om å kvalifisere flere lærere. Det handler om hvordan vi skal styrke – og faktisk styrker – det nasjonale rekrutteringsarbeidet for å få flere søkere, om hvordan vi legger til rette for at de som har startet opp på utdanning, men ikke fullført, kan komme i gang igjen med utdanningen sin, og om hvordan vi kan tiltrekke oss folk som har vært lærere, slik som undertegnede, og få dem til å gå tilbake til læreryrket. Også mangfold er viktig når vi skal diskutere rekruttering til lærerutdanningene, og jeg vil trekke fram ett prosjekt som har gjort i hvert fall meg nysgjerrig og gitt meg tro på at ting kan lykkes, og det er «Hvor er mine brødre»-prosjektet, som Oslomet har igangsatt på Holmlia. Der jobbes det systematisk med å klare å rekruttere mangfoldig til barnehagelærer- og læreryrket, men også til andre omsorgsyrker. Det er et godt og viktig prosjekt og en type prosjekt vi trenger mer av. Jeg vil gi honnør til institusjonene, som selv tar initiativ for å lykkes med det vi alle ønsker at vi skal lykkes med. Holmlia-prosjektet er godt fordi det også inkluderer mangfoldet på en god måte, men ikke minst løfter det muligheten for at flere menn med innvandrerbakgrunn kan søke seg til lærerutdanningene. Det er et viktig prosjekt, og det er en type prosjekt vi trenger mer av fra institusjoner som har områder som Holmlia i bakgården sin. Jeg vil løfte det interpellanten sa, som er veldig viktig, og det handler om den viktigste rekrutteringsarenaen til læreryrket. Det er klasserommet. Vi har alle erfaringer med ulike typer lærere fra vår egen utdanning. Noen har liksom festet seg i oss som gode lærere, andre som ikke så gode lærere. De gode lærerne og det å oppleve et trygt og godt klasserom kan være med og rekruttere. Derfor handler dette også mye om arbeidslivet, ikke bare institusjonene. Det er jo en annen debatt enn den vi har i dag, men hvordan det oppleves å være lærer, hvilke oppgaver lærerne har i klasserommet, hvordan vi må jobbe systematisk for å gjøre hverdagen god for læreren, tror jeg er et av de beste rekrutteringstiltakene for å få flere til å søke lærerutdanning. Så til den store debatten, som handler om å senke nivåkravene: En del institusjoner har søkt om det og fått dispensasjon. Jeg er også godt kjent med noen som ikke gjør det, for de trenger flere muskler for å møte den elevgruppen. Men jeg vil dra fram et lite eksempel, nemlig en god venninne av meg, og tidligere lærerkollega, som ikke var så veldig god i matematikk. Hun trodde hun hadde kjempeproblem med det, og kom inn på lærerskolen i et rom der det ikke var krav om matte. Unn-Ragnhild heter hun – jeg har spurt om å få lov til å nevne navnet hennes. Hun hadde en svak treer i matematikk på videregående skole, men tok 30 vekttall i matematikk og fikk gode resultater da hun gikk på lærerskolen. Hun har etterpå tatt videreutdanning i matematikk og har nå 60 studiepoeng, og hun er en drivende dyktig mattelærer, med gode tilbakemeldinger fra både elever og foresatte. Det handler også om modning, og det handler om hvordan institusjonen møter studenter på ulikt nivå fra videregående skole. Man kan faktisk bli en heidundrende god mattelærer, til tross for at man kanskje ikke lyktes med det da man gikk på videregående skole.