Marte Eide Klovning (A) [12:16:33] (ordfører for sakene): Regjeringen har fremmet forslag om å endre politiloven slik at Politidirektoratet får hjemmel til å beslutte at politiet kan være bevæpnet i den daglige tjenesten – altså åpnes det for generell bevæpning av norsk politi. Samtidig får Politidirektoratet myndighet til å gi nærmere bestemmelser om omfang av bevæpningen, knyttet til tid, sted og oppdragets art. Som følge av dette foreslås det å oppheve politiloven § 29 annet ledd, som i dag regulerer hvilke former for bevæpning det kan gis regler om i våpeninstruksen. Dette er en midlertidig hjemmel, og regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et forslag til permanente regler etter en ordinær lovprosess med høring. Målet er at slike regler skal kunne være på plass i løpet av 2026. Endringen innebærer at politiet, dersom Politidirektoratet beslutter det, kan bære våpen i daglig tjeneste, ikke bare i ekstraordinære trusselsituasjoner, slik det har vært til nå. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å reagere raskt og ensartet på alvorlige og uforutsette hendelser og styrke både politiets og samfunnets sikkerhet. Samtidig er det viktig å understreke at Politidirektoratet kan fastsette unntak, slik at politiet fortsatt kan være ubevæpnet i oppdrag hvor det vil være uhensiktsmessig eller uheldig å bære våpen, f.eks. i møte med barn og unge, på skolebesøk, i forebyggende arbeid og ved kultur- og idrettsarrangementer. For folk flest betyr dette at politiet fortsatt skal være til stede i lokalsamfunn over hele landet med det sivile preget som har gitt høy tillit i befolkningen. Politiet får samtidig de verktøyene de trenger for å møte en ny kriminalitetshverdag der trusselbildet har endret seg, og der kriminelle er mer organisert og oftere bevæpnet enn før. Dette handler om trygghet både for innbyggerne og for politiets egne ansatte. Så til Arbeiderpartiets syn i saken: Jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som støtter denne lovendringen. Arbeiderpartiet har tradisjonelt sett vært skeptisk til generell bevæpning, nettopp fordi vi har vært så stolt av det sivile preget i norsk politi, men vi ser nå at kriminalitetsbildet har endret seg, at trusselnivået har vært høyt over tid, og at politiet selv i økende grad har uttrykt behov for mer forutsigbarhet og trygghet i tjenesten. Vi legger vekt på at politiet skal kunne håndtere et kriminalitetsbilde i endring, og at de skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en trygg måte. Samtidig er det avgjørende for Arbeiderpartiet at politiet fortsatt skal nyte høy tillit i befolkningen, og at det sivile preget og nærværet i lokalsamfunnene opprettholdes. Derfor er det viktig at Politidirektoratet får myndighet til å gjøre lokale tilpasninger, slik at politiet kan være ubevæpnet i situasjoner der det er rett. Avslutningsvis vil jeg understreke at dette er en midlertidig hjemmel. Arbeiderpartiet mener det er viktig at regjeringen raskt kommer tilbake med en ordinær lovprosess der rammene for permanent generell bevæpning fastsettes grundig og etter bred høring. Vi skal fortsatt ha et politi som er nært, tillitsbasert og profesjonelt, og som er best mulig rustet til å møte vår tids utfordringer.

Skolen skal være en trygg arena for alle barn og unge. Det er et grunnleggende prinsipp Arbeiderpartiet står støtt ved. Vi deler bekymringen over at det foregår bruk og omsetning av narkotika på norske skoler. Dette er alvorlig, og det krever at vi som politikere tar ansvar og handler klokt. Samtidig er det vårt ansvar å sikre at tiltakene vi iverksetter, er i tråd med rettsstaten og menneskerettighetene. Derfor er det viktig å understreke at bruk av narkotikahund rettet mot enkeltelever og deres eiendeler er et inngrep i elevens rettssfære, slik det er slått fast i Grunnloven § 113 og den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. Det finnes allerede hjemler i straffeprosessloven som gir politiet adgang til å søke etter narkotika når det foreligger konkret mistanke, og det er adgang til å søke på skolens fellesarealer etter samtykke fra skolen, så lenge det ikke rettes mot elever eller deres eiendeler. Arbeiderpartiet mener det er viktig å balansere behovet for trygghet med hensynet til elevens rettigheter og personvern. Vi må ikke innføre tiltak som kan bidra til stigmatisering eller svekke tilliten mellom elevene og skolen. Forebygging må skje gjennom tillit, samarbeid og kunnskap, ikke gjennom kontrolltiltak som kan virke mot sin hensikt. Når det gjelder spørsmålet om flere narkotikahundekvipasjer, viser vi til at politiet allerede har frihet til å prioritere dette innenfor sine budsjettrammer. Det er ikke behov for et nytt stortingsvedtak for å gjøre dette mulig. Derfor sier vi nei til representantforslaget. Det er ikke fordi vi tar lett på narkotikaproblematikken i skolen, men fordi vi mener at løsningen må være kunnskapsbasert, rettssikker og i tråd med våre verdier som rettsstat.

Marte Eide Klovning (A) [10:45:57] (ordfører for sak nr. 29): I dag behandler vi en sak som har vært både krevende og viktig. I mange år har vi hatt en uavklart situasjon når det gjelder håndhevingen av forbudet mot bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Det har skapt usikkerhet for politiet og domstolene og ikke minst for folk flest. Derfor er det med stor tilfredshet vi kan konstatere at vi nå har fått på plass en bred enighet i Stortinget. Jeg vil takke alle partiene som har bidratt konstruktivt i arbeidet. Sammen har vi landet en løsning som gir forutsigbarhet, rettssikkerhet og en tydelig retning for norsk ruspolitikk. Dette er et viktig steg i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. Så til Arbeiderpartiets syn i saken: Det er viktig å understreke at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig. Det slår vi fast i lovverket. Samtidig innfører vi en mer nyansert og klok reaksjonsform. Personer med omfattende og alvorlige rusproblemer skal møtes med hjelp og behandling, ikke straff. Det er et viktig prinsipp for Arbeiderpartiet. Samtidig sørger vi for at personer uten rusavhengighet fortsatt får en tydelig reaksjon. Det innføres en ny straffebestemmelse i legemiddelloven. For de mindre alvorlige tilfellene åpner vi for bruk av forenklet forelegg, en enkel og effektiv reaksjonsform som kan ilegges på stedet. Vi vedtar også at personer under 18 år som hovedregel skal møtes med betinget påtaleunnlatelse og oppfølging fra rådgivende enhet for russaker. Dette er viktig for å gi unge mennesker en ny sjanse og for å forebygge videre rusbruk. Vi har også sørget for at politiet får nødvendige hjemler til å undersøke tegn og symptomer på ruspåvirkning, i ytterste konsekvens til å gjennomføre rusmiddeltest og til å henvise personer til rådgivende enhet, også utenfor straffesak. Vi har vært opptatt av å balansere hensynet til rettssikkerhet med behovet for effektiv håndheving. Derfor har vi også lagt inn klare krav til forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler, og vi ber regjeringen følge opp med statistikk og evaluering. Dette er en helhetlig og ansvarlig reform. Den tydeliggjør forbudet, gir kloke reaksjoner og styrker hjelpetilbudet. Målet er klart: Færre skal begynne med ulovlige rusmidler, flere skal få hjelp til å slutte, og dette vil kunne stå seg over tid.

Arbeiderpartiet deler langt på vei problemforståelsen som beskrives av forslagsstillerne, men mener at en slik endring ikke bør innføres uten grundig lovarbeid som sendes på høring på vanlig måte. Et grundig lovarbeid er nødvendig for å hindre at eventuelle endringer får utilsiktede konsekvenser. En må se på hva som bør være vilkår for å gjøre unntak, i tillegg til alternative løsninger, lovtekniske spørsmål og at de kryssende hensynene balanseres mot hverandre på en god måte og ivaretar menneskerettighetene. Arbeiderpartiet har i likhet med forslagsstillerne merket seg en rekke saker i media som avdekker svakheter ved dagens forvaringsregime. En tidsubestemt straff, som en forvaringsdom er, gir den domfelte mulighet til å søke om prøveløslatelse etter utløpet av en fastsatt minstetid. Arbeiderpartiet har stor forståelse for at de fornærmede og etterlatte opplever saker om prøveløslatelse fra forvaring som belastende, og at det kan virke støtende at den domfelte kan be om prøveløslatelse så hyppig som dagens regelverk gir åpning for. Hensynet bak en forvaringsdom er at samfunnet skal beskyttes mot de aller farligste lovbryterne, der det er fare for gjentakelse av lovbrudd fra den domfelte som vil være en trussel mot andres liv, helse og frihet. Men forvaringsinstituttet er også bygget på en grunntanke om rehabilitering. Alle skal ha en mulighet for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Det er også viktig for å forhindre ny kriminalitet og for at kriminalomsorgen skal ha gode verktøy for å styre livet bak murene. Arbeiderpartiet registrerer ellers at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag i komiteens behandling som er helt på siden av denne saken, og dette har vi følgelig ikke tatt stilling til. Arbeiderpartiet vil ikke stemme for forslaget, men registrerer med tilfredshet at dette arbeidet vil bli prioritert framover fra departementets side, sammen med andre spørsmål knyttet til reglene om forvaring som det er behov for å vurdere og eventuelt foreslå endringer i.

Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag til endringer i rettshjelpsloven. Forslaget innebærer en utvidelse av sakstypene det gis rettshjelp til etter rettshjelpsloven. Den ene utvidelsen gjelder saker om inndrivelse av lønn. Altfor mange opplever at useriøse arbeidsgivere holder lønnen tilbake, og at prosessen med å drive den inn ofte er krevende. For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at folk får den lønnen de har krav på. Det vil dette forslaget bidra til. Den andre utvidelsen gjelder saker om utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven for å styrke innsattes rettssikkerhet. Dette er svært inngripende for den enkelte, og nå vil personer som får slike vedtak mot seg, ha krav på rettshjelp. Gjentatte ganger har Sivilombudet og andre instanser kritisert Norge for omfattende brudd på menneskerettighetene i norske fengsler, særlig på grunn av isolasjon. Der regjeringen Solberg sultefôret fengslene økonomisk, tar denne regjeringen nå grep, bl.a. i denne saken – et tiltak som også SV skal ha en stor del av æren for. Ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. For Arbeiderpartiet handler dette lovforslaget om at flere ikke bare skal ha rett, men også få rett. Rettshjelpsordningen er helt nødvendig for at rettssikkerheten i praksis skal være reell for alle, ikke bare for dem som har god råd. Behandlingen av dette lovforslaget har imidlertid på nytt vist at det udekkede rettshjelpsbehovet i Norge fortsatt er stort. I for mange saker blir norske borgere utsatt for urett. For Arbeiderpartiet er ikke det akseptabelt. Derfor vil vi fortsette å styrke den offentlige rettshjelpsordningen sånn at flere utsatte grupper får tilgang til nødvendig rettshjelp. Det stiller òg Arbeiderpartiet til valg på for neste stortingsperiode. Vi har registrert mange gode forslag fra partiene i denne saken som kan bidra til å styrke ordningen – utvidelser vi ikke avviser å støtte i framtiden, men som best egner seg i ordinære budsjettprosesser, sånn at de kan sikres fullfinansiering. Ting må gjøres i rett rekkefølge. Arbeiderpartiet har i sitt program for 2025–2029 vedtatt at vi vil både styrke de frivillige rettshjelpstilbudene og tilby rettshjelpsveiledning til folk over hele landet i nærtjenestesentrene. Dette planlegger vi å gjennomføre. Et sånt tiltak koster, og da er det rett å ta det i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene, sånn at man kan se helheten, de økonomiske konsekvensene og hvordan det skal ses i sammenheng med andre viktige tiltak. Det følger den røde tråden i det denne regjeringen, sammen med våre samarbeidspartier, har fått til i denne stortingsperioden. Vi sikrer at flere får den hjelpen de trenger. Det bidrar til at flere ikke bare har rett, men også får rett. Og nettopp det gjør en forskjell i folks liv.

Marte Eide Klovning (A) [12:25:38] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for muligheten til å tre inn som saksordfører i siste del av behandlingen av denne saken, og takke for engasjementet som har vært i komiteen. Representantforslaget fra Fremskrittspartiet belyser viktige problemstillinger knyttet til æreskultur og æreskriminalitet. Ingen skal oppleve å bli utsatt for vold eller trusler fra sin egen familie eller sine egne slektninger. Dette kan ramme alle, men jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens ære ofte er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet og en idé om at uønsket atferd kan påføre hele familien eller gruppen det de opplever som skam. Representantforslaget inneholder 18 ulike forslag, fra endringer i straffeloven til tilsyn og kompetansehevingstiltak. Flertallet i komiteen er enig i at dette er et stort samfunnsproblem, og at det er behov for å stramme grepet for å beskytte særlig jenter som utsettes for grov vold og frihetsberøvelse. Så til Arbeiderpartiets syn i saken. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold har ikke en plass i vårt samfunn, og det er et felles samfunnsansvar å bekjempe dette. I går la Arbeiderparti-regjeringen fram en ny handlingsplan som er basert på utredningen og høringssvarene fra lovutvalget om negativ sosial kontroll, NOU 2024: 13, Lov og frihet. Handlingsplanen har 29 tiltak for å beskytte utsatte barn, unge og voksne mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Åtte departement samarbeider om planen. I den nye handlingsplanen styrker Støre-regjeringen innsatsen for å beskytte dem som bor og vokser opp i Norge, mot trusler, tvang og vold, bl.a. tiltak for økt kompetanse hos ansatte i tjenesteapparatet, sånn at de kan forebygge, avdekke, avverge og gi hjelp og oppfølging til utsatte. Støre-regjeringen vil også vurdere æresmotiv som skjerpende omstendighet i straffeloven, om tvangsekteskap og barneekteskap skal regnes som menneskehandel, og om personkretsen som kan straffeforfølges for mishandling i nære relasjoner, bør utvides. Arbeiderpartiet legger til grunn at handlingsplanen vil ivareta de behov representantforslaget bygger på, og stemmer derfor ikke for forslagene i saken. Frihet fra tvang, negativ kontroll og trusler er en av de viktigste prioriteringene for Arbeiderparti-regjeringen. Alle skal leve et fritt liv i Norge.

Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem og likestillingsproblem og noe av den mest alvorlige kriminaliteten som blir utført. Vold fra en person du kjenner godt og stoler på, kan ikke bare ryste deg fysisk, men kan skake den grunnleggende tryggheten alle fortjener. Flere personer som utsettes for vold i nære relasjoner, er usikre på om det de opplever, er alvorlig nok. De vet ikke om volden er kraftig nok til at de skal be om hjelp eller oppsøke krisesenter. I tillegg gjør nettopp hvem som utøver volden, det ekstra vanskelig. I møte nylig med en som jobber på et krisesenter, fikk jeg vite at ofrene ofte ønsker at utøveren av volden også skal få hjelp, og at de synes det er vanskelig å anmelde. De er jo nettopp nære. Det er ofte mennesker de er glad i. Det sier noe om hvor vanskelig det kan være å komme seg ut av et slikt forhold, og hvorfor det i mange tilfeller ender opp med at ofrene flytter tilbake til voldsutøveren. Det er bekymringsfullt at antall anmeldelser av vold i nære relasjoner øker, samtidig som oppklaringsprosenten synker. Samtidig er det kanskje et tegn på at folk tør å si fra og stå opp for seg selv. Uansett må arbeidet med å sikre ofrene for vold i nære relasjoner og en effektiv straffeforfølgelse prioriteres høyt. Dette tar Arbeiderpartiet på største alvor. Det er derfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering fremmet en egen melding for Stortinget med en opptrappingsplan med 120 tiltak som skal legge til rette for å forebygge vold, overgrep, beskytte og hjelpe voldsutsatte, ansvarliggjøre, straffeforfølge, men også tilby behandling til voldsutøverne. Dette arbeidet er nå satt i gang. Støre-regjeringen er i gang med å spre RISK-modellen, som skal forebygge gjentatt grov og alvorlig vold i nære relasjoner, til alle politidistrikter. Arbeiderpartiet utelukker ikke at det på sikt kan være aktuelt å vurdere ytterligere justeringer av reglene om elektronisk kontroll, men vi gjorde nettopp en endring som innebar en betydelig utvidelse i adgangen til å bruke dette, og disse bør få virke i en tid før en vurderer nye endringer. I 2024 ble det gjort store endringer i reglene for bruk av omvendt voldsalarm, der det er trusselutøveren og ikke den voldsutsatte som må bære byrden av å gå med elektronisk fotlenke, for å sikre at de ikke oppsøker den voldsutsatte. På ett år har bruken av omvendt voldsalarm økt med 900 pst. Politikk virker. Det er altså nå nesten ti ganger så mange som har fått en kanskje litt tryggere hverdag. En av statens viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere, og da må vi sikre at systemet i hvert fall sikrer at ofre for vold og overgrep ikke blir utsatt for det samme på ny. Det vil Arbeiderpartiet fortsette med å jobbe for – alltid.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet leverte Bufdir 22. juli 2023 en utredning som peker på fem hovedutfordringer for ikke-binære. Den viser til at ikke-binære har dårligere levekår og livskvalitet sammenlignet med både andre skeive og befolkningen ellers. Den viser at ikke-binære er mer utsatt for utenforskap, diskriminering og vold, at mange vegrer seg for å bruke offentlige tjenester, at det ikke er god nok tilgang på kjønnsbekreftende behandling, og at de mangler en juridisk anerkjennelse. Det er denne siste hovedutfordringen representantforslaget peker på. Det er skremmende hvordan ikke-binæres rettigheter svekkes og settes spørsmålstegn ved i store deler av verden. På nettstedet til magasinet Blikk kunne vi 23. mars lese at transpersoner anbefales å kontakte den amerikanske ambassaden før reise til USA, fordi besøkende til USA nå må søke om visum, og fordi USA nå bare anerkjenner søkerens kjønn tildelt ved fødselen. Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge ikke skal gå den samme veien. Tvert imot mener vi at arbeidet for ikke-binæres rettigheter er en sentral del av likestillings- og frihetskampen. Arbeiderpartiet lovet i partiprogrammet å utrede en innføring av en tredje kjønnskategori. Det har vi gjort, men utredningen fra Bufdir påpeker at det ikke er mulig å innføre en tredje kjønnskategori før 2032, når kjønn ikke lenger skal framgå av fødselsnummer eller d-nummer. Dette gjør at nødvendige endringer i folkeregisterloven heller ikke er aktuelt før det samme tidspunktet. Pass og ID-kort er våre grunnidentitetsbevis. De dokumenterer vår folkeregistrerte identitet, og hvis pass og ID-kort avviker fra det som er registrert i Folkeregisteret, kan det ikke bare bli utfordrende for personen som må forklare avviket, det kan også svekke tilliten til norske reise- og identitetsdokumenter generelt – kanskje nettopp spesielt ved reiser til land som ikke anerkjenner en sånn kategori, som det dessverre nå er blitt flere av. Jeg synes det er uheldig, men vi må forholde oss til den verdenen vi lever i. I påvente av innføring av en tredje kjønnskategori har regjeringen bedt Bufdir om å utarbeide en nasjonal veileder om kjønnsmangfold som skal rette seg mot offentlige og private aktører. Formålet med veilederen er at manglende kunnskap kan erstattes med anerkjennelse av kjønnsmangfold og ikke-binære. Veilederen kan bidra til bedre levekår og livskvalitet, et mer effektivt diskrimineringsvern og en mer vellykket implementering av en eventuell tredje juridisk kjønnskategori. Det er ikke det mange håpet på, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning.

Likestilling er et ord som brukes av de fleste av oss. For mange er likestilling et ord de assosierer med kvinnekamp og kvinners kamp for å bli likestilt med menn, men det innebærer så mye, mye mer. For oss i Arbeiderpartiet handler likestilling om at flere skal få større frihet og mulighet til å leve slik de vil selv, uansett hvem du er, hvor du kommer fra, eller hvem du elsker. Mange viktige likestillingskamper er vunnet over tid, som stemmerett for kvinner, fedrekvote, abortloven og barnehage, sånn at flere kan bidra i arbeidslivet og ha større økonomisk frihet. Vi er den første regjeringen som legger fram en strategi for likestilling mellom kvinner og menn, men vi er ikke i mål. Vi ønsker et likestilt samfunn for alle. For å få til det må vi belyse de mange sidene av hva likestilling innebærer, som at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta på alle samfunnsområder, at barn i lavinntektsfamilier skal kunne delta på fritidsaktiviteter på linje med andre barn, og vi må gjøre det helt tydelig at vold mot kvinner og negativ sosial kontroll hindrer likestilling. Derfor må vi sette inn tiltak og forankre likestillingsarbeidet bredt. I statsbudsjettet for 2025 gjør vi noen viktige tiltak for å bygge opp om målet om et mer likestilt samfunn. Vi forsterker innsatsen for forebygging av ekstremisme. Vi reduserer utenforskap ved å bidra til at flere barn og unge kan delta i idrett, kultur og fritidsaktiviteter. Vi etablerer et femte likestillingssenter for å fremme likestillingsarbeidet i hele landet, noe som verken Fremskrittspartiet eller Høyre ønsker å prioritere. Det er derimot fint å se at det er stor oppslutning om mannsutvalgets arbeid, som vil ende i en stortingsmelding som skal se på likestillingsutfordringene som rammer gutter og menn. Dessverre er det flere som mener at likestillingsarbeidet har gått for langt. De mener kanskje at nå er det nok, at det ordner seg selv. Enkelte partier bidrar faktisk til å reversere likestillingen i vårt samfunn, bl.a. ved å kutte i fedrekvoten, som Fremskrittspartiet foreslår i sitt program. I tillegg kutter de jevnt over i tiltak som bidrar til å sikre menneskerettigheter, rettferdighet, aksept og trygghet blant ulike grupper mennesker, bl.a. ved å avvikle støtten til foreningen FRI. Vi lar oss ikke stoppe av dem som mener at likestilling er oppnådd med kvinners stemmerett. Fellesskapet må stille opp og kjempe mot ekstremisme, seksuell trakassering og hatytringer. Vi må arbeide sammen for å nå målet om lik lønn for likt arbeid og hindre utenforskap på grunn av økonomi. Enkeltmennesker skal ikke alene måtte stå opp for sin rett til å leve livet sitt slik de vil, eller for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre.

Ifølge Venstres merknad i statsbudsjettet mener de at det i dyrtiden ikke lønner seg å kutte i kultur, at kulturtilbud, med mange forskjellige ytringer, ulike perspektiver og skråblikk på samfunnet, gir oss mangfold, og at sektoren i større grad må skjermes fra kutt. Samtidig kutter Venstre hele tilskuddet til Norsk Oljemuseum i Stavanger på 16,8 mill. kr. Dette er dramatisk. Det er tydelig at Venstre ønsker å synliggjøre ideologien sin og klimapolitikken sin ved å svekke eller stryke mange poster som inneholder ordet «olje». Mener representanten at det er rett og rettferdig at dette skal gå ut over Norsk Oljemuseum i Stavanger, som driver med historieformidling om det som har vært med på å bygge landet vårt og vår økonomi gjennom et titalls år? Kan representanten bekrefte at Venstre kutter hele tilskuddet til Norsk Oljemuseum i Stavanger fordi det står «olje» foran «museum»?

Vi har hatt noen uvanlige år med hverdager som har vært preget av usikkerhet. Derfor har vår viktigste jobb vært å levere et budsjett som kan bidra til en større trygghet for folk og for landet, og samtidig utvikle hele Norge videre. Vi ser nå, til tross for noen dager med sjokkerende høye strømpriser, en positiv trend – vi har lav ledighet og folk i jobb, prisstigningen går ned, vi vil se vekst i økonomien, og vi viderefører strømstøtten ut 2025. Regjeringen har som mål å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø. Vi fortsetter med økte bevilgninger og tiltak for å styrke velferden, som å lovfeste retten til tolv timers gratis SFO. Barnehage har blitt billigere, og vi øker studiestøtten og barnetrygden. Nå har barnetrygden samme reelle verdi som ordningen hadde i 1996, før man innledet en periode på 25 år uten særlige økninger i satsene. En trygg økonomi og et godt oppvekstmiljø med tilgang til gode fritidstilbud er avgjørende for barnefamilier. Samtidig lever barna i dag også et digitalt liv med mange positive opplevelser, muligheter og utfordringer. Dessverre gir det også mange bekymringer. Jeg er glad det ikke fantes sosiale medier da jeg vokste opp. Det hadde ikke gått bra – det er det mange av mine venner som sier. Når vi som voksne ser med bekymring på hvordan vi skal håndtere skadelig innhold på nett, mobbing og trakassering, hvordan kan da barn håndtere dette? Her må alle bidra. Dette er altfor omfattende og vanskelig for barn og foreldre å håndtere selv. Vi ønsker den digitale hverdagen velkommen med de utrolig mange positive mulighetene den gir oss, men vi må sette noen grenser. Her må teknologiutviklerne spesielt ansvarliggjøres, når vi vet at barn helt ned i niårsalderen er aktive brukere av sosiale medier. Derfor setter vi av 7 mill. kr for å styrke tilsynene for å håndheve dagens aldersgrense, og vi fortsetter arbeidet med å heve aldersgrensen på sosiale medier. Regjeringen har også varslet at det kommer en stortingsmelding om trygg digital oppvekst, og jeg er veldig glad for at regjeringen tar denne utfordringen på alvor.