Arbeiderpartiet gikk til valg i 2021 for å endre boligpolitikken. Husbanken skulle gjenreises, men det viktigste var å finne verktøy for å bygge flere boliger. Det aller viktigste vi har gjort de siste fire årene, har vært trygg økonomisk styring. Vi har skapt 150 000 flere arbeidsplasser, og de jobbene bidrar til skatteinntekter og verdiskaping. I dag har vi fått svaret på jobben vi har gjort: Renten er satt ned for første gang på fem år. Vi skal bygge 130 000 boliger, og derfor har regjeringen satt i gang en rekke tiltak som skal gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Direktoratet for byggkvalitet jobber nå med ekstra ressurser for å gjøre plan- og byggesaksprosessene mer digitale, nettopp for å få opp byggetakten. Regjeringen har sendt på høring forslag til lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning. Vi har tatt grep for at flere skal kunne kjøpe seg egen bolig gjennom boligkjøpsmodeller, og for å gi kommunene bedre verktøy for å styre boligsammensetningen i et område. Dette motvirker at levekårsutfordringer hoper seg opp i noen geografiske områder. Vi i Stortinget har nettopp vedtatt en omfattende lovproposisjon, grunneierfinansiert infrastruktur, som vil gi flere og bedre verktøy for gjennomføring av planer ute i kommunene. Med en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastrukturen ønsker vi å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer, slik at de vet hva et byggeprosjekt vil koste allerede fra start. Husbankens låneramme er styrket med 80 pst., opp til 32 mrd. kr, og med ytterligere 2 mrd. kr til byggelån med bokvalitet i årets reviderte budsjett. Flere unge får startlån, og vi har lempet på utlånsforskriften sånn at flere unge får kjøpe seg sin første bolig. Å sikre studentene rimelige boliger er viktig for et sunt leiemarked. Siden 2022 har vi sørget for tilskudd til bygging av totalt 8 184 nye studentboliger og forbedret de økonomiske rammene ved å øke kostnadsrammen og tilskuddssatsene til byggingen. Flere studentboliger bidrar til å redusere presset på det private leiemarkedet. Nå er det flere førstegangskjøpere enn på 17 år, og gjennom 4 år har vi levert stein på stein for en politikk der flere får mulighet til å eie egen bolig.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:53:07] (ordfører for saken): Antall bostedsløse øker, og det bekymrer. Mange kommuner melder om at flere av innbyggerne trenger hjelp til å skaffe seg egnet bolig, og det er vanskelig å finne boliger i et allerede presset leiemarked. Renten, bosetting av svært mange flyktninger og lav boligbygging bidrar til å øke utfordringene. Høyre foreslår en boligsosial strategi for å løse utfordringene. Vi ønsker mer enn en strategi, og derfor satte vi på dag nummer én i regjering i gang med å levere på våre valgløfter, nemlig en ny retning for boligpolitikken der staten er en mer aktiv part. Det er ikke bare markedet som skal levere premissene. Våren 2024 behandlet Stortinget Meld. St. 13 for 2023–2024, Bustadmeldinga, som angir regjeringens tydelige nasjonale prioriteringer for den boligsosiale politikken. I Bustadmeldinga ble det lagt fram fire innsatsområder for boligpolitikken, der ett av dem var å forsterke innsatsen overfor dem som ikke klarer å skaffe seg eller beholde egnet bolig. Innsats for å forebygge og hjelpe folk ut av bostedsløshet må bygge på erfaringer og tiltak vi vet har effekt, og kommunenes boligsosiale ansvar ble tydeliggjort i den boligsosiale loven vi vedtok her i 2023. Husbankens nye digitale fagsystem for kommunale boliger og boligsosialt arbeid, Kobo, gir kommunene god systemstøtte i arbeidet med å følge opp loven. Husbanken er tett på kommunene i det boligsosiale arbeidet og finansierer også boligsosiale prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. Det gjennomføres nå flere tiltak for å øke botryggheten og tilbudet i leiemarkedet. Vi er godt i gang med å fornye husleieloven og bygge flere studentboliger, bostøtten er styrket, og flere får startlån. For dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig eller beholde en egnet bolig, er det satt to delmål. Bostedsløse skal raskt få tilbud om varig bolig, og barn og unge skal prioriteres. Ingen skal bli bostedsløse etter løslatelse fra fengsel, etter utskriving fra institusjon, etter opphold på krisesenter eller etter tiltak i barnevernet.

Norge er et langstrakt land. Vi bor i den innerste dal og på det ytterste skjær, men de fleste av oss bor et sted midt imellom. Over 80 pst. av oss bor i byer og tettsteder. Her har vi hjemmet vårt og skaper livet vårt. I byer og tettsteder møtes også mange av de store utfordringene vi må finne gode politiske løsninger for, som infrastruktur, innovasjon, næringsutvikling, boligbygging, utenforskap og integrering, og ikke minst bærekraftig politikk for klima og miljø. Vi skal bygge 130 000 boliger, derfor har regjeringen satt i gang en rekke tiltak som skal gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Direktoratet for byggkvalitet jobber nå med ekstra ressurser for å gjøre plan- og byggesaksprosessene mer digitale, slik at det blir billigere, enklere og raskere å få saken sin behandlet. Regjeringen har sendt på høring forslag til lov og forskrift som skal bidra til færre byggesøknader med mangler, og en mer forutsigbar tidsfristberegning. Forslagene fra arbeidsgruppen, der byggenæringen, kommunene og departementet sammen har laget en rapport med 72 forslag til ytterligere tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser som kan få opp farten på boligbyggingen, skal nå følges opp av departementet. Stortinget har nettopp vedtatt en omfattende lovproposisjon, som allerede er nevnt i denne debatten, om grunneierfinansiert infrastrukturbidrag, hvor målet er å gi kommunene flere og bedre verktøy for gjennomføring av planene, og også gjøre det mer forutsigbart for utbyggerne. Husbankens låneramme er styrket med 90 pst. og er nå oppe i 32 mrd. kr, med en ytterligere økning på 100 mill. kr til byggelån i årets reviderte budsjett. I tillegg er bostøtten styrket flere ganger, både i 2024 og i 2025. Det å sikre studentene flere rimelige boliger er viktig for et sunt leiemarked. Siden 2022 har Arbeiderpartiet sørget for tilskudd til bygging av totalt 8 184 nye studentboliger og bedre økonomiske rammer ved å øke kostnadsrammen og tilskuddssatsene til nettopp byggingen. Det har hatt en effekt, og det er nå rekordhøy byggeaktivitet, med 5 000 studentboliger under bygging. Hovedvekten av de nye tilskuddene har gått til studentboliger i de største byene, der behovet er størst. Flere studentboliger bidrar også til å redusere presset på det private leiemarkedet.

Det representanten sier, er at kommunene har ansvar for å bygge boliger i dette landet, og det tar ikke han ansvar for. Byrådet i Oslo har i hvert fall lovet kortere byggesaksbehandling for bygging av boliger i Oslo, men politikk er jo prioritering, og byrådet i Oslo kutter i bevilgningene til plan- og bygningsetaten. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune rykket altså ut i avisen før jul og sa at de ikke helt så for seg at de skulle klare å gjøre den jobben med å få bygd de boligene byrådet i Oslo har lovet, dersom budsjettkuttet ble gjennomført. Hvorfor prioriterer ikke Høyre ressurser til plan- og byggesaksbehandling ute i kommunene de selv styrer? Er det da egentlig så viktig å få opp byggetakten, når de ikke klarer å bevilge pengene til det som trengs for å få opp byggetakten der hvor boligbyggingen skal planlegges?

Høyre skriver i sine merknader at det viktigste man kan gjøre for å få flere inn på boligmarkedet, er å sørge for at det bygges mer og raskere, slik at det blir flere boliger tilgjengelig på markedet. Hvem er «man» i denne sammenheng? Er det regjeringen, som år for år har styrket arbeidet med å forenkle, automatisere og digitalisere plansaksbehandlingen og endre loven sånn at kommunal- og klagesaksbehandlingen blir mer effektiv, eller er «man» kommunene? Det er mange Høyre-styrte av dem nå, som faktisk har ansvaret for boligforsyningen her i landet.

Jeg vil bare takke representanten fra SV, som klargjorde det jeg skulle klargjøre, mye bedre enn det jeg kommer til å gjøre nå, i og med at hun hadde et eksempel til saken. Det framgår ganske tydelig av teksten på side 16 i innstillingen i denne saken: «med mindre kommunen bestemmer at det likevel skal gjennomføres en områderegulering». Det er det handlingsrommet der. Dette er altså svaret på spørsmålet fra Fremskrittspartiets representant: Det er mulig å gjennomføre en områderegulering dersom kommunestyret bestemmer seg for det.

Jeg har bare behov for å gi to presiseringer, eller én presisering og ett stikk, kanskje, til dem av dere som har tatt opp den endringen som vi har foretatt i komitébehandlingen, nemlig at beslutningsmyndigheten skal ligge i kommunestyret og ikke hos statsforvalteren. Det er jo sånn at alle private utbyggere eller festere som går inn i et utbyggingsområde og ønsker å se på bruken av ekspropriasjon, må innhente den beslutningsmyndigheten etterpå, bare for å være helt tydelig på at alle disse sakene må innom et kommunestyre. Det er ikke sånn at en privat utbygger eller fester nå kan be om ekspropriasjon uten at det er et kommunestyre som er involvert i selve beslutningsprosessen. Grunnen til at vi åpner opp for at en utbygger, fester eller grunneier kan gjøre dette, er at det skal gå fortere, det skal være mer handlingsrom i den privatrettslige avtalen, og det gjør også at kommunene ikke må ekspropriere større områder enn det som strengt tatt er nødvendig. Så hadde jeg bare lyst til å si litt om dette med byggenæringen, for det er sånn at byggenæringen helt eksplisitt har sagt at § 16-5 a er viktig for dem. Hvis det er riktig, det som Fremskrittspartiet står her og sier, at det aller viktigste for dem er at kommunen har en ja-holdning og er på lag med byggenæringen, er altså dette en lovendring som byggenæringen ønsker seg.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:08:55] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet. Arbeidet med denne loven har vært krevende, særlig fordi lovproposisjonen berører et komplisert rettsområde. Lovendringene vi vedtar i dag, skal bidra til å bedre planleggingen, samordningen og gjennomføringen av planer. Endringene innebærer en rekke nye virkemidler for å få fart på byggingen, særlig i transformasjonsområder, og de bøter også på utfordringene knyttet til dagens ordninger, særlig gjennom endringene i reglene om utbyggingsavtaler. La det være helt klart: Denne loven vil gjøre at regjeringen enklere vil nå målet om å bygge 130 000 boliger. Forslaget går bl.a. ut på å samle virkemidlene som gjelder fortetting og transformasjon i en hensynssone med hjemmel i en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven. Kommunen gis også hjemmel til å fastsette en såkalt områdeutviklingsstrategi til hensynssonen. Dette gir kommunene et bedre verktøy for å beskrive kommunenes helhetlige plangrep for den framtidige utviklingen av et område. Kommunen vil med det få et virkemiddel for en mer overordnet styring av et område, og det legges til rette for delaktighet fra og samarbeid med berørte aktører tidlig i prosessen. Det er bra. Lovforslaget innebærer også en ny modell for grunneierfinansiering av infrastruktur innenfor en hensynssone. Modellen er et alternativ til dagens utbyggingsavtaler, og den er ment å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer for det enkelte utbyggingsprosjekt og den økonomiske kostnaden som grunneiere og utbyggere må påregne å bidra med for nødvendig infrastruktur, eksempelvis vei, annen teknisk infrastruktur, kollektivtransport, trafikkløsninger, grønne områder og håndtering av overvann, støyskjerming samt bygging av idretts- og kulturarenaer. Den nye ordningen legger til rette for at kommunen kan forskuttere for infrastruktur og senere få kostnadene tilbakebetalt fra utbyggere, i den hensikt å komme raskt i gang med utbyggingen. Den nye ordningen med grunneierfinansiering vil kunne bøte på ulempene som er knyttet til dagens utbyggingsavtaler, gjennom å bidra til en mer rettferdig byrdefordeling mellom utbyggere og unngå problematikken knyttet til gratispassasjerer. En forvaltningsbasert finansieringsordning som denne vil dessuten gi større forutsigbarhet og bedre rettssikkerhet for grunneiere og utbyggere, sammenlignet med dagens avtalebaserte modell. Kommuner og byggenæringen har i lang tid gitt uttrykk for et behov for bedre verktøy for gjennomføring av planer. Det får de nå. Det å finne løsninger som nå kan gjøre planprosessene mer forutsigbare for utbyggerne, har vært viktig for Arbeiderpartiet. Når det gjelder ny § 16-5 a, vil konsekvensen av å ikke vedta den kunne være at kommunen eksproprierer mer enn det som er nødvendig i et område, all den tid den må ekspropriere innen tiårsfristen, uavhengig av utbyggingstakten i området. En utbygger vil derimot kunne ta initiativ til å ekspropriere areal i nær sammenheng med selve utbyggingen, med visshet om at arealet skal benyttes som forutsatt i reguleringsplanen. Så må vi understreke at beslutningsmyndigheten i alle tilfeller uansett ligger til kommunestyret, slik forslaget nå foreligger etter behandling i komiteen. Flertallet i komiteen mener derfor at den foreslåtte § 16-5 a bør endres slik at det er kommunestyret som skal gi samtykke til at grunneiere eller festere kan gjennomføre ekspropriasjon innenfor en hensynssone.

Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Leiemarkedet har i mange år fått for liten oppmerksomhet, til tross for at en million innbyggere leier boligen sin. I 2024 la regjeringen fram boligmeldingen, hvor leiemarkedet er framhevet som et av fire innsatsområder i boligpolitikken. Stortingsmeldingen introduserer en fornyet leiemarkedspolitikk med klare mål: sikre trygge og stabile leieforhold, et tilstrekkelig utleietilbud, solid kunnskapsgrunnlag om leiemarkedet og en bærekraftig kommunal utleiesektor. Husleieloven spiller en viktig rolle for husholdningenes botrygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Vi ønsker å fornye loven. I NOU-en om ny boligleielov har husleielovutvalget levert en grundig utredning som gir oss et godt grunnlag for å fornye husleieloven. Utredningen viser også at det er delte meninger i utvalget om hvor mye det er mulig å styrke leiernes rettigheter, uten at det går på bekostning av insentivene til å leie ut og dermed størrelsen på tilbudet av leieboliger. Husleielovutvalget har foreslått flere lovendringer som kan styrke leiernes botrygghet og kontroll over egen bosituasjon. Blant annet foreslår utvalget å gi leieren en ufravikelig rett til å si opp leieavtalen når som helst, øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år og gi leierne rett til å kreve forlengelse av visse leieavtaler. Regjeringen jobber nå med en lovproposisjon til Stortinget som ser helhetlig på lovforslagene fra utvalget. I dette arbeidet må det søkes rett balanse mellom rettigheter og plikter til både leiere og utleiere. Både de som leier og de som leier ut, skal oppleve at loven legger til rette for trygghet og forutsigbarhet på kort og lang sikt. Loven skal ivareta både dem med et akutt og kortvarig boligbehov, og dem som bor og leier hele livet. Som utvalget selv skriver, skal loven stå seg over lang tid og sette rammer som fungerer i tider med høy etterspørsel etter leieboliger, men også i tider der tilbudet overgår etterspørselen og leieprisveksten er lav. Vi ser fram til å legge fram en ny husleielov til høsten.

For Arbeiderpartiet er det viktig å føre en sosial boligpolitikk som sikrer alle et godt sted å bo, med forutsigbarhet og trygghet. Arbeiderpartiet er opptatt av at man gjennom boligpolitikken skal legge til rette for et velfungerende boligmarked med gode offentlige rammevilkår, slik at færrest mulig blir vanskeligstilt på boligmarkedet. For at flere skal få en god og trygg bosituasjon, er regjeringen opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk for å redusere prisveksten og stoppe renteøkningen. Husbankens låneramme er styrket med 70 pst., og regjeringen gjør det enklere og raskere å realisere boligprosjekter. I tillegg er bostøtten styrket flere ganger, både i 2024 og i 2025. Regjeringen har hatt på høring et forslag om at kommunene i arealplan kan gi planbestemmelser i utbyggingsområder om flere ikke-kommersielle boligtyper, som studentboliger og kommunale utleieboliger. Forslaget om studentboliger som eget arealformål er vedtatt i ny kart- og planforskrift og trer i kraft 1. juli i år. Regjeringen jobber videre med oppfølgingen av de øvrige forslagene i høringen og kommer tilbake til saken så snart som mulig. Regjeringen jobber også med å effektivisere, digitalisere og standardisere plansystemet. Kommunal- og distriktsdepartementet veileder kommuner, fylkeskommuner og andre deltakere i planprosessen, bl.a. gjennom digitale landsdekkende kanaler, som planlegging.no. Å sikre studentene flere rimelige boliger er viktig for et sunt leiemarked. Siden 2022 har Arbeiderpartiet sørget for tilskudd til bygging av totalt 8 184 nye studentboliger og bedre økonomiske rammer ved å øke kostnadsrammen og tilskuddssatsene til bygging. Det har hatt effekt. Nå er det rekordhøy byggeaktivitet, med 5 000 studentboliger under bygging. Hovedvekten av de nye tilskuddene har gått til studentboliger i de største studiebyene, der behovet er størst. Det bidrar også til å redusere presset på det private, ordinære leiemarkedet. I 2025 ble antallet tilsagn til bygging av studentboliger økt fra 1 650 til 3 050. Tilskuddssatsen ble økt til 40 pst. av kostnadsrammen for hele landet. Husleieloven spiller en viktig rolle for husholdningenes botrygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Regjeringen ønsker å fornye loven, og vi vil gjøre endringer som bedrer leiernes botrygghet. I NOU-en Ny boligleielov har husleielovutvalget levert en grundig utredning som gir oss et godt grunnlag for å fornye husleieloven.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [16:08:59] (ordfører for saken): Kommunene har stor frihet i arealplanleggingen, men må holde seg innenfor rammene gitt i de nasjonale og regionale styringsdokumentene. Innsigelsesinstituttet er et viktig verktøy for å sikre nasjonale interesser i planleggingen og en forutsetning for at kommunene kan vedta planer med juridisk bindende virkning. Fremskrittspartiet sa i den foregående debatten at det hadde vært fire tapte år. Da lurer jeg på om representanten Amundsen ikke følger med i timen. Har han ikke fått med seg at vi har arbeidet med å digitalisere byggesaksprosessene, og at det har pågått i flere år og gitt store kostnadsbesparelser, både for utbyggerne og for kommunene? Gjennom den digitale regelverksplattformen Fellestjenester BYGG blir nå byggesøknader kontrollert og sendt til riktig kommune gjennom Altinn. Halvparten av alle byggesøknader blir nå sendt digitalt, og nærmere 300 kommuner har skaffet seg eByggesøk som saksbehandlingssystem. Over 4,5 millioner naboer har mottatt digitalt nabovarsel, og løsningen har spart søkere for mer enn 1 mrd. kr bare i porto. Direktoratet for byggkvalitet utarbeider stadig nye digitale veiledere om regelverket. Digital samhandling mellom sektorstyresmakt, kommune og søker forenkler saksbehandlingen. En løsning for automatisk saksbehandling av byggesøknader om arbeidslokaler gjør at Arbeidstilsynet mottar sin del av søknadene digitalt i 90 pst. av sakene, og saksbehandlingstiden er redusert fra åtte uker til tre minutter. Videre er det utarbeidet en digital tjeneste som gjør det raskere for de ansvarlige i en byggesak å signere på ansvarsretten i en byggesak. Digitalisering av byggesaksprosessen er et viktig satsingsområde for regjeringen, og i statsbudsjettet for 2025 fikk Direktoratet for byggkvalitet en varig styrking av sine driftsbudsjetter for å sette mer fart og kraft i dette arbeidet. Regjeringen har sendt på høring forslag til lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning. Nå har vi snakket mye om denne arbeidsgruppen, men den leverte altså sin rapport med 72 forslag til ytterligere tiltak som kan få fart på boligbyggingen, og regjeringen er, som kommunalministeren allerede har nevnt, i gang med å følge opp forslagene.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [15:43:07] (ordfører for saken): Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som skal gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Direktoratet for byggkvalitet jobber nå med ekstra ressurser for å gjøre plan- og byggesaksprosessene mer digitale, sånn at det blir billigere, enklere og raskere å få sakene sine behandlet. Regjeringen har sendt på høring forslag til lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og til mer forutsigbar tidsfristberegning. I går leverte en arbeidsgruppe en rapport som byggenæringen, kommunene og Kommunaldepartementet har laget sammen, med 72 forslag til ytterligere tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser som kan få fart på boligbyggingen. Regjeringen er allerede i gang med å følge opp forslagene. Vi i komiteen har en lovproposisjon til behandling om grunneierfinansiert infrastrukturbidrag, der loven vil gi nye virkemidler ved fortetting og transformasjon. Flere kommuner og byggenæringen har gitt uttrykk for at de trenger bedre verktøy for gjennomføringen av planer. Med en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur ønsker vi å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer, sånn at de vet hva et byggeprosjekt vil koste fra starten av. Den nye ordningen med grunneierfinansiering legger også til rette for at kommunene kan forskuttere for infrastruktur og senere få kostnadene tilbakebetalt fra utbyggerne når de søker om å få bygge. Tallene fra SSB viser at BSU er en god ordning for dem som har god økonomi og penger til overs, men BSU fungerer ikke for å løse boligbehovet for alle unge. Den fjerdedelen som tjener minst, får mindre skattefradrag for BSU-sparingen enn den fjerdedelen som tjener mest. Det er blant de unge med høyest inntekt samt unge fra familier med høy formue at man finner flest som sparer det maksimale beløpet i ordningen.

Et statsborgerskap har røtter helt inn i kjernen av nasjonalstaten. Det er et synlig bevis på hvem man er, og hvor man hører til. Norsk statsborgerskap gir rettigheter som stemmerett og valgbarhet i tillegg til andre grunnleggende rettigheter, som retten til opphold, retten til å ta arbeid i riket samt retten til å inneha et pass. Norsk statsborgerskap skal henge høyt og samtidig bidra til god integrering. Ved innføringen av statsborgerloven av 2005 var en viktig vurdering at barn ikke skal lide som følge av foreldrenes valg av sivil status. Arbeiderpartiet mener det fortsatt er et riktig og viktig prinsipp. Vi mener det heller ikke bør stilles andre krav til forholdet mellom barn og foreldre i statsborgerloven enn at foreldreskapet følger av barneloven. Vi er enig i at dagens vilkår for å få innvilget norsk statsborgerskap ligger på et riktig nivå for å balansere behovet for kontroll, samtidig som innvandrere som fyller vilkårene for statsborgerskap, gis mulighet til å formalisere sin tilknytning til riket og ta i bruk de demokratiske rettighetene som norsk statsborgerskap gir. Arbeids- og inkluderingsdepartementet innhenter nå kunnskap for å vurdere om dagens krav er hensiktsmessige. Som følge av dette skal det vurderes nærmere hvorvidt kravet til ferdigheter i norsk muntlig bør heves ytterligere. Prøven i grunnleggende norske verdier, som representantene etterspør, er allerede på plass gjennom statsborgerprøven. En person som søker om norsk statsborgerskap, må ha utholdt en karenstid før statsborgerskap innvilges, dersom vedkommende er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. Retten til statsborgerskap ved svært langvarig fengselsstraff utsettes så lenge at personen i praksis kan miste muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber med en revisjon av statsborgerloven hvor det vurderes hvordan regelverket kan bli enda mer digitaliserings- og automatiseringsvennlig, og mener hensynet til likebehandling og automatiseringsvennlighet bør veie tungt når nye vilkår for statsborgerskap vurderes.

Det er en høyt prioritert oppgave for denne regjeringen å sørge for at eldre og personer med funksjonsnedsettelser kan bo i egen bolig lenger. Dette har vært et sentralt tema i flere av regjeringens meldinger til Stortinget, både Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og meistring – Bu trygt hjemme, og Meld. St. 13 for 2023–2024, Bustadmeldinga – ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet. Husbanken gjennomfører nå eldreboligprogrammet, som inneholder en rekke tiltak for å sørge for flere egnede boliger for eldre. Programmet har tiltak som retter seg mot privatpersoner, og hvordan kommunene kan planlegge og veilede for flere egnede boliger for eldre. Vi har styrket Husbankens låneramme betydelig, noe som bl.a. bidrar til bygging av nye boliger med livsløpsstandard og til oppgradering av eksisterende boliger. I byggteknisk forskrift er det et krav om at nye blokker med tre etasjer eller mer skal bygges med heis. Husbankens låneramme er nå styrket med 14 mrd. kr i denne stortingsperioden – altså til rekordhøye 33 mrd. kr. Det bidrar bl.a. til bygging av nye boliger. Selv om formålet med Husbankens heistilskudd isolert sett var godt, har det hatt begrenset nytte. I 2022 ble det bevilget 46 mill. kr i tilskudd til heis, som resulterte i 24 heiser. Vi mener det er andre tiltak som er bedre egnet for å sikre at eldre og personer med funksjonsnedsettelser kan bo hjemme lenger.

Høyre sier at dette ikke står til troende, og ber om riktige tall. I nysaldert budsjett la regjeringen inn 5 milliarder ekstra kroner til kommunesektoren. 646 millioner av dem gikk til Oslo, og det er en varig økning. Det er nesten 100 millioner mer, og ikke 600 millioner mindre, som Høyre påstår. Så vi – regjeringen – har sørget for økte bevilgninger til kommunesektoren, også til Oslo.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [15:39:29] (ordfører for saken): Den alvorlige sikkerhetssituasjonen verden står overfor med krig i Europa og ustabilitet, som også truer Norges sikkerhet, krever politisk handlekraft. Et tilsvarende forslag som det som foreligger, ble fremmet av regjeringen Solberg i forbindelse med flyktningkrisen i 2015. Forslaget ble nedstemt, og flertallet begrunnet dette bl.a. med at forslaget var for vidtrekkende, og at det ikke hadde vært på alminnelig høringsprosess i tråd med utredningsinstruksen. I etterkant av dette har Stortinget vedtatt midlertidige beredskapsregler i plan- og bygningsloven i forbindelse med koronapandemien, og senest som følge av Russlands invasjon av Ukraina. En viktig forskjell mellom forslaget som ble fremmet av den forrige regjeringen og de gjeldende midlertidige reglene, er at myndigheten til å bruke de midlertidige beredskapsreglene i plan- og bygningsloven er lagt til kommunene, ikke til staten. Dette er i tråd med nærhetsprinsippet og ikke minst det grunnlovfestede hensynet til lokalt selvstyre. Det må som utgangspunkt utvises stor varsomhet med å tilsidesette lovbestemmelser som Stortinget har vedtatt. Det er viktig å understreke at de alminnelige saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven som hovedregel skal følges. Dette må også så langt som mulig gjelde i ekstraordinære situasjoner. Like fullt må nasjonale myndigheter kunne vurdere hvilke muligheter som finnes for å effektivisere prosesser og få fortgang i prioriterte politiske målsettinger, som opprusting av Forsvaret. Derfor er det nødvendig å benytte den fleksibiliteten som allerede ligger i regelverket, sånn at eksempelvis plan- og byggesaksprosesser kan foregå så raskt som mulig. En sånn unntakshjemmel i plan- og bygningsloven som her foreslås, er lite treffende, all den tid en slik hjemmel ikke vil gjelde annen relevant sektorlovgivning eller forpliktelser som f.eks. dem som følger av bl.a. EØS-avtalen. Det er også verdt å bemerke at det eksempelet som brukes i representantforslaget, gjelder innsigelse mot en reguleringsplan fra Kongsberg kommune som bl.a. berører Kongsberg Gruppens planer om et nytt bygg. Den 3. april godkjente statsråden den nevnte reguleringsplanen, noe som betyr at Kongsberg Gruppen kan få gå i gang med sine planer.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [15:12:17] (ordfører for saken): Selvsagt bør nasjonale myndigheter kunne vurdere hvilke muligheter som finnes for å effektivisere prosesser og få fortgang i prioriterte politiske målsettinger, som opprusting av Forsvaret og forsvarsindustrien. Regjeringen jobber målrettet og fortløpende med tiltak for å sikre gjennomføringskraft i forsvarsløftet. Regjeringen har bl.a. implementert en rekke tiltak knyttet til eiendom, bygg og anlegg som allerede har hatt betydelig effekt. Arbeiderpartiet mener det er viktig at Stortinget gis mulighet til å ta stilling til og vurdere status for gjennomførte tiltak samt behovet for ytterligere tiltak og prioriteringer i forsvarsløftet, men dette gjøres best gjennom en melding med en helhetlig plan heller enn i et enkeltstående representantforslag. Flere av de foreslåtte tiltakene vil bli berørt i statusmeldingen om gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, som legges fram i inneværende stortingssesjon. Regjeringen planlegger å redegjøre for virkemidler knyttet til styring av forsvarssektorens investeringer. Dette inkluderer flere initiativ som samsvarer med de tiltakene som foreslås i representantforslaget. Det er i dag slik at plan- og bygningsloven allerede har unntak som sikrer raskere prosesser ut fra bl.a. sikkerhetsmessige hensyn. Loven har et omfattende unntak for Forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette. Det er også unntak for såkalte skjermingsverdige objekter. Dette unntaket har bl.a. vært brukt i tilknytning til sikring av regjeringskvartalet. Regjeringen har nylig vedtatt nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. I disse framgår det at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter bør samarbeide for å legge til rette for tilstrekkelige arealer til fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur. Til slutt vil jeg opplyse om at vi ikke støtter forslag nr. 5, fra Venstre. Det er gjeldende rett og praksis allerede.

Siden første dag vi inntok regjeringskontorene, har Arbeiderpartiet satset på Husbanken. Den totale økningen siden regjeringsskiftet er på 70 pst., opp fra 19 mrd. kr til 32 mrd. kr, og det bidrar til at flere kan komme inn i boligmarkedet. Helt ubeskjedent sier vi i Arbeiderpartiet at vi har gjenreist Husbanken på vår vakt. Nå får unge startlån, og vi har i tillegg lempet på kravene i utlånsforskriften. Byggenæringen har slitt lenge med å få forhåndssolgt nok leiligheter i nyboligmarkedet. De siste månedene har boligsalget kommet litt i gang, og i byggenæringen er de forsiktige optimister. Takket være økt utlånsramme for boligkvalitetslån og lån til bygging av studentboliger i Husbanken kommer hjulene sakte, men sikkert i gang igjen. De siste årene har vi i stor grad diskutert hvordan vi skal få fart på boligbyggingen. Byggetakten må opp, og vi jobber nå med å forenkle, standardisere og effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen ute i kommunene. I statsbudsjettet for i år trappes dette arbeidet opp ytterligere, og vi har bevilget 20 mill. kr til Direktoratet for byggkvalitet, som tar for seg bit for bit av plan- og byggesaksprosessene og utvikler digitale tjenester fortløpende. Det er kjempebra, og med denne økte bevilgningen kan direktoratet sette fart på arbeidet. Det viktigste vi kan gjøre for dem som sliter med boutgiftene, om det er de som leier, eller de som eier, er å sikre trygg økonomisk styring med mål om å dempe prisveksten og få stabilisert renten. De urolige tidene rammer mange hardt. Det slår hardt inn i lommebøkene våre og på leieprisene i utleiemarkedet. Mange av dem som leier, er spesielt økonomisk sårbare. Det tar vi på alvor. Samtidig vil vi være varsomme med å innføre tiltak som kan øke presset i utleiemarkedet. Vi tar utfordringene i leiemarkedet på alvor, og derfor satte regjeringen ned et husleielovutvalg. Departementet jobber nå med en helhetlig gjennomgang av husleielovutvalgets arbeid og anbefalinger, og vi vil komme med forslag til ny lov.

Leiemarkedet utgjør en viktig del av det norske boligmarkedet. Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, og økt press på leiemarkedet, med få ledige leieboliger og sterk økning i leien, gjør at det trengs en aktiv politikk nettopp for leiemarkedet. Leiemarkedet har fått for liten oppmerksomhet i lange tider, og derfor ble det satt ned et husleielovutvalg som nå har levert sitt arbeid. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering lanserte også nye mål og tiltak for å fornye leiemarkedet i Meld. St. 13 for 2023–2024, Bustadmeldinga. Arbeiderpartiet tar også utfordringene med «hyblifisering» på største alvor. Vi er opptatt av gode, trygge nabolag der folk kjenner hverandre og tar vare på uteområdene i fellesskap. Derfor er det viktig for Arbeiderpartiet at flere skal eie sin egen bolig. Boliger er ikke til å investere i, de er til å bo i. Regjeringen jobber nå med oppfølging av husleielovutvalgets rapporter og anbefalinger, og skal legge fram en ny husleielov. Regjeringen har forbedret bostøtteordningen, og vi reduserer tallet på konflikter gjennom et effektivt og kompetent husleietvistutvalg. Nok utleieboliger er en forutsetning for gode og stabile boforhold, og ved å bygge flere studentboliger, slik vi har gitt tilskudd til, frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet. Dermed dempes presset i utleiemarkedet. Gjennom boligdugnaden.no legges det til rette for at flere private skal kunne leie ut boligen sin. Videre er lånerammen til Husbanken utvidet sånn at flere utleieprosjekter kan få lån. Det foreslås også endringer i ordningen for husbanklån til utleieboliger, slik at den ordningen skal bli mer treffsikker. Forskningssenteret BOVEL har fått i oppgave å ha leiemarkedet som ett av sine satsingsområder, og for ikke å glemme det har Husbanken fått et nytt mandat med nasjonalt ansvar og fagrolle for leiemarkedet.

Nok en gang til Kapurs påstander: Vi lever i urolige tider. Folk har fått dårlig råd, og vi er urolig for renten. Det er grunnen til at folk ikke har kjøpt seg inn i nyboligprosjekt, og som dermed gjør at utbyggerne ikke får satt spaden i jorden. Dernest er det altså et kommunalt ansvar å bygge boliger. Nå har Høyre styrt denne byen i to år, og byggetakten har ikke kommet opp. Når vi møter byggenæringen, er det først og fremst Husbankens utlånsramme de har spurt etter. De har ønsket en sterkere husbank med flere midler, sånn at de kan få lånt penger for å få bygd boliger. Den oppramsingen Mudassar Kapur viste til, er jo ting som er igangsatt, og som har hjulpet byggenæringen til å få satt i gang sine prosjekter raskere. Vi har ikke trengt å komme innom Stortinget for å komme i gang med det.

Da må jeg beklage til representanten Wiborg, for jeg skal svare på representanten Kapurs spørsmål til statsråden. Han spurte i replikkordskiftet om når det kommer lovforslag til Stortinget. Da lurer jeg på om Høyre rett og slett har sovnet. Forenkling av regelverket for bygging av boliger er et av de viktigste satsingsområdene for å få fart på boligbyggingen, det har denne regjeringen vært tydelig på lenge. Jeg må ta på meg lesebriller, for her har jeg en tisiders liste med liten skrift over ting vi har gjort ferdig, men også ting som er iverksatt og pågående – så resten av taletiden min skal jeg bruke til å ramse opp. Vi har holdt på med et langsiktig arbeid som har gitt store kostnadsbesparelser. Det viste også statsråden til. Direktoratet for byggkvalitet tar for seg bit for bit av plan- og byggesaksprosessene, og her er et knippe påbegynte eller ferdigutviklede prosjekter: Drømmeplan, Planslurpen, Geolett 2.0, standard illustrasjoner og begreper, digitale planbestemmelser, Nasjonal planbestemmelseskatalog, sjekklister plan, varsel om planoppstart, validering og innsending av planforslag og ePlansak. Dette var bare noen veldig få. Dette trenger ikke å komme til Stortinget. Dette har regjeringen iverksatt gjennom direktoratet og gjennom forskrifter. Vi har satt fart på dette arbeidet, for i statsbudsjettet for 2025 har vi bevilget 20 mill. kr mer til Direktoratet for byggkvalitet, slik at vi får enda flere folk til å jobbe med dette. Det siste jeg skal referere til fra denne listen, er at direktoratet nå også jobber med hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og ny teknologi. Da er Planslurpen et veldig godt eksempel på hva man kan få til uten å måtte komme til Stortinget og endre lover. Der har Direktoratet for byggkvalitet tatt i bruk KI, slik at både jeg, en privatperson, og en utbygger som skal bygge ut et stort område, lett kan gå inn og finne nøkkelinformasjon fra reguleringsplanene for akkurat det området jeg, som borger, eller en utbygger trenger, for å få relevant informasjon om hva som gjelder for egen tomt. Det er gjort utrolig mye, og mye mer kommer til å komme, men det er ikke alt som må innom Stortinget og lovreguleres.

For ti år siden slo Oslo Arbeiderparti alarm om den økende graden av framleie av leiligheter i sameier i Oslo. Dagsavisen skrev den gangen om eiendomsselskaper som på Vestli og Stovner i Oslo kjøpte opp familieleiligheter og bygde dem om til små hybelhus som ble leid ut østeuropeiske arbeidsinnvandrere. Opptil 16 personer leide i ombygde familieleiligheter. Etter dette har debatten om korttidsutleie også kommet inn som en ny debatt. Flere og flere opplever utstrakt utleie av leiligheter i bygården der de bor. Bråk, manglende bidrag på dugnader og generelt forfall av bomiljøet rundt utleie er et økende problem rundt om i byene våre. Vi ønsker gode, trygge nabolag der folk kjenner hverandre og tar vare på uteområdene i fellesskap. Derfor er det så viktig for Arbeiderpartiet at flere skal eie egen bolig. Boliger er til å bo i, ikke til å investere i. Samtidig har korttidsutleie av egen bolig en positiv side ved at vi utnytter ledige boliger og gir reisende fleksible overnattingsmuligheter, noe som kan bidra til bærekraftig utvikling og verdiskaping. Leiemarkedet utgjør en viktig del av det norske boligmarkedet. Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Økt press på leiemarkedet, med få ledige leieboliger og sterk økning i leien, gjør at det trengs en aktiv politikk for leiemarkedet. Leiemarkedet har fått for liten oppmerksomhet i lange tider. Derfor har vi lansert nye mål og tiltak som skal fornye leiemarkedet, i boligmeldingen som regjeringen fremmet. Vi skal også legge fram en ny husleielov, vi har forbedret bostøtten, og vi reduserer tallet på konflikter gjennom et effektivt og kompetent husleietvistutvalg. Nok utleieboliger er også en forutsetning for gode og stabile bomiljøer. Regjeringen har økt tilskuddet til byggingen av studentboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet, og dermed dempes presset i utleiemarkedet. Gjennom boligdugnaden.no legges det til rette for at flere private skal leie ut. Så har vi utvidet lånerammen til Husbanken kraftig, og nå kan flere utleieprosjekter også få lån. Vi har også endret ordningen for Husbanken til flere utleieboliger, sånn at den blir mer treffsikker. Videre har vi gitt forskningssenteret BOVEL i oppgave å ha leiemarkedet som et av sine satsingsområder, og Husbanken skal få nytt mandat med et nasjonalt ansvar og fagrolle for leiemarkedet. Med denne regjeringen har leiemarkedet fått en venn og trygge rammer for leietakerne.

For å nå Arbeiderpartiets ambisiøse mål om å bygge 130 000 nye boliger i løpet av neste stortingsperiode må vi føre en aktiv statlig boligpolitikk. Det startet denne regjeringen med allerede i det første statsbudsjettet vi la fram høsten 2021. På den korte tiden viste vi hva vi står for, og vi økte utlånsrammen til Husbanken med 2 mrd. kr. Det betød at kommunene allerede i 2022 kunne hjelpe mer enn 1 000 flere familier fra å leie til å eie egen bolig med startlån. Vi har gitt boligpolitikken en ny retning. For at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, må vi først og fremst bygge flere boliger. Byggetakten må opp, og vi jobber nå med forenklinger, standardiseringer og effektivisering av plan- og byggesaksbehandlingen ute i kommunene. I statsbudsjettet for neste år trappes dette arbeidet opp ytterligere, da vi har bevilget 20 mill. kr til Direktoratet for byggkvalitet, som tar for seg bit for bit av plan- og byggesaksprosessen og utvikler digitale tjenester fortløpende. Med denne økte bevilgningen kan direktoratet sette fart på arbeidet. Vi har gjenreist Husbanken på vår vakt. Hittil har vi økt lånerammen med 70 pst., opp fra 19 til 32 mrd. kr på tre år. Dette er midler byggenæringen etterspør for raskt å kunne bidra til å opprettholde byggeaktiviteten. Utleiemarkedet har blitt vanskeligere for mange de siste årene. Derfor skal vi før sommeren følge opp husleielovutvalget. Et annet avgjørende grep er å bygge flere studentboliger. Det vil avlaste presset i det ordinære utleiemarkedet. Vi har tatt grep for at flere skal kunne kjøpe seg egen bolig, ved å endre utlånsforskriften sånn at egenkapitalkravet blir lavere. Dermed vil foreldrebanken, som er med på å øke forskjellene, bety mindre framover. Vi har også tatt grep for at flere skal kunne kjøpe seg egen bolig gjennom boligkjøpsmodeller, og vi gir kommunene bedre verktøy for å styre boligsammensetningen i et område. Dette motvirker at levekårsutfordringer hoper seg opp i et geografisk område. Vi har gjennom budsjettforlikene med SV styrket bostøtteordningen med over 360 mill. kr på årsbasis. I vår ble vi enige med SV om å hjelpe unge som bor sammen med foreldre som mottar bostøtte. Da fjernet vi avkortingen i bostøtten til 18- og 19-åringer som bor hjemme og jobber. Dette er viktig for at elever som går på videregående, skal kunne få egne lommepenger. Alle disse grepene til sammen bygger stein på stein og blir en boligplan.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [16:03:41] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et forslag fra Venstre om å utarbeide integreringsmeldinger i framtiden, etter mal fra perspektivmeldingen. Det Venstre ønsker seg, er langsiktighet i arbeidet med å styrke integreringen. Det er regjeringspartiene hjertens enig i. Å utvikle ny politikk som fremmer integrering, gjør vi hele tiden, både stykkevis og helhetlig. Våren 2024 fremmet regjeringen Meld. St. 17 for 2023–2024, Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Med denne meldingen og oppfølgingen av den staker regjeringen ut kursen for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge. Meldingen tok utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan det går med integreringen i Norge og utfordringene som ligger foran oss. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. I meldingen viser regjeringen at vi er opptatt av flyktninger og fordrevne, og at de skal bosettes styrt, spredt, raskt og treffsikkert. Mulighetene for jobb og utdanning skal gis større vekt framover når flyktningene fordeles til kommunene. Vi har styrket arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og etablert et digitalt tilbud om norskopplæring. Det skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeid. Det viktigste vi kan gjøre, er å gjøre dem som kommer, i stand til å forsørge seg selv og sin familie. Vi vet at politikk er å utjevne levekår som en vesentlig oppgave i integreringsarbeidet, og vi vet at integreringen bedrer seg over tid. Vi må altså ta tiden til hjelp. Vi vet at bomiljø og boligsammensetning betyr mye for hvor stabilt dette området er for barn og unge som vokser opp. Derfor er det å innlemme boligpolitikken i levekårsarbeidet og dermed også i integreringsarbeidet å vise vilje til å bruke politikk på flere felt for å bedre integreringen. Sammen med billigere barnehage, billigere AKS, ungdomsgaranti og fullføring av videregående og videre jobbsatsinger for voksne skal vi lykkes bedre med integreringen. Politikkutvikling er å ville noe nytt, og nå skal vi gi kommunene større handlingsrom til å påvirke boligsammensetningen i sine nabolag. Med dette får kommunene verktøy til å styre boligbyggingen sånn at vi unngår å videreutvikle områder med stor gjennomtrekk og opphoping av levekårsutfordringer. Når vi nå kan kreve at utbyggerne bidrar til en mer variert boligmasse, er vi nærmere målet om at flere blir boende i et område over tid og skaper stabile nabolag. Slik styrker vi lokalsamfunn som i dag sliter med levekårsutfordringer, og vi utvider verktøykassen i arbeidet for å bedre integreringen i hele landet.

Vi kjenner alle på hva den ekstraordinære pris- og kostnadsveksten har å si for lommeboka. Sånn er det også i kommunene våre. Det er tøffe tider i Kommune-Norge, og forskjellene mellom kommunene øker. Derfor er det helt nødvendig å ta grep som sikrer både trygghet og forutsigbarhet for kommuneøkonomien. Å ta grep betyr trygghet og forutsigbarhet for at du og jeg får de velferdstjenestene som vi har rett på, det være seg gode barnehager og skoler i nærmiljøet eller nok ansatte i eldreomsorgen. Hvor mye penger kommunene har å rutte med, betyr noe for folk. Hvordan kommunene så velger å bruke pengene, betyr om mulig enda mer. Kommunene våre står overfor store utfordringer. Vår oppgave er å finne gode politiske løsninger for framtiden – enten det er infrastruktur, innovasjon, næringsutvikling, boligbygging, utenforskap, integrering eller en bærekraftig politikk for klima og miljø. En sterk og robust kommuneøkonomi, slik regjeringen legger opp til, er med og skaper gode hjem og sterkere fellesskap. Vi vet at dårlige levekår begrenser barns muligheter til å lykkes på skolen. Det å ha et godt bomiljø og å få tilstrekkelig familiestøtte betyr mye, særlig om du vokser opp uten nettopp den tryggheten. De norske kommunene er førstelinjen i velferdsstaten og sånn sett våre viktigste forkjempere for å lykkes med å utjevne sosiale forskjeller i barnehagen, i SFO, i skolen, ved å få flere i jobb og ved å gi gode tjenester til dem som trenger hjelp for å komme seg tilbake på beina. Med de endringene som vi gjør i inntektssystemet, omfordeler vi en større andel av kommunenes inntekter og legger til rette for at alle kommuner skal kunne tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere. Det betyr at de som har mest fra før, må gi fra seg en noe større andel til dem som har minst, og det er helt nødvendig. Dette handler ikke om by mot land, men om å omfordele fra skattesterke til skattesvake kommuner. Høyre unnlot å ta stilling da kommuneopplegget for neste år ble debattert i denne salen før sommeren. Høyre mener tydeligvis at det er bedre å sitte stille i båten i fare for å gjøre seg upopulære, og det er en strategi som kler et ansvarlig styringsparti dårlig. Politikk handler som kjent om å ta standpunkt og ta valg. Vi mener det eneste ansvarlige for å gi kommunene forutsigbarhet og trygghet for at de skal kunne tilby gode velferdstjenester, er å bidra til en bedre omfordeling mellom kommunene og det økonomiske handlingsrommet. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet alltid styrking av kommuneøkonomien. Det er krevende tider i kommunene våre, og det er behov for omstilling. Vi blir flere eldre og pleietrengende. Krigen i Ukraina har ført til en sterk tilstrømming av fordrevne. Det virker naturlig nok inn på kommuneøkonomien. Kostnadene til demografi og pensjon har økt voldsomt og vil fortsette å øke. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering leverer det beste kommuneopplegget på 15 år. Det gjør vi for å sikre kommunene trygghet og forutsigbarhet i en krevende tid. Høyre derimot vil kutte milliarder til fylkeskommunene og milliarder i formuesskatt. Høyres prioriteringer betyr i realiteten mindre penger å bruke på andre ting, som å styrke kommunenes økonomiske handlingsrom. Det betyr igjen mindre til skoler, mindre til barnehager og færre ansatte i eldreomsorgen. Det er en politisk prioritering som får stå for Høyres regning. For Arbeiderpartiet er derimot velferd til alle viktigere enn skattekutt for de få.