For Arbeiderpartiet er det en grunnleggende menneskerett å få delta i samfunnet. Det innebærer også at man skal ha mulighet til å kunne reise og forflytte seg slik man ønsker. Grupper som er særlig avhengige av drosjetransport, skal ha tilgang til et likeverdig og rimelig drosjetilbud i hele landet. Vi har derfor støttet opp under intensjonen bak dette representantforslaget som ble fremmet av Senterpartiet, og jeg vil si meg enig med saksordføreren i at komiteen har behandlet denne saken veldig godt. Vi i Arbeiderpartiet har i hvert fall ønsket å være en pådriver for at vi skal fatte et godt vedtak som kan stå seg over tid. Jeg føler at vi har et felles mål der vi mener at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få delta i samfunnet på lik linje med andre, uavhengig av hvor de bor og hvor stor kommunen deres er. Makspriser på drosjebilkjøring skal nå endres – etter voteringen i dag, selvfølgelig – slik at den øvre grensen for påslag for rullestol skal gjelde i samtlige kommuner i hele landet. Vi har sett en del uheldige eksempler der påslagene spriker i stort omfang. Å sette makspris er et inngripende tiltak, og det kan i ytterste tilfelle ha konsekvenser som fører til at færre ønsker å investere i rullestoldrosjer, og at drosjetilbudet dermed svekkes. Dette har vi hatt i bakhodet underveis i behandlingen, og for å unngå slike utilsiktede konsekvenser har vi i Arbeiderpartiet vært opptatt av at ordningen må evalueres etter en tid for å se på hvilken effekt den har hatt i markedet. Det er viktig for oss at denne justeringen i forskriften ikke bidrar til at drosjetilbudet for rullestolbrukerne svekkes. Som sagt: Vi er opptatt av at alle skal likebehandles, og jeg vil derfor også takke Norges Handikapforbund, som har engasjert seg sterkt i saken og bidratt til at denne saken kommer til Stortinget.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si mer. Jeg synes det har vært veldig mange gode innlegg her i salen i dag. Likevel: Når noen kommer og påstår at de som ikke nødvendigvis er imot bruk av Bovaer eller andre kunstige tilsetningsstoffer i matproduksjonen, da nødvendigvis er imot kua, må jeg dessverre reagere. Vår holdning i Arbeiderpartiet er at vi skal gjøre gode beslutninger her i denne salen. Vi skal legge opp til et regelverk som sørger for at vi har god dyrevelferd i vår matproduksjon, og at vi sørger for at all mat ut til det norske folket skal være trygg. Det regelverket skal vi selvfølgelig bygge opp under med forskning, ved å teste ut stoffer og ved å se på hva som er blitt brukt internasjonalt, og det er ikke noe vi skal stå og synse og mene noe om her i denne salen. Vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på husdyrhold, vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på fisk og planter, og alle skal ha de samme forutsetningene. Jeg stusser også litt over at et parti som liker å kalle seg liberalistisk, går ut og driver med styring fra denne salen på hvilke produkter vi skal tilby eller ikke tilby. Om jeg var daglig leder av et selskap, ville jeg ha reagert sterkt på det om noen hadde pekt på mitt produkt uten noe som helst hold i kunnskap eller fakta. Det blir også spekulert rundt hva danskene har vært ute og sagt. Ja, det har vært vage signaler om hva som har vært årsaken til de funnene i Danmark, fordi de ikke vet helt sikkert ennå. Det må vi forholde oss til. Dette er ikke basert på noen mystiske teorier – vi skal forholde oss til fakta. Det som også har vært mye snakk om her, er klimatiltak. Vi skal fortsette å gjøre gode klimatiltak. Det skal gjøres fra regjeringens side, og det skal selvfølgelig følges opp med landbruket gjennom jordbruksforhandlingene. Vi skal se på en allsidighet i våre klimatiltak, og der skal vi se på summen av alle enkeltfaktorer, sånn at vi får et robust jordbruk som er godt rustet for framtiden.

Landbruket er en av de viktigste næringene, og behovet for norsk, trygg mat har aldri vært større. Samtidig ser vi at norsk jordbruk står foran mange utfordringer, som bl.a. klimaendringer. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal kutte utslipp i landbruket på en måte som gjør at vi unngår å måtte nedskalere den norske matproduksjonen. Vi har derfor sett det som positivt at det over lengre tid har pågått et arbeid med å teste ut ulike løsninger med bl.a. metanhemmende fôr, slik partene i jordbruksoppgjøret også har vært enige om. Her har produkter som har blitt godkjent av både Mattilsynet og det europeiske EFSA, og som har blitt brukt i årevis i andre europeiske land, blitt testet ut under norske forhold. Jeg har likevel stor forståelse for at norske meierier nå har valgt å sette bruken av metanhemmende fôr på pause, på bakgrunn av de hendelser vi har sett i bl.a. Danmark. Disse tilfellene har ført til bekymring blant norske forbrukere, og for oss i Arbeiderpartiet er det viktigste at alle i Norge skal være sikre på at norsk mat er trygg. Slik skal det også være i framtiden. Det er derfor bra at næringen selv har lagt opp til et føre var-prinsipp. Jeg må si jeg er overrasket over enkelte partier i denne saken, spesielt FrP. Jeg merker meg at også Nationen på lederplass var tydelig på at det var klokt ikke å støtte FrP i å forby all bruk og videre utprøving av spesielle typer metanhemmere i norsk landbruk. Som Nationen skrev i avisen 17. februar: «Slike vedtak hører ikke hjemme på Løvebakken.» At et slikt forslag også får støtte fra Senterpartiet, overrasker kanskje enda mer, da forslaget bl.a. ville bidratt til å innskrenke forskningen på utslippsreduksjon i norsk jordbruk. Hva er egentlig kunstig og hva er naturlig i denne sammenhengen? Innen både dyrehold og matproduksjon er det flere kunstige innsatsfaktorer som er godkjent til bruk. Etter vårt syn er Stortinget her i ferd med å gå inn på temaer som ligger utenfor Stortingets ansvar. Det tilligger ikke Stortinget å avklare hva som skal stå på fôrseddelen til kua. Dette må vi overlate til internasjonalt og nasjonalt regelverk og fagfolkene som følger det opp. For Arbeiderpartiet er det viktigste at vi tar avgjørelser basert på kunnskap og fakta. Vi synes det er helt feil å skulle forby videre forskning på godkjente miljøfôr. Vi trenger mer kunnskap og satsing. Dette må testes ut under norske forhold. Det viktigste fokuset har alltid vært og skal selvfølgelig alltid være god dyrevelferd og garantert mattrygghet.

Vi behandler her en veldig viktig lovendring i dyrevelferdsloven, som skal styrke dyrs vern mot vold og seksuelle overgrep. Vold og overgrep mot dyr er et alvorlig problem i samfunnet vårt. Som saksordfører også var inne på, er det dessverre også slik at vi ser en stor sammenheng mellom vold og seksuelle handlinger mot dyr, og tilsvarende handlinger i nære relasjoner mot mennesker. Dette er veldig godt beskrevet i proposisjonen vi har behandlet. Det er vondt å tenke på at omfanget av seksuelt misbruk av dyr nok er større enn vi tror, også her i landet. Som Dyrevernalliansen skriver i sitt høringsinnspill til komiteen, snakker vi her ofte om store mørketall fordi ofrene ikke er stand til å varsle. For et par år siden avslørte trønderavisen Nidaros at 260 nordmenn var medlemmer av den norske delen av verdens største nettforum for seksuelle overgrep mot dyr. Denne saken gjorde sterkt inntrykk på meg og de aller fleste. Derfor har vi i Arbeiderpartiet jobbet hardt for at dette skulle bli et viktig punkt da vi behandlet dyrevelferdsmeldingen allerede i fjor. I kjølvannet av disse avsløringene ble det fremmet et representantforslag fra SV om å gjøre det straffbart med besittelse og deling av overgrepsmateriale mot dyr, og regjeringen varslet som sagt i dyrevelferdsmeldingen at det ville komme en lovendring. Lovforslaget som ble sendt på høring, fikk bred støtte. Næringskomiteen har også fått skriftlige innspill i saken, bl.a. fra Dyrevernalliansen, som kunne vise til at de i perioden fra 2024 til 2025 samlet inn over 30 000 signaturer fra personer som ønsket et slikt forbud. Jeg veldig glad for at hele komiteen står samlet om denne innstillingen – at vi står samlet om å styrke dyrenes vern mot vold og seksuelle overgrep.

Jeg vil starte med å takke fiskeri- og havministeren for en god redegjørelse i en viktig, men også krevende sak. Ytre Hvaler i mitt hjemfylke, Østfold, er et av nullfiskeområdene som ble opprettet 1. januar i år, som et av flere tiltak for å redde Oslofjorden. I disse nullfiskeområdene er alt fiske nå forbudt, både for yrkesfiskere og for fritidsfiskere. Alle som har vært på Hvaler, og spesielt de som har vært på Utgårdskilen, som er vår viktigste fiskerihavn, har sett hvor viktig fiske er for kystkulturen der. Fiskerne herfra har fram til nå kunnet tråle etter reker i deler av nasjonalparken. Disse fiskerne skaper også flere arbeidsplasser og ringvirkninger på land, bl.a. fiskerimottak. Samtidig er Hvaler et av våre mest populære naturområder, som har stor betydning for mange – ikke bare for oss som bor i Østfold, men også for mange tilreisende. Det er viktig å bevare kystperler som Hvaler rundt hele Oslofjorden. Den situasjonen Oslofjorden er i nå, kan vi allikevel ikke leve med. Det haster med å snu utviklingen, og det er heldigvis bred politisk enighet om at Oslofjorden igjen skal bli ren, levende og med stort biologisk mangfold. Det er nettopp det regjeringen gjør, gjennom den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden. I et krafttak for å redde Oslofjorden må det gjennomføres effektive tiltak innen flere sentrale sektorer, og det må koordineres. Avrenning, avløp og fiskeri er noen av de største og viktigste områdene. For landbruket er det innført et nytt gjødselregelverk og nye regionale miljøkrav. Gjennom jordbruksavtalen har vi fått på plass nye vannmiljøtiltak rettet mot Oslofjorden. Innen avløp stilles det nå strenge krav til kommunene om nitrogenfjerning. Hvis vi skal ha en ren og rik Oslofjord igjen, må det tas drastiske grep. Ansvaret for dette er det først og fremst vi som politikere som må ta. Den samlede belastningen på fjorden har over tid vært for høy, noe som har rammet økosystemet og det biologiske mangfoldet. Tiltakene som har vært innført tidligere, bl.a. for å redde kysttorsken, har ikke hatt den effekten vi hadde håpet på. Fagmiljøene har derfor pekt på nullfiskeområder som det tiltaket som kan redde økosystemet i fjorden. Som næringspolitiker må jeg si jeg har stor forståelse for at det er drastiske tiltak som nå er innført, og at det fører til stor usikkerhet for yrkesfiskerne våre, som kanskje føler på at de har en ekstra tung byrde for å redde fjorden. Jeg har selv vært i Utgårdskilen mange ganger, og jeg ser hvor hardt det rammer. Som vi hørte statsråden si i redegjørelsen sin, har hensynet til fiskerne stått sentralt i arbeidet med å utforme de nye tiltakene. Det har vært god dialog og kommunikasjon, med mange innspill fra næringen selv. Blant annet blir Hvalerrenna nå holdt åpen for fiske, noe som er viktig for de mindre fartøyene i Utgårdskilen. Det er også bevilget 15 mill. kr over årets budsjett til en tilskuddsordning som skal kunne benyttes av de fiskerne som rammes hardest av innstrammingene. Dette kommer i tillegg til de nærmere 100 mill. kr som er bevilget til restaureringstiltak i fjorden. Også her vil fiskerne bli viktige. Forhåpentligvis kan de bidra med både utstyr og kunnskap i arbeidet med å restaurere fjorden og få den frisk igjen. Jeg vil nevne en ting til, og det er at det er viktig å ivareta det lokale utdannings- og opplæringstilbudet som den blå linjen på Kalnes videregående skole har, der de har et eget klasserom i Utgårdskilen og tilbyr opplæring i fiske og fangst. De har et eget fiskefartøy og tilbyr praktisk opplæring ute på fjorden, basert på en læreplan som inneholder både biologi og kunnskap om økosystemene og hvordan man skal kunne høste bærekraftig fra havet. Dette er et tilbud som er viktig både for å sikre rekruttering og engasjement og for å bidra til en framtidig bærekraftig forvaltning av Oslofjorden. Den innsatsen vi nå står i for å redde Oslofjorden, er helt nødvendig. Det forteller både fagfolk og forskere oss. Hvis vi ikke gjør dette nå, vil konsekvensene bli store, for både lokalsamfunn langs kysten, alle som er glad i Oslofjorden, og ikke minst fiskerne som skal hente sitt levebrød der.

Jeg vil bare starte med å si at disse rettsaktene som kommer fra EU, ikke er hemmelige. Det at dette kom for fire år siden, har vært opplyst om til Stortinget gjennom EØS-komiteen, og det ligger offentlig, så det er ikke noe regjeringen legger skjul på for noen her. Noe av grunnen til at dette kanskje ikke har blitt fanget opp når det gjelder akkurat løk, er at denne rettsakten i hovedsak handler om å begrense mengdene av forurensende stoffer, slik som muggsopp, kadmium, en del tungmetaller og slikt som vi ikke ønsker høye nivåer på i vår mat i Norge. Det mener vi er fornuftig, siden vi ønsker at vi skal ha sunn og god norsk mat. Dette er spesielt rettet inn mot blant annet barnemat, morsmelkerstatning, som vi ikke ønsker å ha f.eks. muggsopp og for tungmetaller i. Dessverre berører dette en del norske løkprodusenter i Norge. Vi er lei oss for at de blir berørt av det. Derfor er jeg glad for at det i dette forslaget ligger en løsning på hvordan vi kan hjelpe også bøndene dette går ut over. At det ikke lå inne i det forrige forslaget, kan ikke vi si noe på, for det var et løst forslag som ble fremmet av noen helt andre i en annen debatt før jul. Så jeg synes det er flott at vi har fått dette på bordet igjen. Det viser at Norge står opp for EØS-avtalen, og at vi ønsker å sikre den norske forbrukeren trygg mat. Jeg støtter forslaget fra Rune Støstad tidligere om å innføre denne rettsakten.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legger til rette for trygg økonomisk styring, fortsatt høy sysselsetting og et næringsliv i vekst. For landbruket viser regjeringen fortsatt satsing på matproduksjon og økt selvforsyning. Rekrutteringen og satsingen på de unge i næringen – fra jord til bord – er en viktig prioritering i årets budsjett. Vi skal bygge videre på en landbrukspolitikk som gir bøndene forutsigbarhet, inntekt og trygghet til å investere. Arbeiderpartiet har i regjering levert solide jordbruksoppgjør, og vi sørger for at det fortsatt skal lønne seg å produsere mat i Norge. Vi satser også på velferdsordninger for bønder, noe som er viktig for alle som jobber i næringen, og også viktig for å sikre rekruttering. Vi ser at politikken virker. Inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper tettes, og flere unge kommer inn i næringen. Med Arbeiderpartiet i regjering vil satsingen på landbruket fortsette. Dette er alle samarbeidspartiene enige om. Vi er også enige om hvor viktig det er å sikre norsk matproduksjon i hele landet. Dette står i sterk kontrast til høyresiden i politikken, der vi ser milliardkutt i bevilgningene til landbruket. Fremskrittspartiet kutter med hele 3,7 mrd. kr. Både Høyre og Fremskrittspartiet gjør store kutt i den inngåtte jordbruksavtalen, en avtale Høyre til og med stemte for. Dette gir alt annet enn forutsigbarhet for bonden, som er selvstendig næringsdrivende. Det er ganske useriøst og oppsiktsvekkende, spør du meg. Landbruks- og matdepartementet har laget anslag for hvordan Fremskrittspartiets kutt vil slå ut for et enkeltbruk. Et eksempel viser at det vil tilsvare 137 000 kr for et familieårsverk med 33 kyr. En slik drastisk nedgang i inntekt vil bety nedleggelser, og når bøndene forsvinner, mister vi også slakteriene, meieriene og hele næringsmiddelindustriens råvarer. For norske bønder, som er mer utsatt for klimaendringer enn de fleste andre næringer, er det også oppsiktsvekkende at Høyre og Fremskrittspartiet vil avvikle Bionova. Bionova er et viktig verktøy for å få ned klimagassutslippene og bidra til bærekraftig næringsutvikling i norsk jordbruk, skogbruk og havbruk. Arbeiderpartiet vil at norsk mat skal produseres på norske ressurser. Vi vil satse på naturen og sørge for at også landbruket bidrar til å kutte klimagassutslippene. Derfor er det viktig å investere mye i klima- og miljøtiltak. Det statsbudsjettet som nå er framforhandlet, er et budsjett som tar landbruket på alvor. Det gir forutsigbarhet, styrker beredskapen og sikrer at norsk matproduksjon fortsatt er en del av framtiden.

Fylkeskommunen eier i dag nesten halvparten av Innovasjon Norge. Fylkene spiller også en viktig rolle i næringsutviklingen og er regionale samarbeidspartnere og bidragsytere til innovasjonsmiljøer over hele landet. Dersom vi legger ned fylkeskommunen, slik som Høyre ganske useriøst har budsjettert med for 2026, vil det i praksis bety en drastisk svekkelse av innovasjonsevnen i distriktene. Høyre kutter også 1,4 mrd. kr til Innovasjon Norge. Er ikke representanten Thorheim bekymret for at Høyres forslag svikter distriktsbedriftene og gründerne som befinner seg langt fra de kapitalsterke miljøene i hovedstaden?

Først vil jeg takke alle de rød-grønne partiene for et godt budsjettforlik. Sammen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG vedtar vi i dag et budsjett som styrker de nære og grunnleggende velferdstjenestene i kommunene og gir store løft for kollektiv, tannhelse, klima og natur. Det er et budsjett som bidrar til god utvikling i norsk økonomi, der prisveksten går ned og kjøpekraften stiger, og som legger til rette for lønnsomhet og vekst i norsk næringsliv. Det er bra for norske arbeidsplasser og for lommeboka til folk flest. Ikke minst er dette også et godt budsjett for norsk matproduksjon og norsk landbruk. Det er få saker på Stortinget hvor de store skillelinjene mellom partiene kommer så tydelig fram som i landbrukspolitikken. Arbeiderpartiets landbruks- og matpolitikk bygger på målet om selvforsyning av mat og bygging av totalberedskapen. I en verden som er mer urolig og uforutsigbar enn tidligere, mener vi at matproduksjon over hele landet er blitt stadig viktigere. Når vi har produksjon i hele landet, holder vi arealene i drift og bidrar til at vi tar mest mulig lokale ressurser i bruk, samtidig som vi reduserer risiko og styrker den lokale beredskapen i kritiske situasjoner. Det bidrar også til å opprettholde bosetting i alle landets kommuner. Regjeringen og de rød-grønne partiene har derfor satset tungt på jordbruket siden 2021. Vi skjønner at gode inntektsmuligheter er en forutsetning for å opprettholde jordbruket, for å legge til rette for selvforsyningen og for å sørge for rekruttering og investering. FrP og Høyre, derimot, gjennomfører store kutt, i milliardklassen – også i den framforhandlede og inngåtte jordbruksavtalen Høyre til og med stemte for. Dette ser jeg som svært useriøst og egentlig ganske oppsiktsvekkende. Det gir i hvert fall alt annet enn forutsigbarhet for bonden som selvstendig næringsdrivende. Disse kuttene vil gå rett inn på bunnlinjen til bonden og gi store utfordringer med lønnsomheten. Det vil også svekke Norges mål om økt selvforsyning, og derigjennom vår felles matberedskap. Jeg hørte tidligere i dag at representanten Limi fra FrP argumenterte for kuttene i landbruksbudsjettet med at det må satses mer på stordrift i landbruket og å produsere det vi har behov for. Jeg ble sittende igjen og lure på om FrP mener at bøndene som driver i litt mindre skala rundt omkring i landet vårt, ikke produserer mat vi har behov for. Med vårt rød-grønne budsjett er det i hvert fall grunn til optimisme og framtidstro for norsk bærekraftig matproduksjon.

Jeg tror samtlige partier her kan være enige om at tilstanden i Oslofjorden er kritisk. Det er det kystområdet i Norge som er under størst menneskelig påvirkning, og tilstanden i fjorden er derfor svært utsatt. Det er også en veldig sammensatt situasjon. Derfor er det nødvendig med mange ulike tiltak. Som representant fra Østfold er jeg svært klar over at disse tiltakene er inngripende for både innbyggere og næringsliv, men med målet om å oppnå en ren og rik fjord er vi nødt til å iverksette en mengde varierte og ulike tiltak. I jordbruket har vi f.eks. innført flere regionale miljøkrav, som bl.a. inkluderer redusert høstpløying og krav om kantsoner. Tidligere i år ble det også vedtatt et nytt regelverk som stiller strengere krav til lagring og spredning av gjødsel. For kommunene og deres avløpsordninger har regjeringen varslet at en må få på plass nitrogenfjerning. Her har stadig flere kommuner tatt en aktiv rolle med bygging av nye renseanlegg. Jeg er glad for at vi gjennom budsjettforliket har økt den statlige tilskuddsordningen for avløpsinvesteringer. De fiskeritiltakene som innføres i Oslofjorden, er basert på faglige råd fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. De hadde også stor oppslutning fra fagmiljøene under høringen. Det er i tråd med praksis for restaurering av marine økosystemer, da formålet med nullfiskeområdene er å styrke fiskebestanden og økosystemet i Oslofjorden. Jeg som har vært i Utgårdskilen mange ganger, har stor forståelse for at disse tiltakene er inngripende for yrkesfiskerne, og også for de aktive fritidsfiskerne. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for fortsatt aktivitet der det er mulig. Jeg er glad for at regjeringen har vektlagt å legge til rette for at rekefisket kan fortsette utenfor nullfiskeområdene, herunder Hvalerrenna, som kanskje er det viktigste rekefeltet. Jeg vil også vise til at det foreslås å bevilge 15 mill. kr til omstillingstiltak for fiskerinæringen. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge midler til naturrestaurering i Oslofjorden, en sum som ble ytterligere økt gjennom budsjettforliket. Disse midlene gjør det mulig for fiskere som er berørt av de nye fiskeritiltakene, å søke om tilskudd til gode restaureringstiltak, slik at de kan være viktige bidragsytere med kompetanse og utstyr i det arbeidet. Jeg håper vi kan finne gode løsninger som bidrar til å redde Oslofjorden og samtidig sørger for at vi ivaretar den viktige næringen og kystfiskekulturen vi har langs fjorden. Arbeiderpartiet stiller seg bak forslag nr. 8, fra Rødt.

Det har jeg stor forståelse for. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle stå her og snakke om løk i dag, men jeg er veldig opptatt av norsk matpolitikk, og jeg har kjempet hardt for at vi skulle få en god selvforsyningsplan, der Norge skulle øke produksjonen av god, sunn norsk mat, og at vi skulle sørge for at folk ønsket å velge norske produkter. Det var særlig grøntnæringen jeg hadde hovedfokus på. Jeg er rett og slett litt bekymret, for det er jo ikke et næringsforbud som er foreslått – ikke i det hele tatt. Hvem som helst kan fortsette å produsere løk. Det folk som kommer i butikken, nå ikke vet når de skal handle løk de neste årene, er om den løken de kjøper, er innenfor eller utenfor terskelverdien. Det vil skape usikkerhet. Man må huske på at det meste av løken i Norge uansett vil være under terskelnivået, men dette kan påføre mye større kostnader for hele næringen ved at forbrukerne kanskje ikke har tillit til å kjøpe norsk løk framover. Det sprer seg kanskje videre til andre typer grøntprodukter, så sånn sett kan vi nå rett og slett bidra til å redusere tilliten til norsk grøntproduksjon, og spesielt til løken. Dette er krise for den enkelte bonde, som vil tape inntekt på salg av sine produkter. I tillegg får det en stor miljøkonsekvens i form av at det vil bli kastet norsk mat. Det kan jeg ikke støtte, verken det ene eller det andre. Jeg mener vi skal sørge for at norske forbrukere ønsker å kjøpe norsk mat fordi det er det beste de kan kjøpe. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til næringslivet og bøndene. Derfor har det forarbeidet som har blitt gjort fra departementet, vært viktig, der de har hatt gode møter med næringslivet. Vi har også hatt full åpenhet for denne sal om alt arbeidet som er gjort. Det er ingenting som har blitt holdt bak lukkede dører her. Vi kunne godt ha behandlet denne saken for ett år siden; det hadde skapt god forutsigbarhet for våre norske bønder.

Arbeiderpartiet skal jobbe for trygghet og vekst i norsk næringsliv, over hele landet og for alle bransjer. Det skal være trygt å investere i Norge, uavhengig av om man er bonde, fisker eller aksjeeier. Vi skal sørge for en næringspolitikk som legger til rette for vekst, grønn omstilling og trygge eksportmuligheter. I møte med klimautfordringer, global konkurranse og teknologiske endringer er vårt svar å føre en aktiv og ikke en passiv næringspolitikk, der privat kapital leder an, men der staten stiller opp for næringslivet med risikoavlastning. Vårt mål er å bidra til økt samlet verdiskaping og et mer omstillingsdyktig næringsliv for å sikre framtidens arbeidsplasser. Norsk matproduksjon er en svært viktig del av norsk næringsliv. Sjømat er en av de viktigste eksportvarene våre. Norske bønder sørger for trygg og sunn mat til det norske folk og bidrar til selvforsyning av mat og norsk matberedskap. Landbruks- og sjømatnæringen er hjørnesteinen i mange lokalsamfunn og bidrar til arbeidsplasser også i andre næringer. Landbrukspolitikken er et område som viser de store skillelinjene mellom de partiene som ønsker å styrke den norske bonden, og de som vil kutte glatt i jordbruksbudsjettene. Det synes jeg er oppsiktsvekkende i en tid da stadig flere ser betydningen av nasjonal matberedskap. Jeg er derfor glad for at denne regjeringen styrket landbruket kraftig i forrige periode. Nå ligger vi også an til å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre inntektsgrupper, i tråd med de målene vi har satt oss. En annen utfordring som vi står overfor når det gjelder matpolitikken, er makten som de store dagligvareaktørene har over verdikjeden. Noen få aktører dominerer markedene, og det er store etableringshindringer. Norske forbrukere opplever høyere priser og mindre utvalg enn andre land. På ett år har matprisene vokst med over 6 pst. Regjeringen jobber med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen og har satt i gang flere tiltak for å ivareta forbrukernes interesser, samtidig som vi ikke skal glemme at det også må lønne seg å produsere maten vår. Selv om det går godt i store deler av norsk næringsliv nå, må vi investere for framtiden. Arbeiderpartiet vil styrke konkurransekraften. Vi skal sørge for at folk sikres oppdatert kompetanse, vi skal bidra til forskning og utvikling, og vi skal trygge og skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi kutter klimautslippene. For å lykkes må vi spille på lag med nye og gamle næringer, fra gründere i idéfasen til erfarne industriarbeidere. Med god dialog og en aktiv næringspolitikk skal vi sørge for å skape framtidens mest innovative og grønne næringsliv i Norge.