Kriminaliteten har økt de siste årene. Det har også ungdomskriminaliteten, og den er blitt mer alvorlig. Vi trenger derfor en sterkere satsing for å få ned kriminaliteten. Jeg hørte representanten fra Senterpartiet, som mente at regjeringen har en timet og tilrettelagt plan. Det hjelper ikke når retningen er feil – eller følger kanskje regjeringen Tony Sopranos’ læresetning om at «a wrong decision is better than no decision»? Regjeringen gjenåpner politikontor der det nesten ikke anmeldes saker. Regjeringen gjenåpner tingretter mot faglige råd. Hvorfor er det en dårlig julegave å gjenåpne tingrettene? La meg starte med hva regjeringen selv sier er målet for programkategorien rettsvesen. Jo, det er ett viktig ord: «rettstryggleik». Et av de store løftene på dette området er 50 mill. kr til gjenopprettelse av fem nye tingretter. En rimelig antakelse vil da være at dette vil bidra til å øke rettssikkerheten. Da vil jeg minne om hva Domstoladministrasjonen svarte i høringen til forslaget om endringer i domstolstrukturen tilbake i 2022: «En reversering av 2021-reformen vil føre til en svekkelse av befolkningens rettssikkerhet sammenlignet med dagens struktur, og vil forsinke og vanskeliggjøre moderniseringen av Norges domstoler.» Med andre ord: Antakelsen får ikke støtte, og 50 mill. kr kan snarere svekke oppnåelsen av regjeringens eget mål. Høyre ønsker ikke å bruke 50 mill. kr på tiltak som kanskje bidrar til å redusere rettssikkerheten. Vi ønsker å bruke pengene til å styrke innsatsen mot kriminalitet og øke folks trygghet. Det frigjør også penger til å hjelpe folk med en exit fra kriminalitet. Som min kollega allerede har påpekt, kan små pengesummer gi stor effekt, og 3 mill. kr til EX/IN og Forandringshusets nasjonale avhopperprogram er eksempler på det. Det er godt investerte penger, slik at mennesker som Kasper og Jesper og Jonatan kan bryte ut av de kriminelle mønstrene, uavhengig av om de blir brannmester, baker eller sirkusdirektør – eller noe helt annet. Det er nok litt sent på året for å komme med nye juleønsker. Jeg tillater meg likevel å ønske meg flere politifolk, en trygg domstolstruktur med en exit gjennom EX/IN og økt inndragning. Det ville vært «helmaks».

Det står skrevet i regjeringens forslag til statsbudsjett at de siste årene har tallet på barn under 18 år som blir siktet for vold, mishandling og seksuallovbrudd, økt kraftig. Det er et alvorlig budskap. Det synes å være enighet om at unge lovbrytere skal få en rask reaksjon. Det kan hindre de unge i å få for mye erfaring fra den kriminelle løpebanen. Men ofrene i mange av de sakene er også unge. Det er god offeromsorg å hindre at ungdom som har opplevd vold og kriminalitet på kroppen, skal slippe å vente i månedsvis før de skal vitne i retten. Det tror jeg også regjeringen er enig i. Likevel hadde regjeringen i sitt budsjettforslag bare valgt å prioritere et hurtigspor for ungdom i Oslo. Det er et behov for et hurtigspor i Oslo, men det er også et stort behov utenfor Oslo, og det prioriterte ikke regjeringen i sitt forslag. Det regjeringen har prioritert, er bl.a. å åpne fem nye tingretter. De prioriterer med andre ord reversering, og det er ikke bare på tross av faglige råd, men også i en tid der kriminaliteten øker. De kunne ha brukt pengene annerledes. De kunne bl.a. ha sett til vårt alternative budsjett. Vi har prioritert hurtigspor for unge i flere deler av landet. Det er bra at SV har sikret hurtigspor for unge på Agder og i Øst politidistrikt, for behovene der er faktisk så store at på Agder startet de helt på egen hånd og før de fikk penger. Men jobben med å få på plass flere hurtigspor må fortsette, og hadde regjeringen sett til vårt alternative budsjett allerede i fjor, hadde vi vært i gang med hurtigspor nå. Vi er opptatt av å gjøre veien ut av kriminalitet lettere, og derfor har vi foreslått å opprettholde støtten til avhopperprogram som EX/IN og Forandringshuset. De gjør en svært viktig jobb for dem som er klar til å bryte ut av gjengkriminalitet, og det er godt investerte penger. Det er nødvendig med en styrket satsing for å slå ned på økningen i ungdomskriminaliteten. Det vi ikke trenger, er en styrket satsing på reversering.

Solberg-regjeringen besluttet å modernisere våpenforvaltningen og la i sin tid fram forslag til ny våpenlov. I september 2021 kom daværende statsråd Monica Mæland med nyheten om at våpensøknader for første gang skulle leveres digitalt. Det var en milepæl, for fram til da måtte saksbehandlerne tyde folks håndskrift og føre inn søknadene manuelt i politiets system. Det var tungvint, det var en papirmølle, og det tok tid. Digitale søknader var bare første steg i retning av digitaliseringen, for målet da Solberg-regjeringen gjorde sine endringer, var automatisering og dermed også effektivisering, og nå følger regjeringen opp Mælands initiativ. Med det forslaget vi diskuterer i dag, vil automatisering endelig komme på plass, og det er – som representant Hovland var inne på – noe som vil gi bedre tjenester for brukerne, og det er bra. Det er også viktig å presisere at dette vil gjelde i de enkle eller såkalte kurante sakene, der søkerne får innvilget sin søknad om våpen. Da vil svaret kunne komme nesten med én gang og ikke etter ukevis med venting. Det er godt at vi ser framdrift på dette området, men det er også viktig å sørge for at de mer kompliserte søknadene, der søkerne kan få avslag, behandles på en god og tillitvekkende måte. Derfor vil også vi i Høyre understreke at dagens vedtak vil sikre rett til manuell overprøving, og det vil ivareta personvernet til søkerne. Dette er noe som må ligge til grunn for en god forvaltning. Det ligger et stort potensial for en mer effektiv offentlig forvaltning i både digitalisering og automatisering av tjenester, men det er viktig at gevinstene faktisk hentes ut. Det hviler på oss et ansvar for å ha tydelige forventninger til forvaltningen om at digitalisering på sikt skal gi mer effektive tjenester, og at det framover vil bety lavere gebyr for søkerne.

Økningen i ungdomskriminalitet er bekymringsfull. Like bekymringsfullt er det at unge lovbrytere står bak grovere voldskriminalitet. Høyre er opptatt av at unge lovbrytere skal få en rask reaksjon når de har begått kriminelle handlinger. Unge som har begått alvorlig kriminalitet, må få en rask reaksjon fra samfunnet, et bestemt svar om at dette ikke aksepteres. Det kan også forhindre at ungdommer begår ny kriminalitet, og at veien blir stadig lengre ut og vekk fra kriminalitet. Det er derfor viktig med rask behandling i domstolen og en rask konsekvens. Vi er glade for lovendringen som vi diskuterer i dag, men selv om det er gledelig, er det også på høy tid at regjeringen i sitt budsjettforslag har satt av midler til et hurtigspor for unge lovbrytere. Likevel, som flere har påpekt i dag, har regjeringen kun prioritert Oslo. Har de glemt at 75 pst. av kriminaliteten begått av unge lovbrytere skjer i andre bygder og byer enn i hovedstaden? Vi trenger en effektiv og rask straffesaksbehandling i Oslo, men også utenfor Oslo. Noen har allerede begynt. På Agder har bl.a. kommuner, domstolen og kriminalomsorgen så smått startet arbeidet. Agder tingrett har satt av egne dommerressurser til å sørge for rask dom i saker der ungdom under 18 år er tiltalt. Det har aktørene gjort fordi utviklingen har vært så alvorlig på Agder. Den negative kriminalitetsutviklingen ser vi nemlig flere steder i Norge enn i Oslo. Som flere har vært inne på: Lovendringen er bra, men vi må også prioritere økonomisk arbeidet med å rulle ut hurtigspor for rask reaksjon i saker med unge kriminelle ikke bare i Oslo, men i hele landet. Vi ber derfor om at regjeringen arbeider for å få et hurtigspor på plass i hele landet.