Vi kjenner alle noen eller noens noen. Det å være pårørende til kreft er usedvanlig vanlig i vår tid, og for pårørende vil beskjeden være brutal og ganske overveldende. Dora Thorallsdottir har vært forbilledlig åpen om hvor utrolig krevende det var for henne og ektemannen Jan Tore Borgersen da de fikk livet snudd på hodet. De åpnet opp om livet sitt i Tønsberg og om hvordan ektemannens kreftdiagnose ga henne innsikt i å være pårørende til kreft. Det å være pårørende er krevende nok om du ikke skal møte stengsler i helsevesenet. Derfor er jeg glad Arbeiderparti-regjeringen har fremmet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven for å sikre retten til å ha med seg pårørende når det blir gitt helse- og omsorgstjenester. Det er som Kreftforeningen skriver: «For kreftpasienter har det stor betydning å ha med en pårørende eller annen støtteperson i møte med helse- og omsorgstjenesten. Svært ofte inneholder disse møtene krevende informasjon, vanskelige valg og behov for å huske og forstå medisinske råd. En tydeligere lovfesting av retten til å ha med andre personer vil gi mer trygghet, bedre medvirkning og økt pasientsikkerhet. Retten gir også en tydelig anerkjennelse av viktigheten av de pårørende.» For Dora og Jan Tore var det viktig å ha hverandre oppi det hele, selv om en kreftdiagnose naturligvis preger forholdet. Styrkingen av pasientsikkerheten vi i dag vedtar, er derfor viktig for alle pasienter og pårørende der ute som opplever å få livet snudd på hodet. Når denne retten nå styrkes, er det sentralt at praktiseringen følges opp, og at informasjonen når ut. En rettighet som er ukjent, blir lett en rettighet som ikke brukes. Arbeiderpartiet er glad for at dette lovforslaget er generelt utformet og gjelder alle våre helse- og omsorgstjenester, også all helsehjelp for svangerskap, fødsel og barsel. Samtidig er det viktig at begrensningen i retten kun gjøres når det er av forsvarlighetshensyn, og at terskelen for unntak er høy. Kreftforeningen gjør et viktig arbeid for å få informasjonen ut til pårørende av kreft, og derfor er jeg glad for at både Kreftforeningen og Pårørendealliansen støtter opp om denne endringen fremmet av Arbeiderparti-regjeringen. Når Stortinget nå tilslutter seg endringene, må lik praksis, restriktiv begrensning og tydelig veiledning for pasienter og pårørende følge på. Det trengte Dora og Jan Tore, og det vil nye pasienter og pårørende trenge i den krevende tiden som kommer.

Å leve livet fullt ut er noe de fleste av oss kan ta for gitt, men når holdninger og hindringer står i veien for en stor gruppe av oss, står denne gruppa i en kamp mange av oss ikke trenger å kjempe. Grunnleggende livsvalg begrenses for dem av oss med ulike funksjonsvariasjoner. Ikke alle kan bosette seg der de vil, og for personer med funksjonsvariasjoner er det ikke bare jobbmuligheter, familiesituasjon og økonomi som er avgjørende faktorer. Hvorvidt universelt utformede boliger er tilgjengelig, nivået på helse- og omsorgstjenester og ikke minst barrierer er avgjørende. Mangelen er høyst reell for mange. For Arbeiderpartiet er det et grunnleggende fundament at alle skal kunne delta i vårt samfunn. Vi skal selv kunne velge grad av deltakelse, men storsamfunnet skal være tilgjengelig for alle. Det er et politisk ansvar å sikre at denne muligheten ikke kun er en fin tanke, men også en realitet. Når FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter, CRPD, i dag implementeres i norsk lovgivning, har vi sterkere og flere verktøy til å sikre at tilgjengelighet og inkludering er landets lov, og at det ikke blir med ideen. Hjemme i Tønsberg jobber vi med lokal implementering av konvensjonen, som skal sikre at alle i Tønsberg har muligheten til å delta. Gjennom bl.a. positiv atferdsstøtte jobber kommunen strategisk og helhetlig for å følge opp konvensjonens intensjon. «Dette handler om å møte mennesker med respekt for deres egne valg og verdier», sier prosjektleder Astrid Kristin Holm og fortsetter: «Med verdier og rettigheter i fokus kan barrierer brytes ned, og alle kan være sjef i eget liv.» Det er dette det hele handler om: selvråderett, selvstendighet og samme sett av rettigheter og plikter i samfunnet. Alle mennesker har de samme forventningene til samfunnet og til livet. Med implementeringen av CRPD kan vi i større grad sikre likestilte og frie samfunnsborgere og bidragsytere. Ingen er fri før alle er fri, og i dag kommer vi et steg nærmere.