Jeg tok ordet for å si at jeg er uenig med dem som sier at vi ikke verdsetter natur, og at naturen alltid taper. Hvis man er opptatt av å ta vare på natur, er kanskje det å være imot utbygging ved hver eneste korsvei, ved hver eneste sak, feil måte å gjøre det på. Vi har behandlet naturmeldinger hvor vi har gjennomgått veldig mange gode forslag, vi fatter ved jevne mellomrom gode forslag som tar bedre vare på naturen, og sammen med våre rød-grønne venner har vi gitt mange midler til å ta vare på naturen. Ved hver eneste korsvei når vi skal bygge ut noe, eller vi skal utvinne mineraler, er det slik at disse partiene går imot det. Det mener jeg er noe man må ta til seg. Vi har rett og slett ikke råd til det. Jeg må si at ved å stemme ned disse to forslagene, betyr det ikke at naturen taper. Vi skal fortsatt gjennomføre det forvaltningsregimet vi har. Er det noe jeg er ekstra stolt over ved måten vi forvalter våre ressurser og vår natur på, er det at vi er opptatt av sameksistens, og at vi sørger for at når vi først går til det drastiske skrittet med å bygge ned natur, skal vi i hvert fall vite hva vi driver med, og sørge for at det kompenseres på en skikkelig måte. Det er en lang vei dit, og konsekvensutredningene som skal gjennomføres, som har blitt lovet gjennom den statlige planen, skal nettopp sørge for det. Det er et viktig poeng som har kommet fram her. Mange av dem som har vært på talerstolen, er opptatt av hva lokaldemokratiet mener i ulike saker. Her har lokaldemokratiet vært veldig tydelig, både på at de ønsker fabrikken der, og på at de ikke ønsker å innlemme marka i markaloven. Det mener jeg vi må respektere når de er så tydelige. Når de lokale og representantene her som representerer fylket, er så tydelige, mener jeg det er spesielt å si at man ønsker å gå imot det. Naturens verdier og naturens plass er ikke tapt med denne saken – tvert imot. Vi kommer til å fortsette å jobbe for at naturhensyn tas i de kommende sakene, og ser fram til videre prosess når det gjelder denne saken.

Under debatten har det blitt sagt en del underlige ting som jeg har behov for å svare imot. For det første sa representanten fra SV, som jeg ser ikke er i salen, at Arbeiderpartiet og regjeringen skyver natur foran seg uten at konsekvensene er utredet. Det har vært gjennomført en mulighetsstudie med et titalls antall lokasjoner. Nå er planen sendt på høring, og konsekvensutredningen skal gjennomføres. Alt som flere har vært inne på at man er bekymret for, skal kunne vises i en sånn konsekvensutredning. Dette har vi lang tradisjon med å gjøre i Norge. Jeg mistenker likevel at SV og flere er generelt mot utbygging. Dette er ikke den første saken vi har, hvor disse partiene går sammen for å stanse en utbygging. Det er helt fair, men den luksusen har ikke Arbeiderpartiet. Vi har ikke den luksus at vi kan si nei hver eneste gang det blir vanskelig. Det er en vanskelig sak, og tre representanter fra Akershus har gått opp og forsvart hvorfor vi må bygge denne sprengstoffabrikken. Det er klart at det gjør vondt. Vi får veldig mange tilbakemeldinger lokalt om at man er kritisk til denne utbyggingen, men vi har ikke den luksusen at vi stadig vekk kan utsette, be om nye utredninger og mulighetsstudier fordi vi egentlig ikke vil ha den der. Ett sted må den ligge. Da stoler jeg på at de kravene som ble stilt da man skulle finne en relevant lokasjon – areal, natur og miljøhensyn, nærhet til kompetanse og nett, ikke minst – gjorde at dette var de lokasjonene man endte på, og at man til slutt peker på Tofte. Det jeg synes er veldig overraskende, er at Senterpartiet også har blitt med på den galeien der. Jeg antok at Senterpartiet var like opptatt som oss av å få framgang i dette. I vår komité har vi veldig mange eksempler på at ting tar veldig lang tid. Ja, man kan gjette hvorfor ting tar tid. Det er fordi man stadig vekk skal utrede, be om nye mulighetsstudier, be om nye lokasjoner. Her har vi mulighet til å være med og sikre at denne prosessen går ordentlig for seg, og at de ikke får hindringer fra Stortinget selv. Til forslaget som blir fremmet av Venstre i dag: Dette er også blitt vurdert nøye, og man ser i den mulighetsstudien at nettkapasiteten må forsterkes, og at dette vil kreve ny konsesjonsbehandling. Vi, som sitter i energi- og miljøkomiteen, vet hvor lang ledetid vi har på disse sakene. Det er rett og slett tid vi ikke har. Tid er en luksus vi ikke har. Det å bare utsette og be om nye utredninger er en luksus vi ikke har når vi står i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi gjør.

Mani Hussaini (A) [16:00:09] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å fremme Dokument 8-forslaget, og ikke minst komiteen for behandlingen av forslaget. Det er ingen tvil om at det er stort engasjement rundt denne saken. Jeg, som representerer Akershus, har fått veldig mange tilbakemeldinger om Hurummarka, og mange av oss her i salen har blitt møtt av demonstranter som mener at vi bør bevare Hurummarka. Årsaken til at dette forslaget fremmes, er ikke først og fremst at man ønsker å bevare og verne Hurummarka, men å stanse etableringen av et nytt produksjonsanlegg i Hurum. Bakgrunnen for å etablere et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge er alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er vesentlig forverret, og krig på vårt kontinent stiller helt nye krav til beredskap og forsvarsevne. I dette bildet spiller Chemring Nobel på Sætre i Asker en viktig rolle. Selskapet er blant de få i Europa med den nødvendige kompetanse og kapasitet til å produsere militære høyeksplosiver. Produksjonen er allerede høy, og kapasiteten bygges nå videre med støtte fra både Norge og våre allierte, men for å møte framtidige behov har regjeringen gått i dialog med Chemring Nobel for å etablere et nytt og større anlegg. En slik utbygging vil være avgjørende for å øke produksjonen og styrke vår og våre alliertes forsvarsevne. Regjeringen har besluttet at planarbeidet skal gjennomføres som en statlig reguleringsplan med Kommunal- og distriktsdepartementet som ansvarlig myndighet. I slutten av april ble forslag til planprogram publisert for offentlig ettersyn. Her pekes det på Tofte som eneste realistiske alternativ for lokalisering, bl.a. for å nå prosjektets mål. Planprogrammet redegjør for valg av område for videre planprosess og behovet for konsekvensutredninger. Det omfatter også sentrale hensyn som forslagsstillerne er opptatt av: naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturmiljø, osv. Jeg stoler på at de konsekvensutredningene som gjennomføres, vil ivareta disse hensynene. Det er flere forslag i komiteen om lokalisering. Tid er helt avgjørende her. Som jeg var inne på, gir den pågående planprosessen gode rammer for å ivareta hensyn til klima, miljø og friluft, men framdriften er kritisk. Å starte nye mulighetsstudier nå vil forsinke arbeidet, og det er noe vi vil fraråde sterkt.

17:33] (komiteens leder): Jeg tar oppfordringen fra representanten Wara på strak arm, jeg. Det var en tirade som kunne vært hentet fra et kommentarfelt – veldig gøy å høre på, men totalt robbet for fakta. Klimapolitikk er ikke noe nytt, det er ikke noe som er funnet opp i denne stortingsperioden. Det er noe verden sammen har kommet med for å få ned klimagassutslippene, som truer vår eksistens. Det er en rekke virkemidler vi kan ta i bruk, virkemidler som har vært i bruk i lang tid. Forurenser betaler og CO2-avgift er virkemidler som bidrar til at vi får den nødvendige omstillingen. For Arbeiderpartiet har det helt fra starten vært viktig å kutte utslipp og skape jobber samtidig – det må gå hånd i hånd. Klimapolitikken må være sosialt rettferdig og aldri ramme folk. Hvis Fremskrittspartiet hadde hatt rett, hadde Norge vært et helt annet sted. Norsk industri viser hver eneste dag at Fremskrittspartiet tar fullstendig feil. Det er et tall jeg har brukt ofte, og som jeg gjerne gjentar: Siden 1990 har norsk fastlandsindustri kuttet sine utslipp med 45 pst. – uten at det har gått ut over produktiviteten, og samtidig som de har tjent rekordmye penger. Norsk industri, som jeg anbefaler Fremskrittspartiet av og til å høre på, har vist at det er mulig å kutte utslipp og tjene penger. Det er det som skal være klimapolitikken i årene som kommer. Jeg er samtidig veldig overrasket, for Fremskrittspartiet snakker ofte om at vi må stoppe flyktningstrømmer. Noen av de mest nærliggende og store flyktningstrømmene vi kan stå overfor, er jo de som oppstår på grunn av klimaendringene. De store folkeforflytningene vil skje på grunn av klimaendringene. Jeg hadde trodd at av alle partiene her på Stortinget så ville Fremskrittspartiet være en sterk pådriver for å være med på å forhindre at klimaendringene skal skje, og at mennesker skal måtte legge på flukt. Likevel viser Fremskrittspartiet gjennom utallige forslag at de ikke har et eneste forslag som vil bidra til kutt i klimagassutslippene. De har ikke et eneste forslag som er på lag med norsk industri. Det kom nå nye signaler fra Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson om at CO2-kompensasjonsordningen, som er et viktig bidrag til at norsk industri – store norske bedrifter – kutter klimagassutslippene sine samtidig som de skaper jobber, nå kanskje står i fare. Det er interessant.

Det har vært interessant å høre på denne debatten, for hvis jeg hadde vært Fremskrittspartiet eller Høyre, hadde jeg nok gått stillere i dørene når det gjelder å kritisere norgespris, slik vi hører dem gjøre fra denne talerstolen. Jeg husker veldig godt fra i fjor, i juni, hvilke partier som stemte imot innføringen av norgespris. Da var det Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Venstre som stemte imot ordningen med norgespris. Hadde de fått flertall, hadde vi ikke hatt noen norgespris. Det er et faktum, så det er veldig interessant å høre på kritikken deres i dag. Jeg må bare si at norgespris er en veldig populær ordning. Den fungerer etter sin hensikt, og det har mange husholdninger satt veldig stor pris på i disse kalde vintermånedene hvor prisene har vært høye. Jeg husker også veldig godt alle de advarslene som kom mot norgespris, om hvordan det kom til å føre til sløsing i det ganske land bare vi fikk en fastpris over hele Norge. Da lurer jeg på hva kritikken fra Høyre er nå. Det var særlig Høyre som mente at vi ikke skulle innføre norgespris, for det kom til å bli så vanvittig mye sløsing. Mener Høyre det fortsatt eller ikke? Representanten fra Fremskrittspartiet sa i replikkordskiftet at norgespris var et hastevedtak, og at man ikke hadde gjort noen ting for de høye strømprisene før i juni i fjor. Det stemmer ikke – det er historieløst. Allerede i desember 2021, to måneder etter at vi inntok regjeringskontorene, kom den første strømstøtteordningen, og vi har ved hver eneste korsvei forbedret den og gjort den bedre for alle husholdninger. Det er altså rett og slett historieløst, og man kan ikke bare si sånt fra talerstolen uten å bli arrestert for det. Til saken vi behandler her i dag, vil jeg først og fremst sende en stor takk til SV og de andre partiene som har pekt på denne utfordringen. Det har aldri vært en intensjon med norgespris å utelate studenter som bor i studentsamskipnader, for studenter som leier på det private markedet, får selvfølgelig muligheten til å tegne norgespris. Her er det rett og slett en teknisk floke som vi er nødt til å se på hvordan vi kan løse, sånn at også studenter som bor i studentsamskipnader, skal få nytte av den gode ordningen norgespris er. Igjen: Det er fascinerende å høre på Fremskrittspartiet og Høyre som kritiserer norgespris, all den tid det ikke hadde vært noen norgespris hvis de hadde hatt flertall i denne salen.

14:44] (komiteens leder): Norge er et industriland. Arbeidsplasser langs hele kysten og i distriktene er bygd på tilgangen på ren og rimelig kraft. Skal vi fortsette å være en industrinasjon og kutte utslipp og samtidig skape nye jobber, må vi gjøre det samme igjen – bygge mer kraft. Da Arbeiderpartiet tok over regjeringsansvaret i 2021, satte vi derfor fart i arbeidet med å sikre mer strøm til folk og industri. Etter flere år med lavt tempo i kraftpolitikken, har denne regjeringen lagt fram en tydelig kurs: Norge skal produsere mer kraft raskere. Derfor har regjeringen prioritert å øke kraftproduksjonen i hele landet. Investeringene i kraft og nett og fjernvarme har økt kraftig. I fjor alene ble det investert rundt 40 mrd. kr, og tempoet forventes å øke i årene som kommer. Bare i år forventes det ytterligere vekst i investeringene i kraftproduksjonen på 27 pst. I løpende kroner er de samlede investeringene i kraftproduksjonen og strømnettet høyere i 2025 enn det det var på det høyeste under Solberg-regjeringen, i 2018. Realitetene er at vi får mer kraft og mer nett med regjeringens politikk. Antall vann- og vindkraftsaker har økt fra 86 i 2021 til 230 ved utgangen av 2025. Vi har om lag 2 500 MW vannkraft til behandling, og NVE melder at det er lenge siden de har hatt så mange søknader om oppgradering og utvidelse i vannkraften. Vi har samtidig gjort noe viktig, vi har effektivisert, vi har digitalisert, og vi har kortet ned på konsesjonsprosessene. Det er også en del av forklaringen på den store optimismen i kraftsektoren. Til saken vi diskuterer her, småkraft. Småkraft er en viktig del av det norske kraftsystemet. Spørsmålet er om vi utnytter det fulle potensialet. Derfor sendte arbeiderpartiregjeringen på høring et forslag som nettopp skulle bidra til å utløse det fulle potensialet. Vi vet i dag at vi går glipp av verdifull kraft, og vi vet også at miljøkonsekvensene samlet er større med dagens system. Flere statlige myndigheter har kommet med høringsforslag om at det pågår skattetilpasning. Det er synd at flertallet har lagt seg der. Vi skal selvfølgelig respektere det, men jeg frykter at konsekvensene av det er at Norge går glipp av sårt tiltrengt kraft, og at de som blir sittende igjen og lide, er folk og industri. Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

En liten oppsummering av debatten: Melkøya er ikke noe som skal skje i framtiden. Arbeidet er i gang, og det tror jeg vi har konstatert gjennom denne debatten. Fremskrittspartiet er bekymret for strømprisen i hele Norge. Da kan man minne FrP om at det var deres minister som la grunnlaget for to utenlandskabler. FrP vil frigjøre kraften fra Melkøya. Vi vet at gjennom å frigjøre den, går den samme kraften til datasentre, hydrogenfabrikker og ammoniakkfabrikker, kanskje til og med noen batterifabrikker. FrP sender en beskjed til alle styrer som skal gjøre investeringer. Det er planlagt investeringer på rundt 270 mrd. kr på norsk sokkel dette året. FrP sender dem en tydelig beskjed om at de kan ikke stole på dem. FrP kunne med dette forslaget gitt MDG den største seieren. FrP konstaterer i dag at de er ferdig som et næringsparti.

Gjennom denne debatten har det blitt helt tydelig at de kreftene i Fremskrittspartiet som er opptatt av forutsigbarhet for næringslivet, har tapt, mens representantene Strifeldt, Amundsen og Listhaug har vunnet fram. Gjennom debatten har vi hørt at de er Norges fremste juseksperter og bestrider det juseksperter har sagt de siste ukene om at det forslaget kan være ulovlig, og at statsråden ikke har hjemmel til å gjennomføre det. Ikke bare er de blitt Norges fremste juseksperter, de er også Norges fremste fagfolk og kan bedre om de tekniske løsningene og hvor lenge de kan vare. Vi hørte i stad fra en av representantene at man kunne bare forlenge gasskraftverket til 2040. Det er jo ikke mulig! Det er ikke mulig, dere må lese, dere må høre på de menneskene som jobber med dette hver eneste dag, og ikke komme hit og være med og foreslå luftige vyer. I tillegg nekter de å høre på arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, på trepartssamarbeidet, på NHO, på Norsk Industri, på LO, på Fellesforbundet, på Forbundet Styrke, som advarer mot de signalene dette skaper. Så blir det sagt veldig mye feil fra denne talerstolen. Man er bekymret for kraftforbruket, at det skal øke ved å elektrifisere Melkøya. Men det forslaget som Fremskrittspartiet støtter, vil øke kraftforbruket like mye som Melkøya, man gir bare kraften til noen andre, og når en da ser på Statnetts oversikt over hvem som er de neste i køen, er det datasentre, ammoniakkfabrikker, hydrogenfabrikker – ja, man finner kanskje til og med noen batterifabrikker. Så det er egentlig det Fremskrittspartiet vil: flytte kraft fra Norges mest lønnsomme næring til næringer som til og med kan være i Nordland – flytte industri fra Finnmark nedover til Nordland. Det er greit å merke seg. Så med det forslaget vil man ikke begrense kraftforbruket. Tvert imot, prisene vil være de samme. Representanten Sivertsen sa til Finansavisen nylig: «Det hjelper ikke (…) å love trygg styring med Ap i forsetet når det sitter kommunister og klimafanatikere i baksetet.» Da er det veldig interessant at Fremskrittspartiet i dag velger å stemme sammen med dem som de omtaler som kommunister og klimafanatikere. Det er et paradoks at Fremskrittspartiet, hvis man hadde fått flertall for det forslaget, lå an til å gi MDG den største oljeseieren i norgeshistorien og stoppe Melkøya-anlegget allerede i 2030. Jeg er veldig glad for at de ikke får gjennomslag for det.

08:17] (komiteens leder): Arbeiderpartiet vil utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen. Olje- og gassnæringen er Norges største næring, med over 200 000 sysselsatte, og bidrar med enorm verdiskaping over hele landet. Om vi skal fortsette å utvikle, må vi ha stabile rammevilkår. Dette er den sjette gangen Stortinget diskuterer Melkøya, som om det er noe vi skal bestemme i framtiden. Investeringene er i gang, det bygges tunneler, og det er over 1 700 årsverk som er i gang med å utvikle Melkøya. Melkøya er et industriprosjekt. Det er Nord-Norges største og viktigste industriprosjekt. Melkøya bidrar med energisikkerhet til Europa. Gjennom elektrifisering bidrar vi til å forlenge anlegget fra 2030 til 2060. Ikke minst – og kanskje det som har vært minst omtalt – er det kanskje Norges viktigste klimaprosjekt. Gjennom elektrifisering er vi med på å kutte ut 850 000 tonn CO2. Det har vært forslag som lå an til å få flertall, men som heldigvis ikke gjør det. Jeg vil rose SV for å ha gått ut av et forslag som er dårlig, som kunne gitt alvorlige konsekvenser, og som kanskje til og med kunne vært ulovlig. Fremskrittspartiets vingling i denne saken tror jeg er det som har sjokkert ikke bare oss her i salen, men et helt næringsliv. Fremskrittspartiet sa 9. januar, ved deres energipolitiske talsperson Tor Mikkel Wara, at prosjektet hadde kommet for langt, og at det var for seint å snu, det var lokale entreprenører som hadde kjøpt maskiner og var satt i gang. Da er det mange som puster lettet ut, men så snur FrP på sin egen vingling og velger å gå inn i et forslag som rett og slett stopper hele anlegget allerede i 2030. Det er useriøst, det er uansvarlig, og jeg tror det gjør at denne saken her egentlig handler om noe større enn Melkøya. Det handler ikke om Melkøya, det handler om tilliten næringslivet skal ha til norske politikere. Det handler om tilliten vi har mellom oss, om hvorvidt inngåtte kontrakter, inngåtte avtaler, konsesjoner og bygg som reises, kan overleve et stortingsmøte eller ikke. Det er det det handler om. Neste gang Fremskrittspartiet snakker om forutsigbarhet, skal vi huske deres vingling og snuoperasjon i denne saken. Jeg mener at Fremskrittspartiet i dag abdiserer som et næringsvennlig parti.

Jeg hadde egentlig tenkt å takke for debatten, men jeg ser at jeg ikke er helt siste taler. Jeg kan betrygge representanten Kristoffer Sivertsen om at undertegnede er allergisk mot melk, så kaffe latte blir det ikke på meg. Jeg drikker kaffen svart. Representanten Borgli hadde en oppfordring til Arbeiderpartiet om å komme hjem. Jeg kan betrygge ham om at Arbeiderpartiet er hjemme i olje- og gasspolitikken. Jeg anbefaler å høre godt etter hva jeg sa, og å være her under hele debatten hvis man skal hoppe inn og misforstå med vilje eller ikke. Det Equinor, Offshore Norge, fagbevegelsen – alle de som har skoene på – sier, er at vi kommer til å oppleve et fall i produksjonen fordi vi er på en topp, og at vi derfor må forberede oss, sånn at det fallet blir minst mulig bratt. Det er Arbeiderpartiets politikk. Det er det alle som jobber med dette, mener. Hvis Fremskrittspartiet ikke har fått det med seg, anbefaler jeg å snakke med dem som har skoene på. Til slutt vil jeg gi stor honnør til komiteen, som har jobbet iherdig. Jeg satt i energi- og miljøkomiteen i forrige periode også, og da brukte vi lang tid på avgivelsesmøtene for budsjettet. Jeg tror kanskje vi har Stortingets rekord, nå som vi greide å avgi budsjettet på i underkant av 15 minutter. Med det vil jeg si tusen takk for samarbeidet i år. God jul, og så ses vi på nyåret.

Det har vært en fornøyelse å følge denne debatten. Når store deler av debatten har handlet om en budsjettpost på 45 mill. kr i et samlet budsjett på 73 mrd.kr, sier det noe om at vi har det godt i Norge, og at budsjettenighetene kanskje har truffet riktig. Det har kommet en rekke påstander som jeg har stort behov for å nyansere. Representanten Sivertsen fra Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av å kalle regjeringen næringsfiendtlig og vært veldig opptatt av å gjengi hva som blir skrevet i ulike aviser. Siden han er så glad i aviser, har jeg lyst til å dra opp Stavanger Aftenblad – som vel er hans egen lokalavis – og hva de fire lederne for de lokale næringsrådene – altså Bergen Næringsråd, Stavanger Næringsråd, Haugalandet Næringsråd og Kristiansand Næringsråd – skrev sammen før valget. De skrev at hele verden har rett når det gjelder å bidra til omstilling, og Sylvi Listhaug tar feil. Kanskje man skal begynne å se mot eget parti før man kritiserer andre. Det går godt i Norge. Vi har aldri tjent mer penger. Vi har aldri eksportert mer. Det har aldri vært så mange i arbeid i Norge som nå. Det skremselsbildet Fremskrittspartiet forsøker å tegne, stemmer rett og slett ikke. Representanten Spets var inne på at hvis vi fortsetter som vi gjør nå, kommer Norge til å bli et fattig land. Vi har omstilt oss siden 1990, og fram til i dag har norsk industri kuttet sine utslipp med 45 pst., samtidig som man har fått opp produktiviteten og lønnsomheten. Det er mulig å gjøre begge deler. Det er helt riktig, som flere har vært inne på: Når vi møter næringslivet, er de ofte mer ambisiøse enn det vi er her på Stortinget, og det er de som er ambisiøse, som lykkes. Norge kommer til å bli en fattig nasjon hvis vi følger FrPs oppskrift: å lukke øynene og håpe at det går bra. Vi må jobbe på lag med næringslivet. Det ble også brukt et argument, igjen fra representanten Spets, om at vi flytter utslipp ved elektrifisering av Melkøya. Det stemmer ikke. Vi flytter ingen utslipp. Det vi gjør, er å erstatte måten vi produserer på. Ved å elektrifisere Melkøya kutter vi Norges utslipp med 850 000 tonn CO2. Det er det vi gjør. Det blir ingen flytting av utslipp. Jeg har masse mer som jeg ikke rekker å gå gjennom, men til Høyre: Enova kan fortsatt gi tilskudd til kvotepliktig industri som før, og Høyre kutter faktisk mer i budsjettene til Enova enn det budsjettenigheten legger opp til, så det henger ikke på greip.

Takk for spørsmålet. Det er helt klart at regjeringen respekterer flertallet som er på Stortinget. Det håper jeg enhver regjering gjør. Det handler om å respektere spillereglene og det demokratiet vi har. Vi har fanget signalet som har kommet fra Stortinget om at det ikke er noe flertall for å endre på det skatteregimet. Det synes jeg er synd, for jeg tror vi kan få til enda mer vannkraft gjennom å gjøre de skatteendringene, men igjen: Vi får med oss signalene. Vi har sagt at den høringen skal gå sin gang. Vi i Arbeiderpartiet er aldri redd for mer kunnskap, og det var nettopp mer kunnskap forslaget skulle bidra med – å få høre fra de ulike delene, også fra småkraftbransjen. Jeg ser fram til den høringen er ferdig og skal lese de høringssvarene, men regjeringen noterer seg veldig tydelig hvor flertallet ligger i denne saken.

Jeg går ikke med på det premisset representanten legger opp til. Vi har ikke gjort noe knefall på TFO. TFO har vært en suksess, og det har vært rekordtildelinger fra Energidepartementet år etter år. Det er et viktig signal til olje- og gassnæringen, som har bidratt til stor aktivitet. Jeg er ikke med på det. At representanten leser ting i Nettavisen, betyr ikke at det er sant. Det tror jeg vi har mange eksempler på. Det blir pekt på NORWEP. Det er ingen tvil om at vi i vårt opprinnelige budsjett hadde lagt inn 45 mill. kr til NORWEP, men vi har ikke flertall alene, og gjennom budsjettforhandlingene kom vi fram til at den støtten kuttes. NORWEP er en privat stiftelse som har mottatt støtte fra staten, og nå må vi finne ulike måter den kan fortsette å eksistere på, men da uten de statlige midlene.

Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet har pekt på olje- og gassnæringen som en viktig stolpe for det flertallet vi skal danne i budsjettforhandlinger og i det vi skal styre etter. De tingene representanten peker på, er rene spekulasjoner. Det finnes ikke noe hold i det – i hvert fall ikke her på huset. Derfor var det viktig for oss at vi viderefører de stabile rammevilkårene for olje- og gassnæringen. Vi har fått stor støtte fra Offshore Norge, fra fagbevegelsen og fra ulike deler av næringen, om at det er viktig at vi viderefører de stabile rammevilkårene for olje- og gassnæringen, at vi ikke går tilbake på gitte konsesjoner, som representantens parti kanskje åpner opp for, og at vi kommer sammen for å dempe det store fallet olje- og gassnæringen ligger an til å møte. Der mener jeg vi har vårt på det tørre.

00:35] (komiteens leder): Jeg er glad for at vi har en historisk budsjettenighet som styrker energipolitikken, tar vare på naturen og bidrar til at vi når våre klimamål – en politikk som kutter utslipp, skaper jobber og bidrar til trygghet for framtiden. Før sommeren fremmet Arbeiderparti-regjeringen forslag om norgespris på strøm og fikk tilslutning for det, mot FrPs og Høyres stemmer. Med norgespris får folk bedre råd. Siden 1. oktober har nesten 1,1 millioner nordmenn tegnet norgespris og spart over 1,6 mrd. kr i løpet av de to første månedene ordningen har eksistert. Det gir folk trygghet og forutsigbarhet for strømregningen og for lommeboken. Det kommer daglig angrep på norgespris fra ulike hold, som mener at akkurat deres problem kan forklares med innføringen av norgespris. Da synes jeg energiministeren sier det veldig godt: Det er ikke norgespris som gir høye strømpriser, det er høye strømpriser som er grunnen til at norgespris ble innført. Vi er på god vei til å nå våre klimamål. Fra 1990 til 2020 gikk utslippene ned med bare 3,6 pst., men i løpet av de fire siste årene har vi greid å få ned utslippene med nesten 10 pst. Budsjettenigheten med våre rød-grønne venner gjorde et bra klimabudsjett enda bedre. Vi får bl.a. mer penger til Enova, skogvern, satsing på kollektivtrafikk og klima- og naturarbeid i kommunene. Vi er enige om at kunnskap om hvordan vi kan styrke konkurranseevnen og legge til rette for flere næringer som bærer norsk økonomi, er bra. Norge leverer 30 pst. av Europas gassforbruk og 20 pst. av oljeforbruket. Når Europa nå har vedtatt at de skal fase ut russisk gass fra 2027, blir norske olje- og gassleveranser enda viktigere for Europas energisikkerhet. Norsk sokkel er moden, og derfor vil det av naturlige årsaker bli et produksjonsfall i olje- og gassnæringen. Da blir vår viktigste jobb å dempe det fallet gjennom å legge til rette for stabile rammevilkår for næringen. I urolige tider trenger vi politikere som skaper ro og forutsigbarhet. Når alt rundt oss er så usikkert, trenger vi ikke å skape mer usikkerhet her fra Stortinget. Derfor er jeg bekymret over at det største opposisjonspartiet, FrP, nå snakker om å reforhandle vår viktigste handelsavtale, at de i sitt alternative budsjett gjør store kutt for næringslivet og går løs på tusenvis av arbeidsplasser, at de i fullt alvor vurderer å trekke tilbake tillatelser og konsesjoner gitt til industrien. Når FrP ennå ikke har bestemt seg for om de skal stemme for å trekke tilbake konsesjonen til Melkøya eller ikke, er det kroneksempelet på ustabile rammevilkår for olje- og gassnæringen, og det er det siste Norge trenger.

Budsjettet er godt nytt for kommunene, for velferden, for våre barn og unge, småbarnsfamiliene, de som er i jobb, de som vil ut i jobb, og for de som ikke kan jobbe, for de fagorganiserte, for våre eldre og for framtidige generasjoner. Etter pandemien, med krigen i Ukraina og prisøkningene på mat, energi og renter har det vært et mål for Arbeiderpartiet at folk skal få bedre råd. Det viktigste vi gjør for at folk skal få bedre råd, er å holde orden i økonomien, få flere mennesker i arbeid og å holde kostnadene nede. Norgespris er et viktig bidrag til det. Før sommeren fremmet Arbeiderparti-regjeringen forslag om norgespris på strøm og fikk tilslutning til det her i salen, mot Fremskrittspartiets og Høyres stemmer. Med norgespris får folk bedre råd. Siden 1. oktober har nesten 1,1 millioner nordmenn tegnet norgespris. I NO2 er det 65 pst. av husstandene som har tegnet norgespris. Det gir folk trygghet og forutsigbarhet for strømregningen og for lommeboken. Budsjettenigheten med våre rød-grønne venner gjorde et bra klimabudsjett enda bedre. Vi får bl.a. mer penger til Enova, skogvern, satsing på kollektivtrafikk og klima- og naturarbeid i kommunene. Vi er enige om at kunnskap om hvordan vi kan styrke konkurranseevnen og legge til rette for flere næringer som bærer norsk økonomi, er bra. Derfor setter vi ned et utvalg som skal se på Norges omstillingsevne. Det er et konstruktivt bidrag til å videreutvikle norsk sokkel med olje og gass, havvind og andre næringer, og er i tråd med Arbeiderpartiets politikk om at vi ønsker å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. De siste dagene har det vært mye rabalder fra Fremskrittspartiet om hvordan budsjettenigheten truer olje- og gassnæringen. La meg slå fast en gang for alle: Det er ikke en NOU som truer olje- og gassnæringen – det er Fremskrittspartiets politikk som gjør det, og det er av tre grunner. For det første utgjør Fremskrittspartiets lemfeldige forhold til EØS-avtalen og ønsket om å reforhandle den en trussel mot alle norske eksportbedrifter som er avhengig av et godt forhold til Europa. For det andre gjør Fremskrittspartiet store kutt til næringslivet i sitt alternative statsbudsjett under posten de kaller symbolsk klimapolitikk. Vel, det er snakk om tusenvis av arbeidsplasser i industrien som gjennom omstillingsmidler i statsbudsjettet har greid å utvikle seg og skape nye arbeidsplasser. Det er de jobbene Fremskrittspartiet nå går løs på. Siden 1990-tallet har norske industribedrifter kuttet utslippene sine med over 45 pst. samtidig som de har økt lønnsomheten. Det hadde ikke vært mulig med Fremskrittspartiets nye næringsfiendtlige politikk. For det tredje er det mangelen på respekt for at gitte tillatelser og konsesjoner til industrien holdes, og – enda verre – kan omgjøres over natten gjennom et stortingsvedtak. Det siste eksempelet er elektrifiseringen av Melkøya, som nå kanskje blir stoppet av Fremskrittspartiet. Tillatelsen ble gitt i 2023. Prosjektet er halvveis ferdig, og det er inngått kontrakter med lokale og regionale aktører for 14 mrd. kr. Når Fremskrittspartiet ennå ikke har bestemt seg for om de skal stemme for å trekke tilbake konsesjonen eller ikke, er det kroneksempelet på ustabile rammevilkår for olje- og gassnæringen, og det er det siste Norge trenger. I en urolig tid trenger vi ikke å skape mer usikkerhet fra denne salen. Derfor er det viktig at vi bidrar med trygghet. Dette statsbudsjettet er et veldig godt bidrag til det.

Det viktigste for Arbeiderpartiet er å holde orden i norsk økonomi, sånn at folk får bedre råd. Et viktig enkeltgrep vi har gjort for å bedre folks økonomi og gi folk mer trygghet, er å innføre norgespris på strøm. Fra 1. oktober kunne folk over hele Norge bestille norgespris på strøm, og fram til nå er det bestilt norgespris til om lag 813 000 husholdninger og 156 000 fritidsboliger. Det er en lav, stabil fastpris hele tiden, i hele Norge, hjemme og på hytta. Vi gjør mer for å sikre at strømregningen blir lavest mulig. Fra 1. oktober reduserte vi elavgiften, og fra 1. januar kutter vi den enda mer. Det kan bety så mye som 50 000 kr i sparte strømutgifter for et vanlig bakeri i Norge. En gang temmet vi fossene, nå temmer vi strømprisene – for å sikre det som alltid har vært vår politikk: ren og rimelig kraft. Dette er politisk styring og nasjonal kontroll i praksis. Vi bestemmer over våre naturressurser. Vi bestemmer hvor vi skal bygge ut. Vi bestemmer hvilke kabler vi trenger – og om vi trenger dem. I en tid hvor Europa sårt behøver at Norge er en trygg og stabil leverandør av olje og gass, er det svært uheldig om Stortinget sprer usikkerhet og svekker rammebetingelsene for Norges viktigste næring. I valgkampen har Fremskrittspartiet sagt at de er på lag med oljearbeiderne og vil ha mer utvinning av norsk olje og gass. Da er det veldig spesielt at de på dag én i det nye stortinget velger å angripe rammebetingelsene til vår viktigste næring. Vi kan konstatere at Fremskrittspartiet fra og med i dag forlater en lang tradisjon i partiet og ikke lenger er en garantist for stabile rammevilkår for olje- og gassnæringen. NHO-sjefen kaller den nye linjen i Fremskrittspartiet for svært useriøs. Han sier: «Det er en uforutsigbarhet som norsk næringsliv ikke trenger. Det er galt av Frp å invitere Stortinget til å stoppe prosjekter som har fått konsesjon og klarsignal med et enkeltvedtak i Stortinget uten komitébehandling og mulighet for å belyse saken.» En stans av elektrifiseringsprosjekter vil få svært uheldige og utilsiktede konsekvenser og i realiteten bli et nei til andre store og viktige utbygginger på norsk sokkel de neste årene. Det er veldig synd, for Norge står for 30 pst. av Europas gassimport og nærmere 20 pst. av Europas oljeimport. Det gjør Norge til Europas viktigste samarbeidspartner innenfor energifeltet. Alternativene til import av norsk olje og gass er import fra Russland, Qatar, Algerie og så videre. Selv når EU når sine klimamål i 2040 og 2050, vil dets importbehov av olje og gass være større enn hva vi vil evne å produsere her i Norge. Europa trenger Norge, og derfor må vi utvikle og ikke avvikle norsk olje- og gassnæring, som Fremskrittspartiet legger opp til i dag. Skal Norge fortsatt være en industrinasjon, må vi fortsette å bygge ny fornybar kraft. Da vi overtok makten fra Fremskrittspartiet i 2021, lå det inne 66 søknader om tilknytning til nettet. I dag ligger det inne over 1 000 søknader. Det betyr at industrien har troen på vår plan for å bygge mer kraft. Ren, rikelig og rimelig kraft skal fortsatt være et konkurransefortrinn for landet vårt. Gjennom sterk styring og god omfordeling av verdiene fra kraftsektoren skal vi skape trygghet og muligheter for Norge. Norsk industri har vært verdensledende på å kutte utslipp. Siden 1990-tallet har norske industribedrifter kuttet utslippene med over 40 pst. Industrien har ikke kuttet utslipp for å være grei, men fordi det er lønnsomt. Framover vil det bli enda mer lønnsomt å skape verdier og samtidig kutte utslipp. NHO, LO og de store industribedriftene støttet derfor Norges nye klimamål om å kutte utslipp med 70–75 pst. innen 2035. Hvorfor Fremskrittspartiet går imot industrien og mener at de vet bedre enn industrien selv hva som er lønnsomt, forblir et mysterium. Arbeiderpartiet er i alle fall på lag med industrien.