I 2017 fikk jeg muligheten til å reise til Algerie og besøke de saharawiske flyktningleirene som er der. I disse leirene bor det 200 000 mennesker, og de har bodd der i snart 50 år. Dette er et område som tidligere ikke var bebodd. Temperaturen der stiger til over 50 grader på sommeren, og på vinteren synker den ned til frysepunktet. Dette gjør befolkningen fullstendig avhengig av den internasjonale humanitære bistanden. Der er Norge heldigvis en viktig aktør. De saharawiske flyktningene i disse leirene har flyktet fra sitt hjemland, den siste kolonien i Afrika, nemlig Vest-Sahara, og den marokkanske okkupasjonen og de overgrepene som skjer der hver eneste dag. Jeg har lyst til å takke representanten Rotevatn for denne interpellasjonen og for å vise at vi på tvers av de politiske skillelinjene i Stortinget støtter det saharawiske folket. Det har vi tradisjon for, og det er enda viktigere at denne støtten nå styrkes, for den typen støtte er dessverre ikke realiteten i en rekke andre land. Den 29. oktober i år holdt president Emmanuel Macron en tale i det marokkanske parlamentet der han sa bl.a. følgende: Gjennom tiårene som har gått, har Marokko og Frankrike blitt trofaste allierte i turbulente tider, og Frankrike har aldri sviktet Marokko i de eksistensielle spørsmålene landet har stått overfor. Jeg tenker selvfølgelig først og fremst på Sahara. Jeg bekrefter her for dere at for Frankrike ligger nåtid og framtid for dette territoriet innenfor marokkansk suverenitet. Autonomi under marokkansk suverenitet er rammen for hvordan dette spørsmålet må løses, og autonomiplanene fra 2007 utgjør det eneste grunnlaget for å oppnå en rettferdig, bærekraftig og forhandlet politisk løsning i tråd med FNs sikkerhetsråds resolusjoner. Vi har forankret historien respektfullt overfor realiteter og lover nå at for framtiden er dette posisjonen Frankrike vil følge for å støtte Marokko i internasjonale fora, og jeg sier det også her: Den posisjonen er ikke fiendtlig mot noen. Disse uttalelsene er kroneksempler på hvordan land ikke skal reflektere rundt folkerett og menneskerettigheter. For oss som kjenner det saharawiske folket, utgjør dette en av de mest fiendtlige og antifolkerettslige posisjonene det er mulig å produsere. Da er mitt spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide: Hvordan skal Norge forholde seg til disse uttalelsene fra Macron? Skal vi sitte og se på at marokkansk okkupasjon får ytterligere støtte verden over, eller skal vi benytte anledningen til å tydeliggjøre vår støtte til Vest-Sahara gjennom bl.a. å gå sammen med likesinnede stater og ta initiativ til å legge ned den såkalte vennegruppen for Vest-Sahara? Dette er ikke en sånn vennegruppe som man lager for ungene på barneskolen, det er en gruppe bestående av land som støtter marokkansk okkupasjon, bl.a. Frankrike og Spania. Selv om vi nå fokuserer på å stanse krigen i Ukraina og ikke minst folkemordet som pågår i Palestina, må vi ikke glemme de folkerettslige bruddene som skjer i Vest-Sahara, og vi må fortsette kampen for at det saharawiske folk skal få reise hjem og leve i et fritt Vest-Sahara.