Jeg satt, i likhet med representanten Sve, i høringen om NTP og oppfattet veldig tydelig at det var en melding fra omtrent alle høringsparter at fylkesvei skulle prioriteres. Jeg må si at jeg personlig er litt skuffet over at det ikke er prioritert høyere av regjeringen. Det er også et faktum at vi i vårt alternative budsjett har lagt inn 700 mill. kr til nettopp fylkesvei og 300 mill. kr til riksvei, og også midler til rassikring og tunnelsikring, etc. At vi ikke har fått gjennomslag for mer med regjeringen, har å gjøre med at man forvalter en begrenset kapital i forhandlinger, og det kan vi like eller ikke like. Jeg er ikke så fornøyd med alle deler av forhandlingsresultatene når det gjelder hva vi har nådd fram med, men samlet sett er det ingen tvil om at vi har flyttet politikken i riktig retning, både klimamessig og miljømessig, og også når det gjelder å styrke fylkesøkonomien og dermed fylkesveiene.

Jeg tror at de fleste som fulgte forhandlingene, bet seg merke i f.eks. gjennomslaget med å stanse utvinning av havbunnsmineraler. Det var en seier som jeg tror veldig få, inkludert de mest optimistiske i miljøbevegelsen, hadde noe håp om at vi skulle klare å rekke. Det er også et faktum at SV har flyttet flere milliarder i forhandlinger med regjeringen enn det som har vært normalen. Gjennom syv forhandlinger har vi vist at CO2-utslipp og klimaprosjekter osv. kan forhandles inn, og vi har lyktes i stor grad. Jeg tror ikke det er noen overdrivelse å si at det som har vært av klima- og miljøpolitikk i tre og et halvt år, er det SV som har stått for. Så er det igjen dette med å gå inn og ut av merknader. Primærpolitikken til SV er kjent. Den har vi kommunisert godt. Også i dette budsjettet har vi fått gjennomslag, f.eks. med flytting av prioriteringen til Enova, som gir utslag, men man kan ikke få alt man peker på.

Total underkastelse i en budsjettforhandling er jo en morsom formulering, men jeg tror de fleste er kjent med at når man forhandler budsjett, forhandler man hele budsjettet. Det er vanskelig å gå inn og ut av merknader slik man måtte ønske på utsiden av det. I alle fall er det forståelsen som SV har lagt til grunn: at vi forhandler ett budsjett, med de merknader og de budsjettposter som er der. Så er det ikke noen hemmelighet at SV alltid har jobbet og alltid kommer til å jobbe for en raskere omstilling både av byggeplasser og resten av transportsystemet for at vi skal nå de utslippsmålene som vi har lagt til grunn, og som vi helt avhengige av for å nå Paris-målene og for å berge naturen vår for framtidige generasjoner.

Vår tids viktigste utfordring er klima- og naturkrisen. Samlet sett står utslipp fra transport til lands, til vanns og i luften for de største utslippene i Norge. Skal vi nå klimamålene, er vi derfor helt avhengig av å gjøre store omprioriteringer i transportsektoren. SV vil derfor redusere transportbehovet der det er mulig, flytte transporten over på miljøvennlige og kollektive transportformer og redusere bruken av klimafiendtlig transport. SV vil at norske byer og tettsteder skal bli mindre bilbaserte og mer framkommelige for andre trafikanter. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. SV bevilger derfor i sitt alternative budsjett nesten en milliard ekstra til kollektivtransport, både direkte til fylkene og store kollektivprosjekt og gjennom å øke belønningsmidlene som gir bedre og billigere kollektivtransport samt gang- og sykkelveier. Mens høyresiden og regjeringen formelig kaster penger etter overdimensjonerte motorveier som raserer naturen, vil vi gå andre veier. Vi har i vårt alternative budsjett kuttet i bevilgningene til motorvei hos Nye veier og Statens vegvesen, og vi kutter tilskuddet til reduserte bompengetakster. I stedet for mer motorvei vi ikke trenger, må vi prioritere pengene til å ta vare på de veiene vi allerede har, og gjøre hverdagsveiene i distriktene tryggere gjennom mer vedlikehold, ras- og skredsikring. Som nordlending opplever jeg det som spesielt viktig at vi vrir samferdselsmidlene slik at vi kan ta igjen det massive vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, samt mot å få sikret veier og veifarende mot ras, som vi dessverre opplever stadig oftere, i takt med de eskalerende klimaendringene. I vårt alternative budsjett bevilger vi 1 mrd. kr mer til å ruste opp veiene våre, hvorav 700 mill. kr går til vedlikehold av fylkesveier. I tillegg bidrar vi til å skru på bilavgiftene slik at vi kan nå elbilmålet i 2025. I budsjettforhandlingene med regjeringen har vi dessuten fått på plass høyere engangsavgift for fossile biler og varebiler, og elvarebilene skal sikres tilgang til kollektivfeltet. Denne høsten har vist hvor prekær situasjonen er på jernbanen. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep, og omfanget av forsinkelser og innstillinger er stort. SV vil styrke jernbanen og øke bevilgningene til vedlikehold og til et bedre togtilbud, slik at flere kan reise miljøvennlig og velge tog foran bil og fly. SV har i sitt alternative budsjett 300 mill. kr mer til vedlikehold på jernbanen. Samtidig vil vi starte planlegging av forbedringstiltak på viktige togstrekninger som Vestfoldbanen, Rørosbanen og Oslo–Stockholm, og vi øker potten for støtteordningen for gods på bane med 30 mill. kr. I budsjettenigheten med regjeringen sikret SV 30 mill. kr til videre planlegging av dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord på Vestfoldbanen og at vi skal få direktetog til København og/eller Hamburg innen 2026. SV har i sitt alternative statsbudsjett også satt av 70 mill. kr mer til havner og farleder. Dette er et område som dessverre også er blitt hengende etter, men som vil bli stadig viktigere etter hvert som klimaet blir våtere og villere. Trygge havner med tilstrekkelig kapasitet er en nødvendighet for klimavennlig transport av både mennesker og gods. Det er spesielt viktig for fiskeriene at fiskerihavnene kan sikre trygghet og effektiv håndtering av fisk og sjømat. Derfor har SV i sitt alternative budsjett økt bevilgningene med 50 pst., til 40 mill. kr ekstra til fiskerihavner. SV har i sitt alternative budsjett også satt av 55 mill. kr ekstra for å trappe opp den nasjonale ordningen for tilrettelagt transport, den såkalte TT-ordningen, til å gjelde hele landet. Det er en menneskerett å kunne bevege seg fritt i samfunnet, og for dem det gjelder, er TT-ordningen svært viktig for å kunne delta. SVs politikk kommer godt til syne i våre prioriteringer, både i alternativ transportplan, i vårt alternative budsjett og i budsjettenigheten med regjeringen. Hvis man skal tillate seg et lite hjertesukk, og det kan man vel iblant, må det være at man aldri føler seg helt tilfreds med det man får til. Det går for sent med omstillingen av transportsystemet, og vedlikeholdsetterslepet på både fylkesvei og jernbane må prioriteres høyere. Vi må stanse og snu tapet av umistelig natur. Det vil SV kjempe for. Jeg ser fram til en fin debatt.

Samfunnet utvikles etter investeringer, og mangel på investeringer er selvfølgelig selvforsterkende. Sånn har det vært i nord i mange, mange tiår. Jeg skal likevel la statsråden være og heller skifte til en annen – og minst like viktig – sak, nemlig arbeidshverdagen til konduktører på jernbanen. NRK Nyhetsmorgen meldte for et par dager siden om at det skjer stadig flere hendelser med vold og bråk som rammer både reisende og konduktører. Særlig har det vært mange hendelser på Vestfoldbanen, som driftes av Vy. Slag, spark, spytting og trusler – sånn beskriver flere konduktører hverdagen på jobb. Tall fra Vy viser en stor økning i hendelser med vold og trusler på togene. Fram til oktober i år er det loggført 246 hendelser. Til sammenligning var det 145 hendelser rapportert i hele 2019. Ofte er konduktørene alene på jobb, og de står da alene om å håndtere disse situasjonene. Tilbakemeldinger fra fagforeningene er at flere er redde for å gå på jobb, særlig på kvelden og i helgene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en trygg arbeidshverdag for dem som jobber på togene?

Spørsmålet gjaldt jernbane. Statsråden klarte ikke å svare på når nye lokomotiv kommer på plass på Nordlandsbanen. Jeg la merke til at han heller ikke ville gi noen karakter på regjeringens jernbanesatsing. Nå vet selvfølgelig ikke jeg når lokomotivene kommer, men jeg kan hjelpe til med karakteren: Den står til stryk. Hadde det ikke vært for at regjeringen Solberg saboterte jernbanen så ettertrykkelig med den oppsplittingen de gjorde, ville kanskje karakteren vært negativ, men regjeringen holder seg på null. I nord er vi vant til å få det dårligste materiellet, vi får det sist, og oppgradering av banelegemer osv. lar bestandig vente på seg. Jeg lurer på: Når har regjeringen tenkt å prioritere Nord-Norge høyest i jernbanebudsjettene?

Statsråden svarte ikke på når Nordlandsbanen kan komme i drift igjen, så nordlendingene må leve i uvisshet, sånn de bestandig har gjort historisk. For 100 år siden, i 1924, hadde Oslo, Bergen, Trondheim, Larvik, Halden, Kongsvinger osv. jernbane. Da først fikk Nord-Norge veiforbindelse over Majavatn. Vi har i nord bestandig vært nedprioritert på samferdselssiden, til tross for lange avstander og mye gods. Jernbane har størsteparten av landsdelen aldri fått, til tross for gjentatte løfter fra mange partier. Mange trodde det skulle bli bedre med Senterpartiet i regjering, men det er det motsatte som har skjedd. Nord-Norge-banen er parkert. Regjeringen måtte tvinges til å prioritere krysningsspor på Ofotbanen i første periode, og nå er altså deler av Nordlandsbanen stengt igjen. Nattogene går ikke. På en skala fra én til ti: Hvordan synes statsråden det har gått med jernbanesatsingen i nord etter at han tok over?

Det vil ta tid, sier statsråden, og det varierer rundt omkring i landet. Men la oss se på f.eks. føljetongen på Nordlandsbanen. Den 19. november ble det kjent at alle nattogene på Nordlandsbanen innstilles på ubestemt tid på grunn av manglende togmateriell etter den tragiske ulykken tidligere i måneden. I forrige uke ble enda et lokomotiv satt ut av spill etter en mindre ulykke, og mange som ønsker å ta toget hjem til jul, har ikke lenger den muligheten. Nordlandsbanen har vært forsømt i en årrekke. Lokomotivene som SJ bruker på strekningen, er mer enn 40 år gamle, over teknisk levealder for lenge siden. Nye tog kommer ikke før i 2029. Det er uholdbart for alle som bor i nord. Etter mye press har statsråden i media sagt at to innleide lokomotiv skal være på plass i 2025, og spørsmålene på vegne av alle nordlendinger blir: Kan statsråden garantere oss at togene kommer på plass i 2025? Og når kan Nordlandsbanen være i full drift igjen?

Denne høsten er det lite som har gått på skinner på norsk jernbane. Forsinkelser, innstillinger og færre togsett i drift enn vanlig har blitt hverdagen for togreisende mange steder i landet. Hvis det vedvarer, risikerer vi at folk slutter å reise kollektivt, noe som kommer til å bli krise. Tog er den mest miljøvennlige og energieffektive måten vi kan reise på. Riksrevisjonen har ved flere anledninger sett på tilstanden i norsk jernbane, og i en nylig rapport ble det konkludert med at omfanget av forsinkelser og innstillinger på jernbanen øker, til tross for at bevilgningene til jernbane er tilnærmet doblet siden 2016. Feil på infrastrukturen koster oss også 600 mill. kr i året, og den reelle kostnaden er sannsynligvis mye større, siden disse tallene ikke inkluderer godstransport og andre årsaker til feil. Det kan ikke fortsette sånn. Oppsplittingen av jernbanen har ført til uklare roller og dårligere samordning, og Riksrevisjonen peker på at «… fleire av aktørane i sektoren manglar tydelege insentiv til å handle til det beste for jernbanesystemet samla sett». Dette er veldig urovekkende. Toget er i ferd med å forlate perrongen for godt. Det trengs kraftige grep for å få norsk jernbane på skinner igjen. Jeg vil derfor spørre: Hva er statsrådens kriseplan for å berge norsk jernbane, og når tror han den begynner å fungere?

Det er noen som mener at nordlendinger er genetisk utstyrt med skulderpute og et ekstra stort lager av superlativer. Jeg kan ikke uttale meg om det, men det er i hvert fall lett å stå bredbent her og skryte av SVs gjennomslag i budsjettet. Vi har fått til utrolig mye. Vi har økt barnetrygden med 2,5 mrd. kr i år. Det betyr at barn over seks år nå får 11 000 kr mer i året i barnetrygd enn de fikk i 2021. Det er en vekst på 89 pst. på tre år. Barnetrygd er som kjent den aller mest effektive måten å bekjempe fattigdom i barnefamilier på, og det er det altfor mye av. Nå vil altså – alt annet likt – antallet barn som vokser opp i fattigdom, falle. SV har også fått gjennomslag for å øke studiestøtten med 10 pst. fra august. Det betyr at studenter fra neste høst får 34 000 kr mer i studiestøtte per år enn de fikk på starten av perioden. Det er kjempeviktig i en tid der mange studenter sliter fordi de først må studere full dag og så gå på jobb for å klare å overleve. Fra neste år får også alle fra 20 til og med 28 år billig tannbehandling. Det er 700 000 mennesker som på starten av perioden kanskje ikke hadde penger til å gå til tannlegen, men som nå kan ha råd til det. Tennene er helt innlysende en del av kroppen, og like åpenbart er det at tannlege ikke kan koste mer enn vanlig lege hvis ting skal være logisk og rasjonelt. Norge har tatt et stort skritt i riktig retning de siste årene på dette området, takket være SVs gjennomslag. Så har vi økt minstepensjonen med 6 000 kr i året i år. Det betyr til sammen 10 000 kr mer per år i denne perioden. Vi har sørget for 1,1 mrd. kr ekstra til kommunene, sånn at de kan øke bemanningen i barnehager og SFO, og vi har økt bostøtten, styrket Husbanken med 3 mrd. kr og gitt 200 mill. kr mer til rusomsorg. Vi har en politikk som sørger for mer velferd, og spesielt til dem som trenger det mest. Jeg ville ha forsømt meg grundig hvis jeg ikke påpekte at nesten alle klima- og miljøtiltak som er vedtatt de siste tre årene, også i årets budsjett, er SVs fortjeneste: Miljøsats, Klimasats, skogvern, styrking av Enova, en lang rekke tiltak for å kutte CO2-utslipp. Det var flere enn miljøorganisasjonene som fikk tårer i øynene da nyheten sprakk på søndag om at SV hadde klart å stanse oppstarten av gruvedrift på havbunnen. Jeg er usikker på om det er parlamentarisk språk, men selv har jeg beskrevet utvinning av mineraler fra 1 000 meters dybde som toppen av idioti på havets bunn. Riktignok er det en midlertidig seier, men det var sånn vi berget Lofoten, Vesterålen og Senja også – ett år og én periode av gangen. Nå skal vi gjøre det samme med havbunnen.

Ja, vi kan fastslå at med Fremskrittspartiets politikk ville vi ikke hatt Nidarosdomen eller Egil Skallagrimsons verker til dagens ungdom. Vi hadde ikke hatt mye av den kulturen vi har i dag, hvis man i fortiden hadde gjort som Fremskrittspartiet vil gjøre i dag. Det er også andre kutt som bekymrer meg. Fremskrittspartiet kutter nemlig omtrent alle midlene som bidrar til at samisk og kvensk kultur og språk skal overleve. Sannhets- og forsoningskommisjonen har ettertrykkelig slått fast at samer og kvener i hundrevis av år har blitt undertrykt og utsatt for aggressiv fornorsking. Mener Fremskrittspartiet at samisk og kvensk kultur og språk er like mye verdt som norsk kultur og språk? Hvordan vil partiet bidra til at de skal overleve?

Fremskrittspartiet kutter flere milliarder kroner i kulturbudsjettet. De siste tusen årene har den norske kulturen og kunsten vi har blitt overlevert fra tidligere tider, ofte vært bestilt og betalt av den tidens myndigheter, enten det har vært høvdinger, konger, Kirken eller, som i dag, Stortinget. Disse myndighetene har lønnet og gitt arbeidsforhold til skalder, malere, forfattere, arkitekter, musikere osv. fordi de var stolte og ville vise framtidige generasjoner hvor flott landet vårt er. Faktum er at vi ville ha stått uten mange av de aller fremste eksemplene på norsk kultur og kunst hvis datidens myndigheter også hadde valgt å stryke i kulturbudsjettene, slik som Fremskrittspartiet gjør. Med det som bakgrunn lurer jeg på følgende: Skjemmes Fremskrittspartiet over dagens norske kultur, siden partiet går så hardt inn for å hindre at framtidige generasjoner skal få se den?

Jeg oppfatter at argumentasjonen mot SVs forslag i denne saken dessverre er sterkt preget av pragmatisme og moralske forenklinger. Vi trenger ikke råd fra eksperter på folkerett. Vi vet nok. Vi kan ikke innføre sanksjoner fordi Sikkerhetsrådet, som er veto-lammet, har ikke gjort det. I merknadene understrekes det at forsvarsindustrien trenger forutsigbarhet, og at utdannings- og forskningssamarbeid med Israel gir positive effekter. Det som gjennomgående blir utelatt i begrunnelsene, er at disse ulike formene for samarbeid hjelper Israel til å opprettholde ulovlig okkupasjon og fortsette med folkerettsbrudd og kanskje også folkemord. Det minner om en moralsk mangelsykdom hvis man kun tenker på sin avkastning og utelater ansvarskomponenten fra sine refleksjoner. All utvikling av sivilisasjon er en bevegelse bort fra ensidig fokus på egennytte. Det sterkeste forsvaret til Norge er ikke antiluftskyts eller stridsvogner, men at resten av verden også føler seg forpliktet av internasjonal lov og inngåtte avtaler. Skal vi styrke vår trygghet, kan vi ikke toe våre hender og se vekk. Vi må sette praktiske konsekvenser bak kravet om at også menneskene i Gaza skal ha rett til å leve og ha de rettighetene som ethvert menneske ifølge Grunnloven har krav på. Våre forpliktelser kan ikke forstås kun i lys av egeninteresse. En forpliktelse er alltid en tosidig affære der man handler til nytte både for seg selv og for andre. En forpliktelse – enten det er en kontrakt, et løfte eller en ideologi – hever seg alltid over det som gir gevinst på kort sikt, og forholder seg til noe overordnet. Vi holder ord, for uten sannhet som utgangspunkt kneler samfunnet. Vi legger bånd på oss i håp om at andre også skal legge bånd på seg når det er oss det kan gå ut over, og vi inngår i en lovregulert verdensorden fordi det er til nytte for alle å vite at ingen slipper unna med hva som helst. Men Israel slipper unna med hva som helst i Gaza. Det er til skade for hele verden, inkludert Norge, hvis Stortinget velger minste motstands pragmatiske vei framfor å ta konsekvensene av dette åpenbare faktum og stemmer for SVs forslag.