• 18. jun 202612:03· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Rapporten og den påfølgende komitébehandlingen viser at vi står i en veldig alvorlig situasjon, og at det har vært store, store svakheter. Det viktige nå er at vi lærer av saken. Der er jeg svært usikker på om regjeringen har skjønt alvoret tilstrekkelig. Denne saken handler om flere ting, bl.a. at det tok urovekkende lang tid før signaler om situasjonen ble tatt på alvor og fulgt opp. Det har vært svak og utydelig styring, og økte oppgaver har gått på bekostning av andre viktige oppgaver. Dessverre er det mulig å se klare likhetstrekk mellom det som framkommer i rapporten og denne saken, og det hele politiet står i i dag. Politiet har gjentatte ganger varslet om tilsvarende forhold, men da er det ikke bare for ett organ, det er for hele politiet. Hvis vi går tilbake til juni 2025, kom Riksrevisjonen med en annen rapport om ungdomskriminalitet, som peker på manglende forebygging og manglende tilstedeværelse fra politiet. Politiet mener selv at det kommer av manglende ressurser. I april 2026 var politimesteren i Oslo ute og kom med en kraftig advarsel og sa at det er begrenset hvor lenge de kan stå i dette uten at konsekvensene blir for store. Hun sa bl.a. at det ulmer under overflaten, og at man har problemer med å ivareta hovedstadsoppdraget på grunn av ressurssituasjon. Vi ser jo resultatene. I juni, altså inneværende måned, ble det klart at Forsvaret må settes inn for å løse politioppgaver i hovedstaden. Da viser dette at vi har en tilsvarende situasjon i hele politiet som det rapporten viser for PST. Det burde jo fått alarmklokkene til å ringe for lenge siden. Under denne regjeringen har antallet operative politifolk, altså IP3- og IP4-personell, gått ned med hele 700. Det rapporterer regjeringen selv på FrPs budsjettspørsmål. Det er selvfølgelig veldig alvorlig å stå i. Jeg vil bare avslutte med at det er urovekkende å høre Støre ikke ta alvoret tilstrekkelig på alvor. Han sier at andre partier heller ikke har bevilget mer penger. Men saken handler jo om at det er regjeringen som sitter på denne informasjonen. Nå har det kommet en hemmelig rapport for å belyse hva som har gått feil, og det er regjeringen som har den informasjonen som ikke vi har hatt, og som burde tatt ansvaret. Hvis regjeringen ikke forstår det, har man ikke forstått alvoret i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202619:27· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika (Innst. 420 S (2025–2026), jf. Dokument 8:255 S (2025–2026))

  Det er ikke meningen å gjøre en lang kveld veldig mye lenger, men jeg føler et sterkt behov for å knytte noen kommentarer til statsrådens innlegg, spesielt til hennes innlegg fra replikkordskiftet, hvor det framstilles som at det er hvordan vi politikere snakker om våre egne vedtak, som er viktig for hvordan barn og ungdom oppfatter norsk narkotikalovgivning. Det er nok helt feil. Det har etablert seg et inntrykk i befolkningen av at narkotika til eget bruk er lov. Det har vært en stor endring i hvordan folk tilnærmer seg besittelse og bruk. Jeg kan ta en historie om noe jeg opplevde her om dagen da jeg var ute i en park her i byen og satte meg ned med bikkja. Da satt det en person rett ved siden av meg og røyket hasj, noe en kan se hele tiden hvis man er ute og lufter hunden i denne byen. Han trodde at min hund var en narkohund på jobb og spurte om det var greit at han satt der og røyket. Han hadde blitt stoppet en gang før av en narkotikahund på jobb og hadde fått beskjed om at det gikk fint. Hans inntrykk var at dette går helt greit. Man ser åpenlys bruk på steder man ikke så det før. Det har vært en stor endring i hvordan barn og ungdom tilnærmer seg og bruker spesielt de lettere stoffene i dag. Hvis man tror at det er på bakgrunn av noe annet enn de lovendringene og justeringene som har skjedd, så tar man feil. Det er urovekkende å se at det er det som er inntrykket blant førende politikere i denne salen. Jeg vil også si noe om redselen for stigmatisering ved å kontrollere ved en skole. Jeg er overbevist om at det hadde ført til mer trygghet på en skole dersom politiet hadde hatt vilkårlige undersøkelser med hund og andre metoder. Det er akkurat som når jeg kjører i trafikken: Jeg synes det er bra at politiet har vilkårlige kontroller av både fart og rus, for det gjør hverdagen tryggere. Jeg føler meg ikke stigmatisert når jeg kjører bil og blir stoppet, kanskje i en tilfeldig kontroll. Dette er en helt merkelig oppfatning som har etablert seg i de politiske miljøene, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa. Man har sett den samme tendensen i alle europeiske land som har gjort de samme endringene. Der man har åpnet opp og slakket opp regelverket, har man fått en umiddelbar økning i bruken. Ungdom er ikke redde for bruken, og det er politikerne som har sagt at sånn skal det være. Man må begynne å ta ansvar for egne handlinger i denne salen. Det har vært advarsler mot dette i lang tid, og det har dessverre gått akkurat som fryktet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202617:41· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg (Innst. 423 S (2025–2026), jf. Dokument 8:245 S (2025–2026))

  Jeg synes debatter som dette viser veldig tydelig hva som er problemet med norsk og europeisk integreringspolitikk. Der står det to fronter mot hverandre som deljer hverandre i hodet med forskjellige påstander, og veldig ofte sporer debattene helt av også. Når man går opp på denne talerstolen og sier at man må tåle andres tro, og at sånne forbud vil virke mot sin hensikt, synes jeg at debattene sporer av. Det er en typisk og vanlige feil i Europa og i Norge at man i frykt for de kreftene som ønsker undertrykking, i frykt for at de skal få rett i at det vil bli verre dersom vi innfører forbud mot ukultur, ikke ønsker å gjøre noe. Det er en vanlig feil at vi lar undertrykking pågå, og at vi lar ukulturen fortsette, fordi noen har klart å lure flertallet til å tro at det blir verre hvis vi gjør noe. Å innføre et forbud i offentlige rom mot heldekkende plagg, som er det synlige resultatet og det synlige symptomet på kvinneundertrykking, er å gi et tydelig signal til undertrykkerne om at vi ikke aksepterer det i Norge. Jeg er helt sikker på at veldig mange, spesielt unge jenter som vokser opp under sterk negativ sosial kontroll og undertrykking, ønsker å ha voksne politikere som fjerner dette presset, ikke at man skyver de samme jentene foran seg i en vikarierende argumentasjon som disse barna er taperne i. Det er underlig at statsråden er forundret over at KrF vil utfordre religionsfriheten, og at hun kun lener seg på FNs menneskerettighetskomité, som har kommet med, for å være ærlig, ganske mange rare konklusjoner opp igjennom tidene. Hun ser helt bort ifra at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har sagt klart ifra at et generelt forbud mot heldekkende plagg i offentlige rom er helt ok. Det bryter ikke med religionsfriheten. Det valgte statsråden og Arbeiderpartiet, og de andre partiene som støtter bruk av heldekkende plagg i offentlige rom, å se helt bort ifra. Nå er det på tide at vi slutter å gjøre de samme feilene om igjen, og at vi slutter å stå her og diskutere at problemet ikke er stort nok ennå til at vi skal gjøre noe. Jo, problemet er stort nok så lenge det er noen som er undertrykket. Da skal vi ikke vente til problemet er så stort at det er for sent å gjøre noe med det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202615:45· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Lov om endringar i utleveringslova (behandlinga av utleveringssaker) (Innst. 352 L (2025–2026), jf. Prop. 66 L (2025–2026))

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [15:45:39] (komiteens leder): Fremskrittspartiet støtter også denne proposisjonen. Det er viktig med en mer effektiv og raskere håndtering i utleveringssaker. Denne saken vil ikke skape noen revolusjon, men det er viktig å ta tak i alle typer saker som kan få fortgang i utlevering, fortgang i kriminalitetsbekjempelse og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det mener vi denne saken kan gjøre. FrP støtter prinsippet om at det er domstolene som skal avgjøre om vilkårene er oppfylt for en utlevering, og at det er departementet som skal avgjøre om utleveringskravet skal ettergås. Denne saken rydder opp i hva man skal gjøre, spesielt fra departementets side, for å unngå unødvendig byråkrati, dobbeltarbeid og at departementet skal prøve de samme vilkårene som domstolene. Det vi også mener haster når det gjelder utleveringssaker, er at regjeringen får opp fokuset på å få flere utleveringsavtaler på bordet. Der kan man nå se til Sverige og hvordan de jobber. Som Arbeiderpartiet helt riktig påpeker i sine merknader, er det ikke nødvendig med utleveringsavtaler for å få til et godt samarbeid, men man kan jobbe bredt ut mot mange forskjellige stater der vi vet det i dag kan være muligheter for kriminelle å gjemme seg. Det har Sverige gått foran og vist, og de har også kommet med oppfordringer til Norge om at vi må jobbe mye mer målrettet og aktivt for å få på plass et bedre samarbeid, herunder flere utleveringsavtaler, sånn at vi får tatt kjeltringene, og de ikke har noe sted de kan føle seg trygge. Derfor har FrP fremmet et anmodningsforslag i denne saken som ivaretar det behovet, og jeg vil ta opp det forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:32· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Takk for en god debatt. Jeg vil først knytte noen kommentarer til replikkordskiftet mellom statsråden og representanten fra SV. Der ble det spurt om konkrete eksempler på at dagens situasjon, altså før vi innfører dette, ikke har vært tilstrekkelig. Jeg synes det er en naiv tilnærming til problemet. Det er nok vanskelig å finne ett konkret tilfelle der dagens situasjon ikke har vært tilstrekkelig, men dersom vi venter til det eksemplet kommer, er jeg redd for at ett eller flere liv kommer til å gå tapt. Det er et spørsmål om tid før det går galt med dagens situasjon – der alle faktorer slår feil, og der det at man ikke hadde våpen på hoften, førte til tap av liv. Den dagen er det for sent å stå og diskutere dette. Derfor er jeg glad for at stortingsflertallet er ute tidligere enn som så. Det var reaksjoner på innlegget mitt, hvor jeg pekte på at innvandring har vært hoveddrivkraften for den økte råskapen og den økte ungdoms- og gjengkriminaliteten. Det er ikke et hyggelig standpunkt å ha. Det er heller ikke noe man bare finner på; det er et faktum vi må diskutere og ta med oss. Det er innvandring som er hoveddrivkraften bak en råere ungdoms- og gjengkriminalitet, og dette kunne på mange måter vært unngått. Det er ikke hele situasjonen, men det er en viktig del av den. Det er interessant å merke seg at SV har vært hoveddrivkraften bak den naive politikken på innvandringsfeltet, som har vært den største drivfaktoren for at vi endrer situasjonen i dag. Da må man se det ansvaret også. Det er ikke nok bare å ønske seg en annen virkelighet enn den vi har. Man må også ta ansvaret for den utviklingen man selv har stått for. Det har også blitt nevnt at dette er et skritt vekk fra verdier vi ønsker å bevare. Det er det flere som langt på vei er enig i – det er et skritt vekk fra et lavere trusselnivå, og det er et skritt vekk fra en tillit som kanskje var noe høyere. Jeg tror ikke det vil endre seg noe særlig, men kanskje ville tilliten være noe høyere hvis man har et så lavt trusselnivå at politiet ikke trenger å bære våpen. Men det skrittet blir ikke tatt i dag. Det skrittet har blitt tatt mange ganger og over tid, ved at man har ført en politikk som har økt trusselsituasjonen, og som har økt kriminaliteten. Det ansvaret må flertallet i denne salen også ta. FrP har prøvd å advare mot det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:15· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Vi er i hvert fall glad for at vi er enige om saken nå. Så er det viktig for alle i denne sal, tror jeg, å beholde tilliten til politiet, og norsk politi har høy tillit. Det som er én viktig faktor for å ivareta den tilliten, er at det ikke skjer uhell, eller at vi kommer i situasjoner der politiet bruker våpen på feil måte. Det krever, som representanten fra Høyre var inne på, mye trening, mye vedlikehold av kunnskap og oppdatering av kunnskap. Dette er jo alvorlig, det er kanskje det sterkeste maktmiddelet staten kan bruke. Hvordan vil regjeringen sørge for at politiet får de midlene som trengs for å øve nok, øke kunnskapen og fortsatt holde tilliten til politiet høy i den norske befolkningen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:13· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Det er riktig, jeg tror alle partier har endret standpunkt. Utviklingen har jo gått over tid. FrP har ment at tiden for dette har vært moden lenge, og vi pushet jo på for det for mange år siden – da Arbeiderpartiet riktignok svarte med framskutt lagring av våpen, fordi man så at det var behov for å gjøre noe. Men jeg synes det er interessant for saken og for situasjonsforståelsen om det virkelig er sånn at Arbeiderpartiet har innsett at det er et behov, eller om det er det faktum at man så at det var et flertall imot, som gjorde at Arbeiderpartiet snudde. Er dette noe justisministeren og Arbeiderpartiet nå er helt sikre på at det er et behov for, eller var dette noe man gjorde fordi man så at det var et flertall som så ut til å overkjøre Arbeiderpartiet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202612:11· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  I mitt innlegg var jeg inne på at FrP har jobbet for dette lenge, fordi utviklingen i samfunnet lenge har tilsagt at det burde vært en generell bevæpning av politiet. Trusselsituasjonen har økt, og kriminaliteten har blitt råere. Arbeiderpartiet har vært imot hele veien, og det var vel på landsmøtet de endret standpunkt, hvis jeg ikke husker feil. Men når innså egentlig justisministeren at vi hadde nådd en terskel som gjorde at det var behov for en generell bevæpning av politiet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202611:49· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:49:14] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Regjeringen har lagt fram en lovendring som åpner for å innføre generell bevæpning i politiet. Jeg regner med at partiene selv vil snakke for sine standpunkter, og heretter vil jeg snakke for FrPs. Jeg vil først si at jeg skulle ønske vi ikke hadde kommet dit at vi var nødt til å innføre generell bevæpning. Det har vært en styrke for norsk politi at det lenge var mulig å ha en politistyrke som ikke var bevæpnet. Det skjer noe i samfunnet når man må gå til det skrittet å innføre generell bevæpning, men tiden for det har egentlig vært overmoden veldig lenge. Det er sånne ting som en altfor høy innvandring over tid som har bidratt sterkest til den trusselsituasjonen som politiet møter i hverdagen nå, i tillegg til den økte kompleksiteten og brutaliteten i kriminalitetsbildet. I sammenheng med det vi nå står i – en økt generell trusselsituasjon – er det helt nødvendig å innføre generell bevæpning nå. FrP har i veldig lang tid sett denne utviklingen, advart mot den og prøvd å komme med forslag på et bredt felt for å hindre den. Dessverre har det ikke vært mulig å nå fram, og vi står i dag med et flertall for å innføre dette. Vi er isolert sett glade for det. Det har ikke vært en god situasjon politiet har stått i, med hele tiden løpende beslutninger fra Politidirektoratet, som stadig oftere har måttet ty til generell bevæpning. Det har ført til en usikkerhet ute hos mannskapene og en situasjon som har vært vanskelig og uhåndterlig. Derfor er dette på overtid nå. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor regjeringen har vært de siste årene, når vi har sett en utvikling som har vært ganske dramatisk, uten at regjeringen på eget initiativ egentlig har kommet med noe sånt før man har blitt truet eller presset til det gjennom det som gikk mot et flertall i Stortinget. Vi kommer selvfølgelig til å støtte opp under dette vedtaket. Det burde ha kommet på et langt tidligere tidspunkt, men vi er glade for at vi er der i dag, og at politifolk i tjeneste nå kan ha en trygghet og forutsigbarhet for sin sikkerhet og også bidra til en økt sikkerhet i samfunnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202610:47· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) (Innst. 367 L (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026))

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:47:06] (komiteens leder): Dette er ikke den største saken vi har til behandling, men den er viktig for å sørge for at vi har best mulig kontroll på egen politikk, og for at vi har mulighet til å gjøre de forenklinger som trengs for å få en mest mulig effektiv forvaltning av reglene. Saken gjør det mulig å inngå avtaler med Liechtenstein og Sveits om å anvende EUs utleveringskonvensjon ved utlevering mellom Norge og de landene. Dette er politikk som FrP støtter fullt ut, og det er bra at regjeringen følger opp også denne typen saker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:41· Replikk

  Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

  I svarbrevet fra statsråden redegjøres det ganske godt for bruken av KI i både politiet og skatteetaten. I forslaget var vår hensikt å se på muligheten for å ta i bruk KI flere steder enn i skatteetaten og politiet. Nav er et eksempel på et sted hvor man trolig kunne ha sett på mønstre for å avdekke kriminalitet på et tidlig tidspunkt. Nå vet jeg godt at dette ikke er under statsrådens ansvarsområde, men det står også at statsråden har vært i kontakt med flere andre departementer for å få inn svar. Spørsmålet mitt er om justisministeren er kjent med at det er noe samarbeid eller noen kontakt med de forskjellige etatene for å finne en samlet løsning for å bedre avdekke svindel på et tidligere tidspunkt med bruk av KI.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:39· Replikk

  Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

  Det er et forslag fra Fremskrittspartiet om elektronisk forhåndsgodkjenning ved kredittsjekk. Dette er noe som kan avdekke en pågående svindel og stanse den før den kommer ordentlig i gang. Det er veldig vanlig at man trenger en slik kredittsjekk for å komme videre i en låneprosess, f.eks., selv om man har en falsk identitet. Vi har fått et høringsinnspill som tilsier at dette vil være ganske enkelt å gjennomføre teknisk, og at BankID kan brukes. Statsråden og flere partier mener at dette kanskje vil gå ut over hastigheten og muligheten for å drive kredittsjekk i sanntid, men jeg ville tro at de som vil ha en kredittsjekk, allerede er i en prosess, og at det ville ta dem noen få sekunder å godkjenne det når det kommer, når de er i kontakt med banken. Mener statsråden virkelig at dette er et godt argument for å ikke innføre noe som kunne stanset pågående svindel?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:38· Replikk

  Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

  I innlegget var statsråden raskt innom flere av forslagene, og jeg har bare noen spørsmål til enkelte av forslagene. Statsråden har kommet med et utfyllende svarbrev til komiteen, som opplyser saken mye – takk for det. Men det er noen ting som er noe uklare. Når det gjelder bankenes mulighet til å lagre informasjon, skriver statsråden innledningsvis at regelverket etter hennes syn er tilstrekkelig på dette feltet. Helt avslutningsvis står det at arbeidet med å avklare regelverket på det samme området allerede er i gang. Dette synes jeg kan høres ut som en liten motsigelse. Kan statsråden redegjøre for om regelverket er tilstrekkelig, eller om det trengs regelendringer for å gi bankene mulighet til å lagre informasjon om identiteter som misbrukes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202614:24· Innlegg

  Møte mandag den 1. juni 2026 kl. 12

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:24:13] (komiteens leder): Jeg må først si jeg er glad for at komiteen ser ut til å ta problemet på alvor. Alle partiene har fremmet flere gode intensjoner. Jeg er også glad for at partiene har gått godt inn i forslagene og ser ut til å være enig i veldig mye. Vi kommer til å få gjennomslag for noen av våre forslag, og det settes pris på. Det er ekstremt viktig at vi kommer mye raskere i gang med dette enn slik framdriften ser ut til å være dag. Jeg vil vise til Dagens Næringsliv fra 1. november i fjor. Der uttalte sjef for etterretning og etterforskning i Oslo, Grete Lien Metlid, at det hun fryktet mest rundt økonomisk kriminalitet, var at det blir brukt så ufattelig lang tid på å sette i gang nødvendige tiltak. Det er ganske sterke ord fra politiet, som sitter med kompetansen og kunnskapen om hva som skjer ute i samfunnet av kriminalitet, og ser hvor sakte det går med framdriften. Regjeringen hevder i svarbrevet fra statsråden at de er i gang med mye. Det er bra, men det er altfor sakte med tanke på det vi trenger for å ta igjen de kriminelle, som ligger foran oss. Regjeringen kom med en proposisjon rett etter at vi la fram vårt forslag, som ivaretar noe av dette, og det setter vi selvfølgelig pris på. Likevel er det enkelte forslag jeg ikke kan forstå at det ikke er mulig å få flertall for, f.eks. å etablere en målstyring som mer måler politiet på avvergede svindelforsøk, slik politiet selv har bedt om. Jeg kan ikke skjønne at et flertall synes det er for detaljstyrende, når politiet mener det ville vært nyttig for dem. Det er en svakhet ved dagens regjering at de har en for tilbakelent holdning, der praksiser og endringer i politiet tvinger seg fram først og fremst på grunn av ressursmangel og ikke på grunn av klar styring. Forrige taler var inne på Sverige-turen vi hadde. Jeg må si meg helt enig i at det var befriende å se at svenskene har våknet og hadde en entydig tilnærming til dette. De fortalte at de hadde etablert et etterretningsdelingssenter som man kunne bruke på tvers av etater og organer, og at de lykkes veldig godt med det. Det er også et forslag vi skulle ønske at komiteen, Stortinget og regjeringen hadde vært mer framoverlent på. Jeg vil takke for samarbeidet og for at vi har blitt møtt på noen punkter i en veldig viktig sak. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:15· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring (Innst. 320 S (2025–2026), jf. Dokument 8:176 S (2025–2026))

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [13:15:54] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen har behandlet et representantforslag fra MDG om å forby oppskyting av fyrverkeri. Det er fremmet forslag i saken, og det ser ut til at går mot flertall for et forslag til vedtak om å gi kommunene mulighet til selv å regulere, utover den muligheten de har i dag. Jeg går ut fra at partiene selv vil redegjøre for sine synspunkter. Det jeg snakker om fra nå og utover, er FrPs synspunkter. Fremskrittspartiet mener at det allerede i dag er en streng nok regulering av fyrverkeri. Det er viktig å ta vare på enkeltindividets frihet til å kunne videreføre tradisjoner og feire nyttår sånn som man vil. Det er også viktig å understreke at uønskede hendelser må forsøkes bekjempet ned til et minimum, og det er også en positiv utvikling ved at antall uønskede hendelser går nedover. I dag er oppskyting av fyrverkeri strengt regulert. Det er noen timer i året man kan drive med dette. Det er også sånn at kommunene i dag kan begrense bruken, for å ta lokale hensyn. Dersom man bruker lovverket i dag, og det følges, skal dette være et lite problem, men ingen i denne sal, tror jeg, vil underslå at ja, det har noen negative konsekvenser. Vi er alle enige om at vi som sagt må prøve å begrense det til et minimum, men å gå inn for å forby oppskyting av fyrverkeri, eller gå med på forslaget om å gi kommunene enda flere begrensningsmuligheter enn i dag, som ser ut til å få flertall, kommer i hvert fall FrP ikke til å gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202613:06· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Årsrapport for 2025 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag (Innst. 318 S (2025–2026), jf. Dokument 14 (2025–2026))

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [13:06:01] (ordfører for saken): Denne saken handler om årsrapporten fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag i 2025. Det er en ordning som gir enkeltpersoner en mulighet til å få en skjønnsmessig kompensasjon når de har kommet særlig uheldig ut og ikke omfattes av ordinære erstatningsordninger. Rapporten viser at det i 2025 har vært en betydelig økning i antall søknader, og det har vært en liten nedgang i antall behandlede søknader. Sakene er veldig ofte omfattende og krever grundig behandling. Det er en samlet komité som står bak innstillingen, og komiteen vil understreke viktigheten av denne ordningen, som er et uttrykk for samfunnets vilje til å ta ansvar der enkeltmennesker har blitt utsatt for urett. For øvrig vil jeg vise til innstillingen. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:38· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

  Jeg vil takke for en saklig debatt – helt inntil siste innlegg. Jeg har forståelse for at man har forskjellig meninger. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å ta stilling til et forslag som ble endret – selv om intensjonen er lik, men ordlyden ble noe endret – men jeg synes det er meget underlig i en sak som handler om rettssikkerheten til døde barn, og hvor det virker som om Stortinget er enige om problemstillingen, at forrige taler setter likhetstegn ved den type saker og rettssikkerheten til kriminelle ungdommer. Det er fullt mulig å diskutere begge de problemstillingene, men de er svært ulike. Jeg synes forrige taler på en meget rar måte, og på en uheldig måte, prøver å sette denne saken i samme bås som rettssikkerheten til kriminelle ungdommer. Det synes jeg ødelegger det som inntil det var en saklig debatt. En debatt om kriminalitet, den tar vi når som helst, men ikke en sånn type sak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:26· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

  Jeg vil da påpeke ordlyden, siden statsråden mener at et problem kan være grensegangen mellom om vedkommende er siktet eller mistenkt. Ordlyden er altså «Dersom de nærmeste til barnet er siktet», og da er det avklart. Men jeg forstår at det er vanskelig å forholde seg til et forslag som det ble justert på i stad, så det er forståelig. Men siden statsråden har ytret signaler om at hun vil komme tilbake til dette og utrede det ordentlig, lurer jeg på hvordan statsråden nå ser for seg den prosessen videre. Hva skal skje, og når kan vi regne med å få et forslag på bordet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:24· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

  Det er riktig at vi i vårt forslag bruker ordlyden «Dersom de nærmeste til barnet er siktet i saken eller barnets forelder ville vært inhabil til å ivareta vergefunksjonen». Det jeg egentlig er på jakt etter å vite, er: Hvilke negative konsekvenser kan det få dersom et barn i en slik situasjon får oppnevnt en verge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:22· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

  Jeg setter også pris på statsrådens engasjement for saken og tviler ikke på at det er ektefølt. Statsråden var i sitt innlegg inne på at det har vært utredet flere ganger før, og at problemstillingen ikke er ny. Det vil si at man kjenner veldig godt til problemstillingen. Man kjenner til behovet. Man kjenner til de tidligere forslagene som foreligger. Statsråden sa også i sitt innlegg at det likevel kunne få uheldige konsekvenser dersom det ikke var godt nok utredet. Og da vil jeg spørre konkret: Hva med ekspertgruppens rapport fra 2019 og det helt konkrete forslaget som nå er ordrett likt FrPs forslag? Hvilke negative konsekvenser mener statsråden det kan få dersom et dødt barn får oppnevnt en bistandsadvokat når det kan mistenkes en straffbar handling?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:07· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [21:07:04] (komiteens leder): I altfor mange år har det vært store hull i rettssikkerheten for barn. Det gjelder på mange felt. På dette feltet vi nå debatterer, har man visst om det veldig lenge. Det er nok flere partier og regjeringer som burde ha gjort mer på et tidligere tidspunkt. Jeg håper ikke at vi trenger å gjøre dette til en debatt om hvem som har gjort hva tidligere, men det er viktig at vi nå handler. Jeg registrerer at noen er usikre på om vi trenger denne bestemmelsen som Fremskrittspartiet nå har foreslått. Det skulle det være liten tvil om at trengs. Det er flere episoder der det er helt åpenbart at interessene og rettssikkerheten til døde barn ikke blir ivaretatt, spesielt der det er mistanke om at noe straffbart har skjedd. Vi kan ikke sitte stille og se på det uten å handle – og som sagt har vi gjort det altfor lenge. FrPs forslag er ment på å få fortgang i saken. Vi føler vi har bred støtte i problembeskrivelsen. Det som kanskje hindrer et flertall, er at man er uenige om hvordan loven skal være, og noen er dessverre uenige i at vi trenger den. Dette ble utredet for første gang i 2013, og det ble utredet på nytt i 2019. Det vil si at denne problemstillingen og lovteksten er grundig utredet. Teksten til FrP skiller seg fra det et ekspertutvalg med veldig stor tyngde innenfor juss la fram i 2019, og vi ønsker derfor å endre vårt forslag, sånn at ordlyden blir likt med det som er foreslått av et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen i 2018, som la fram sin rapport i 2019. Vi kan helt klart innse at det burde ha kommet tidligere, men det er i hvert fall en utstrakt hånd til dem som er usikre på om dette er godt nok utredet. Det er det. Da vil det nye forslaget til I lyde som følger: «Vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven (bistandsadvokat for avdøde barn) I I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring: § 107 a annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. Dersom de nærmeste til barnet er sikret i saken eller barnets forelder ville vært inhabil til å ivareta vergefunksjonen for barnet, har det avdøde barnet selvstendig rett til bistandsadvokat. II Loven trer i kraft straks.» Med det vil jeg også varsle at vi subsidiært vil stemme for forslag nr. 2.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:58· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Det må knyttes noen kommentarer til forslagene, og så skal jeg komme med den varslede stemmeforklaringen. FrPs forslag handler om at man snarest mulig skal utløse opsjonen. Da er det ikke mer enn snarest mulig., og da er det fullt mulig å gjøre alle de eventuelle forarbeider som må gjøres. Denne saken er, som tidligere nevnt, godt utredet allerede. Jeg registrerte at Høyre var skeptisk til å gå for FrPs forslag fordi man først ville vite kostnadene. Hele poenget med den framforhandlede opsjonen fra 2017 er jo at dette er avklart. Vi vet det jo. Gjennom konseptvalgutredningen er også dette godt belyst. Dermed er det trygt – mer enn trygt – nok å støtte FrPs forslag. Vi har gode avtaler og vet både rammene og kostnadene på dette fra før. Høringsinstanser har også vært veldig tydelig på det. FrP står veldig trygt i sitt forslag og vil anbefale alle å støtte det for en raskest mulig behandling. Dersom det skulle falle, ønsker vi subsidiært å stemme for forslag nr. 2, og vi ønsker å stemme mot tilrådingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:46· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Takk for et kort og konsist svar. Da tolker jeg det svaret som at det er fullt mulig å gjennomføre dette før høsten 2027. Jeg nevnte også i mitt innlegg at da vi utløste opsjon på redningshelikoptre, ble det gjort utenom den ordinære budsjettprosessen, ved at man endret budsjettet midt i året. Det er noen ganger man gjør det. Jeg tolker det som at grunnen til at man gjorde det på den måten den gangen, var at man ikke hadde gjort det innen de fristene man burde forholdt seg til, altså sovet noe i timen. Nå er det viktig av flere årsaker at vi ikke sover i timen, sånn at f.eks. samlokalisering og planlegging av baser ryker. Kan statsråden redegjøre for hvorfor Arbeiderpartiet nå ikke kan bli med på verken forslag nr. 1 eller forslag nr. 2, når det er mulig å gjøre dette utenom ordinær budsjettprosess?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:45· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Behovet er tilsynelatende alle enige om, og det er godt diskutert og utredet, men i svarbrevet til komiteen fra statsråden skriver statsråden – litt uten at jeg kan se hvilken sammenheng det egentlig står i – at opsjonen på tre nye politihelikoptre eventuelt må utløses høsten 2027. Jeg ser ikke noen god grunn til at statsråden mener at det må utløses høsten 2027. Hva er de praktiske årsakene eller grunnen til at dette ikke kan gjøres før høsten 2027?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202620:32· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre (Innst. 293 S (2025–2026), jf. Dokument 8:138 S (2025–2026))

  Jon Engen-Helgheim (FrP) [20:32:32] (komiteens leder): Det er store beredskapshull i hele Norge. Det avdekkes stadig flere. Vi er på etterskudd i en svært alvorlig situasjon for samfunnet, og primært for politiet. Skytingen på Åsane utenfor Bergen viste tydelig hva som mangler i beredskapen til politiet der. De har sagt at den situasjonen og mange flere kunne vært løst mye mer effektivt og tryggere med helikopterkapasitet. Det er ingen tvil om at politiet trenger dette, og saken er godt utredet gjennom flere omganger. Det er helt umulig å forstå hva vi nå ikke vet om behovet eller anskaffelsene som videre må utredes. Det er også viktig å ta med seg at det haster å gjøre dette av flere grunner. En av grunnene er at det nå foregår et arbeid med planlegging av baser for redningshelikopter i Tromsø. Det er vanskelig å få til det uten en samlokalisering. Når de da ikke vet hva de skal planlegge for, er det fort gjort at toget går før man har planlagt det, og at det blir vanskelig, kanskje umulig, å få inn en fornuftig base for politiet i etterkant. Det er en god nok grunn til å få opp farten i denne saken. Jeg synes det er interessant at Arbeiderpartiet i sine merknader begrunner at de ikke vil gå for dette forslaget med at en sånn beslutning må tas i ordinær budsjettprosess. Det understrekes, og det ble også understreket veldig tydelig av forrige taler fra Arbeiderpartiet. Da kan vi bare gå noen måneder tilbake i tid, da Arbeiderpartiet, utenom ordinær budsjettprosess, utløste opsjon på redningshelikoptre. Så hvorfor er det sånn at politihelikoptre ikke kan utløses utenfor ordinær budsjettprosess, mens redningshelikoptre kan det? Hvis det hadde vært et gyldig argument, er det jo en liten meny av forslag i denne saken å velge i. Dersom man ønsker å gå for dette i ordinær budsjettprosess, er forslag nr. 2 tilrettelagt for det, men det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet vil gå for det heller. Jeg har også merket meg at Arbeiderpartiets stortingsgruppe og justisministeren har to litt forskjellige begrunnelser for hvorfor man ikke går for det. Jeg lukter at det er vikarierende argumenter, og jeg tror og frykter at regjeringen og Arbeiderpartiet nok en gang er for sent ute og ikke kommer til å komme på banen før toget har gått.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:00· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er ingen som prøver å snakke ned det viktige vaktoppdraget og sikringsoppdraget politiet har. Problemet er at det tar voldsomt med ressurser, og politiet melder selv at det går på motivasjon løs og kapasiteten løs til å løse andre oppdrag. Det er der man trenger langt flere kollegaer til å løse oppdragene. Statsministerens svar er som justisministeren sitt, at man er fornøyd med å ha ansatt mange i sivile stillinger, som er vel og bra, mens politiet skriker etter flere kollegaer. I går kunne ikke justisministeren svare på om hun støttet FrPs forslag, og statsministeren sier nå at man egentlig ikke ønsker å gå inn for en annen løsning. Med regjeringens satsing vil man stå på stedet hvil i politidekning framover. Hvis man skal nå et mål på tre stk. per 1 000 innbygger, vil det ta 220 år. Kan statsministeren svare på om han er enig i at kanskje ikke alle politifolk trenger akkurat den samme utdanningen når de skal ut i arbeid og gjøre vidt forskjellige oppgaver?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:56· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  De siste fem årene har sikkerhetssituasjonen blitt dramatisk forverret, og det krever enorme ressurser fra politiet. I tillegg har kriminelle nettverk etablert seg i hele landet, og samtidig har ungdomskriminaliteten økt kraftig. Dette har ført til betydelig økt arbeidsmengde hos politiet. Dagens besøk av president Zelenskyj, som både er viktig og riktig å gjennomføre, er et godt eksempel på hva som spiser kraftig av politiets ressurser. Oppklaringsprosenten går ned, og henleggelser på grunn av ressursmangel går opp. I denne perioden har også befolkningen økt, mens antallet politifolk har gått ned. Alt dette har skapt en bemanningskrise i politiet, som det ser ut som regjeringen ikke har noen forslag for å løse. Tvert imot advarer regjeringen mot i det hele tatt å sette seg mål om hvor mange politifolk vi skal ha. Politibudsjettet har blitt økt under denne regjeringen, men det har kun ført til flere sivile stillinger, som helt sikkert har vært riktig og nødvendig, men antallet politifolk har gått ned. Politifolk skriker nå etter flere kollegaer, og i går varslet politimesteren i Oslo at de framover kanskje ikke har kapasitet til lenger å ta på seg på prioritet to-oppdrag. Det er relativt alvorlig kriminalitet politiet nå varsler at de trolig ikke kan håndtere. Oslo er det distriktet som har fått størst økning i arbeidsmengde, og de har også fått en lavere politidekning per 1 000 innbygger under denne regjeringen. Mens budsjettene ble økt med rundt en milliard kroner i året fram til 2025, har økningen nå stanset, ved at man i 2026 tildelte 196 mill. kr, noe som er litt under lønns- og prisvekst. Det betyr vel at regjeringen er fornøyd med dagens politidekning. Innser statsministeren at det er en bemanningskrise i politiet, og hva er regjeringens konkrete plan for å raskt øke politidekningen og sikre et trygt samfunn framover?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:01· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  På vegne av Fremskrittsparti-representantene Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Finn Krokeide og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om hastetiltak for å sette politiet bedre i stand til å trygge samfunnet i en usikker tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:46· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

  Det er helt tydelig, synes jeg, at kriseforståelsen hos Arbeiderpartiet med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen og den situasjonen politiet står i, ikke har nådd inn. Innleggene vi her har hørt, handler om å forsvare tidligere bevilgninger over statsbudsjettet. Det handler om å forsvare de prioriteringene som er gjort, uten at man egentlig har noen støtte noe sted i politiet. Jeg og resten av komiteen, og kanskje spesielt FrPs fraksjon, har brukt mye tid på å besøke politiet rundt omkring. Det som unisont er tilbakemeldingen, uansett på hvilket nivå i politiet man snakker med noen, er at de trenger flere politifolk. De snakker ikke ned at de trenger sivilt ansatte, men de mener at de også trenger flere politifolk. Denne diskusjonen er veldig illustrerende for hva som er problemet, for regjeringen og Arbeiderpartiet er såpass redd for detaljstyring at de har mistet all styring. De har ingen mål for hva politiet skal være. Da vi styrte, hadde vi et mål om at vi skulle øke politibemanningen til to per tusen innbygger, og vi nådde det målet. Det gikk ikke på bekostning av noe annet. Det er helt riktig det som har kommet fram, at politiet som etat har blitt styrket med ca. 1 mrd. kr i året – over noen år. Det er vel og bra, men det som har skjedd, er at alle nyansettelser i politiet har vært sivilt ansatte, og antallet politifolk med politiutdanning har gått ned. Når politiet er så tydelig på at de trenger flere, ja, da bør vi lytte noe mer til politiet – i hvert fall finne en mellomting i stedet for å sitte helt på sidelinjen med hendene i været og si at man ikke skal styre. Det har ikke fungert. Når det sies fra Arbeiderpartiet at politiet må ha tillit til at myndighetene gir de satsingene som trengs, hadde vel Politiforum en spørreundersøkelse her om dagen som viste at nesten 90 pst. av politifolk ikke har tillit til at denne regjeringen har det som trengs for å ruste opp politiet fram mot en eventuell krig. Det er alvorlig. Ikke engang politifolk vet hva de skal gjøre dersom det blir en krig. Det er ingen i denne sal som ønsker detaljstyring med tanke på hvor hver enkelt skal ansettes – man ønsker bare styring slik at vi når et mål, og at vi klarer å ruste opp politiet til det politiet skulle vært. Vi har et høyt frafall i politiet, noe regjeringen virker handlingslammet med tanke på å ta imot. Rekrutteringen er svært begrenset, og Politiets Fellesforbund har regnet seg fram til at hvis dagens situasjon med de styrkingene på rekruttering som ligger inne, blir stående, og at det frafallet som nå er gjeldende, blir stående for inneværende år, vil antall politifolk gå ned med over 500 i inneværende år. Det er vel og bra å snakke om styrkinger som er gjort tidligere, men den styrkingen av politiet over budsjettene som regjeringen har stått for, og som de skal ha kred for, har også stoppet opp. I budsjettet for inneværende år fikk politietaten en styrking på 196 mill. kr. Det er litt mindre enn lønns- og prisvekst. Så allerede før man klarte å styrke politiet med én eneste ekstra politimann eller -kvinne, har man stanset de økte bevilgningene. Da sitter man igjen med et resultat der politiet har fått mange flere IT-folk, og det er vel og bra. Kapasiteten for å ta den økte sikkerhetsutfordringen vi har, er helt fraværende. Man kan spørre en hvilken som helst politimann eller -kvinne på et hvilket som helst nivå i politiet, og man vil få en bekreftelse på de påstandene. Da synes jeg det er på tide at man begynner å styre, at man begynner å ha mål, og at man begynner å ha visjoner, at kriseforståelsen begynner å gå inn. Når politiet må ta folk fra etterforskning og sette dem på vakt foran en ambassade på grunn av mangelen på personell, nytter det ikke lenger å gjemme seg bak at man ikke skal detaljstyre, og at politiet skal styre seg selv, og man samtidig for inneværende år struper alle økte bevilgninger. Det kommer til å gå galt av sted, og jeg er veldig bekymret for den utviklingen vi nå står overfor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202613:15· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel) (Innst. 193 L (2025–2026), jf. Prop. 165 L (2024–2025))

  15:11] (komiteens leder): Kriminaliteten har blitt råere, og det er færre som soner i fengsel. Det betyr at de som soner, ofte er mer krevende og har flere utfordringer. Samtidig er psykiatrien blitt svekket. Antall akuttplasser har gått ned, og mange som kanskje burde vært i psykiatrien, havner i et fengsel. De ansatte opplever mer vold og flere trusler. De ansatte har over tid mistet makt og myndighet i fengslene og møter på stadig større utfordringer. Vi har en situasjon hvor ansatte slutter, bl.a. fordi de ikke føler de har virkemidler eller kapasitet til å håndtere situasjonene som oppstår i fengselet. De føler seg rett og slett maktesløse. Denne saken fra regjeringen er feil medisin for alle de problemene jeg ramset opp. Dette er nok et ledd i iveren etter å beskytte kriminelle mot straff i stedet for å beskytte samfunnet mot kriminalitet og, i denne situasjonen, ansatte mot vold, trusler og en ukontrollert situasjon i kriminalomsorgen. Det er underlig at regjeringen og flertallet ikke ser at det fortsatt er behov for de maktmidlene som man nå foreslår fjernet. Vi har eksempler fra nyere tid der det i ungdomsenheter har vært omfattende vold og trusler, både mot medinnsatte og mot ansatte. I det ene tilfellet viste det seg at den innsatte på grunn av en naiv innvandringspolitikk hadde fått opphold etter å ha løyet på seg en lavere alder enn det vedkommende egentlig hadde, så havnet i fengsel i en ungdomsenhet og der sto for omfattende vold mot både medinnsatte og ansatte. Svaret burde være å gi de ansatte flere virkemidler for å beskytte seg mot dette, ikke å innskrenke muligheten man har til å beskytte seg når man står i en sånn krevende situasjon som myndighetene faktisk har satt dem i. Spyttbeskyttelse er et verktøy som trengs også når det gjelder dem under 18 år. Det man signaliserer her, er at ansatte bare må tåle å bli spyttet på fordi innsatte under 18 år kommer til å gjøre det. Bruk av sikkerhetsseng og andre virkemidler er vi alle enige om at er inngripende og må begrenses til et absolutt minimum, men noen ganger er det behov for det minimumet, og da burde vi ikke fjernet dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202611:28· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) (Innst. 192 L (2025–2026), jf. Prop. 3 L (2025–2026))

  Først vil jeg bare nok en gang presisere at det er nyanseforskjeller på det FrP har foreslått, og det som er regjeringen og Arbeiderpartiets forslag. Det går f.eks. på om bagatellmessige feil skal føre til at man ikke kan ha kostnadsdekning på kravet, når det ikke har hatt noen betydning. Da snakker vi om formuleringer som er å endre fra kunne hatt betydning eller har hatt betydning. At to representanter fra Arbeiderpartiet bruker så mye tid på å snakke om FrPs nyanseforskjeller, synes jeg er underlig. Jeg vil bare si at FrP kanskje har tatt det største steget for å beskytte skyldnere i inkassosaker i hele denne salen. Da vi satt i regjering, sørget vi for å redusere inkassosalærene og fryse dem. Dersom FrP ikke hadde gjort de grepene, ville et lett inkassosalær i dag vært på 445 kr, men det er på 175 kr. Det er et grep vi gjorde for å beskytte skyldnere. Det var nødvendig å gjøre, fordi man har fått mer automatisering, man har fått andre metoder, kostnadene for inkassobyråene har gått ned, og kostnadene for vanlige folk har økt. Da var det riktig å gjøre. Vi står absolutt på skyldnernes side, men har noen nyanseforskjeller på enkelte punkt. Grunnen til at jeg egentlig tok ordet, var å komme med en litt nærmere stemmeforklaring. Presidenten spurte om jeg tar opp forslagene. Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg tar opp forslagene nr. 2, 3 og 5, men jeg ønsker å trekke forslag nr. 4 og erstatte det med vårt løse forslag som er fremmet i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202611:21· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) (Innst. 192 L (2025–2026), jf. Prop. 3 L (2025–2026))

  I lovforslaget åpnes det for sanksjoner til forskjellige aktører, bl.a. eiere, daglig ledere og også fagansvarlige. Det har blitt nevnt fra talerstolen fra flere at det er viktig med rettssikkerheten når man skal ilegge sanksjoner mot en enkeltpersoner. FrP har vært skeptisk til å ta med fagansvarlige fordi de kan havne i en veldig vanskelig situasjon, f.eks. når de ikke har kontroll på de rutinene som ledelsen innfører, men jobber etter dem, og de er også underlagt styringsretten fra arbeidsgiver. Da lurer jeg på hvordan statsråden vil forsikre om at rettssikkerheten blir godt nok ivaretatt når man innfører denne ordningen, sånn at man f.eks. ikke blir ilagt personlige sanksjoner for feil man ikke kunne noe for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202611:06· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) (Innst. 192 L (2025–2026), jf. Prop. 3 L (2025–2026))

  06:31] (komiteens leder): FrP er i all hovedsak enig i regjeringens forslag og synes dette er en bra lov. Forrige taler kan umulig ha lest Frps merknader eller satt seg godt nok inn i de få avvikene vi har fra regjeringens forslag. Det er viktig med en seriøs bransje. Det er viktig for næringslivet at de har sikkerhet for å få dekket sine krav. Det er også viktig for skyldnere at de har rettssikkerhet og en ryddig bransje. Dette står vi trygt bak. Vi har noen få endringsforslag til regjeringens forslag. Vi mener det er viktig at dersom inkassobransjen gjør feil, skal de ikke ta betalt for det. I dag er det sånn at bagatellmessige feil fra inkassobransjen som ikke har hatt betydning for noen, kan føre til at man mister inndekningen. Det kan man etter vårt syn fortsatt med den nye loven. Derfor har vi foreslått noen få endringer som presiserer at bagatellmessige feil – ikke bare som ikke kunne fått, men som ikke har fått betydning – ikke skal føre til tap av kostnadsdekning. Vi har også et forslag om sammenslåing av krav der vi mener det f.eks. bare skal skje dersom kravene er på samme stadium og ikke er omtvistet. Ved en inkurie har vi fått med et forslag som tilsier at forskjellige inkassobyråer kan måtte slå sammen krav. Det retter vi opp med et løst forslag. Vi mener også at dersom det har blitt gjort feil og er brudd på god inkassoskikk, er det riktig å ilegge overtredelsesgebyr. Vi mener imidlertid det er feil og gir svak rettsikkerhet å gi dette til fagansvarlige som jobber langt ned i organisasjonen og har lav påvirkning på hvilken avgjørelse som blir tatt, og hvilke rutiner som følges i hvert enkelt byrå. Vi mener også at regjeringens begrunnelse for at advokater ikke lenger skal drive med fremmedinkasso, ikke er god nok. Vi er enig med bl.a. Høyre i at dette bør de fortsatt få lov til, som i dag. Vi har også en siste endring, som går på bevilling for oppkjøp og fremmedinkasso. Vi mener det ikke er et problem at det er i samme foretak, all den tid det ikke i dag er et problem at de har samme eiere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:23· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Jeg ønsker å komme med en stemmeforklaring til de løse forslagene fra KrF. FrP ønsker å støtte forslag nr. 7, om evaluering av ungdomsstraff. De øvrige forslagene mener vi enten er på et lavere ambisjonsnivå enn det vi selv har lagt oss på, eller er tiltak som enten er gjennomført eller som det er muligheter for å gjennomføre i dag. Så vil bare støtte forslag nr. 7.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:05· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Vi har også et forslag i denne saken, om å styrke samfunnsvernet. Det er vel og bra at barnets beste skal legges til grunn i vurderinger rundt barn, og det er nok et prinsipp som også FrP støtter, men vi mangler en hjemmel eller et hensyn til også å beskytte samfunnet mot f.eks. kriminalitet. Noen av de yngste gjengangerne kan begå alvorlig kriminalitet, og vi har sett eksempler på at det også har skjedd drap. Da må vi kunne gjøre flere vurderinger enn bare barnets beste. Det er grunn til å tro at flere barn som er i disse miljøene, hadde hatt mer godt av å være lukket inne et sted enn å være ute i det kriminelle miljøet. Har statsråden noen tanker rundt hva vi trenger for å styrke samfunnsvernet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:03· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Jeg ser fram til at statsråden kan komme tilbake med konkret hva man ønsker å legge fram, for dette er veldig interessant. Det har vært en stor suksess i Danmark, den nye modellen de innførte for en god del år siden. I Norge har vi ikke virkemidler overfor de yngste kriminelle, og det har politiet advart mot en rekke ganger. De er ute på gaten igjen og begår ny kriminalitet veldig raskt. Vi er det eneste landet i Europa som ikke har lukkede institusjonsplasser for de yngste, og vi er også det landet som har hatt størst økning i ungdomskriminalitet. Vi er blant de landene som har de mildeste straffene for ungdom, noe som også Sverige fikk innført litt før oss, med de resultatene vi vet derifra. Tror statsråden at det kan være en sammenheng mellom disse manglene og milde tiltakene og den skyhøye økningen i ungdomskriminalitet som vi har hatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:01· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Det var først på slutten her statsråden kom inn på det jeg lurte på, nemlig at man har vurdert og funnet ut at det er elementer her som man kan implementere. Men spørsmålet var hvilke elementer, hva anbefalingene er, når det kommer, og hva som blir innført. Da kan statsråden kanskje få litt av min taletid til å svare mer utfyllende på det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:59· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  I innlegget snakker statsråden om en del ting som regjeringen gjør. Mye av dette støttes av Fremskrittspartiet, men vi mener at ting går sakte. Statsråden nevner at de har vurdert om det er elementer fra det danske Ungdomskriminalitetsnævnet som kan utfylle de norske modellene. Jeg vil forstå det som at man har vurdert og også er klar til å konkludere, så da er spørsmålet: Hva endte vurderingen med? Hva er anbefalingen, og hva kan brukes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:38· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  38:40] (komiteens leder): I dette forslaget adresseres noen av de største utfordringene som politiet og samfunnet står overfor, nemlig at vi i Norge skiller oss ut som det eneste landet i hele Europa som ikke i praksis har virkemidler som fungerer mot unge kriminelle gjengangere. Politiet har i en årrekke advart om at man står fullstendig handlingslammet overfor de yngste kriminelle gjengangerne som raskt er ute på gaten igjen og begår ny kriminalitet etter at de er blitt tatt av politiet. Igjen har det vært en voldsom handlingslammelse og sendrektighet. Fremskrittspartiet er enig i at vi skal ha tiltak som fungerer, og vi er enig i at det skal utredes og gjøres i riktig rekkefølge. Men når vi har vært klar over disse problemene i så lang tid, er det helt uforståelig at først etter at FrP fremmer et sånt forslag, kommer regjeringen på banen og sier at de skal vurdere å se til Danmark og suksesshistorien de har der. Dette burde vi jo hatt på plass for lenge siden. Fremskrittspartiet foreslår i praksis en ungdomskriminalitetsnemnd etter modell fra Danmark. Det fikk mye motbør da det ble foreslått og innført der, men det har snudd fullstendig fordi alle ser at det har fungert. Høyre og Kristelig Folkeparti har forslag nr. 3, som går nesten på det samme, bare at de ønsker å begrense det til dem som er under den kriminelle lavalder. Det er der skoen trykker mest, og FrP ønsker subsidiært å støtte det, for det er også et godt forslag. Det er bra at noen av Fremskrittspartiets forslag, i hvert fall her, får flertall i komiteen, og så får vi se hva voteringen i Stortinget vil føre til. Jeg er redd at det ikke går like godt der. At vi nå trenger mulighet for å holde de verste kriminelle gjengangerne borte fra gaten, bort fra å begå ny kriminalitet og sørge for at vi beskytter samfunnet, burde være en selvfølge. Vi har også et forslag i denne saken om å innføre lovhjemler som gir myndighetene, barnevernet, mulighet til å ta hensyn og beskytte samfunnet mot de kriminelle. Vi skal behandle barn på en ordentlig måte, vi skal ta hensyn, men vi må se to ting. Det er at vi ikke bare må beskytte samfunnet, men også barna selv mot kriminalitet. Jeg tar med dette opp våre forslag til saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202611:11· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Det er sikkert mange gode grunner til å se på aldersgrense på sosiale medier, men dersom man tror at aldersgrense på sosiale medier vil redusere kriminaliteten, er det i beste fall noe naivt. Hvis man er kapabel til å kaste håndgranater i gatene, er man sannsynligvis også kapabel til å laste ned en ulovlig app. Det er flere i denne debatten som har snakket om FrPs ønske om strengere straffer, de fleste, kanskje, bortsett fra FrP. Det har blitt pekt på at noen prøver å skape et kunstig motsetningsforhold mellom det å være tøff og det å drive med forebygging. Det er ikke riktig at vi prøver å skape et motsetningsforhold der. FrP – egentlig en samlet høyreside – har vært tydelig i våre bekymringer om at kapasiteten i politiet går ut over den forebyggende kapasiteten. Det er en bekymring vi har, for vi mener vi skal gjøre begge deler. Det er noen som tror at strengere straffer vil være som å helle bensin på bålet, og at det blir verre av det. Da må vi se på hva som har skjedd i forskjellige land. Sverige strammer nå kraftig inn på straffene og har et kraftig fall i ungdomskriminaliteten. Danmark har gjort det lenge og har hatt kontroll på utviklingen over tid. I Norge har vi gjort fint lite, og vi har hatt den høyeste økningen i ungdomskriminalitet. At det har vært viktigere for flertallet i denne sal – spesielt for regjeringen – å beskytte ungdom mot straff enn å beskytte samfunnet mot kriminalitet, har hatt negative effekter. Strengere straffer har preventive effekter som vi bør se nærmere på. Jeg er litt bekymret for en utvikling vi har sett lokalt i Drammen. Partiet MDG har helt klart lagd en ny strategi for hvordan man skal drive politisk debatt, som tydeligvis har blitt adoptert til Stortinget. Der sprer de usannheter om andre partier for å få oppmerksomhet om seg selv. I sted ble det i salen sagt at undertegnede, som leder av justiskomiteen, har avvist NYC, Norwegian Youth Center, en organisasjon som er til stede her i dag. Det er helt feil. Undertegnede har hatt flere møter med organisasjonen og enkeltpersoner der, og også vært positiv til det arbeidet de driver med. Jeg sørget også for et flertall for å ansette flere erfaringskonsulenter i Drammen etter et møte med denne organisasjonen. Det å spre usannheter om andre partier i en politisk debatt er noe man driver med andre land, og noe vi har vært forskånet for i Norge. Jeg håper at MDG kan legge det fra seg, og at det ikke det lar seg etablere i norsk politikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:42· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Jeg måtte ta en replikk til, for det er riktig at FrP satt i regjering da denne loven ble implementert, som ble vedtatt før FrP gikk i regjering. Før 2014 gikk ungdomskriminaliteten ganske bratt nedover. Så fikk vi loven implementert i 2014, og da begynte ungdomskriminaliteten å stige. Vi vet jo ikke hvilken sammenheng det har, men det er uheldig at det har steget hvert år etter at vi innførte ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Men spørsmålet mitt var: Hvilken effekt vil doblet strafferamme for bæring av våpen på offentlig sted ha for ungdom under 18 år? De er mest utsatt for det, og økningen har vært størst blant dem. Hvilken effekt vil det ha for dem – all den tid vi har ungdomsoppfølging og ungdomsstraff for den gruppen, uansett hva de blir tatt for – med en sånn strafferamme som man vil ha nå eller etter endringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:40· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Over til et litt annet tema. Strengere straffer er mye diskutert. Det virker som flertallet i denne sal er kritisk til strengere straff, selv om man ser at det har hjulpet både i Sverige og Danmark. Regjeringen er litt opp og ned når det gjelder dette. Nå har de sagt at straffen for bæring av våpen på offentlig sted skal dobles, noe som i utgangspunktet er bra. Men når det gjelder de yngste, der økningen av våpen har vært størst, får de aller fleste ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, nesten uansett hvilke handlinger de har begått. Så selv om man øker eller dobler strafferammen for dem under 18 år, vil vel de fortsatt få ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Hvilken effekt vil egentlig en doblet strafferamme for dem under 18 år få hvis man innfører det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:38· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  Det er bra at man ønsker, eller signaliserer, at man kanskje skal støtte eller styrke budsjettene i ordinære budsjettrunder. Det har vi sett for lite av i det siste, og det er tidligere eksempler på at man har kommet med midler når det trengs. Det jeg egentlig var på jakt etter, var et svar på hva man gjør av hastetiltak nå for først og fremst å hindre frafallet av politifolk i etaten, som kanskje er det mest kritiske. Å øke opptaket er vel og bra, men veldig mange som kommer inn i politiet, slutter fordi de blir skuffet over oppgavene de får, og over at det er en så presset situasjon. Da må det vel være noen tiltak regjeringen jobber med eller planlegger for å hindre at mange flere nå skal slutte på grunn av arbeidspresset, på grunn av rammene de har, og alle de kritiske faktorene som jeg snakket om. Så: Har man noen tiltak man jobber med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:36· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  En av de faktorene som nå er mest prekære, er at politiet står uten tilstrekkelig mannskap til å håndtere situasjonen. Sikkerhetsutfordringene har blitt betydelig forverret de siste årene, noe som tar masse ressurser fra politiet etter vakt, sikring og etterretning og mye mer, samtidig som ungdoms- og gjengkriminaliteten har økt. Dette treffer politiet veldig hardt fordi de ikke har folk som kan ta oppgavene. Man må omdisponere – fra etterforskning og forebyggende tiltak til å stå vakt i gatene. Dette tærer på politiet, politifolk slutter, og man får en ond spiral som blir selvforsterkende og negativ. Regjeringen har vært tydelig på at de advarer mot strategier eller målsettinger om et visst antall politifolk, slik FrP hadde da vi styrte. Men nå som vi ser at det er fare for at antall politifolk kan gå ned av ren mangel på nye, og mange slutter, hva har regjeringen av hastetiltak for å løse den utfordringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202610:17· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))

  17:17] (komiteens leder): Den alvorlige situasjonen vi nå står i, har vart en stund. Dessverre er det fortsatt sånn at kriseforståelsen, spesielt hos regjeringen, er fraværende. Nå har komiteen fått tid til å jobbe en del. Vi er ute både som komité og som enkeltrepresentanter og møter mange, spesielt fra politiet. Jeg har aldri før hørt politiet i så sterke ordelag advare mot den situasjonen vi står i, og den manglende handlekraften. På torsdag i forrige uke møtte komiteen Oslopolitiet, og man må kunne si at det ble brukt ganske uparlamentariske ord om den situasjonen vi står i, og at det går så forbannet tregt, som det ble sagt fra Oslopolitiet. Da er det på tide at vi handler. Vi har tidligere stått i andre typer kriser, som vi har håndtert på en helt annen måte – med handlekraft. La oss ta pandemien som eksempel: Da man skjønte at man sto i en krise, viste regjeringen og Stortinget den gangen at det var mulig å handle raskt. Den samme tankegangen og den samme kriseforståelsen burde vi nå få på dette feltet. Land rundt oss strammer kraftig inn. Sverige og Danmark har fått mer kontroll. I Sverige går ungdomskriminaliteten ned, og i Danmark har det vært en flat utvikling fordi de har strammet inn på alle områder. Denne regjeringen, altså i Norge, gjør fint lite hvis de ikke blir presset til det gjennom flertallsvedtak i Stortinget. Når vi er de som handler minst, og som har hatt Europas største økning i ungdomskriminalitet, da signaliserer vi til de kriminelle gjengene at Norge nå er minste motstands vei for kriminalitet. Det kommer til å få konsekvenser. FrP har fremmet en rekke forslag gjennom lang tid for å få fortgang. Jeg vil bare korrigere forrige taler, som sa at FrP hadde lagt det med inndragning i en skuff: Det er feil; det var FrP som startet det arbeidet. Rapportering fra politiet til oss sier også at det er vanskeligere å drive med inndragning nå enn da dette første gang ble innført, for bevisbyrden er så stor. Jeg vil avslutte med å si at FrP ønsker å støtte forslagene nr. 1, 6, 8 og 10.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202613:26· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mahmoud Farahmand, Henrik Gottfries Kierulf, Anna Molberg og Tone Wilhelmsen Trøen om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist (Innst. 146 L (2025–2026), jf. Dokument 8:16 L (2025–2026))

  Jeg tror det bare er statsråden som forstår hva statsråden prøver å si her nå. Det er jo sånn at det er den lovgivende forsamling her som lager lovene, og så er det den dømmende makt som skal tolke lovene. Og når vi så raskt fikk en rettspraksis som helt tydelig viser at vi nå har fått en lavere strafferamme for konkrete handlinger, så har vi bare rettsavgjørelser å forholde oss til. Da hjelper ikke det statsråden sier om at det ikke ville hatt effekt, for det har fått effekt, og da har man bommet på intensjonen, man har bommet på utredningen. Det er heller ikke riktig at det ikke vil få effekt, for vi foreslår nå å gå tilbake til slik det var – og «slik det var» var det 21 år for akkurat det som skjedde i Frosta, for å bruke det eksempelet. Hvordan kan statsråden prøve å bortforklare at den praksisen vi har fått, faktisk har skjedd?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202613:24· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mahmoud Farahmand, Henrik Gottfries Kierulf, Anna Molberg og Tone Wilhelmsen Trøen om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist (Innst. 146 L (2025–2026), jf. Dokument 8:16 L (2025–2026))

  Vi har jo en situasjon der vi i en enkeltsak, i Frosta-saken, havnet der at tingretten la seg på en straff på 21 år, og at det i ankesaken – etter at Stortinget hadde gjort en endring – endte på 16 år. Så endringen har fått effekt. Da synes jeg det er underlig at man fortsetter å holde på den linjen at siden det ikke var intensjonen, har det liksom ikke skjedd. Nå har jo Stortinget signalisert – til hele landet – at det som skjedde i den saken, og i tilsvarende saker, ikke lenger er ansett som så alvorlig som det var før. Det er jo et ganske alvorlig signal å gi til de involverte. Vil ikke statsråden se at når vi da har fått en rettspraksis så fort, trenger man ikke å forske på om det faktisk stemmer, for å rette opp en feil?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202613:22· Replikk

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mahmoud Farahmand, Henrik Gottfries Kierulf, Anna Molberg og Tone Wilhelmsen Trøen om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist (Innst. 146 L (2025–2026), jf. Dokument 8:16 L (2025–2026))

  Da Stortinget vedtok å senke strafferammen, advarte FrP kraftig mot det og stemte imot. Det er godt å se at det er flere partier som nå har snudd og sett at dette likevel ble feil. Men det som er underlig, er å se begrunnelsen fra både statsråd og Arbeiderpartiet i komiteen, der man legger seg på den linjen at det ikke var intensjonen at man skulle redusere straffen – og derfor skal man ikke snu, når man ser at effekten ble en annen enn intensjonen. Da lurer jeg på om statsråden nå er enig i at vi har sett og fått rettspraksis som viser at FrPs advarsler var riktige.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202612:48· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Kristoffer Sivertsen og Tor André Johnsen om en opptrappingsplan for flere politifolk (Innst. 147 S (2025–2026), jf. Dokument 8:39 S (2025–2026))

  Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært veldig opptatt av hva FrP og Høyre gjorde da vi satt i regjering. For å gjøre det klinkende klart: Da vi satt i regjering, styrket vi politiet betraktelig. I de årene FrP hadde en hånd på rattet, økte antallet årsverk i politiet med politibakgrunn med over 2 500. Etter regjeringsskiftet og med nåværende regjering har antallet gått ned med rundt 150. Vi satte oss et mål om at vi skulle ha to politifolk per 1 000 innbyggere, og vi nådde det målet. Det blir jo meningsløst for dagens situasjon å diskutere hvor høyt opptaket på Politihøgskolen var for mange år siden, for situasjonen har endret seg mye fra den gangen, da vi sto med for mange utdannede i forhold til det det var behov for, til den situasjonen vi står i nå, med økt ungdomskriminalitet, økt gjengkriminalitet og en helt forandret sikkerhetssituasjon. Regjeringen har ikke fulgt med og endret opptaket i tråd med det behovet som har endret seg. Det er urovekkende å se på at regjeringen er mer opptatt av å utrede enn å handle. Nå har vi akkurat fått høre at regjeringen skal utrede å innlemme Politihøgskolen i universitetet. Det er helt feil vei å gå. Politiet trenger mer muskler, og de trenger mer handlekraft, ikke mer akademisering. Regjeringen forstår ikke den situasjonen vi står i, og den situasjonen politiet står i. Når vi nå ønsker et langsiktig mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere, er jo det noe vi får støtte for når vi er ute og besøker organisasjoner og politi rundt omkring. Behovet er der. Det vi ber om nå, er at man skal lage en plan for hvordan det kan gjennomføres uten at det går på bekostning av det politiet trenger. Saken i dag er jo at den satsingen på sivile, som sikkert er vel og bra, går på bekostning av satsingen på nok politikraft, stikk i strid med det justisministeren sier. FrP ønsker ikke en lokaliseringsdebatt, sånn Senterpartiet ønsker. Vi ønsker ikke å bruke Politihøgskolen som en lokaliseringsstrid med mål om bare å flytte Politihøgskolen ut Oslo for å flytte den. Det kommer det ingenting godt ut av. Det er også litt av bakgrunnen for at vi fremmet dette forslaget. Oslo trenger en politiskole, det har med rekruttering og trygghet å gjøre, og vi ønsker å slå fast at sånn skal det være.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202610:02· Innlegg

  Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

  På vegne av FrP-representantene Stian Storbukås, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet.

  Les innlegget →

Viser de 50 siste av 100 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:278 S (2025-2026)

  Representantforslag om hastetiltak for å sette politiet bedre i stand til å trygge samfunnet i en usikker tid

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Stian Storbukås (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:162 S (2025-2026), Innst. 266 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan- og bygningslov for krig og krise

  Fremmet av Erlend Wiborg (FrP), Himanshu Gulati (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Tom Staahle (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:13 S (2025-2026), Innst. 36 S (2025-2026)

  Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:140 L (2025-2026), Innst. 291 L (2025-2026)

  Representantforslag om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:84 S (2025-2026), Innst. 249 S (2025-2026)

  Representantforslag om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Hilde Grande (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:138 S (2025-2026), Innst. 293 S (2025-2026)

  Representantforslag om å utløse opsjon på tre politihelikoptre

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:142 S (2025-2026), Innst. 290 S (2025-2026)

  Representantforslag om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Stian Storbukås (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:39 S (2025-2026), Innst. 147 S (2025-2026)

  Representantforslag om en opptrappingsplan for flere politifolk

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:28 S (2025-2026), Innst. 173 S (2025-2026)

  Representantforslag om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle

  Fremmet av Anette Carnarius Elseth (FrP), Finn Krokeide (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP), Liv Gustavsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Vil statsråden redegjøre for hvor mange konkursbo med mistanke om økonomisk kriminalitet som nå risikerer å stå uten midler til videre undersøkelser og vil regjeringen sørge for at garantiordningen for bobehandling tilføres nødvendige midler?

  skriftlig

  8. mai 2026

• Hvilke tiltak vil justis- og beredskapsministeren iverksette for å opprettholde nødvendig trykk på bort- og utvisninger av utlendinger i Sør-Vest politidistrikt, spesielt på Haugalandet, og hvordan vil statsråden sikre at den spissede operative utlendingskontrollen og arbeidslivskriminalitet i regionen ikke bygges ned som følge av uhensiktsmessige interne omorganiseringer?

  skriftlig

  8. mai 2026

• De siste fem årene har sikkerhetssituasjonen blitt dramatisk forverret, og det krever enorme ressurser fra politiet. I tillegg har kriminelle nettverk etablert seg i hele landet, og samtidig har ungdomskriminaliteten økt kraftig. Dette har ført til betydelig økt arbeidsmengde hos politiet. Dagens besøk av president Zelenskyj, som både er viktig og riktig å gjennomføre, er et godt eksempel på hva som spiser kraftig av politiets ressurser. Oppklaringsprosenten går ned, og henleggelser på grunn av ressursmangel går opp. I denne perioden har også befolkningen økt, mens antallet politifolk har gått ned. Alt dette har skapt en bemanningskrise i politiet, som det ser ut som regjeringen ikke har noen forslag for å løse. Tvert imot advarer regjeringen mot i det hele tatt å sette seg mål om hvor mange politifolk vi skal ha. Politibudsjettet har blitt økt under denne regjeringen, men det har kun ført til flere sivile stillinger, som helt sikkert har vært riktig og nødvendig, men antallet politifolk har gått ned. Politifolk skriker nå etter flere kollegaer, og i går varslet politimesteren i Oslo at de framover kanskje ikke har kapasitet til lenger å ta på seg på prioritet to-oppdrag. Det er relativt alvorlig kriminalitet politiet nå varsler at de trolig ikke kan håndtere. Oslo er det distriktet som har fått størst økning i arbeidsmengde, og de har også fått en lavere politidekning per 1 000 innbygger under denne regjeringen. Mens budsjettene ble økt med rundt en milliard kroner i året fram til 2025, har økningen nå stanset, ved at man i 2026 tildelte 196 mill. kr, noe som er litt under lønns- og prisvekst. Det betyr vel at regjeringen er fornøyd med dagens politidekning. Innser statsministeren at det er en bemanningskrise i politiet, og hva er regjeringens konkrete plan for å raskt øke politidekningen og sikre et trygt samfunn framover?

  sporretime

  15. apr 2026

• Hvorfor har justisministeren ved Politidirektoratet besluttet og sterkt begrense publiseringen av årsverk i politiet ved å redusere publiseringen fra månedlig til tertialvis, samtidig som publiseringen etter enheter som politidistrikter og særorgan skal fjernes?

  skriftlig

  27. mar 2026

• Kan justisministeren forsikre at sikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt når norske myndigheter eller bedrifter benytter innleie og underleverandører som jobber med eller tett på vår kristiske infrastruktur offshore?

  skriftlig

  17. mar 2026

• Hva har regjeringen gjort for å få ned ventetidene på behandling av våpentillatelser, og når kan vi regne med at problemene er løst?

  skriftlig

  13. mar 2026

• Vil regjeringen bidra til et «hurtigspor» for saksbehandling av våpensøknader eller andre nødvendige tillatelser for norske bedrifter og oppstartsselskaper som utvikler forsvars-, beredskaps- eller sikkerhetsteknologi?

  skriftlig

  13. mar 2026

• Vil justisministeren sørge for at det planlegges for en samlokalisert helikopterbase i Tromsø når nye base nå planlegges?

  skriftlig

  20. feb 2026

• Kan jeg be statsråden om statistikk om utviklingen i ungdomskriminalitet for hele året 2025, sammenliknet med 2019-2024, som Frps justisfraksjon tidligere har fått fra justisminister Mehl, og vi ønsker tall for antall anmeldelser med påtaleavgjorte forhold der mistenkt, siktet eller domfelt er i alderen 10-17 år (og 10-14 og 15-17 år), etter politidistrikt/Landet, kriminalitetstype og utvalgte lovbruddstyper, med samme oppsett som tidligere, og det bes også om tall for antall unge gjengangere med 3,5 og 10 forhold i løpet av året?

  skriftlig

  5. feb 2026

• Hvordan vil regjeringen holde kontroll på at byråkratiet i POD ikke eser ut når de ikke lenger skal ha sin egen budsjettpost?

  skriftlig

  19. des 2025