En av grunnene til at det trengs flere plasser, er rett og slett at folk blir sittende på mottak lenger og lenger. På fire år har ventetiden for å gjennomføre asylintervju blitt firedoblet, fra 115 dager i 2021 til 486 dager i 2025. Det viser tall fra UDI som også Klassekampen har gjengitt. Det er veldig viktig at personer som kommer til Norge, og som søker asyl, raskt får avklart om de skal få opphold i landet eller ikke. Å vente på mottak er et tap for samfunnet. Det gjør at integreringsprosessen ikke kommer i gang, og det gjør også at personer som ikke skal være i Norge, ikke blir raskt returnert. Det er også, selvfølgelig, en stor påkjenning for den enkelte som sitter og venter. Nå har ventetidene i løpet av de siste fem årene bare økt og økt. Har regjeringen iverksatt noen tiltak, og kan statsråden si konkret hva det er og hva man vil gjøre nå for å løse dette problemet?

På vegne av representantene Tone Wilhemsen Trøen, Mahmoud Farahmand og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å stoppe internettrelaterte overgrep mot barn.

Bakgrunnen for at jeg stilte dette spørsmålet, er at hvis man går inn på politiets nettsider og henter ut bemanningstallene, kan man få ut et excel-skjema hvor det står at man ikke lenger skal rapportere per enhet. Er det sånn å forstå at det at man ikke lenger skal rapportere per enhet, alltid har ligget i den forutsetningen, som justisministeren nå sier, eller har justisministeren vært inne i saken etter at jeg stilte spørsmålet, f.eks., for å sikre at man også skal rapportere på distriktsnivå framover?

Da forstår jeg svaret sånn at det skal publiseres bemanningstall på distriktsnivå også framover. Samtidig kommer statsråden videre i svaret fram til at det skal være en del endringer i hvordan tallene skal rapporteres. Jeg forstår også statsråden sånn at hun sier at framfor bemanningstall skal man i større grad rapportere nøkkeltall med tanke på resultater. Det første spørsmålet er selvfølgelig om det er korrekt forstått, og om statsråden eventuelt kunne utdype det. Jeg har forståelse for at man i større grad skal offentliggjøre resultater. Jeg mener at det faktisk også er viktig at vi har styring på bemanningen i politiet. Vi ser nå at det er en ganske alvorlig situasjon. For eksempel var det vel i forrige uke en sak i NRK om at politiet i Bergen vurderer at de ikke lenger kan drive vanlig patruljering. Så det er klart at offentliggjøring av utviklingen når det gjelder antall politifolk på gaten over tid, også er viktig.

«Jeg har merket meg at politiet ikke lenger vil publisere bemanningstall per enhet. Hvorfor har politiet sluttet med å publisere bemanningstall per enhet, og innebærer endringen at offentligheten ikke lenger vil ha tilgang til opplysninger om bemanning i det enkelte distrikt og særorganer?»

Det stemmer ikke når Arbeiderpartiet står her og sier at politiet vil hatt mindre ressurser hvis Høyres alternative statsbudsjett ble vedtatt. Vi foreslo en halv milliard mer til politiet sammenlignet med regjeringens forslag, og det er helt riktig at vi tar og effektiviserer litt i staten. Det er mulig å kutte i byråkratiet. Det er faktisk helt nødvendig å kutte i noen av de unødvendige offentlige utgiftene for å få plass til å satse på politiet. Det er veldig fantasiløst å tro at det ikke er mulig å spare noe i offentlig sektor, for å bruke noe mer på tjenester til folk. Gruer sier at det har vært en 30 prosents økning til politiet, men statsråden har jo svart meg at den reelle økningen er vel 6 pst. Det er en ganske svak økning sammenlignet med den alvorlige trusselen som har vært. Jeg er helt enig med flere som har sagt at det har vært et veldig godt politiarbeid fra f.eks. Oslo-politiet, som viste sin aksjon i den uken som har vært, men det er verdt å merke seg at det er deres innsats mot ett nettverk av 120 som befinner seg i Oslo. Det er også sånn at politimesteren i Oslo sier til VG at det ulmer under overflaten, og at det er sterkt behov for en satsing på politiet. Når man hører på Arbeiderpartiet i denne debatten, høres det ut som om Høyres eneste løsning er flere politifolk. Det er det ikke. Som jeg sa i innlegget mitt, er det helt klart at vi trenger andre yrkesgrupper inn, vi trenger andre typer etterforskere, og vi trenger flere påtalejurister, men en kan altså ikke sette en IT-ansatt til å forsvare ytringsfriheten utenfor her, til å stå og holde vakthold under demonstrasjoner. Det går altså ikke an å sette disse to tingene opp mot hverandre. Når man hører innleggene her, er det nesten slik at man skryter litt av at det har blitt færre politifolk. Det er nesten sånn det høres ut, at det er et mål i seg selv at man nå har klart – hva skal jeg si – å omprioritere, sånn at det er færre politifolk, men det er flere som løser andre typer oppdrag. Det synes jeg er ganske bemerkelsesverdig, særlig i en situasjon hvor vi ser at det er stadig flere politifolk som slutter, og at det er stadig mer alvorlig kriminalitet. Jeg er helt enig i at det er helt nødvendig å øke opptaket til Politihøgskolen. Det skulle bare ha blitt økt enda mer. Høyre foreslo i denne salen at vi skulle øke opptaket til Politihøgskolen maksimalt, og det stemte Arbeiderpartiets representanter her imot. Det ville ha ført til at vi – riktignok om noen år – kunne ha tatt unna noe av det som har vært en utfordring i politiet, hvor det er mange som har sluttet etter at det har vært en hopp-og-sprett-styring av politiet, også de siste årene. Til slutt vil jeg si at det er ganske alvorlig at en undersøkelse i Politiforum viser at fire av ti politifolk ikke vet hva de skal gjøre hvis det bryter ut krig i landet vårt. Det er også noe som man kunne ha tatt opp i den type plan som vi her i dag tar til orde for å få.

Det jeg egentlig spurte om, var om statsråden kom til å komme til Stortinget med en kraftig opprusting av politiet og se den planen i sammenheng med langtidsplanen. Siden svaret i stor grad var en gjennomgang av de bevilgningene som har vært, får jeg nesten legge til grunn at svaret på det er nei – utenom at man skal komme med en langtidsplan for sivil beredskap, som også Stortinget ga sin tilslutning til for over et år siden – som egentlig litt er en utvanning av den langtidsplanen for politiet som Stortinget tidligere har bedt om. Jeg må si at jeg har også tillit til at politiet løser oppdraget så godt de kan, og det er bra at regjeringen vil måle politiet på resultatene. Men spørsmålet er hvilken ramme man legger til grunn for at politiet skal klare å løse de oppdragene de har, i den økende oppdragsmengden de har. Det er det vi må stille oss spørsmål om. Den reelle veksten til politiet de siste årene har vært på 6 pst. Samtidig har volden blitt mer brutal. Kriminaliteten har økt. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og samtidig står vi i en sikkerhetspolitisk situasjon som legger stadig større beslag på politiets oppgaver. Jeg er helt enig i at man trenger flere yrkesgrupper i politiet, ulik kompetanse og satsing på digitalisering, men det er også viktig at grunnberedskapen vår styrkes, i tilfelle noe skjer. Derfor er det bekymringsfullt at statsråden har svart meg på et skriftlig spørsmål at vi nå har det laveste antallet politifolk med såkalt IP4-godkjenning siden man begynte å regne på den måten man gjorde nå. Det siste tallet jeg fikk, var fra 2017. Vi skal altså ti år tilbake i tid før vi hadde like få politifolk med den type godkjenning som vi har i dag. Det er viktig at man jobber mer med den sammensatte og komplekse kriminaliteten, men en satsing på digitalisering av politiet løser ikke utfordringene med hensyn til at de som går på skolen, enten det er i Asker, Bærum eller Oslo vest, som jeg nevnte innledningsvis, skal ha politifolk som kommer og driver forebyggende arbeid. Det stopper ikke behovet politiet har for å stå utenfor her og følge med på demonstrasjoner, protester og forsvare ytringsfriheten vår. Dette er oppgaver som man ikke nødvendigvis kan gi til andre i politiet. Man trenger faktisk at det er politifolk, politiutdannede, som står der. Jeg er bekymret for at man har glemt at det nettopp er politiets ansvar å håndtere alle disse angrepene som ligger rett under terskelen for krig, enten det er kraftinstallasjoner eller forsøk på spionasje på militære anlegg eller på annen kritisk infrastruktur. Vi trenger å få på plass en skikkelig kraftsatsing og få opp en parallell opprusting av politiet, sammen med Forsvaret.

Rett før påske fikk jeg en e-post med et brev som var blitt sendt til skolelederne i Asker, Bærum og Oslo vest. Der kommer Oslo politidistrikt med informasjon om at nærpolitiet i en periode framover vil ha begrenset kapasitet til å drive oppsøkende virksomhet og være til stede på skoler og fritidsklubber. Det skyldes at politiet i en periode er nødt til å bidra mer inn i oppdragsløsning knyttet til oppdrag i hovedstaden, sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i for tiden. Det er ganske oppsiktsvekkende at det behov for å sende et sånt brev, og at regjeringen ikke har satt politiet i stand til både å drive forebygging og håndtere hverdagskriminalitet samtidig som man står i en sikkerhetspolitisk krevende situasjon, som også har fått utvikle seg over år. Jeg er bekymret for at dette kan gå ut over folks tillit til politiet, samtidig som jeg er bekymret for at politiet faktisk har kapasitet til å håndtere de utfordringene som det nye kriminalitetsbildet faktisk byr på. La oss ta noen utgangspunkter: Politiet driver ikke bare og håndterer – hva skal jeg si – god gammeldags kriminalitet, de skal håndtere alle hendelser som skjer under terskelen for krig, og vi vet at omfanget av sammensatte trusler øker. Politiet advarer selv om denne situasjonen. I politidirektørens anbefalinger for 2025 slår han fast at situasjonen er langt mer alvorlig enn for bare noen få år siden. Og som konsekvens av den tilspissede sikkerhetssituasjonen må politiet prioritere stadig mer av sine ressurser til beredskap mot alvorlige samfunnstrusler. PST peker i sin trusselvurdering på at statlige trusselaktører kan bruke kriminelle nettverk som såkalte proxyaktører. Både russiske og iranske interesser kan gjøre det, og det kan knytte seg til f.eks. oppkjøp av eiendom, oppkjøp av logistikkinfrastruktur, forsøk på destabilisering og uro. Dette er mer komplekst enn tidligere, og det krever store ressurser fra politiets side. Dette er også tydelig om vi ser på flere av de lokale trusselvurderingene fra politidistriktene. For eksempel peker alle de tre nordligste politidistriktene våre på dette, og Oslo politidistrikt har varslet om en økning på hele 320 pst. fra 2019 til 2024, i oppdrag som er knyttet til ambassadevakthold, demonstrasjoner og andre hovedstadsoppdrag. På toppen av dette blir kriminaliteten vi også ellers ser, mer kompleks, mer digital, men også mer brutal. Oslo-politiet viste i NRK denne uken et veldig godt resultat av godt politiarbeid mot ett av 120 kriminelle nettverk i hovedstaden. Politiets innsats i den saken har betydning for vår trygghet, men problemet er bare at veksten til politiet ikke holder tritt med veksten i kriminalitet, i kriminalitetsbildet og i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det slutter flere politifolk enn det utdannes. 25 pst. av politijuristene vurderer å slutte i jobben på grunn av høyt arbeidspress. Antallet politifolk i politidistriktene har falt med flere hundre siden 2021, og antallet politifolk med operativ godkjenning har også gått dramatisk ned på noen få år. Jeg mener at politiet har havnet i regjeringens blindsone, og noen vil også si at vi til og med driver og forbereder oss på feil krig. For mye av det som truer samfunnet vårt den dag i dag, kan rett og slett ikke Forsvaret ta tak i. Det er politiets ansvar å håndtere. Da er det også vi som politikere som har ansvaret for at vi styrker politiet tilsvarende når vi styrker Forsvaret. Styrkingen av politiet er nødt til å bli sett i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen, og det er vel så nødvendig å styrke politiet, som er bunnplanken i den sivile beredskapen, som å styrke Forsvaret. Disse to styrkingene kan ikke ses isolert. De burde ses samlet. Gapet mellom de oppgavene politiet har, og kapasiteten de har til å løse oppdragene, har begynt å bli for stort. De kriminelle er de eneste vinnerne hvis strikken strekkes for langt. Mitt spørsmål til statsråden er om hun har lyst å komme til Stortinget med en kraftig opprusting av politiet, og se den planen om opprusting av politiet i sammenheng med langtidsplanen for Forsvaret.

Jeg tenkte jeg skulle spørre om forholdet til advokater. Regjeringen har argumentert i innstillingen og også i proposisjonen for at dette ikke er noe som jusstudentene har på studiet sitt, og at det derfor ikke er nødvendig at de fortsetter å ha denne muligheten. Men det gjelder jo egentlig så mangt. Det er veldig mye som advokater driver med som de ikke lærer om på studiet, men som de lærer seg på andre måter. Advokatene er underlagt et strengt tilsyn, og dette bidrar til en ganske smidig løsning av utfordringene som næringslivet har, særlig i distriktene. Hva er det egentlig som er problemet med måtene advokatene driver på i dag, som gjør at regjeringen ser seg nødt til å ta fra dem denne muligheten for å drive næring?

59:54] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet. Saken gjelder ny inkassolov. Dagens inkassolov er fra 1988, og siden den gang er det mye i samfunnet som har endret seg, også hvordan pengekrav inndrives. Det er også mye av bakgrunnen for det nye lovforslaget fra regjeringen. Inkassolovgivningen skal ivareta flere viktige hensyn samtidig. Det er viktig for at næringslivet skal kunne tilby varer og tjenester på kreditt. Fordringshavere skal ha effektive og forutsigbare muligheter til å kreve inn utestående krav. Samtidig er regelverket nødt til å sikre at innkrevingen skjer på en forsvarlig og hensynsfull måte, sånn at skyldnere ikke utsettes for et urimelig press eller urettmessige krav. Det har vært jobbet over tid med lovforslaget. En arbeidsgruppe har laget et helhetlig forslag, som også i stor grad danner grunnlag for lovforslaget. Selv om loven er stor og omfattende, er det i stor grad en modernisering og videreføring av gjeldende rett, og også en del innarbeidelse av det som har vært ulovfestet rett. Komiteen har hatt høring i saken, og det var i stor grad også støtte til den nye loven. Komiteen slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag til ny inkassolov. Det fremmes en rekke forslag i innstillingen. I innstillingen fra komiteen fremmer FrP, Høyre og Senterpartiet forslag om at advokater skal kunne drive inkassovirksomhet på samme vilkår som i dag. Utover det legger jeg til grunn at de øvrige partiene gjør rede for sine respektive forslag selv. Fra Høyres side vil jeg for det første gjerne understreke at vi foreslår at advokater fortsatt skal ha mulighet til å kreve inn penger gjennom inkasso. Det er ganske få advokater som driver den form for virksomhet i dag, men særlig for advokater som også i større grad driver en fullservice praksis i distriktene, er dette en del av å løse næringslivets behov. Det bidrar til en rask og smidig løsning av problem, og vi ser ikke behov for å endre det i dag. For det andre er det viktig at loven har en åpning for å ilegge overtredelsesgebyr for forsettlige og grovt uaktsomme brudd på loven. Men det er verdt å minne om at Stortinget har fattet vedtak om at rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner skal bedres, og det forventer vi at regjeringen følger opp. For det tredje er en ny lov som er mer forståelige og moderne, som vi får i dag, viktig, men det gjenstår også noe implementering av NPL-direktivet, som også vil sørge for lik regulering på tvers av flere europeiske land. Det er viktig at arbeidet med å få implementert det regelverket, også fortsetter med full styrke.

For Høyre er det viktig at vi får en effektiv og rettssikker behandling av saker i lagmannsretten. Vi har jo jobbet i årevis for å få på plass lyd- og bildeopptak for å sikre bedre rettssikkerhet og etterprøvbarhet, og de investeringene vi har gjort, kan vi nå bruke til å få mer effektive ankeforhandlinger, sånn som Domstolkommisjonens andre delrapport også har redegjort for. Nå ser det ut til at det er et flertall her i salen for å innføre en skal-regel, sånn som regjeringen har tatt til orde for. Det er viktig i det arbeidet som regjeringen nå skal i gang med, denne forskriftsreguleringen, at man også tar inn over seg de bekymringene som kanskje har kommet knyttet til f.eks. vidløftiggjøring av saken. Kan statsråden si noe mer om hvordan hun vil jobbe framover med denne forskriftsreguleringen, og om det er ønskelig å se til andre land, f.eks. Sverige, som hittil har gjort seg gode erfaringer med bruk av dette systemet?

Dette er en sak det i all hovedsak er stor enighet om, så jeg tenker at jeg bare vil kommentere spørsmålet knyttet til lyd- og bildeopptak i ankeforhandlinger, som er det spørsmålet det er størst uenighet om. Høyre støtter regjeringens forslag om å innføre lovbestemmelser som sikrer at lyd- og bildeopptak fra tingretten skal benyttes, med mindre forsvarlig saksbehandling taler imot det. Det er flere grunner til det. For det første: Det vil føre til at vi får en lik praksis på tvers av lagmannsrettene. Hvis det ikke legges en sånn regel til grunn, risikerer man at lyd- og bildeopptak ikke spilles av overhodet, eventuelt veldig lite, i noen lagmannsretter eller for noen dommere, mens det i andre saker eller for andre dommere er en helt annen praksis. Med denne regelen får vi også en likebehandling, noe som gir mer forutberegnelighet for partene. For det andre: Det vil skjerpe partene til å få saken godt belyst i den første rettsrunden. Det er en utfordring at det er noen som ofte bruker tingrettens behandling nærmest som et sted for å teste saken, argumenter og påstander, og at saken kan endre en del karakter til lagmannsrettens behandling. Lagmannsretten er ment å skulle ha en overprøving av en sak, ikke en ny prøving av en ny sak. Dette regelverket vil også føre til at man i større grad får nettopp en overprøving, framfor en ny sak for lagmannsretten. For det tredje: Dette er også av hensyn til vitnene. Det betyr ofte at man kun trenger å forklare seg én gang, og den gangen vil være nærmest den hendelsen man forklarer seg om, i tid, noe som ofte også vil være viktig i straffesaker. Dette betyr samtidig ikke at det ikke skal være klare rammer for når lyd og bilde skal spilles av. Regjeringen skal komme tilbake med en forskriftsregulering. I det arbeidet mener Høyre det også må sikres tydelige rammer som sikrer at en i ankerunden ikke må høre og se unødvendig mye lyd- og bildeopptak, men at man kan begrense det til de relevante delene for ankebehandlingen. Jeg har også merket meg et oppslag i Advokatbladet fra 19. februar 2026, hvor det er et intervju med hovrättspresident Heidenborg i Svea hovrätt. Det redegjøres for at de har gode erfaringer med denne reguleringen i Sverige, og at de mener det fører til bedre rettssikkerhet, men det pekes på at de i Sverige per dags dato må høre hele vitneavhør, selv om det bare er deler av avhøret som er relevant for saken. Det vises der til at det pågår en diskusjon i Sverige om hvordan avhørene kan bli mer konsentrerte. Jeg mener at dette arbeidet må regjeringen lære av, og sørge for at det blir effektivt i Norge. Det er også viktig i forskriftsarbeidet at regjeringen vektlegger at dette ikke skal føre til vesentlig mer tidkrevende ankeforhandlinger, som igjen får betydning for sakskostnadene i den enkelte sak. Dessuten er det viktig at det fortsatt vil være mulig å føre vitner for retten om det er nødvendig, for å stille nye spørsmål eller lignende.

Jeg synes det er synd at man ikke velger å gå videre med dette nå. Jeg har forståelse for at det er veldig mange tiltak som er nødvendige, men jeg mener at dette hadde vært et veldig godt verktøy. Noe annet Arbeiderpartiet peker på i innstillingen, er RISK-modellen, som altså skal innføres i alle politidistrikt. Kan statsråden si noe om når RISK-modellen kommer til å være implementert i alle politidistrikt?

Først et lite hjertesukk som jeg ikke skal tillegge statsråden: Det er veldig mange som har vært her oppe og snakket om menneskerettighetene til dem som har utført vold. Jeg vil gjerne også at vi skal stille oss spørsmålet om hvem vi egentlig prøver å beskytte. Det er ofre for vold i nære relasjoner jeg og Høyre har størst omsorg for når vi fremmer dette forslaget i dag. Jeg kan også si at hvis det er datoen som er utfordrende for statsråden, kunne vi ha justert det. Sånn jeg leser innstillingen, sier regjeringen egentlig at man kan være åpen for å se på politiregisterforskriften for å se om dette kan gjøres bedre i dag, og at politiet i større grad enn i dag har varslingsadgang. Samtidig argumenterer man på den andre siden for at dette også kan være problematisk. Spørsmålet mitt er egentlig: Vil regjeringen nå gjøre noen endringer i politiregisterforskriften for å sørge for at dette kan bli en virkelighet, eller mener man at det er for problematisk?

Altfor mange blir utsatt for vold av den som skal være deres nærmeste. Vi vet at vold i nære relasjoner skader liv. Mange av ungdommene som begår kriminalitet, har f.eks. vært utsatt for vold eller vært vitne til vold hjemme. Vi vet at vold i nære relasjoner også tar liv. Det er for mange som blir drept av den som skal være deres nærmeste. Nettopp et partnerdrap er bakgrunnen for at Clare’s Law ble innført i Storbritannia. Dette er ikke det viktigste tiltaket i møte med vold i nære relasjoner, men det er ett av flere. Forslaget innebærer at hvem som helst skal ha muligheten til å spørre politiet om voldsrisiko, men det er kun den som står i fare for å bli utsatt for skade, som blir gjort kjent med den risikoen. Det vil også gjøre det enklere for politiet å varsle i saker der de har en slik bekymring. Ordningen innebærer altså ikke at det skal være mulig å slå opp i noe strafferegister, eller at hvem som helst skal kunne få opplysninger om straffehistorikken til en person. Det er ett av flere forslag som er viktig i kampen mot vold i nære relasjoner, og det ville gjort det mulig for flere potensielle ofre å være i stand til å ta hensyn til en helt konkret risiko. Dessverre får ikke Høyres forslag flertall i dag, og jeg må innrømme at jeg sliter lite grann med å forstå hvorfor. På den ene siden argumenterer Arbeiderpartiet med at politiregisterloven allerede gir mulighet for å utlevere informasjon, og at de skal se på om disse bestemmelsene i politiregisterforskriften skal endres. Det vil langt på vei være nettopp det Høyre tar til orde for. På den andre siden argumenteres det for at dette utfordrer sentrale rettsprinsipper, men jeg har litt problemer med å se at begge disse to resonnementene er mulig. Jeg må innrømme at det argumentet jeg nok reagerer mest på, er at både Arbeiderpartiet og MDG i innstillingen mener det ikke skal innføres fordi det tilsynelatende ikke har noen verdi av den grunn at et potensielt offer ikke nødvendigvis vil rette seg etter den risikoen som kommer. Selv om det finnes helt andre barrierer for at en person velger å ikke bryte et forhold med en potensielt voldelig partner, er ikke det et argument for å skape enda en barriere. Jeg mener det er å legge ansvaret over på offeret som står i en krevende situasjon, framfor å gi et verktøy som kan hjelpe. Det aller viktigste vi kan gjøre framover for å hindre vold i nære relasjoner, er å styrke politiet, at vi får flere politifolk i politidistriktene, bedre etterforskning og sterkere påtale i kampen mot vold i nære relasjoner. Der har vi dessverre en regjering som har gått stikk motsatt vei. Det er også slik at antallet henleggelser går opp, og oppklaringsprosenten går ned. Dessverre er det ikke grunn til å tro at dette får flertall i dag, men jeg ønsker å ta opp forslag nr. 2, fra Høyre og KrF.

Jeg skal bare komme med en kort stemmeforklaring til KrFs løse forslag. Høyre ønsker å støtte forslag nr. 4. Når det gjelder forslag nr. 6, om omvendt voldsalarm i tilknytning til oppholdsforbud for unge mellom 15 og 18 år, ønsker ikke Høyre en sånn aldersbegrensning i det, og derfor ønsker vi ikke å støtte det forslaget. Når det gjelder forslag nr. 8, opplever jeg at det er mindre forpliktende enn det forslaget Høyre allerede er med på i innstillingen. Så vi ønsker bare å støtte forslag nr. 4.

For ordens skyld kan jeg referere det som er forslaget fra Høyre her i dag. Det er nettopp at det skal settes i gang en utredning av om det skal være en egen nemnd eller om vi f.eks. skal iverksette endringer i konfliktrådene. Forslaget tar opp i seg at det ikke trenger å være noe «copy and paste» fra Danmark, det trenger ikke være lurt å gjøre det i Norge i det hele tatt, men det må sørges for at det faktisk gjøres en endring, og at man får litt fortgang i arbeidet. Det hadde vært en fordel. Da er mitt spørsmål: Vet statsråden nå når disse endringene vil komme? Det pekes på juni for noe knyttet til informasjonsdeling, men kan vi også forvente juni knyttet til dette forslaget, om vurdering av den typen læringspunkter fra en nemnd?

Jeg takker for svaret. Det er helt sikkert mye som skal vurderes, men dette er ikke første gang henvisningen til Danmark kommer opp. Det har egentlig vært en del av diskusjonen over ganske lang tid. Jeg synes ikke det kommer et veldig klart svar på om det kommer til å føre til endringer som vi etterlyser, eller om man bare skal fortsette å vurdere og eventuelt sette ned nye utvalg. Noe vi ikke trenger nå, er flere utvalg. Vi trenger at det faktisk konkluderes med noe, at det kommer noe framdrift i disse sakene. Jeg spør igjen om dette kommer til å føre til endring.

Høyre fremmer i dag et forslag om å utrede om erfaringer fra ungdomskriminalitetsnemnden i Danmark, særlig for dem mellom 10 år og 14 år, kan overføres til Norge. Det var egentlig i dette replikkordskiftet det kom at regjeringen er i gang med å vurdere dette. Engen-Helgheim spurte flere ganger, så jeg skal ikke spørre om hva det er som eventuelt skal forsterkes. Mitt spørsmål er: Kan statsråden nå si at det vil bli endringer som følge av gjennomgangen regjeringen har satt i gang, og hvilken prioritet har det, og når kan Stortinget forvente at det kommer til behandling?

I møte med den alvorlige ungdomskriminaliteten har regjeringen vært bakpå og for naiv for lenge. Det er mange år siden Høyre tok til orde for å få på plass lukkede institusjoner for barn som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Vi er nødt til å sørge for at disse ungdommene kommer seg bort fra gaten og over i et liv uten kriminalitet. Det handler rett og slett om å ta disse ungdommene mer på alvor. Det er ikke til barns beste å være i et kriminelt miljø. Det er derimot til barns beste å få oppfølging av et tverrfaglig team og bedre oppfølging på skolen, for å nevne noe. Da må vi også ha en større mulighet til å låse dørene så lenge det er nødvendig. De fleste trenger nok ikke oppfølging i slike institusjoner. For mange er det vel så virkningsfullt å få oppfølging der man er, f.eks. gjennom én-til-én-oppfølging, bedre tilpasset undervisning i skolen, muligheten til å ta seg lønnet jobb, for å nevne noe. At vi ønsker tilgang på lukkede institusjoner, handler også om et samfunnsvern, for vi er også nødt til å ta større hensyn til dem som er ofre for kriminalitet. Vi er nødt til å ta større ansvar for at folk blir redd og føler seg utrygg i eget lokalsamfunn som følge av at noen få ungdommer begår mye og voldelig kriminalitet. For Høyre er det viktig at vi gjennom dette forslaget ønsker å vedta at hensynet til samfunnet også skal ha betydning. Høyre fremmer også i dag et forslag om at det skal settes i gang et arbeid for å ta inn relevante reguleringer fra Danmark for barn som er under den kriminelle lavalderen. I Danmark har oppfølgingen hatt god effekt. Evalueringen viser at bare 23 pst. av barna mellom 10 og 14 år som har vært gjennom nemnden, begår ny kriminalitet, mens det blant dem som ikke har vært i nemnden, er om lag 35 pst. som begår ny kriminalitet. Jeg ser at Arbeiderpartiet og regjeringen peker på at det er et arbeid de allerede er i gang med, men jeg mener det hadde vært klokt av Stortinget også å være tydelig i bestillingen på at dette er noe vi ønsker prioritert, og at man kommer fort i gang. Erfaringen hittil i de årene Arbeiderpartiet har styrt, er at det er helt nødvendig at Stortinget fatter tydelige styringssignaler for at det ikke skal koke bort i kålen.

Det blir gjort mye for å sørge for at man kan inndra mer, og noe av det viktigste for at man faktisk får inndratt mer kriminelt utbytte, er å sørge for at det er nok påtalejurister på jobb, noe som nettopp bidrar til at man kan prioritere å bruke tiden sin på å inndra. Disse inndragningssakene tar ofte ganske lang tid. TV2 hadde i går en sak om at 25 pst. av påtalejuristene nå vurderer å slutte i politiet på grunn av oppdragsmengde. Man kan slå hverandre i hodet med lovforslag, men hvis man ikke har jurister til å sørge for inndragning, har man et ganske stort problem. Der har Høyre foreslått en satsing. Og hvis man synes at forslagene har ligget lenge i skuffen, brukte Arbeiderpartiet selv nesten fem år på få dette på bordet, etter å ha måttet slepe bena etter seg og fått beskjed fra Stortinget om å fremme disse lovforslagene. Det jeg imidlertid egentlig tok ordet for, var å si at Høyre ønsker å støtte forslag nr. 10 i innstillingen.

Vi kan ikke bare digitalisere oss bort fra at vi også trenger flere politifolk i gatene. Det er klart at det er mye arbeid som kan gjøres digitalt. Det skjer mye kriminalitet digitalt som politifolk også skal håndtere, men til syvende og sist handler en del av det arbeidet politiet gjør, om menneskemøter, møter med de unge som står i fare for å bli rekruttert inn i kriminalitet. Det er klart at hvis man har 200 færre politifolk i politidistriktene nå enn hva man hadde for noen få år siden, blir det vanskeligere for politiet å klare å ha samtaler med disse ungdommene som kanskje er på vei ut i kriminalitet, og følge dem opp. Det er klart at det også er mange andre som skal på banen, men det går ikke an å skyve ansvaret som politiet har, og bør ha, for det som er deres viktigste strategiske måte å jobbe på, nemlig forebygging, over på kommuner, barnevern, frivillighet og andre. Vi trenger flere politifolk. Mitt spørsmål er: Vil statsråden nå sørge for en kraftig oppbemanning av politiet og legge til rette for det gjennom statsbudsjettene som kommer?

Jeg må først si at jeg deler statsrådens engasjement for forebyggende arbeid i politiet, særlig rettet mot vold i nære relasjoner, for nettopp å forebygge ungdomskriminalitet. Da er det fryktelig dumt at flere forebyggende enheter er blitt bygd ned, og at det nå er færre politifolk i politidistriktene enn før som faktisk jobber med forebygging i politiet. Det politifolkene forteller om, er at de står i en skvis hvor det de har lyst til å bruke mest tid på, forebyggende arbeid, blir nedprioritert fordi de er nødt til å drive med f.eks. blålysoppdrag. Også de nasjonale beredskapsressursene våre blir i større grad satt til å patruljere, framfor det arbeidet de egentlig skal gjøre. Vi står her i Stortinget i dag og diskuterer en redegjørelse som statsråden holdt i oktober. Jeg må si at siden den gang er det få saker som har kommet til Stortinget – så vi kunne fått ting raskere på plass. Vi har ønsket oss, og det er vedtatt i Stortinget, at det skal være straffeskjerpelse for å bære kniv. Det er også vedtatt at det skal være kriminalisert å bruke barn som løpegutter. Når vil dette komme til Stortinget?

11:43] (ordfører for sakene): Stortinget skal behandle en redegjørelse holdt av justisministeren i oktober om kriminalitetsbildet, og et forslag fra Venstre om å bekjempe ungdomskriminalitet. Venstre har fremmet en rekke forslag, og det er ingen av dem som får flertall i innstillingen fra komiteen. Jeg regner med at de respektive partiene også redegjør for sine syn. Det å sørge for folks trygghet er en av Høyres aller viktigste prioriteringer. Kriminaliteten har økt, den er blitt mer alvorlig, det er mer vold, og volden vi ser, er mer brutal. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og unge rekrutteres av kyniske kriminelle. Kriminaliteten når ungene våre på sosiale medier og i skolegården. De kriminelle gjengene er en gift for samfunnet vårt, de skaper utrygghet, bryter ned tilliten og utnytter ungene våre. Politiet har ikke kapasitet til å håndtere denne kriminaliteten i dag. Det er flere saker som blir henlagt, og det er færre saker som blir oppklart. Forebyggende enheter er blitt lagt ned, og det er færre politifolk i gatene enn for bare få år siden. Elleve av tolv politidistrikter har også sagt at de er dårligere rustet til å håndtere ungdomskriminaliteten nå enn hva de var tidligere. Det er den enkle, men også ganske brutale dommen etter Arbeiderpartiets år i regjering. Jeg mener at vi kan bedre, men da er vi også nødt til å endre kurs. Folk skal kunne stole på at politiet tar tak i kriminalitet, og at de som begår kriminalitet, stilles til ansvar for det. Da må politiet både ha nok folk og nok utstyr til å forebygge, bekjempe og forfølge kriminalitet. Det krever en styrking av politiet, både på gaten og ikke minst teknologisk. Kriminaliteten er også mer sammensatt enn før. Det krever også et mer moderne politi med rett kompetanse på rett plass. Flere av disse elementene er også Venstre innom i sine forslag, men for Høyres del er det særlig et forslag om mer internasjonalt samarbeid som vi ønsker å ta opp i dag. Der har statsråden også gjort rede for at det er mye bra arbeid som gjøres for å ha et tett internasjonalt samarbeid mot kriminalitet, men jeg mener at vi også har muligheten til å bli bedre. Jeg vil da også ta opp det forslaget som Høyre er med på. Det å bekjempe ungdomskriminalitet har vært en viktig prioritering for Høyre over tid. Vi har gjentatte ganger fremmet forslag om å styrke politiet, og det skal vi også fortsette med i tiden framover.

Jeg har forståelse for at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har ment at straffenivået generelt skulle økes. Og bare for å klargjøre det, siden justisministeren også er inne på det i sitt innlegg: Med dette forslaget tar heller ikke vi til orde for en generell endring i straffenivået, selv om justisministeren mener at vi etterlater tvil om det. Jeg mener at det i realiteten finnes tilfeller hvor voldtektene er så alvorlige at det burde være mulig å dømme til 21 års fengsel, selv uten de forutsetningene som justisministeren også er inne på, at det er mulig å gjøre det i dag. At det gjelder de aller færreste voldtekter, mener jeg ikke er noen grunn til at man ikke skal ha en så vid strafferamme som Stortinget til i dag har vedtatt. Etter mitt syn er det bra hvis domstolene også får mer fleksibilitet til å fastsette straff som er i samsvar med grovheten og alvoret i det som blir begått. Jeg må si jeg også reagerer litt på at det blir tatt opp at dette er et symbolsk forslag fra Høyre. Dette er ikke symbolsk. Det handler rett og slett om å gjenopprette noe av rettferdigheten for de ofrene eller det offeret som har blitt utsatt for en svært grov voldtekt, og hvor den som er gjerningspersonen, bør dømmes til 21 års fengsel for det. At man skal ha muligheten til det, er egentlig det vi tar til orde for. Det er ikke symbolikk, det handler om mennesker. Så vil jeg si at det er tydelig også for Høyre at den loven som ble vedtatt i vår, ga noen feil utslag. Det retter vi opp i nå og håper at Stortinget blir med oss på det. Det er igangsatt et forskningsprosjekt som knytter seg til dette, og det er veldig mye som det er viktig å forske på, f.eks. på voldtektsområdet. At man har innført en ny samtykkebestemmelse, gleder jeg meg også til å følge utviklingen av. Men at det åpnes for en litt videre strafferamme, kan ikke ha betydning for det forskningsprosjektet nå. Det synes jeg rett og slett er et dårlig argument for å stemme imot en utvidet strafferamme.

Vi kan ikke bare satse på digitalisering når vi ser at kriminaliteten øker i gatene, og at det er færre politifolk nå. Jeg også anerkjenner at det er behov for det, men jeg opplever ikke at det er noen motstrid mellom å satse på modernisering og digitalisering av politiet, og det å få flere politifolk og få utdannet flere. Et annet grep som hadde vært veldig effektivt for å sørge for at vi fikk flere politifolk, er å få satt en stopper for at det er veldig mange som slutter i politiet. Politifolkene vi har, er jo utrolig attraktive arbeidstakere, også for andre virksomheter som trenger sikkerhetspersonell, men det må være et mål at vi klarer å holde bedre på dem. Da må de ha bedre arbeidsvilkår. Mitt spørsmål er: Hva har statsråden nå gjort for å få satt en stopper for strømmen av politifolk som har sluttet de siste årene?

Truslene øker, og samtidig har oppgavene til politiet blitt flere, samtidig som antall politifolk har gått ned. Flere politifolk sier nå at man egentlig står i en situasjon hvor man er nødt til å prioritere mellom de prioriterte oppgavene. Det er vel og bra med ny kompetanse inn, og det er vel og bra at det er nedsatt et politirolleutvalg, slik Stortinget ba om, men man trenger vel ikke utredninger for å se at det trengs flere politifolk. I rapport etter rapport sier politiet at de har kapasitetsutfordringer. Da er mitt spørsmål: Hvorfor har ikke justisministeren lyst til å øke opptaket på Politihøgskolen maksimalt, slik man har mulighet til å gjøre med et vedtak i salen her i dag?

Kriminaliteten har økt og blitt mer alvorlig. Det er mer vold, og volden er mer brutal. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større. Ungdom rekrutteres av kyniske kriminelle gjennom sosiale medier, og man ser også kriminalitet i skolegårder og på skoler. Kriminelle gjenger er som gift for samfunnet vårt, som både skaper utrygghet, bryter ned tilliten i samfunnet og utnytter barn og unge. Realiteten er at politiet ikke har kapasitet til å håndtere denne kriminaliteten. Flere saker blir henlagt, og færre blir oppklart. Forebyggende enheter er lagt ned, og det er færre politifolk i gatene nå enn hva det var for bare noen få år siden. Elleve av tolv politidistrikt sier også at de er dårligere rustet til å håndtere ungdomskriminaliteten nå enn før. Det er den ganske enkle, men også brutale dommen etter Arbeiderpartiets snart fem år i regjering. Det er helt nødvendig at vi endrer kurs, og for Høyre er det viktig at vi prioriterer flere politifolk, en modernisering av politiet som gjør dem bedre rustet til å avdekke og bekjempe kriminalitet, og raskt øker opptaket til Politihøgskolen. Arbeiderpartiets representant, som var oppe her tidligere, snakket mye om hva opptaket var på Politihøgskolen da Høyre styrte. Da vil jeg for det første si: Nå har Arbeiderpartiet snart styrt i fem år. Det tar tre år å utdanne nye politifolk. Det på tide man også tar ansvar selv framfor å skylde på andre partier. For det andre nådde Høyre målet om to politifolk per tusen innbyggere, og vi sørget for at det ble ansatt over 2 500 flere politifolk. En av de store utfordringene som har vært i politiet etter at Arbeiderpartiet tok over, også sammen med Senterpartiet, er at man ikke har sørget for en stabil styring av politiet, særlig i de årene det plutselig var veldig høy prisvekst, som også har ført til at vi nå ser at det er flere politifolk enn før som slutter i politiet. Hadde ikke alle disse politifolkene sluttet, hadde vi ikke hatt like store utfordringer som vi har nå. Hvis Arbeiderpartiet mener alvor med at det trengs flere politifolk i gatene, er det bare å stemme for forslaget som ligger her i dag, om å øke opptaket på Politihøgskolen til det maksimale. Sannheten er jo at man kommer med flere unnskyldninger for hvorfor man ikke kan stemme for det forslaget, bl.a. handler det om at det er en annen type kriminalitet enn før. Men realiteten er altså at selv om vi trenger flere andre yrkesgrupper inn i politiet, trenger vi også flere politifolk med politibakgrunn for å drive bedre etterforskning, og dermed også få bedre forutsetninger for å håndtere dagens kriminalitetsbilde.

På vegne av representantene Helene Røsholt, Tone Wilhelmsen Trøen, Margret Hagerup og meg selv vil jeg framsette et forslag om skjerpet straff for psykisk vold.

Innkjøp av nye SAR Queen-redningshelikoptre har gitt oss bedre beredskap langs hele kysten. Helikoptrene flyr bedre i dårlig vær, de er raskere og har lengre rekkevidde enn de tidligere Sea King-redningshelikoptrene. I Tromsø har det vært sivil drift av redningshelikoptertjenesten, og da den basen ble etablert, vedtok Stortinget at regjeringen skulle forberede at Forsvaret skulle ta over driften av basen. Nå har regjeringen også endelig kommet med forslag om å etablere en base med SAR Queen-helikoptre i Tromsø. Det er bra, og det støtter Høyre. I proposisjonen er også redegjort for at forsvarsalternativet har en noe høyere investeringskostnad, men det er forventet at driftskostnadene over tid vil være både lavere og mer forutsigbare enn med et sivilt alternativ. Så har jeg to kommentarer jeg har lyst til å knytte til saken. For det første er det viktig at regjeringen sørger for at redningstjenesten på Svalbard opprettholder den høye kvaliteten den også har i dag. Det har vært stordriftsfordeler med at det er samme operatør i Tromsø og på Svalbard, og det kan jo være en risiko for at noe av det gode samarbeidet, samspillet og de fordelene vi ser i dag, faller bort. Om de gjør det, er det viktig at regjeringen er forberedt på å sette inn tiltak ved behov. Det håper jeg også justisministeren vil være åpen for. For det andre har jeg lyst til å benytte denne muligheten til å understreke at de sivile som drifter denne basen i dag, har gjort en skikkelig god jobb. De har levert i henhold til de kravene som har blitt stilt til dem, med god kvalitet og god responstid. De har reddet liv, og de har sørget for god beredskap og en god redningstjeneste i nord. Det fortjener de en stor takk og anerkjennelse for.

Ulovlige rusmidler gjør stor skade. De gjør stor skade for den enkelte som bruker dem, for familie og venner til dem som bruker dem, og de gjør stor skade for samfunnet vårt, f.eks. ved at de også gir store inntekter til kriminelle nettverk. Derfor trenger vi en politikk som gjør det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, og som gjør det enklere å slutte med narkotika. Derfor var det også helt nødvendig med et linjeskift i ruspolitikken for å sikre at folk får bedre hjelp og behandling. Derfor var også Høyre en del av et bredt forlik i vår, som vi fortsatt står bak. Vi mener at det forliket gir folk bedre behandling, og det gjør det lettere å søke hjelp enn med det tidligere alternativet. Personer som sliter med rusbruk, skal møte hjelp og en mulighet til å komme seg ut av det. En trussel om straff kan ofte gjøre veien til å søke hjelp lenger. Framfor at man oppsøker hjelp tidlig, risikerer vi at folk kommer dypere inn i en rusproblematikk. At det generelt framkommer på rullebladet er også en reaksjon som kan skyve folk lenger unna nettopp det å få hjelp til å komme ut av problematisk rusbruk. Regjeringen har varslet at den er med i gang med en forskrift som skal følge opp enigheten i Stortinget om en rusreform, hvor også hensynet til klareringsmyndighetene skal ivaretas. Den forskriften skal ut på høring, og vi ser fram til å se den videre behandlingen av det. Så vil jeg si at selv om det ikke står i selve forslaget, har det både i media og gjennom innlegget til saksordføreren tidligere vært tydelig at det bakenforliggende hensynet her er at Politihøgskolen har tatt en beslutning om at personer som tidligere er tatt for mindre narkotikaovertredelser, kan bli politi. Styret på Politihøgskolen har slått fast at det skal være lov til å gjøre mindre feil, uten at det skal få langvarige konsekvenser. Det er også Politihøgskolen selv som har tatt beslutningen om å åpne for at flere kan bli politi, og de har ikke bedt om den innstrammingen det fremmes forslag om her i dag. FrP sier at årsaken til at det ikke vil framkomme, er at klareringsmyndighetene ikke har tilgang, men realiteten er at Politihøgskolen selv har tatt denne beslutningen. I tillegg er det viktig å understreke at det som er Senterpartiets forslag her i dag, i realiteten framstår som en innstramming, ikke bare av dagens praksis, men også av tidligere praksis. Særlig overtredelse av legemiddellovens forbud mot ulovlig bruk og besittelse av narkotika framkom i hovedsak heller ikke på ordinære politiattester før 2019.