Det er ingenting ufarlig med direktivene vi diskuterer i dag. Det er en fortsettelse på overføring av makt til Brussel, som vi i Rødt er sterkt imot, og vi er ikke alene: Vi er på lag med fagbevegelsen. Fellesforbundet, som er det største LO-forbundet i privat sektor, sier nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Fellesforbundet organiserer dem som merker strømprisene på kroppen når bedrifter får prissmitte og ingen strømstøtte. Billig og stabil strøm har vært det viktigste fundamentet bak og er fremdeles avgjørende for Norge som industrinasjon. Det har vært og er selve grunnlaget for framveksten av industrisamfunnene våre – bygd på tilgang til rimelig fornybar strøm, strøm som en strategisk samfunnsressurs som har skapt arbeidsplasser, sikret bosetting og gitt trygghet for varme og velferd i norske hjem. Vårt historiske fortrinn med billig kraft blir ødelagt av prissmitte fra Europa. Industrien er avhengig av billig kraft. Når strømmen blir like dyr som i Europa, stopper hjulene opp, prosjekter uteblir, og arbeidsplasser forsvinner. Norsk vannkraft er ikke noe vi skal overlate til EU å ha kontroll over. Norsk vannkraft er en ressurs det norske folk har bygd opp gjennom hardt arbeid og fellesskap. Strøm er ikke en luksusvare, men en grunnleggende infrastruktur som må være under demokratisk, politisk kontroll. Vannkraften har bygd Norge og må fortsatt være et konkurransefortrinn for folk og industri, ikke for EU og kraftspekulanter. Ettersom det kan synes som om både statsministeren og andre i Arbeiderpartiet har glemt sine tidligere bekymringer om opprinnelsesgarantier, kan jeg bidra med å friske opp hukommelsen med et sitat fra FriFagbevegelse i 2019: «Når 98 prosent av all strømproduksjon i Norge er fornybar, og vi produserer mer enn vi selv bruker, hvorfor skal vi da belaste norske bedrifter med å kjøpe papirgarantier for at strømmen de bruker, er ren. (...) Når du kjøper kraft, må du kunne bevise at det er produsert like mye fornybar energi som du kjøper. Det er et papirspill som undergraver vårt konkurransefortrinn. Det må vi gå ut av.» Vi er enige med statsministeren seks år tilbake i tid – og gjentar oppfordringen i dag: Si nei til fornybardirektivet!

For dem som trenger det, kan en plass på krisesenter være livreddende. Hvert fjerde drap som begås i Norge, er partnerdrap – hvert fjerde drap. I ni av ti av disse svært ofte voldelige drapene er det kvinner som har blitt drept av sine nærmeste. Hvert eneste år opplever rundt 150 000 personer at noen som står dem nær, utøver vold mot dem. Av alle kvinner i landet utsettes én av ti for alvorlig vold av partneren eller ekspartneren. Dette er tall som vi som nasjon ikke kan akseptere. Vold mot kvinner er et samfunnsproblem, og vi i Rødt mener at innsatsen mot vold i nære relasjoner må styrkes. Krisesentrene må oppleves som et trygt sted for dem som trenger det. Det gjelder selvfølgelig for alle voldsutsatte, uansett kjønn, for selv om vold i nære relasjoner aller oftest rammer kvinner, blir også menn utsatt, og ikke minst transpersoner. Løsningen for å gi folk den tryggheten de trenger i en krisesituasjon, er å gi mer midler til å bygge og drifte gode krisesentre. Ikke alle kjønn må bo sammen på samme senter. Partnervold er også vold mot barn. Barna skal ikke tvinges til å måtte være sammen med en voldelig forelder. Når en forelder oppsøker et krisesenter sammen med barna sine, skal de ikke ha samvær med den voldsutøvende forelderen. Barna skal høres. De skal ha rett til å stoppe samvær hvis det føles utrygt eller belastende. Barn har rett på et liv uten vold. Det er bra at kommunene ansvarliggjøres med handlingsplan mot vold, men med dagens trange økonomi kan ikke kommunene få flere oppgaver uten at det følger med midler. Siden kommunene har ansvar for krisesentre, forventer vi at kommunene sikres en bedre økonomi, slik at de kan ivareta innbyggernes egne behov og sikre at alle har tilgang på et krisesenter tilstrekkelig nærme der de bor. I sitt alternative statsbudsjett styrker Rødt krisesentrene med nesten 100 mill. kr for at de skal ha en god og stabil kapasitet til å huse voldsofre over hele landet. Vold må også bekjempes på et mye tidligere tidspunkt, og derfor styrker vi også forebygging av vold i nære relasjoner med 20 mill. kr. Vold mot kvinner er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem. Vi er nødt til å jobbe aktivt mot dette, både i justissektoren, i helsesektoren og i barne- og likestillingssektoren. Voldsutsatte kvinner er en sammensatt gruppe, og det trengs tilbud som sikrer at alle har mulighet og tilbud ved behov. Kvinner i aktiv rus er en særlig utsatt gruppe, og Rødt mener at det må sikres egne plasser for kvinner med rusproblemer på landets krisesentre. I dag er slike plasser nærmest ikke-eksisterende. Jeg drømmer om og jobber for et samfunn fritt for vold.