I dag bor over 10 000 barn i fosterhjem – barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme, men som likevel har rett på omsorg, kjærlighet, trygghet og det å vokse opp i en familie. Fosterhjem er det mest brukte og dermed det viktigste tiltaket i barnevernet. Jeg har stor respekt og takknemlighet overfor dem som åpner opp sine hjem og hjerter for barn som ikke kan bo hjemme. De sikrer at flest mulig barn skal få en trygg og god oppvekst i en familie. Vi ser likevel at det er utfordringer, og jeg er derfor glad for at denne fosterhjemsmeldingen tar tak i disse utfordringene. Det er en melding som setter mål og foreslår tiltak, slik at vi også i framtiden kan sikre at barn som trenger det, skal få en god oppvekst i et fosterhjem. I dag venter altfor mange barn på et fosterhjem å bo i. Det er utfordrende å få tak i nok fosterhjem samt å beholde de fosterhjemmene vi har. Vi trenger derfor tiltak som sikrer at barn og unge som har behov for et hjem, får det, og at vi klarer å skape stabilitet for barnet og unngå unødvendige flyttinger og nye relasjonsbrudd. Vi trenger å gjøre mer for å sikre at fosterhjemmene enklere kan følge opp sitt ansvar, og ikke minst for å gi barna en mest mulig normal oppvekst. Vi må legge til rette for at flere ønsker å være et fosterhjem, og bedre rammevilkårene. Dette handler om økonomi, men også om at vi sikrer rettigheter for både barna og fosterhjemmene samt bedre støttetiltak og oppfølging av fosterfamiliene. Spesialiserte fosterhjem er et viktig tiltak og også et godt alternativ til institusjonsplass, men da trenger vi flere spesialiserte fosterhjem. Det trengs derfor et særlig fokus på hva som skal til for å få det framover. Det er behov for å se nærmere på hva vi kan gjøre for å legge bedre til rette for å gi barna og fosterfamiliene bedre forutsigbarhet og stabilitet. Dette handler om hvordan vi legger til rette for at fosterhjemmene får større myndighet for barna i den daglige omsorgen, samvær med de biologiske foreldrene, utvidelse av rettigheter og klagemuligheter. Det er bra at regjeringen ser nærmere på dette i det videre arbeidet. Det er jobbet godt med meldingen fra regjeringens side. Man har fått gode innspill fra dem som kjenner feltet godt, når det gjelder hva som er nødvendige tiltak. Samtidig vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med fosterhjemsmeldingen, der vi i fellesskap har prøvd å finne de gode løsningene med fokus på barnets beste for å styrke arbeidet med fosterhjem ytterligere. Jeg ser fram til det videre arbeidet, til at regjeringen legger fram kvalitetsreformen i barnevernet, og til at vi fortsetter arbeidet sammen med å finne de gode løsningene til beste for barna og familiene.

En helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk er avgjørende for et livssynsåpent samfunn, et samfunn bygd på gjensidig respekt hvor alle har rett til å utøve tro og livssyn i trygge fellesskap som skaper tilhørighet og identitet. Et livssynsåpent samfunn med gode arenaer og rutiner for dialog, samtale, innsyn og kontroll vil styrke tilliten. Det er flere ulike forslag til endringer i trossamfunnsloven, og jeg er glad for at vi har greid å lande et bredt politisk flertall i denne saken. Avstanden har vært stor på noen områder da vi først gikk inn i saken, men vi har greid å finne fram til en enighet som gir forutsigbarhet, og som vil kunne stå seg i mange år framover. Dette er noe både tros- og livssynssamfunnene selv har ønsket seg, og et bevis på styrken i det norske demokratiet. Dialogen har vært god, og selv om vi har vært uenige, har vi funnet fram til gode kompromisser vi alle kan stå inne for. I spørsmålet om medlemskrav, dobbeltmedlemskap og om lag-prinsippet har hele komiteen greid å samle seg om rammene. Senterpartiet er veldig fornøyd med at hele komiteen har blitt med på å støtte et medlemskrav for statstilskudd på 100 medlemmer, noe som også har vært vårt primærstandpunkt. Når det gjelder aktivitetskrav, er jeg fornøyd med at vi har landet på en modell der de ulike trossamfunnene må jobbe aktivt for å oppnå 40 pst. representasjon av begge kjønn i de styrende organene for å kunne motta statstilskudd. Dette er et viktig og riktig tiltak for å sikre en bedre likestilling i trossamfunnene. Jeg ønsker derfor å takke komiteen for et godt samarbeid, og for at vi nå får en trossamfunnslov som vil kunne stå seg godt i lang tid framover.

Denne regjeringen prioriterer små og store kulturprosjekter over hele landet, og i dette budsjettet prioriterer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV igjen en styrking av kulturbudsjettet. Uavhengig av hvor du bor i landet, skal du ha tilgang til gode kulturopplevelser. Vi vet at det er med på å forme vår identitet, det inkluderer og engasjerer, og dette er aktiviteter som har en stor betydning for det enkelte lokalsamfunn. Dette er tydeligvis ikke en oppfattelse visse andre partier har, når man ser hvordan kultur blir nedprioritert i et par andre alternative statsbudsjetter. Vi vet at lesing blant barn og unge går ned, og at de leser dårligere. Forskning viser hvor avgjørende tidlig lesing er for språkforståelsen, kritisk tenking og livslang læring. Skal vi møte den utfordringen, må vi senke terskelen for å få tak i bøker, ikke heve den. Lesing er grunnlaget for kunnskap og forståelse. Gjennom bøker får vi innblikk i andre menneskers liv, tanker og erfaringer, noe som bidrar til et mer inkluderende og demokratisk samfunn. Derfor er det så viktig at vi som politikere legger til rette for at bøker er tilgjengelig for alle, uavhengig av lommeboka. Å innføre moms på bøker, som Høyre foreslår, vil være et steg i feil retning. Å kjøpe en bok er allerede en investering for mange. Prisen på bøker er høy sammenlignet med andre kulturtilbud, og moms på toppen vil skape en ytterligere økonomisk barriere. Dette vil særlig ramme familier med lav inntekt, studenter og unge, som vi ønsker skal lese mer, ikke mindre. Økt barnetrygd vil ikke alene dekke opp dette. Norge har en stolt tradisjon for å støtte litteraturen, gjennom bl.a. momsfritaket. Dette fritaket er ikke en fordel kun for bokbransjen; det er et verktøy for å sikre at alle skal ha tilgang til bøker, tilgang til kunnskap og kultur. Denne regjeringen har sørget for at skogfinsk museum endelig får sitt nye museumsbygg. Det var lenge en bekymring rundt om museet hadde nok driftsmidler til faktisk å kunne åpne museet. Jeg er derfor veldig glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV igjen har prioritert å styrke driftsbudsjettet deres for neste år. Museet har en stor betydning for lokalsamfunnet, den skogfinske kulturen og skogfinnene som minoritet. En prioritering av skogfinsk museum er også en oppfølging av Stortingets vedtak knyttet til sannhets- og forsoningsarbeidet. Jeg håper at dere alle sammen tar turen til Finnskogen til høsten for åpningen av museet.

Som nevnt i mitt innlegg har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sørget for en betydelig økning av barnetrygden de siste årene. Barnetrygden er en viktig universell ytelse til barnefamilier og et viktig tiltak for å øke familienes økonomiske handlingsrom. Engasjementet for barnetrygden er en ting Senterpartiet og SV deler, og jeg er stolt av at vi har fått til den økningen i fellesskap. Samtidig er det behov for andre tiltak for å fortsette arbeidet med å redusere andelen barn som vokser opp i familier med lav inntekt, og økonomisk støtte til barnefamiliene. Hvilke tiltak vil representanten Lie trekke fram som de viktigste for barn og unge og for barnefamiliene framover?

Statsbudsjettet sikrer fortsatt tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, men Fremskrittspartiet ønsker som vanlig å kutte i støtten. Den norske kirke er betegnet som en folkekirke, og i tillegg til å være et trossamfunn er den en viktig tradisjons- og kulturbærer i lokalsamfunnet i hele landet. Tjenester som kirken tilbyr, kan være julegudstjeneste, dåp, bryllup og begravelse, tjenester som de fleste av oss benytter én eller flere ganger i livet. Fremskrittspartiets løsning er at kirken skal finansiere seg selv. Det må da forstås slik at Fremskrittspartiet ønsker at vi skal betale inngangspenger i kirken, at vi skal få ekstra kostnader for å benytte oss av de tjenestene som folkekirken tilbyr befolkningen, og at vi skal få ekstra avgifter for f.eks. å kunne gravlegge våre kjære. Fremskrittspartiets mantra er «skatte- og avgiftskutt gir frihet», men med dette forslaget vil faktisk Fremskrittspartiet innføre nye avgifter og kostnader for folk. Er det virkelig frihet å pålegge folk ekstra kostnader knyttet til markeringer i kirken?

Absolutt ikke. Jeg tror den utredningen viste mange grep som er gode å ta for å senke andelen barn som lever i lavinntektsfamilier. Og så klart er et av punktene de peker på, å øke barnetrygden. Det ønsker Senterpartiet. Vi ønsker å fortsette å øke barnetrygden enda om vi ikke skattlegger den. Vi ønsker at det fortsatt skal være et viktig tilskudd til barnefamiliene og samtidig være med og redusere andelen barn som lever i lavinntektsfamilier. Det må være mulig å se på ulike innretninger av innspillene i utredningen. Representanten selv har jo sett på andre måter å beregne skattekuttene på. Det må gå an å vurdere andre typer tiltak, men allikevel ta hensyn til noen av tipsene og rådene som kommer i utredningen.

Representanten og jeg er uenige om mye forskjellig. Det er klart at visse prinsipper også står sterkt for Fremskrittspartiet, på lik linje som for Senterpartiet. Bakgrunnen for at det ikke har vært mulig å vise kino på søndager, handler noe om at det skal være ro og fred på søndagene, og så er det mulig å gå på kino litt senere. Når det er sagt, legges det snart fram en ny kinostrategi, og så får vi se om Fremskrittspartiet får viljen sin i den strategien eller ikke.

Aller først vil jeg si at noe av den utfordringen som kommunene står i når det gjelder barnevernet, også handler om at innretningen på barnevernsreformen, som Høyre satte i gang, hadde en altfor stor forhåpning om at forebygging skulle redusere institusjonstilbudet, og med økte egenandeler har kommunene nå store utfordringer med å dekke det. For Senterpartiet har det derfor vært veldig viktig og helt avgjørende å styrke kommunenes budsjetter. Det har vært helt utrolig store økninger i rammeoverføringer til kommunene den siste tiden, og jeg ser at det også kommer barnevernet til gode.

Vi legger bak oss et år som for mange har vært vanskelig, der mange har opplevd å få dårligere råd. I denne perioden har regjeringen hatt et tydelig mål om at de politiske prioriteringene skal skape trygghet, gi gode velferdstjenester, utjevne sosiale og geografiske forskjeller og stille opp for dem som trenger det mest. Nå ser vi at ting er på vei til å snu, og vi har en regjering som har tatt sitt ansvar i en vanskelig periode. Igjen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sikret et ansvarlig og godt budsjett, et budsjett som fortsetter å jobbe med å utjevne forskjeller, og der vi styrker de universelle velferdsgodene, et budsjett som prioriterer barn og unge og barnefamiliene, og et budsjett der barnevernet blir kraftig styrket. Vi vet at det å vokse opp i en familie med lav inntekt kan påvirke barnet negativt. Det kan føre til lavere deltakelse i fritidsaktiviteter, dårligere fysisk og psykisk helse og høyere frafall fra videregående skole – en oppvekst som for mange barn også kan føre til at de faller ut senere i livet. Det har vært en prioritering for denne regjeringen å iverksette tiltak som reduserer andelen barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er tatt en rekke grep for å styrke økonomien til barnefamiliene i den perioden, og det tas ytterligere grep i neste års statsbudsjett. Det har blitt billigere å ha barn i barnehage og på SFO. Minstesatsen er økt, skattelette er blitt gitt, og det er ikke minst blitt økt barnetrygd, for å nevne noe. De siste to årene har vi faktisk sett en nedgang i antallet, og det er bra. Dette viser at tiltakene som er satt inn, har en effekt. Barnetrygden er en universell ytelse som alle barnefamilier får, men det er naturlig at den har størst betydning for de familiene som har minst. Jeg er glad for at vi nå øker barnetrygden igjen, og til sammen har barnetrygden økt med over 10 mrd. kr i denne perioden. For å sammenligne med Solberg-regjeringen: Der økte barnetrygden med litt over 3,6 mrd. kr på åtte år. Det å ha en meningsfull fritid med fritidsaktiviteter som gjør at man opplever mestring, glede og å være en del av fellesskapet, er viktig. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet har det vært viktig å legge til rette for at barn og unge skal ha et godt oppvekstmiljø og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter i sitt lokalmiljø. Økonomi er for mange en barriere for deltakelse, og derfor fortsetter vi i neste års statsbudsjett å støtte opp under arbeidet med å inkludere flere i fritidsaktiviteter. Tilskuddsordninger, full momskompensasjon til frivilligheten og friske midler til idretten er tiltak som treffer godt, og som vil utjevne forskjeller. Tiltakene bidrar til at det koster mindre å spille på det lokale håndballaget eller delta på kulturskolen. Vi gir mer midler til BUA og større mulighet til å låne utstyr, og vi gir midler til fritidsklubber og til ferieaktiviteter eller sommerjobb for ungdom. En av våre viktigste oppgaver er å legge til rette for at barn og unge får trygge og gode oppvekstvilkår. For de mest utsatte barna er det avgjørende at vi har et godt og trygt barnevern som gir dem den hjelpen og omsorgen de trenger. Det er tydelig at det er behov for en ny retning innen barnevernet. Regjeringen har et tydelig mål for utvikling av tjenesten og har varslet at de vil legge fram en kvalitetsreform for barnevernet til våren. Tidligere i år ble institusjonsstrategien lagt fram, og den følger opp institusjonsutvalgets utredning. Strategien viser en retning for de nødvendige endringene, som skal sikre at vi har et godt institusjonstilbud til dem som trenger det mest. Noen av målene i strategien er å gi et tilbud som er tilpasset barnas behov og ressurser, at barn på institusjon skal få god helsehjelp, og at de med store og sammensatte behov skal få en samordnet hjelp. Dette berører flere tjenester enn barnevernet. Jeg er glad for at vi nå setter i gang et arbeid som involverer flere departementer, og som løfter fram at barn i barnevernet trenger tverrfaglig støtte og hjelp. Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem. Fosterhjemmene er en bærebjelke i barnevernet og bidrar til at de som ikke kan bo hjemme, får et trygt hjem å bo i. Altfor mange barn venter på et fosterhjem, og det er derfor avgjørende at vi tar grep som bidrar til en bedre rekruttering av fosterhjem. Det er tatt grep som sikrer fosterforeldrene en tjenestepensjon, og det er satt av midler til bedre og mer veiledning og oppfølging av fosterhjemmene. I tillegg har regjeringen lagt fram en fosterhjemsmelding som viser ytterligere grep for å ivareta fosterhjemmene. For neste år er det en betydelig økning til barnevernet, hele 800 mill. kr. Dette vil styrke institusjonstilbudet, bedre kapasiteten og sikre et mer tilpasset tilbud. Det vil styrke fosterhjemmene og legge til rette for større rekruttering av nye hjem. I tillegg vil det neste år settes i gang en pilotering av en helt ny innretning av institusjonsbarnevernet. En prioritering av barnevernet er helt nødvendig framover for at vi skal klare å sikre et godt og trygt tilbud til de mest sårbare barna vi har.

Hensikten med kontantstøtteordningen er å gi familier mulighet til selv å ha omsorg for egne barn litt lenger enn permisjonstiden. Senterpartiet og Venstre har som kjent veldig ulikt syn på kontantstøtten, og i motsetning til Senterpartiet ønsker Venstre å fjerne den helt. For å synliggjøre det standpunktet velger Venstre i sitt alternative budsjett å avvikle kontantstøtteordningen allerede fra 1. januar 2025, altså redusere posten helt til null. Det betyr at hvis Venstre hadde fått gjennomslag for sitt budsjett i dag, hadde det ikke vært midler til utbetaling av kontantstøtte. Kontantstøtteordningen er imidlertid hjemlet i lov, og det er ikke mulig å oppheve loven på et par uker. Vil man da kunne si at Venstre har lagt fram et ansvarlig budsjett, når de ikke legger inn en finansiering av en lovpålagt ytelse? Vil representanten Almeland si at det er dekning for de andre satsingene Venstre har i budsjettet, som økt barnetrygd eller gratis barnehage?

Overgrep mot barn er noe som ikke skal skje, og det er noe som ryster oss alle. Likevel skjer det oftere enn vi tror, det skjer på alle arenaer, og det begås ofte av voksne personer barnet har tillit til. Det er et tema som er ubehagelig, og derfor noe vi snakker altfor lite om. Dermed er det også mange barn som aldri forteller hva de har vært utsatt for. Det å forebygge og hindre at overgrep skjer, er det viktigste. Vi må gjøre vårt for å beskytte barn, samtidig som vi trenger kunnskap om hvordan vi avdekker og gjør barn trygge på å snakke om det. Det å bli utsatt for overgrep er i seg selv veldig skadelig, men i tillegg er det å bære på den vonde hemmeligheten for mange altfor mye. Enda denne regjeringen har satt vold og overgrep mot barn på dagsordenen og iverksatt tiltak for å forebygge, er dette arbeidet noe som må fortsette, og vi må kontinuerlig vurdere om det er andre regler eller tiltak som må iverksettes for å sikre at barn ikke blir utsatt for overgrep. Når staten tar over omsorgen for et barn, har vi et ekstra ansvar for å sikre at barnet skal ha det trygt. Derfor er sakene der vi får kjennskap til at barn utsettes for seksuelle overgrep mens de er i en barnevernsinstitusjon, ekstra vonde. At de blir utsatt for overgrep av ansatte som skal være der for å hjelpe dem, av personer som ungdommen har brukt tid på å bygge opp tillit til, at man utnytter et barn som allerede er i en sårbar situasjon, er helt grusomt. Jeg er glad for at representanten Pettersen løfter fram denne saken, og at vi kan ta en diskusjon også i Stortinget. Vi må fortsette å løfte fram problemstillingen ytterligere. Som nevnt er det flere tilfeller som er avdekket, men vi vet også at de aller fleste ikke blir det. Vi må innse at det er enda flere barn som utsettes for dette på institusjoner. Et overgrep er ett for mye, og det er behov for at vi gjør enda mer enn vi gjør i dag. Det er bra at statsråden har tatt tak i det og satt i gang flere prosesser på ulike områder med den hensikt å avdekke og forebygge at barn utsettes for seksuelle overgrep, og samtidig sikre at barnevernsinstitusjonene også setter det på dagsordenen og iverksetter ytterligere tiltak for sikre at barna skal ha det trygt. Vi må snakke med barn om overgrep, snakke om hva som er greit, og hva som absolutt ikke er greit. Vi må sikre at de vet at de kan varsle og være trygge på at de kan si fra. Det trengs at vi tar grep, og at vi iverksetter tiltakene raskt – alt for å bidra til at barn og unge skal være trygge i institusjonene og ha trygge og gode voksenpersoner rundt seg, som vil dem godt, og sikre at vi gir dem den hjelpen og omsorgen de trenger.

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har gjennomsnittlig dårligere levekår og livskvalitet enn andre barn. Mange opplever en form for utenforskap som påvirker både barndommen og voksenlivet. Selv om ikke alle barn opplever de samme utfordringene, er det en viss risiko og en begrensning som ofte knyttes til å vokse opp i familier med lav inntekt. Bekymringen rundt antall barn som vokser opp i familier med lav inntekt, og risikoen det innebærer, er noe flere av oss deler. Det er behov for tiltak som reduserer antallet og risikofaktorene. I 2023 la ekspertgruppen om barn i fattige familier fram sin rapport med tiltak for å styrke oppvekstvilkårene for disse barna. Regjeringen har varslet at man vil følge opp innspillene fra ekspertgruppen i en felles melding til Stortinget som kommer neste år. Representantforslaget fremmer noen av anbefalingene som ekspertgruppen har lagt fram. Regjeringen har mottatt innspillene og sendt forslagene på høring og er nå i gang med en vurdering av de ulike tiltakene. For flere av tiltakene som foreslås, er det også satt i gang nærmere konsekvensutredninger. Som flere har nevnt, har man også gjort endringer i kontantstøtten. For å sikre at vi iverksetter de beste tiltakene, er det viktig at vi avventer vurderingene av tiltakene og den varslede meldingen fra regjeringen. Dette er ingen ny utfordring. Fram til for to år siden så vi at andelen barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har vært økende. Det har derfor vært en prioritering fra regjeringen, sammen med SV, å sette inn tiltak for å redusere den andelen. Det er i denne perioden tatt flere kraftfulle grep, som at barnetrygden har blitt økt betydelig, prisen for barnehage er kraftig redusert, og det samme med SFO. I tillegg har støtten til inkludering av barn og unge økt, samtidig som det har blitt gitt midler til idretten for å sikre inkludering av flere. Heldigvis ser vi at antallet barn som lever i familier med lav inntekt, har blitt redusert noe de siste årene. Det må likevel ikke bli en hvilepute, og det er fortsatt viktig at vi følger opp med gode tiltak. Jeg ser fram til stortingsmeldingen som regjeringen legger fram neste år.

Margrethe Haarr (Sp) [15:30:48] (ordfører for saken): I mai i år vedtok flertallet på Stortinget endringer i kontantstøtteloven og folketrygdloven. Hensikten med endringene var innskrenkning av kontantstøtteperioden med fire måneder. Sammen med disse endringene ble det også gjort visse forenklinger av ordlyden i loven. Visse ganger kan det tydeligvis gå litt fort, for forenklingen av ordlyden har ført til utilsiktede konsekvenser. For ord har også en betydning, og her har mangelen på ett ord åpnet for å utvide støtteperioden med en måned lenger enn tiltenkt i flere tilfeller. For å ta noen eksempler: Man ville etter denne endringen få utbetalt kontantstøtte også for samme måned son barnet begynte i barnehage, eller ved flytting mellom foreldre eller flytting til utlandet. Det var aldri tiltenkt at disse endringene i loven skulle utvide kontantstøtteperioden og få disse konsekvensene. Denne saken er fremmet for å rette opp den feilen. Det er viktig å informere om at denne feilen også har fått økonomiske konsekvenser for inneværende år, og i Prop. 15 S vil det bli foreslått bevilget 34 mill. kr for å dekke disse merutgiftene. Det er en samlet komité som fremmer tilrådingen, men det er riktig av meg som ordfører for saken å understreke at bakgrunnen for at alle partiene stiller seg bak tilrådingen, er at denne saken er en retting av en endring med utilsiktede konsekvenser. Tilrådingen reflekterer ikke de ulike partienes syn på kontantstøtteloven. Flere av partiene stemte imot endringene tidligere i år, og voteringen i denne saken må ikke ses på som en støtte for den samlede endringen i kontantstøtteloven, kun en støtte for å rette feilen. Til slutt vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken og for at komiteen aksepterte at vi behandlet denne saken veldig raskt, slik at endringene kan tre i kraft allerede neste år.

Det er flere barn som av ulike grunner ikke kan bo hjemme, som andre tiltak ikke strekker helt til for, og som har behov for å få et tilbud i en barnevernsinstitusjon. For å sikre at barn og unge i en vanskelig situasjon får det tilbud de har krav på, er det avgjørende at vi gjør det som trengs. Nå er det behov for en tilleggsbevilgning for å sikre dette tilbudet til dem som trenger det mest. Behovet for barnevernsinstitusjoner har økt den siste tiden. Behovet har økt raskt, samtidig som mange barn og unge har større og mer sammensatte behov enn tidligere. Det krever et tilbud som er mer tilpasset den enkeltes behov, samtidig som det fordrer en tettere oppfølging. Vi må bruke den kapasiteten vi har, annerledes enn tidligere for å dekke behovet til den enkelte. Det medfører at vi ikke har hatt nok plasser til å dekke behovet, samtidig som kostnadene per plass har økt. Fram til august har Bufetat brutt bistandsplikten 141 ganger. At den plikten er brutt såpass mange ganger i år, er en alvorlig situasjon og en stor utfordring som må tas tak i. For å ta tak i situasjonen raskt og finne en løsning på utfordringene nå har det i inneværende år vært behov for å øke bevilgningene og ikke minst øke antall institusjonsplasser. For Senterpartiet er det viktig at vi klarer å bygge opp kapasiteten i det statlige barnevernet, og at vi øker andelen av de ideelle aktørene. For å sikre at vi har et tilstrekkelig tilbud til de mest sårbare barna vi har, må vi evne å bygge opp kapasiteten i det statlige institusjonstilbudet, selv om det er et langsiktig arbeid. I tillegg mener vi at ideelle drivere et godt supplement til et offentlig tilbud. Vi må derfor legge bedre til rette for at de ideelle aktørene får langsiktige og forutsigbare avtaler. Slik situasjonen er nå, med en uventet og rask økning i behovet for institusjonsplasser, må vi erkjenne at det viktigste nå er at vi sikrer et godt tilbud til de barna som trenger det. Derfor åpner vi opp for nye avtaler også med kommersielle drivere. Den situasjonen vi er i nå, er uholdbar og går kun utover de barna som ikke får det tilbudet de trenger, og da må vi ta i bruk den kapasiteten som finnes. Det er viktig å understreke at også i denne situasjonen er det aller viktigste at vi gir barna et kvalitativt godt tilbud tilpasset de behovene de har, og at de får et tilbud i en institusjon der de kan være trygge og oppleve god omsorg og støtte i den situasjonen de er i. På lengre sikt er det også behov for flere endringer innenfor institusjonsbarnevernet, og regjeringen er godt i gang med det arbeidet. Regjeringen har foreløpig lagt fram en strategi som følger opp anbefalingene fra institusjonsutvalget, og den strategien viser en ny retning. Jeg ser fram til arbeidet med strategien og utprøving av anbefalingene som finnes der.

Tilgang til internett har åpnet utallige muligheter. Det har endret måten vi tilegner oss kunnskap og kommuniser på – rett og slett måten vi lever livet vårt på. Internett gir oss tilgang til hele verden, på godt og ondt. Vi har åpnet en verden for barn og unge som ikke alltid er bra. Vi har tillatt økt bruk av skjerm med tilgang til informasjon, uten alltid å kunne kontrollere hva de får tilgang til, uten helt å vite hva de faktisk ser og finner, og uten å vite hvordan det påvirker. Det er mest sannsynlig på tide å ta et steg tilbake og se på hvordan vi kan gi barn og unge en bedre beskyttelse på ulike digitale flater enn det de har i dag. Regjeringen har allerede satt i gang et arbeid for å sikre at barn og unge skal ha det trygt på nett og beskytte dem mot skadelig bruk og innhold, og har satt av midler til dette i neste års statsbudsjett og varslet at de vil legge fram en stortingsmelding. Representantforslaget løfter fram en bekymring som jeg tror flere deler: den ukritiske og økte tilgangen barn og unge har til porno på nettet, og hvordan det påvirker forventninger, holdninger og deres syn på sex. At det er behov for å sette inn tiltak rundt dette, er jeg enig i, men forslaget som fremmes i representantforslaget, om å instruere kommunene, er det ikke mulighet til. Det å blokkere sidene på alle kommunale nett vil ramme mye bredere enn det som har vært intensjonen. Jeg er sikker på at man også i kommunene deler noe av den bekymringen, og at man ønsker å skjerme barn fra skadelig innhold. Det er sendt ut anbefalinger og lister til alle kommuner med oversikt over sider som bør blokkeres. Samtidig er det viktig å huske at barn og unge har tilgang til nett mange flere steder enn kun på skolen eller tilkoblet et kommunalt nett. Vi må se på andre typer tiltak for å skjerme tilgangen til skadelig innhold, både i det offentlige og i hjemmet, men vi må også ha en dialog med våre barn om hva de kan finne, se og oppleve på nett. Det er viktig at vi snakker med barn og unge om kropp og seksualitet, at de kan få informasjon og svar på det de lurer på, og at det ikke er porno som alene er deres kunnskapskilde. Dette ansvaret har skolen, men det er også et tema som vi må ha en åpen dialog med barna våre om. Vi ser en skummel utvikling når det gjelder antall voldtekter og tilfeller av seksuell vold og seksuell trakassering. Denne utviklingen må vi ta på alvor, og vi må se på flere tiltak enn bare nettpornofilter, innenfor flere områder, for å snu denne trenden.

Fra regjeringens side har det fra starten av vært en erkjennelse av at det er behov for endringer innenfor institusjonsbarnevernet. Man tok over ansvaret for en tjeneste som hadde utfordringer. Barne- og familieministeren har gjennom denne perioden vist at hun har tatt sitt ansvar for barnevernet på alvor. Det har vært satt ned ulike grupper og gjennomført granskinger og utredninger som har kommet med sine anbefalinger om hvordan vi kan skape en bedre tjeneste. Det er lagt fram saker i Stortinget, forslag er sendt på høring, og ikke minst har det blitt satt av betydelig mer midler til barnevernet de siste årene. Enda det mest sannsynlig ikke var meg Lundteigen hintet til, skal barne- og familieministeren i hvert fall få anerkjennelse fra meg for den jobben hun har gjort. Sommeren 2022 satte barne- og familieministeren ned et utvalg som fikk i oppgave å se på hvilke oppgaver, rammer og omfang framtidens institusjonsbarnevern skal ha. NOU-en «Med barnet hele vegen» ble lagt fram høsten 2023 og har flere tydelige og klare anbefalinger til endringer og framtidige innretninger av institusjonsbarnevernet, anbefalinger regjeringen raskt tok tak i. Den klareste anbefalingen den gir, er at vi må sette barnet i sentrum, lage et tilbud for det enkelte barn som er basert på dets behov. Utredningen viser også at barnevernet kanskje har fått et for stort ansvar for barn, som også trenger et tilbud fra andre tjenester, særlig med tanke på psykisk helse. Utredningen viser at det er manglende psykisk helsetilbud til barn og unge, og særlig til de barna som bor på institusjon. Samhandlingen har vært altfor dårlig. I barnevernslovens formålsparagraf står det at barn i barnevernet skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse, og at barnevernet skal sikre at de barna som har behov, skal få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Det er et stort ansvar barnevernet har, men det er også viktig å understreke at det ikke er barnevernet alene som har det ansvaret. Det er noe i det afrikanske ordtaket om at det tar en landsby å oppdra et barn. Vi har et kollektivt ansvar, og det har vi også for de aller mest utsatte barna – både på kommunalt nivå og også på statlig nivå. Som nevnt viser de ulike rapportene at vi på tvers av ulike tjenester samarbeider for dårlig, og at vi ikke klarer å gi barn i institusjonsbarnevernet den samlede omsorgen og behandlingen som trengs. Her må flere tjenester ta sitt ansvar. Man ser heldigvis en endring, og regjeringen er i gang med å styrke det psykiske helsetilbudet til barn og unge. Det er varslet at regjeringen vil legge fram en kvalitetsreform i barnevernet som skal inneholde endringer i både det kommunale og det statlige barnevernet. Det er klokt at forslaget til endringer baserer seg på faglige innspill og innspill fra barn og unge, med mål om å skape langsiktige og gode endringer for tjenesten. Jeg er også utålmodig, men endring tar tid. Vi er i gang med en ny retning i barnevernet, og jeg har tro på at den retningen vi er på vei i, vil bidra til å gi bedre og mer helhetlig oppfølging og hjelp til de barna som trenger det mest.

Alle barn og unge fortjener og har rett til å ha en trygg og god oppvekst, og det er vår viktigste oppgave å legge til rette for gode oppvekstvilkår. De aller fleste barn har det bra i Norge, men flere barn og deres familier trenger hjelp til å skape den tryggheten som barnet trenger. Vi trenger derfor en god barnevernstjeneste. Jeg er glad for at komiteen har denne debatten i dag, og at vi i fellesskap løfter debatten om barnevernet og kan diskutere hvilke utfordringer vi har, og behov for endringer og tiltak. Det er et ansvar vi har i fellesskap, for uavhengig av hvilken regjering vi har hatt de siste årene, har det vært kritikk av barnevernet, bekymringer rundt tjenesten og varsler og rapporter om at ting ikke har vært bra. Forbedringer har blitt gjort, men ikke alle tiltakene har løst utfordringene, og nye utfordringer har dukket opp. Barnevernet er kanskje en tjeneste som vil kreve at vi gjør justeringer og endringer mer eller mindre kontinuerlig, for å gjøre vårt for å kunne skape det best mulige barnevernet, med barnets behov og barnets beste i fokus. Barnevernsreformen hadde som intensjon å bedre samarbeidet på tvers av tjenestene i kommunene, satse på forebygging og komme tidligere inn med tjenester. Hensikten var at behovet for omfattende tjenester i barnevernet skulle reduseres, inkludert behovet for institusjoner. Foreløpig har man ikke lykkes med den strategien. Behovet for institusjoner i barnevernet har i en kort periode under pandemien gått ned, men høsten 2022 snudde behovet drastisk. Flere barn og unge fikk behov for et institusjonstilbud, og mange hadde et større behov enn tidligere og behov for lengre opphold enn før. Det gjorde at feltet måtte snu seg rundt raskt for å bygge opp kapasitet. Det har vært gjentatte brudd på bistandsplikten, og på grunn av det raskt økende behovet klarer man ikke raskt nok å gi et institusjonstilbud til de barna som trenger det, og det er alvorlig. Likevel jobbes det godt med å øke kapasiteten i det statlige barnevernet og hos de ideelle, og samtidig sikre at vi klarer å dreie tilbudet og innretningen på institusjonene for å tilpasse tilbudet til behovet som det enkelte barnet har for omsorg, hjelp og behandling, og samtidig sikre en god kvalitet på det tilbudet som gis. I tillegg venter altfor mange barn på fosterhjem. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om fosterhjem som er til behandling i Stortinget nå. Et sentralt mål for regjeringen er at barn som har behov for det, skal få et fosterhjem for å sikre dem en trygg og stabil omsorgssituasjon, og av de barna som ikke kan bo hjemme, bor ni av ti i fosterhjem. Vi er kjent med at det er for få fosterhjem i dag, og det er altfor mange barn som venter på et hjem. Fosterhjemsmeldingen foreslår tiltak for å øke antall fosterhjem og sikre stabilitet og bedre forutsetninger for fosterhjemmene. Jeg håper at vi med de foreslåtte tiltakene bidrar til at flere ønsker å bli fosterforeldre og åpne for barn som trenger den omsorgen og kjærligheten de kan gi. Fosterhjemmene er en bærebjelke i det norske barnevernet, og vi må sikre at det er et tilbud som vi også i framtiden kan gi de barna som trenger det. Barnevernet er en viktig tjeneste, men det er også et stort ansvar når staten går inn og tar over omsorgen for de mest utsatte barna vi har, de som trenger mest hjelp, støtte og omsorg, og sikrer at de får det tilbudet de trenger. Barnevernet har vært gjennom store endringer og har fått et større fokus politisk, noe som er bra og riktig, og det har samtidig bidratt til og gjennomført endringer, tatt grep og gjort tilpasninger i tjenestene for å gjøre dem bedre. Det har vært gjennomført mange endringer og ulike reformer, og vi må innrømme at mange av endringene er gjennomført på grunn av en eller annen krise. I dag må vi også si at vi har en krise, en krise som det jobbes med for å løse, men som også vil trenge ytterligere tiltak for å kunne gi et tilbud til dem som trenger det. Det har de siste årene vært flere tilfeller der barn har mistet livet mens de bor i barnevernsinstitusjon. Det er grusomt, og det skal ikke skje, og vi må gjøre alt i vår makt for at det ikke skal skje igjen. Statens helsetilsyn har hatt en gjennomgang av de mest alvorlige hendelsene i barnevernet og kommet med sine anbefalinger om ting vi kan gjøre bedre og annerledes for å forhindre at dette skjer igjen. Rapporten viser tydelig at vi ikke klarer å ivareta de barna godt nok. Vi klarer ikke å gi dem et godt nok tilbud, særlig knyttet til psykisk helse og koordinering av tjenester. Det er et viktig ansvar vi har med å gjøre de nødvendige justeringene for å sikre at barn som må bo på institusjon, får den hjelpen de trenger. Det er viktig å understreke at i mange saker lykkes vi godt med barnevernstiltakene. Hjelpetiltakene i hjemmet fungerer, og barnet får en god oppvekst i et fosterhjem eller den omsorgen og hjelpen det trenger på institusjon. Likevel: Noen ganger går det absolutt ikke bra, og de hendelsene må vi lære av.

Som mange har påpekt i løpet av debatten, lever vi i en vanskelig og urolig tid. Det norske samfunnet blir så klart også påvirket av det som skjer rundt oss. Jeg er derfor veldig glad for at vi har en regjering som prioriterer tiltak som skaper trygghet, utvikler gode velferdstjenester samt prioriterer tiltak som utjevner sosiale og geografiske forskjeller. Vi må sikre at vi stiller opp for dem som trenger det mest. Det å prioritere tiltak som skal sikre at barn har det trygt og godt, er kanskje det aller viktigste vi gjør. Alle barn og unge fortjener å ha en trygg og god oppvekst. Gode barnehager og skoler er viktig, men også tiltak som fører til at barn og unge har en meningsfull fritid med et mangfold av aktiviteter og inkluderende aktiviteter hvor de kan oppleve mestring. De aller fleste barn i Norge har det bra, men det gjelder dessverre ikke alle. Et godt barnevern er avgjørende for de mest utsatte barna. Barnevernet skal gi trygghet og hjelp til barna og familiene som trenger det. Vi har fortsatt en del utfordringer i barnevernet, men denne regjeringen har tatt tak i de utfordringene med tiltak som skal endre systemet. For mange barn i institusjonsbarnevernet flytter for mye, får for dårlig helsehjelp, møter utfordringer med rus og gjennomfører ikke skolen. Vi må gi dem et bedre tilbud. Regjeringen og statsråd Toppe har derfor laget en strategi om en ny retning for institusjonsbarnevernet. Senterpartiet vil at barn skal få hjelp i kommunen de bor i, at det skal bli færre flyttinger, og at barn med rusproblemer skal få trygg og helhetlig hjelp. Barn som bor på institusjon, skal oppleve god omsorg, støtte og beskyttelse. Fosterhjem er bærebjelken i det norske barnevernet. Av alle barn som ikke kan bo hjemme med foreldrene sine, bor ni av ti i fosterhjem. Nær 250 barn venter på fosterhjem, og det er for mange. Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil at fosterforeldre som er frikjøpt fra vanlige jobber for å være fosterforeldre, nå også kompenseres for manglende opptjening av tjenestepensjon. Dette skal gjelde uavhengig av hvor mye fosterforeldrene er frikjøpt, og fra første dag. Sammen med en rekke andre tiltak er målet at vi skal klare å rekruttere flere fosterforeldre som vil stå i oppdrag over tid, og at det vil gi ro og stabilitet for barna, og at flere barn skal få et fosterhjem. I høst skal Stortinget behandle en ny fosterhjemsmelding, og regjeringen har varslet at det neste år skal legges fram en kvalitetsreform for barnevernet. Det ville være et viktig bidrag for å sikre et godt og trygt tilbud til dem som trenger det mest.

Vi har fått til en historisk enighet om et forsvarsløft i Norge, noe som er helt nødvendig etter mange år med nedbygging. Uavhengig av den satsingen vil Norge likevel ha behov for et stabilt forsvarssamarbeid for å kunne forsvare seg. NATO er sikkerhetsgarantien til Norge, og etter at Finland og Sverige også ble medlemsland, har man også fått et nordisk forsvarssamarbeid. Rødt har uttalt at akkurat nå, når situasjonen er såpass urolig, er det ikke gunstig å melde seg ut av NATO. Likevel har Rødt foreslått kutt til det som er med og sikrer den norske forsvarsevnen, gjennom å kutte bidrag til NATO-samarbeidet, gjennom kutt i tilskuddet til NATOs driftsbudsjett, kutt i EDF, European Defence Fund, kutt i utgifter til forhåndslagring og innkjøp av kampfly og kutt i militæroperasjoner, for å nevne noe. Mener representanten Moxnes at disse forslagene bidrar til å sikre vår trygghet og forsvarsevne i den situasjonen vi er i nå?