For ordens skyld, og det er jo allerede nevnt her, jobbet jeg med denne meldingen inntil vi gikk ut av regjering, så jeg har vært med på å utforme grunnlaget og på alle innspillsrundene til den. Guovddášbellodat/Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i regjering levert meldinger om rekruttering og kompetanse og om folkehelse og levekår. I lag med Sametinget har vi arbeidet godt med disse viktige temaene. Den store fellesnevneren her er at dette gjelder oppgaver som kommunene er satt til å løse. Vi er kommet langt i Norge med tanke på rett til språkopplæring, rett til bruk av samisk i det offentlige, og rett til helsehjelp, barnevern og politi og domstol som ivaretar samisk språk og kultur. Den største utfordringen nå er å rekruttere fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse til alle disse yrkene. Som jeg tok opp allerede i replikkrunden: Vi hadde et punkt i Hurdalsplattformen om å forbedre refusjonsordningene. Det er et stort behov for at nettopp det punktet skulle bli tatt tak i. Av den grunn synes jeg det er rart at regjeringen ikke har levert tiltak på dette sentrale punktet i meldingen, det som handler om refusjonsordninger. Derfor er jeg veldig glad for forslag nr. 2 i saken, som går ut på å styrke de økonomiske rammene for de samiske kommunene, og jeg håper at det kan bli vedtatt. Jeg synes det er rart at særlig Arbeiderpartiet, men også Høyre, ikke stiller seg bak dette. Det hjelper dessverre ikke med all verdens rettigheter hvis kommunene ikke settes i stand til å levere disse tjenestene. Senterpartiet sitter både i Sametingsrådet og i de fleste kommunestyrer og fylkesting. I partilagene jobber vi for å styrke kommunene, sånn at samiske barn, unge, voksne og eldre skal få språkopplæring og trygge, gode tjenester. Jeg håper og tror at vi med Senterpartiet, og Arbeiderpartiet, på Sametinget får til et enda tettere samarbeid mellom Sametinget og kommunene. Øst-Finnmark ble veldig hardt fornorsket, og det var bl.a. på grunn av nærheten til Russland. Tana kommune har virkelig tatt det samiske på alvor og har en egen sameskole, som nå snart har flere elever enn den norske. Sameskolen ble etablert i 2003 og har fantastisk gode resultater. Det ser vi av at tidligere elever derfra nå har god utdanning, og de jobber rundt i alle de yrkene vi trenger dem i. Deanu sámeskuvla er den eneste sameskolen som ikke har statlig finansiering. Jeg er veldig stolt av at min kommune allikevel tar kostnaden det er å drive to skoler ved siden av hverandre, for det har vært helt avgjørende i å bevare Tana som en sterk samisk kommune. Det hadde nå likevel vært på sin plass at staten kunne ha støttet kommunene mer her. Vi står der i dag at vi har en fantastisk institusjon som vi alle prøver å jobbe med å styrke på alle mulige måter.

Takk for svaret. Fra Senterpartiets side var det nettopp dette punktet fra Hurdalsplattformen vi ønsket å gripe tak i da vi jobbet med meldingen, for vi så at denne ordningen er så gammeldags. I beste fall kan man omtale det som en type kennelplass for hunder, hvor man betaler for x antall dager og x antall timer, men alle innspillene vi får, sier jo at det ikke er slik. Derfor slår jeg meg ennå ikke til ro med dette, for grunnlaget for all kompetansebyggingen statsråden snakker om her, er jo nettopp å få elevene igjennom grunnskoleopplæringen. Med de tallene vi har – 60 pst. frafall – vil enhver person skjønne at denne undervisningen ikke har gode nok forhold. Det er ikke gode nok arbeidsvilkår for lærerne. Derfor lurer jeg på, når det gjelder forslag nr. 2 i saken, hvorfor man ikke i det hele tatt vil vurdere de refusjonsordningene på nytt, slik det sto i Hurdalsplattformen?

Stortingsmeldingen omtaler veldig mye den store utfordringen med å rekruttere personell med samisk kompetanse til egentlig alle tjenestene kommunene skal levere til den samiske befolkningen. Vi har det jeg vil kalle en håpløst gammeldags refusjonsordning for samiskopplæring. Det var det som var grunnen til at vi hadde et punkt i Hurdalsplattformen hvor det sto at vi skulle forbedre refusjonsordningene og etablere nye ordninger for å styrke samisk språkopplæring og øke antallet språkbærere. Det jeg mener med at den er gammeldags, er at det er en stykkprisfinansiering som tar som utgangspunkt at hvis man har fire elever i stedet for to, har man automatisk dobbel kostnad. Det vi vet fra alle innspillene vi har fått, og fra det landet vi møter der ute, er at det ikke er sånn. Man ser også helt bort fra all forskning som går på sterke språkmodeller. Jeg lurer på hvorfor man ikke omtaler dette i det hele tatt i stortingsmeldingen, og hvorfor man ikke har tiltak for det.

Det er ikke tvil om at fylkeskommunene har hatt store kostnadsøkninger for kollektivtransport de siste årene. Det ene er den generelle kostnadsveksten, men det kommer i tillegg til det som er nevnt om overgang til nullutslippskjøretøy og konkurranseutsetting av bussrutene. Alt dette gjør det utfordrende bare å opprettholde tilbud, og det gir veldig lite rom for forbedring. Nå smerter det veldig for fylkene på dette feltet. Det er grunnen til at Senterpartiet foreslår at fylkeskommunene fullt ut må kompenseres for de økte utgiftene. Situasjonen her er også en av grunnene til Senterpartiets forslag til revidert budsjett om å øke bevilgningene til fylkeskommunene. Vårt klare mål er fortsatt å opprettholde og videreutvikle rutetilbudet i hele Norge. Kollektivtrafikk er en av kjerneoppgavene til fylkeskommunen, og det berører veldig mange. Rutekutt kan føre til at mange rett og slett ikke kommer seg på jobb, og at barn og unge ikke får deltatt i sunne aktiviteter. Det gjør rett og slett livet litt vanskeligere å få til å gå opp. Det er viktig å sikre økonomi for kollektivtilbud også der passasjergrunnlaget er varierende og mindre. Det legger til rette for mobilitet og desentralisert utvikling. Der jeg kommer fra, har vi kun én buss i døgnet. Vår kjære ordfører i Tana pleier å si at kommer det en buss, kan man være sikker på at den går i feil retning. Jeg registrer i det skriftlige svaret fra statsråden at det vises veldig mye til byvekstavtaler og den sterke satsingen på byområder, med økte bevilgninger der år for år. Det som gjøres der, er vel og bra, men Senterpartiet satser på hele Norge og vil at folk skal kunne bo og arbeide der de store verdiene virkelig skapes: i distriktene. Derfor treffer våre forslag om full kompensasjon til fylkeskommunen bredt. Det vil også ha en større legitimitet i befolkningen enn et opplegg som i dag, der omstilling med kutt i tjenester bare tvinges ned over hodene på folk. Høyre og Fremskrittspartiet vil jo legge ned fylkeskommunen og bruker struping av kommuneøkonomien som et virkemiddel. Når de vil gi så dårlige vilkår at fylket ikke klarer å levere gode tjenester, prøver de på den måten å bygge opp en opinion mot dette forvaltningsleddet. At Arbeiderpartiet også viser at de er på god vei i den retningen, er noe vi dessverre registrerer. Senterpartiet er tilhenger av et folkevalgt organ med regionalt ansvar og regional forvaltning. Det må vi bygge opp, ikke ned. Senterpartiet skal fortsette å kjempe for at fylkeskommunen skal være en motor for vekst. Med det tar jeg opp forslagene Senterpartiet er med på i saken.

Vi har også regnet mye på det regnestykket. Vi landet på rundt 9 000 kr og tenkte at det kanskje er der vi ligger i landet. En ting i proposisjonen vi har problematisert, er at Bane NOR får fritak eller kompensasjon for merverdiavgift, mens Statens vegvesen ikke får det for sin del av prosjektet. Spørsmålet vi har stilt, er om det er riktig at bilistene skal betale 25 pst. mer, når jernbanen ikke trenger det. Det vi har sett på, er at refusjon av merverdiavgift kunne ha vært et virkemiddel for å redusere bompengebelastningen. Senterpartiet er opptatt av kostnadene for både bilistene og næringslivet og lurer på hvorfor man har den forskjellen man har landet på i denne saken.

Det er to viktige utbyggingsprosjekt vi behandler i denne saken. Som finnmarking er det veldig naturlig at jeg starter med E45 Kløfta, eller Silisávži, som er det opprinnelige navnet på strekningen. Senterpartiet mener at E45 Kløfta er et av de viktigste samferdselsprosjektene i Finnmark de siste årene. Vi mener transportbehovene i Finnmark har blitt neglisjert over tid, og vi er glad for at Senterpartiet i regjering sikret prioritering av prosjektet. At komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet ikke stiller seg bak det å understreke viktigheten av Kløfta i et sikkerhetspolitisk perspektiv, er ganske uforståelig, så jeg håper at det beror på en glipp. Kløfta er en viktig korridor inn til Finland, og det er en sentral del av transportnettet i Norden. Godstransporten på E45 er formidabel, med fisk og mye annet, men strekningen er utsatt for ras, og den er en flaskehals fordi den er bratt og har dårlig standard, som det ble sagt her. Store modulvogntog kan egentlig ikke brukes, de sakser og står stadig fast. Det betyr at det blir mindre gods på hver trailer, og dermed mange flere trailere. Det å ferdes skal oppleves trygt for folk. Denne strekningen har deler hvor en virkelig kjører med klump i magen og er redd for hva som møter en bak neste sving. Når vi nå skal få deler av veien i tunnel og bru over Eibyelva, vil det gi en trygg og god helårsvei i full bredde. Jeg er stolt av den utrettelige innsatsen Senterpartiet både lokalt, regionalt og på Stortinget har lagt i å få i gang denne utbyggingen. At vi i dag skal vedta kostnadsrammen, og at proposisjonen legger opp til åpning av den nye veistrekningen i 2029, gjør at det er en gledens dag for Finnmark. Senterpartiet ber nå om at arbeidet startes opp så fort som mulig, og aller helst i går. Når det gjelder Arna–Stanghelle, er også det en skred- og ulykkeutsatt strekning som vi nå endelig får vedtatt prosjektstart på. Som et fellesprosjekt for vei og bane vil det binde regionen tettere sammen, og det vil gi trygg og effektiv transport for alle de reisende og næringslivet. Det er viktig for Senterpartiet å understreke viktigheten av at bompengeordningene må ha lokalpolitisk tilslutning. Vi er også opptatt av at det samlede trykket på bompenger ikke blir for stort for dem som ferdes jevnlig. Vi har også ment at bompengebidraget i dette fellesprosjektet skal ligge fast, og at eventuelle kostnadsøkninger skal være staten sitt ansvar. Senterpartiet bygger hele Norge, og jeg ser veldig fram til den dagen vi kan stå med flagg og champagne i Silisávži og åpne den nye veien.