Ja, vi er enige om mye, men akkurat dette med å etablere Trygderetten som en særdomstol er viktig i forhold til det jeg var inne på, med at det utfordrer maktfordelingsprinsippet. Det er også en uheldig kombinasjon at man bestemmer over eget forvaltningsområde, altså at man på den måten ikke opplever det som en uavhengig instans, sånn at man da får en rettferdig rettergang i sine saker. Da lurer jeg på: Hvorfor bruker man så mye tid på å følge opp dette når man har fått det tidligere og egentlig har hatt ganske god tid til å følge det opp, og dermed kunne gitt en innstilling fra departementet på akkurat dette området?

Jeg viser til Senterpartiets forslag i saken om å opprette Trygderetten som særdomstol. Forslaget i NOU-en er jo at man mener det bør opprettes som en særdomstol. Nå har departementet hatt god tid til å vurdere innstillingen fra utvalget om å gi Trygderetten den statusen. Samtidig sier man at man foreløpig ikke har tatt stilling til det. Ser statsråden viktigheten av å følge opp utvalget på det punktet?

Senterpartiet støtter tilrådingen og står bak forslagene som ligger i proposisjonen, men som forrige taler var inne på, vil jeg påpeke at Senterpartiet har et eget forslag sammen med andre partier om å formalisere Trygderetten som en særdomstol. Det burde vært fulgt opp bedre i denne proposisjonen av departementet. Vi mener at en formalisering av Trygderettens status til særdomstol er godt argumentert for i NOU 2023: 11. Det er også slik at Domstolkommisjonen foreslo at alle sakene til Trygderetten burde behandles i tingretten. Det er en prinsipiell utfordring at Trygderetten i praksis er den dømmende makt på området den forvalter. Det utfordrer, slik vi ser det, maktfordelingsprinsippet om en uavhengig domstol og retten til en rettferdig rettergang. Senterpartiet mener at dette tillitsaspektet er særlig viktig innenfor Navs virkeområde. En formalisering av Trygderetten som særdomstol vil gjøre den helt uavhengig av trygdeforvaltningen. Så er vi enig i at Domstoladministrasjonen skal ha det administrative ansvaret for Trygderetten. Det vil også gjøre at Trygderetten kan koble seg på og nyttiggjøre seg de systemer som er utviklet for domstolsvirksomheten. Vi håper departementet og statsråden kan ta det med seg videre og jobbe med forslaget om at Trygderetten skal være en særdomstol, men vi velger i hvert fall å løfte fram forslagene fra Senterpartiet til behandling.

Senterpartiet fremmer i dag forslag om en helhetlig reform av yrkesskadeområdet med en forenkling av dagens lov- og regelverk fra to til én. Det samme foreslo daværende Arbeiderparti–Senterparti-regjering i 2013, da det ble lagt fram en større reform om å slå dagens to ordninger sammen til én lov om arbeidsskadeforsikring. Solberg-regjeringen trakk tilbake dette forslaget, og det har heller ikke kommet tilbake igjen etter dette. Er statsråden enig i at det er fornuftig med en forenkling av disse ordningene, slik Senterpartiet foreslår i dag?

Det er på tide at det skjer endringer i yrkesskadebegrepet, og at det nå kan gjelde for flere. Vi har behov for at ansatte i utsatte yrker også kan trene realistisk, og at ansatte ikke vegrer seg, men er med på samme premisser som andre yrker under samme øvelser. Politiet har det f.eks. i dag, men det må også gjelde flere. Vi i Senterpartiet er utålmodige i denne saken og ønsker endring raskt. Blant annet pekte vi på behovet for endringer for brannansatte allerede i brannmeldingen, som ble lagt fram i 2021, da vi satt i regjering. Når det gjelder innstillingen til lovproposisjonen, fremmer vi, sammen med flere partier, to ulike lovforslag. Det første gjelder § 13-3 nytt siste ledd, og det går ut på å gjøre sikkerhetsventilen mindre snever. Det andre går ut på at vi går imot forslag til § 13-4 første ledd, som fastslår i forskrift hvilke kriterier som skal være styrende for inkludering av nye sykdommer. Alternativt foreslår vi at det skal legges til grunn at det foreligger en yrkessykdom etter § 13-4 første ledd, jf. yrkessykdomsforskriften, med mindre arbeids- og velferdsetaten beviser at annen årsak er mer sannsynlig, altså en presumpsjonsregel. I den sammenheng viser jeg til våre merknader og lovforslag i innstillingen til sak nr. 12, og tar opp disse. Vi støtter forslag nr. 9 i representantforslaget, sak nr. 13, som gjelder kvinner i turnus med diagnostisert brystkreft, og mener det er urimelig at disse yrkene ikke har vært på listen tidligere. Det er viktig for Senterpartiet å påpeke at vi nå får rettet opp i en skjevhet i erstatningsreglene, som tidligere har utelatt typiske kvinnedominerte yrker med turnusarbeid. Det er en skjevhet i systemet når ni av ti som får erstatning, er menn. Med de foreslåtte endringene vil vi nærme oss en bedre likestilling på det området. Det er viktig å anerkjenne at turnusarbeid og ytre påvirkninger har en negativ effekt på helsen, og det å få oppdatert denne sykdomslisten og at flere nå vil komme på den, er et steg i riktig retning. Jeg tar også opp forslagene Senterpartiet har alene eller sammen med andre i sak nr. 13.

Senterpartiet slutter seg til lovforslagene som er framsatt av regjeringen, og som gir Arbeidstilsynet flere og bedre virkemidler og sanksjoner for tilsynets arbeid rettet mot de useriøse og kriminelle aktørene. Arbeidstilsynet må ha gode virkemidler for å slå ned på arbeidslivskriminaliteten, og vi må sikre at arbeidet fortsatt pågår med full styrke. Arbeidskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem, og det går ut over tilliten til de seriøse aktørene, som vi må ivareta. Det er også viktig å sørge for gode virkemidler som støtter opp under kampen mot det useriøse arbeidslivet. Samtidig er det viktig at vi sikrer politiets deltakelse i det arbeidet, og at politiet også følger opp i arbeidet med a-krimgrupper og med sin kontrollvirksomhet og sanksjonsvirksomhet. Så er Senterpartiet opptatt av et tydelig og klart regelverk og av å gi tilstrekkelige hjemler til tilsynsmyndighetene, slik at omfanget av arbeidskriminaliteten blir redusert. Senterpartiet står sammen med flere andre partier i merknader og en rekke forslag i innstillingen. Jeg tar med dette opp det forslaget som Senterpartiet står bak i innstillingen. Ellers varsler Senterpartiet at vi gir støtte til Arbeiderpartiets forslag nr. 6 og 8 samt til de tre løse forslagene fra Høyre. Sistnevnte forslag er identisk med forslag i innstillingen, men tidspunktet for når regjeringen skal komme tilbake, er utsatt til revidert våren 2026. Men det er i hvert fall forslag Senterpartiet kan stille seg bak.

I saken foreligger det en innstilling med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt som støtter lovforslaget fra regjeringen. Mindretallet, fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil redegjøre for sitt standpunkt. Flertallet viser til at siden avløserlag ikke skal defineres som bemanningsforetak og etter flertallets mening skal godkjennes av statsforvalter, er det ikke riktig å registrere avløserlag i godkjenningsordningen for bemanningsforetak. De lag som ikke godkjennes av statsforvalter, må godkjennes som bemanningsforetak for å kunne drive lovlig utleie av arbeidsfolk. Det er viktig å få på plass gode løsninger for avløservirksomheten for å kunne sikre et godt jordbruk, rekruttering og at de som driver innenfor landbruket, har muligheten til å både ta seg fri og ha et normalt arbeidsliv som alle andre. Da er det nødvendig å se på endringer når det gjelder avløserlag, og hvordan man innretter det. Det vil sikre en god rekruttering til landbruket, som man er avhengig av hvis man fortsatt skal ha et godt landbruk i Norge.

Senterpartiet støtter lovforslaget i proposisjonen og står bak det. Samtidig har Senterpartiet et eget forslag, sammen med Rødt og SV, hvor vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at arbeidsmiljøloven også gjelder for offshorearbeidere på flerbruksfartøy. Vi viser til at regjeringen Støre bare delvis følger opp dette punktet i Hurdalsplattformen ved å foreslå endringer i allmenngjøringsloven om at det kan treffes vedtak om allmenngjøring for arbeidstakere på skip i innenriksfart, da det kun gjelder lønnsvilkår. For Senterpartiet er det viktig at også arbeidsvilkårene følges opp for disse arbeiderne. Derfor er dette en viktig sak for Senterpartiet, og dette har vi også tatt opp ved tidligere anledninger. Jeg vil med dette ta opp forslaget fra mindretallet, fra Senterpartiet, SV og Rødt.