Hva er det som blir bedre av å innføre EUs bygningsenergidirektiv? Det kommer ikke så klart fram i denne debatten, men det er ikke noe problem å vise til hva som blir krevende ved å innføre dette i Norge. Det har tidligere i diskusjonene om disse direktivene vært påpekt at man nå innfører bare den ufarlige 2018-versjonen, men som statsråden har gjort klart, er hensikten også å innføre 2023-versjonen. Hva kan bli konsekvensen av det? Norges Bank har skrevet en rapport om dette, og man kan spørre seg om hvorfor Norges Bank har skrevet en rapport om EUs bygningsenergidirektiv. Hvis man leser rapporten, vil man forstå hvorfor – og jeg siterer: «Vi står dermed i en situasjon hvor bankenes risiko har gått opp og deres utlånsevne dermed er redusert, men etterspørselen etter nye lån stiger markant. Norges Bank (2024) trekker dette fram som en mulig sårbarhet for det norske finansielle systemet.» Norges Bank påpeker at det å oppgradere boliger i tråd med bestemmelsene i direktivet vil kreve store investeringer, faktisk vil en gjennomsnittlig kostnad for en enebolig være 450 000 kr. Norges Bank estimerer at over 10 pst. av husstandene i Norge – hvis man bruker alle sparepengene sine og låner maksimalt av hva som er mulig – ikke vil klare å dekke disse kostnadene. Dette er jo en gjennomsnittsberegning. Hvem kommer til å få de største kostnadene med å oppgradere huset sitt? Jo, det er de som i dag bor i hus med lavest verdi – de som har dårligst råd. De største kostnadene kommer ikke for dem som eier de mest verdifulle, nyeste leilighetene i Oslo sentrum. De største kostnadene kommer rundt omkring i distriktene i Norge, som Norges Bank eksplisitt skriver. Dette er usosialt. Det rammer hardest dem som har dårligst råd, og Senterpartiet er imot det.

Den 22. mars 2018 var det en stor debatt i Stortinget. Da diskuterte vi EUs tredje energimarkedspakke, og Senterpartiet og de andre som var imot den, ble forsøkt latterliggjort. Et eksempel er Høyres daværende representant og nestleder i energi- og miljøkomiteen, som uttalte i debatten om tredje energimarkedspakke og ACER at Norge ikke har avgitt noe som helst suverenitet i det hele tatt. Det er beviselig feil. Det er 100 pst. feil. Et eksempel vi ser fra de siste årene, er strømprisene som har eksplodert. Da sendte Olje- og energidepartementet et brev til RME, som i praksis er ACERs forlengede arm i Norge, og spurte om Norge hadde lov til å begrense strømeksporten dersom vi ønsket å senke strømprisene? Man spurte om man hadde lov til å gjøre det. Hva var svaret? Nei, det var ikke lov. Er det fortsatt et spørsmål om vi har avgitt suverenitet? For å sitere direkte fra RMEs svar: «Utgangspunktet i grensehandelsforordningen, som er tatt inn i norsk rett, er at maksimal handelskapasitet skal gjøres tilgjengelig på mellomlandsforbindelser, hensyntatt driftssikkerhet.» Når ble grensehandelsforordningen innført i Norge? Jo, den ble vedtatt 22. mars 2018, som en del av EUs tredje energimarkedspakke. Vi vet hva vi kunne gjort for å senke strømprisene i Norge, men vi gjør det ikke fordi vi har gitt fra oss muligheten til å ta grepene som er nødvendig. Nå diskuterer vi å innføre deler av EUs fjerde energimarkedspakke, og det er ironisk. Hvis vi hadde spurt norske velgere om vi ønsker at Norge skal bli en del av EUs energiunion, er jeg helt sikker på at vi hadde fått et tydelig nei fra det norske folk. Ønsker vi å innføre samtlige deler av regelverket som styrer EUs dysfunksjonelle energimarked? Ønsker vi å bli fullt ut integrert i EUs strømmarked? På sikt vil selvfølgelig ett marked bety én pris. Det er jo poenget med et felles marked. Svaret ville blitt nei. I stedet for å diskutere om vi skal være en del av EUs energiunion, så diskuterer man direktiv bit for bit. Sakte, men sikkert blir vi en del av EUs energiunion. Det er Senterpartiet imot, og derfor stemmer vi også imot å innføre de direktivene vi diskuterer i dag.

Ved årets siste stortingsmøte er det naturlig å reflektere over året som har gått, og de siste årene som har gått. Da Stortinget høsten 2022 behandlet statsbudsjettet, sto vi overfor en situasjon som vi ikke har sett maken til på lang, lang tid. Det var krig i Europa, prisene steg voldsomt over hele verden, og det var energikrise i Europa. Spesielt strømprisene steg mye i Norge, og en av grunnene til det var definitivt mangelen på regulering av eksporten gjennom utenlandskablene. Uansett skjønte flere at ukontrollert prisvekst ikke var noe som bare hørte fortiden til. Det største problemet med prisvekst er at det historisk sett har vært fulgt av høy arbeidsledighet og økonomisk utrygghet. I denne situasjonen var regjeringen krystallklar: Vi vil prioritere folks trygghet og bedre fordeling. Spørsmålet er om regjeringen har lyktes med det. Når vi ser på den økonomiske situasjonen i Norge i dag, mener jeg svaret er ja. Under denne regjeringen har arbeidsledigheten vært den laveste i moderne tid – 1,9 pst. i gjennomsnitt. 140 000 flere personer har kommet i jobb. Utenom den fysiske sikkerheten til borgerne er det vel knapt én oppgave som er viktigere for en regjering enn å sørge for at flest mulig kommer seg i jobb. Faktum er at norsk økonomi har taklet strømkrisen, inflasjonsbølgen og høye renter langt bedre enn ventet, og definitivt bedre enn mange kunne frykte. Så er spørsmålet om vi har bidratt til bedre fordeling. Jeg mener svaret på det er ja. Til tross for sterk internasjonal prisstigning har vi klart å styrke velferdsstaten. Vi har innført gratis SFO for 1., 2. og 3. klasse. Vi har halvert barnehageprisene i distriktene og redusert dem vesentlig over hele landet. Vi har innført en strømstøtteordning, noe som har vært livsviktig for mange. Vi har sikret gratis ferjer, halvert prisene på distriktsflyvninger og innført en helt ny ordning med nedskriving i distriktene, for at vi også i framtiden skal sikre at det er nok leger, sykepleiere, lærere og ingeniører i lokalsamfunnene over hele landet. Det er fortsatt krig i Europa, og det er fortsatt prisstigning internasjonalt, men de grepene som har blitt tatt, har sikret norske borgere mer trygghet, og det har sikret bedre fordeling. Vi har satset på fellesskapet i den norske nasjonalstaten. Til slutt vil jeg i de siste sekundene jeg har igjen av taletiden min, ønske alle en riktig god jul!

I sitt forslag til statsbudsjett går Høyre ganske konsekvent til angrep på distriktene, enten det er ved å øke drivstoffavgiften med nesten 3 mrd. kr, kutte i bredbåndssatsing, gå imot gratis ferje eller kutte i overføringene til jordbruket, osv. Som svar på dette kommer det igjen og igjen fra Høyre: formuesskatt. Da er jeg nysgjerrig på om representanten har reflektert over hva tallene viser, for hvis vi hadde fjernet formuesskatten, ville 10 pst. av det ha kommet 189 distriktskommuner i Norge til gode, mens 40 pst. av det ville gått til sentralitetssone 1 – og da aller mest til dem som har de største og flotteste husene og de største formuene i Bærum og i Oslo vest. Tenker representanten at det å kutte drastisk i formuesskatten virkelig er en distriktssatsing?

Da vi sto i denne salen for to år siden, var framtiden usikker. Vi sto overfor en situasjon med ekstrem internasjonal prisstigning. Regjeringen var tydelig på at den ville ha stram kontroll på pengebruken, men i stedet for å kutte i velferden eller øke skattene og avgiftene for vanlige folk, tok den grep som gjør at noen av dem som hadde mest fra før, måtte bidra litt mer. Hva ser vi nå, to år etterpå? Jo, vi har tatt Norge trygt gjennom krisen. Rekordmange er i arbeid. Eksporten, investeringene og overskuddet i bedriftene er på svært høye nivåer. I stedet for grep som har økt de geografiske og sosiale forskjellene, har vi tatt grep som bidrar til mindre forskjeller mellom by og bygd og mellom fattig og rik. De prioriteringene som regjeringen har gjort i budsjettet, har fått helt konkrete konsekvenser i folks liv. Et eksempel så jeg forrige uke da jeg var i Engerdal. Da besøkte jeg Hågen, en bonde som nå investerer 10 mill. kr i et nytt fjøs. I Engerdal har det skjedd mye som følge av de prioriteringene som regjeringen har gjort. I fjor kom det høyhastighetsbredbånd til Hågen og veldig store deler av resten av Engerdal, barnehageprisene er halvert, og rovdyrsituasjonen er dramatisk forbedret. Det er kommet en politistasjon i lokalsamfunnet, som gjør at problemene med grensekryssende kriminalitet er blitt mindre. Det er lagt grus, og til sommeren blir det også lagt asfalt på en av fylkesveiene der, noe som har vært et stort problem. Vi har sørget for at Engerdal består som egen kommune og styrket kommuneøkonomien, som gjør at velferdstilbudet i kommunen er blitt forbedret. God politikk skal være konkret. Dette er konkrete eksempler på bedring i livet til folk som bor i et lokalsamfunn som Engerdal. Vi har gjort prioriteringer som gjør at et lokalsamfunn som jeg tror ellers ville opplevd fraflytting, eller i verste fall avvikling, nå har aktivitet. Folk kan leve et godt liv der videre. Vi i Senterpartiet elsker Norge, og fordi vi gjør det, vil vi ta vare på hver eneste del av landet vårt. Derfor gjør vi prioriteringer, som vi bl.a. ser i dette statsbudsjettet.

Dette er ikke noen særordning for «en eller annen» kommune her eller der. Dette er sentralitetssone 5 og 6, altså distriktskommuner over hele Norge. Jeg ser i Høyres forslag til statsbudsjett at en foreslår å kutte ordningen med lavere barnehagepriser i distriktene, og de foreslår nå å fjerne ordningen med nedskriving av studielån i distriktskommunene, så det virker som om Høyre er imot differensierte ordninger mellom distriktskommuner og andre kommuner. Da blir spørsmålet: Hva mener Høyre om differensiert arbeidsgiveravgift? Det er også en differensiering mellom distriktene i Norge og andre områder i Norge. Er Høyre også imot det prinsippet, eller mener Høyre at det i det tilfellet er greit med differensierte ordninger?

I dette statsbudsjettet kommer regjeringen med et nytt og målrettet grep for å hjelpe flere distriktskommuner med å tiltrekke seg mer arbeidskraft. Da Høyre selv satt i regjering, pekte Høyre på denne utfordringen, men kom ikke med noen reelle løsninger. Høyre jobbet målrettet for å slå sammen flere kommuner. Det er vanskelig å se hvordan det skal gjøre folk yngre. Det Høyre også gjorde, var å sette ned et offentlig utvalg, Norman-utvalget. Norman-utvalget pekte på at ordningen med nedskriving av studielån har vært en suksess i tiltakssonene, og utvalget foreslo å innføre det i flere distriktskommuner. I sitt forslag til statsbudsjett virker det som om Høyre nærmest på ren refleks foreslår å kutte den ordningen. Hvorfor lytter ikke Høyre til rådene fra utvalget de selv satte ned?

De kreftene som har ført folk fra bygd til by i århundrer, maler videre på, jevnt og trutt. De demografiske endringene ser for noen lokalsamfunn ganske håpløse ut, og jeg er som nevnt redd for at mangelen på arbeidskraft kan ha en ytterligere sentraliserende effekt. Det er neppe mulig å opprettholde dagens bosettingsstruktur med den befolkningsutviklingen vi ser nå. Dette er ikke mitt sitat, men er hentet rett ut av boken til Høyres leder, representanten Erna Solberg. I boken tegner Høyres leder et dystert bilde av framtiden for distriktene, selv om Solberg understreker at hun ikke tror at alt håp er ute for distriktene. Mangelen på arbeidskraft i distriktene vil altså ifølge Høyres leder gjøre det umulig å opprettholde det Norge vi har i dag. Dette burde vekke bekymring. Det burde få alarmklokkene til å ringe for alle partier. Hvis vi er i ferd med å miste det Norge vi kjenner til, eller det Norge som vi i Senterpartiet er så utrolig glad i, burde alle partier lete med lys og lykte etter kraftfulle tiltak som kan motvirke denne utviklingen. Da har jeg i så måte en gladmelding. Denne regjeringen har funnet flere slike tiltak. Ikke minst kommer det et splitter nytt og svært kraftfullt tiltak i statsbudsjettet som vil gjøre det lettere, og som er spesifikt rettet mot, å tiltrekke arbeidskraft til distriktene, nemlig sletting av studielån i distriktene. Jeg har ikke sett at Høyre har avklart sitt syn på dette tiltaket, men jeg har sett at lederen av Unge Høyre har beskrevet tiltaket som regelrett galskap. Den største politiske forskjellen på dagens regjering og foregående regjering er etter min mening viljen til å utvikle hele Norge. Denne regjeringen er utrolig stolt av landet vårt. Jeg er så stolt over det norske eventyret, som er at vi har klart å bosette hele Norge, der vi har levende lokalsamfunn fra nord til sør; der det bygges fotballbaner, leirduebaner og rulleskibaner på steder som Bardufoss, Os og Sirdal; der det spilles korpsmusikk i Ibestad i Troms, i Inderøy i Trøndelag og i Iveland i Agder; der vi produserer ren og tradisjonsrik mat på steder som Røst, Røros og Tynset; der vi i hvert fall med denne regjeringen fortsatt har norsk eierskap til norsk skog, norsk jord, fisk, oljen vår, gassen vår og fossefallene våre; og der vi har folk over hele landet som gjennom sin erfaring og kunnskap kan bruke disse naturressursene til å skape arbeidsplasser og gode lokalsamfunn over hele landet. Vi er et land der folk er vant til å ha innflytelse over sitt lokalsamfunn, og en kan forvente en positiv utvikling der en bor, enten det er i nord eller sør, i by eller bygd. Det er nettopp fordi vi vil ta vare på dette fantastiske landet, at vi gang på gang har innført nye kraftfulle tiltak som skal utvikle hele landet vårt, enten det er gratis ferje langs store deler av kysten, halverte barnehagepriser i distriktene eller halverte priser på distriktsflyvninger, at vi snart har greid målet om å bygge ut høyhastighetsbredbånd til alle hus i Norge, at vi har endret rovdyrpolitikken, der de som bor nær rovdyrene, faktisk blir lyttet til, og at vi har innført statlig finansiering av desentralisert utdanning over hele Norge. Lederen av Unge Høyre, Ola Svenneby, har som sagt beskrevet det å kutte 25 000 kr i året for alle som bosetter seg i, eller bor i en distriktskommune, for regelrett galskap. Jeg må få høre hva Høyres stortingsrepresentanter mener om dette tiltaket – om de er for eller imot. I min egen valgkrets, Hedmark, er et flertall av kommunene i sentralitetssone 5 og 6. Det betyr at denne ordningen vil gjelde for nesten hele Østerdalen og hele Solør. Jeg vil bruke siste del av innlegget mitt til å utfordre representanten Anna Molberg, som nettopp er folkevalgt fra Hedmark: Hva mener hun om denne ordningen? Jeg er helt sikker på at alle velgerne i både Østerdalen, Solør og Hedmark for øvrig vil sette pris på en avklaring av hva hun og Høyre mener om ordningen.