Det er ingen tvil om at Senterpartiet arbeider for og foreslår en utviding av PCI-tilbudet i Bodø. Senterpartiet synes også at MDG har fremmet et godt forslag som kan gi en rask utvidelse av døgnåpen PCI. La oss starte med fem dager i uka – det kan komme på plass veldig fort. Det blir sagt at flere overlever. Ja, det er veldig flott, og når flere overlever med en livskvalitet som er bra fordi de har fått behandling innenfor anbefalt tid, da er det det aller beste. Tida kan være det som avgjør om man kan knapt kan stå opp rulletrappa på kjøpesenteret, eller om man være ute i naturen og gå turer slik man gjorde før et hjerteinfarkt. Trombolyse og rehabilitering er ikke alternativer til fullverdig PCI-behandling i Bodø.

Jeg vil gjerne stå i front for nordlendingenes hjertekamp, men jeg vil understreke at denne kampen baserer jeg på fakta. Jeg har hjertet med meg, men det som jeg snakket om, og det som jeg bruker som argumentasjon, er fakta. Det er ikke bare følelser. Jeg har lyst til å understreke at Senterpartiet ønsker et godt universitetssykehus i landsdelen. Derfor bør både UNN og Helse nord absolutt se hva som nå skjer. I stad snakket jeg om Salten og Bodø og Bodøs nabokommuner, men det er jo Helgeland som er den virkelig store taperen når det er stengt i Bodø, kanskje en enda større taper enn Marthe fra Meløy. Når det gjelder Helgeland, er det kortest for alle å reise til Bodø. Men når man skal reise fra Brønnøysund, fra Mosjøen eller fra Rana – først ned til Bodø, og så bytte transportmiddel og flys til Tromsø, er det faktisk kortere fra Helgeland til St. Olavs hospital. Ordføreren i Brønnøysund, fra Arbeiderpartiet, har vært veldig tydelig på at vi ikke kan fortsette med dette. Får vi ikke kommet til døgnåpent PCI-senter i Bodø, må vi få reise til St. Olavs hospital. Så det som skjer, er jo at vi ødelegger og undergraver Universitetssykehuset i Tromsø ved å ikke få på plass døgnåpent PCI-senter i Bodø så snart som mulig. Jeg tenker at ministeren absolutt må kjenne sitt ansvar. Retningslinjene – og dette er fakta – er bestemt av UNN og Helse nord, og dette er jo de retningslinjene som fører til at Nordlandssykehuset bryter helselovgivningen, ifølge statens forlengede arm, statsforvalteren. Så vi har retningslinjer i dag som legger til rette for lovbrudd, og avviket er ikke lukket. Dette er utrolig viktig. Her er det jo snakk om hjertekirurgi: Fra Stavanger til Haukeland er det 160 km i luftlinje. Det er ingen som sier at de skal sendes fra Stavanger til Haukeland, men fra Mosjøen til Tromsø er det 488 km i luftlinje, og der kan mange si at de skal sendes fra Mosjøen til Tromsø. Sånn kan vi ikke ha det.

Når vi sitter i denne salen, har vi tilgang til i hvert fall tre døgnåpne PCI-behandlingssteder. Det som er lengst unna, er Ahus, og det er under 20 km dit. Ahus fikk døgnåpen PCI-behandling i fjor, for å kunne ha et godt tilbud. Når jeg er hjemme i Nordland, er situasjonen en helt annen. Jeg bor i en av nabokommunene til Bodø. Det gjør også Marthe, som er fra Meløy, som er nabokommunen til Bodø. Hun fikk sterke hjertesmerter i åttetiden på kvelden. Hun er 45 år, og hun skjønte ikke først hva det var, men det viste seg at hun hadde fått et stort hjerteinfarkt, STEMI. Marthe er egentlig en 20 minutters helikoptertur unna Bodø, og det var dit hun trodde hun skulle, men hun kom ikke dit, siden det ikke var åpent der. Hun kom til Tromsø og PCI-laben der seks timer etter at hun fikk STEMI. All faglighet sier at man skal ha behandling innen en og en halv til to timer. Det er det som er anbefalt. Når man kommer opp i fire, fem og seks timer, har man kanskje overlevd, men da er all hjertemuskulatur ødelagt. Så om man kommer til Bodø eller blir sendt til Tromsø, kan utgjøre forskjellen på om man kan gå tilbake til arbeidet sitt og ha et normalt liv etterpå, eller om man vil bli sterkt redusert på grunn av at tiden ødelegger hjertemuskelen. Dette er det ikke faglig uenighet om. Det som det er mer faglig uenighet om, er hvor mye trombolyse kan endre situasjonen. Og, som sagt: To tredjedeler har ikke nytte av denne trombolysen. Naboen til Marthe, Jøran, fikk hjerteinfarkt i arbeidstiden. Han kunne ta ambulanse, dra innom legevakten og komme seg til Bodø – og få behandling innen det var gått to timer. Det er den forskjellen vi snakker om, og det er det vi må endre nå.

Jeg ønsker å bruke denne replikken til å sjekke om helseministeren forstår problemstillingen i denne saken. Representanten Svardal Bøe fra Tromsø sier at det er god overlevelse innenfor hjerteinfarkt, og at vi har et godt tilbud. Da må jeg si at det er det lett å si hvis man er fra Tromsø, men hvis man er fra Nordland, vil man ikke si det samme. Ingen i Nordland vil si det samme. Grunnen til det er at i Tromsø får alle PCI-behandling innenfor anbefalt tid – skikkelig PCI-behandling. I Nordland skal alle få trombolyse, selv om kun en av tre får hjelp av trombolysebehandling. Alle som går på f.eks. blodfortynnende, kan ikke bruke trombolyse. Skjønner ministeren denne problemstillingen, og kan han forsvare forskjellen?

Senterpartiets representantforslag om en offensiv satsing på rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering er en viktig milepæl for å gi mennesker bedre mulighet for mestring og for å spare samfunnet for store kostnader. Forslaget som i dag har flertall, er en klar styringsinstruks til regjeringen, og målet er at alle pasienter som har behov for et likeverdig rehabiliteringstilbud, får det, over hele landet. Jeg må her peke på en vesentlig nasjonal ulikhet. Helse nord har i dag ikke et døgnbasert tilbud for arbeidsrettet rehabilitering, mens sånne tilbud finnes i de andre helseregionene. Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ble tatt ut av anbudet på somatisk rehabilitering underveis i anbudsprosessen, som ble avsluttet i 2023. Så det finnes ikke tilbud om døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. Dette svekker muligheten for likeverdige tjenester og forsterker utenforskapet i Nord-Norge. Det er også dokumentert at arbeidsrettet rehabilitering virker. I Nordland har vi f.eks. Valnesfjord Helsesportsenter, som er et spesialisert rehabiliteringssenter. De har levert gode tjenester i over 40 år. Gjennom avtaler med Helse nord hadde de mellom 2006 og 2023 arbeidsrettet rehabilitering. Andelen unge uføretrygdede er rekordhøy nasjonalt, og Nordland er dessverre blant fylkene som har en høy andel. I Nord-Norge har vi store avstander og spredt bosetting. Regionens størrelse gjør dagtilbud lite tilgjengelig. Døgnbaserte tilbud er nødvendig for å sikre likeverdig tilgang. Regionen har en høy andel unge med sammensatte helseutfordringer, som krever helhetlige tiltak der helse og arbeid ses i sammenheng. Her må jeg også peke på RIBO og Vev-Al-Plast, som har tilbud til unge som trenger hjelp til bedre helse og bedre inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Forslagene som har flertall i dag, er en klar marsjordre om å reetablere døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering også for befolkningen i Nord-Norge. Det er klokt å skjerme arbeidsrettet rehabilitering fra stadige anbudsprosesser og sikre finansiering basert på kvalitet og dokumenterte resultater over tid.

Det er langt, dette landet, og manglende nyansering gjelder ikke bare nåværende statsråd, men også tidligere statsråd Pollestad. Vi har fått på plass en streng rovviltpolitikk, sa han. Nei, det er ikke noen restriktiv rovviltforvaltning i Nordland. Vi har et bestandsmål på ti gaupefamilier og ti jervekull. Det er for høyt. Jeg ser fram til at intensjonen i tiltakspakken for reindrift om å redusere bestandsmålene av jerv og gaupe i nord blir realisert. Ti jervekull i Nordland er for mye, det er for høyt. Nå er situasjonen sånn at det i vår er registrert 20 jervekull i Nordland – dobbelt så mange som bestandsmålet. Det er en katastrofe for beitenæringen. I dag har rovviltnemnda i region 7, Nordland, uttalt at forvaltningen er katastrofalt uforutsigbar, og at den politiske ledelsen må gripe inn. Jordbruksavtalen er viktig, men det må felles flere rovdyr.

Det var egentlig bra at jeg fikk ordet rett etter representanten Sivert Bjørnstad. Da får vi se den store forskjellen på Sivs og Siverts politikk, eller – sagt på en mer parlamentarisk måte – se den store forskjellen mellom Fremskrittspartiets og Senterpartiets landbrukspolitikk. Aller først har jeg lyst til å understreke at norsk kjøttproduksjon er blant de mest bærekraftige i verden. Det er helt klart at det er viktig å spise både kjøtt, fisk og grønt. Grunnen til at jeg understreker kjøttets betydning i det norske kostholdet, er at jeg er nettopp har sett en undersøkelse som viser at veldig mange unge jenter er slappe og slitne. Det viser seg at veldig mange av dem mangler jern. De som har størst jernmangel, er de som har kuttet ut kjøttet i kostholdet sitt. Jeg tenker at den grovfôrbaserte produksjonen vi har, er verdt å ta vare på. Denne jordbruksavtaledebatten viser store forskjeller mellom partiene. Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet står for en sentralisering og en industrialisering av norsk landbruk, og det er viktig for oss i Senterpartiet å opprettholde også små og mellomstore gårdsbruk. Det er avgjørende for å ha levende distrikter og matvaresikkerhet. Hvis Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kommer i regjering, vet vi at vi får et svekket importvern. Disse partienes mål for jordbruket og markedsreguleringene er ødeleggende for norsk landbruk. Det innebærer en enda større sentralisering og industrialisering av landbruket i Norge. Jeg har bare lyst å spørre dem som står bak disse partiene: Mener dere at jordbruket i nord og i distriktene skal legges ned? Det å ha et levende landbruk er så verdifullt for bygdesamfunnene, og for dem som bor i distrikter hvor det trengs brøyting. Jeg har et eksempel fra Nordland, hvor den siste melkebonden i en bygd la ned virksomheten sin. Han var også den siste bonden i bygda. Da man slo av lysene i fjøset der for siste gang, var det ikke lenger noen som kunne brøyte for naboene. Vi trenger de norske bøndene, og jeg har lyst å takke dem for maten.

Sommeren i nord er lukten av timotei og nyslått gress til ulik tid og på ulike steder. Jordbruksoppgjøret som vi debatterer i dag, er en viktig forankring av det store samfunnsoppdraget som bonden har, og vi har ennå en vei å gå for å øke selvforsyningen av jordbruksmatvarer. Jeg er glad for at saksordføreren presiserte at det er en feil i innstillingen. Økningen i maksimal støtte for investeringer i løsdrift gjelder for hele Nord-Norge, også Nordland. Jeg må få nevne at Senterpartiet har fått gjennomslag for å øke potten for investeringsmidler i landbruket i RNB. Dette er viktig, for flere kan komme i gang med investeringer i landbruksbygg allerede i år, og jeg forventer at disse ekstra investeringsmidlene kommer i arbeid så raskt som mulig. Nordland har sammen med Troms Norges beste beiteområder, og her er det gode forhold for grovfôrproduksjon. Bare én prosent av verdiskapingen i Nordland kommer fra grønt. Det haster å sikre landbruket i nord. Komiteen har merket seg en prioritering av Nord-Norge, og som nordlending vet jeg at dette er viktig, men jeg vil understreke at det framover må gjøres enda mer for å oppfylle Stortingets vedtak om en kraftig prioritering av landbruket i Nord-Norge. Har vi trygghet i nord, har vi trygghet i hele Norge. Nord-Norge er stort, og jeg hører at ministeren er unøyaktig når han bruker begrepet fra talerstolen. Han bruker begrepet Nord-Norge om tiltak som bare gjelder i Troms og Finnmark. Ministeren må ikke glemme at Nordland er en viktig del av Nord-Norge, og jobbe for at også Nordland kommer inn under de tiltakene som han refererer til. Nordland har hatt en nedgang i antall bruk, i areal som driftes, og i produksjon. Det er markant nedgang i så å si alle produksjoner. Fra 2023 til 2024 ble det 2 418 færre sauer. Det er minus 5,5 pst. Det ble 83 færre melkekyr, 248 færre ammekyr, 1 830 færre storfe for øvrig og 104 færre avlspurker. Derfor er det så viktig å styrke økonomien og kraftig prioritere hele Nord-Norge, også Nordland. Et sterkt Senterparti, også etter høstens valg, er helt avgjørende for framtiden til norsk matproduksjon og vår nasjons sikkerhet og beredskap.

I 1972 satte Steinar Olaisen og Hans Petter Meland, en av de store Senterparti-høvdingene på Helgelandskysten, ut smolt utenfor Lovund, øya de bodde på. De ønsket å skape nye arbeidsplasser. De ville skape aktivitet i et samfunn hvor det gikk litt nedover med folketallet og med næring og arbeidsplasser. De fleste av smoltene døde, noen overlevde. Mange av oss vil jo kanskje si at dette gikk dårlig, de fleste døde, men sånn tenkte ikke de. De tenkte at her var det jo noen som overlevde, dette må det jo være mulighet for å utvikle videre. Og det gjorde de. De var noen av de mange aktørene som kom inn i oppdrettsnæringen tidlig, med vilje til å skape lokale arbeidsplasser. Jeg vet at det finnes politikere som ikke skjønner hvorfor disse lakseslakteriene ikke ligger langs E6. Selvfølgelig ligger de ikke langs E6. Det er jo ingen som bor langs E6 som ville komme på å starte lakseoppdrett og bygge den næringen. Det er kysten som har dratt lasset der. Og kystfolket er fortsatt veldig utviklingsorientert. Nå er det aktører som jobber for å få på plass innovasjon og havbruk til havs, og det tenker jeg er en veldig god mulighet. Men det haster å få på plass rammeverket, sånn at det er mulig å gå videre med den type produksjon som kan avlaste kystnære områder. Jeg tenker at det er viktig i det rammeverket å legge rammer sånn at en får aktører som gjennom historie, lokalt eierskap og bruk av lokale ressurser er tett knyttet til sine kystsamfunn. Jeg er glad for at vi har denne meldinga i dag. Den vil forbedre dagens system, som ikke fungerer godt nok, og belønne dem som har lavt utslipp. Jeg forventer at regjeringa setter fart når det gjelder å følge opp den retningen, og jeg forventer konkrete tiltak for oppdrettere som har utviklet innovasjon, og som har produksjonssystem i dag som sikrer lusefrihet, ikke-rømming og oppsamling av slam. De trenger anledning til å få kjøpt konsesjoner som gjør at de kan utvikle seg videre. Akvafuture i Nordland er et av de selskapene som har det vi etterspør, men som trenger utviklingsmuligheter.

Senterpartiet vil understreke at det er viktig å ha en restriktiv, ansvarlig og helhetlig alkoholpolitikk i Norge, og at det er viktig å regulere alkoholomsetningen. Vi vil øke oppslutningen om alkoholfrie soner av folkehelsemessige hensyn og for å verne om alkoholfrie soner, spesielt av hensyn til barn og unge. Senterpartiet mener at kommunene bør ha en sterkere rolle som alkoholpolitisk myndighet, og at det skal være strenge reaksjoner ved alvorlige brudd på alkoholloven. Politiet har selv uttalt at å åpne for alkoholkonsum på offentlige steder vil gjøre deres arbeid mer ressurskrevende. Høyre og Fremskrittspartiet argumenterer i denne saken med at forbudet mot alkohol på offentlig sted i praksis er hvilende enkelte steder, men i dag er det mulig å gjøre vurderinger av i hvilken grad det skal gripes inn ved overtredelser av det generelle forbudet mot drikking på offentlig sted. At det noen steder eller i visse situasjoner aksepteres at det nytes alkohol på offentlig sted, er ikke et argument for å ta fra politiet et virkemiddel for å håndtere situasjoner med beruselse eller bråk når det trengs. Senterpartiet er bekymret for hvilke konsekvenser det kan få for utsatte grupper, miljøer og nærområder å liberalisere alkoholloven. Vi vil ikke liberalisere konsumet av alkohol på offentlig sted, og Senterpartiet vil ikke stemme for endringer i alkoholloven.

Å skulle føde er å være i en veldig sårbar situasjon. I sommer vil UNN i Nord-Norge vekselvis stenge fødeavdelingene i Narvik og Harstad. Helgelandssykehuset vil også stenge fødeavdelinger og fødetilbud. Sommerstengte fødetilbud gir lengre reisevei for fødende kvinner. Det gjør at flere kvinner i nord er redde for ikke å nå fram til sykehuset. NRK har skrevet om Thea fra øya Dønna i Nordland. Nærmeste fødeavdeling er i Sandnessjøen, og det er en drøy time unna hvis man er heldig og treffer ferja akkurat. Når Thea har termin, vil de nærmeste fødeavdelingene være stengt, og hun må til Mo i Rana. Det er en kraftig omvei. Det er over to og en halv time den raskeste veien, om Thea akkurat treffer med ferja – og det gjør man sjelden. Sommeren er den travleste tida når det gjelder fødsler. Sommerstengingen setter mange vordende foreldre i en situasjon med stress, bekymring, uro og økt risiko. Som Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, sier: Du kan ikke stenge et akuttmottak eller en brannstasjon om sommeren fordi de ansatte skal ha ferie. Men en fødeavdeling kan man stenge, selv om fødsler er akutte hendelser der mor og barn kan komme i livsfare. Fødetilbud bør prioriteres høyere. I dag gir fødende kvinner mindre penger i kassa til sykehusene enn de som skal ha andre behandlinger, og det er en prioritering jeg tenker vi må endre, for det er så viktig å få en god start på livet og en trygg fødsel. For de nyfødte er morsmelk veldig viktig. Jeg har lyst å si noe om det også i dag. Vi har tolv melkebanker i Norge, og det er et stort potensial for å bedre systemer og infrastruktur omkring donasjon av morsmelk. Å kunne sikre at alle nyfødte får morsmelk, vil være et viktig framskritt og et naturlig trinn etter en forbedret fødselsomsorg. De første tusen dagene starter med en trygg og god fødsel for den fødende kvinnen og morsmelk for den nyfødte. Om mor sliter med melkeproduksjon, er god, trygg og tilgjengelig donormelk et veldig godt alternativ.

Jeg tror kanskje ministeren ikke har forstått hvor alvorlig situasjonen i Finnmark er. Vi lever i en tid med stor usikkerhet, og vi er alle enige om at vi må bygge opp en beredskap og en helseberedskap, også i sykehusene. Vi er avhengige av å opprettholde lokalsykehusene og akuttberedskapen utenfor sykehus for å trygge helseberedskapen over hele landet, men helseforetaksmodellen har vært og er en driver for sentralisering, med den økonomiske styringsmodellen som ligger til grunn. Nå må vi vekte totalberedskap og pandemierfaringene høyere, og det er jo også sagt i helseberedskapsmeldinga. I dette perspektivet: Ser statsråden at det kan være behov for å utrede alternativer til helseforetaksmodellen som styringsmodell for sykehusene?

I mailboksen min er det mange bekymringsmeldinger om sentralisering og nedbygging av sykehus, eksempelvis fra Finnmark. En fersk undersøkelse gjort av Amedia viser at det er stor bekymring for helsetilbudet blant folk i Finnmark. Av over tusen spurte innbyggere spredt over hele fylket oppgir de langt fleste at de ikke har tillit til ledelsen ved Finnmarkssykehuset. Direktøren forsikrer om at situasjonen ved intensivavdelingene til enhver tid er trygg for befolkningen, men fagfolkene, de som i praksis skal sørge for tryggheten ved intensivavdelingen, slår alarm om sikkerheten for befolkningen. Min erfaring er at når fagfolkene slår alarm, er det verdt å lytte til dem. De har faget og pasientens beste, og ikke foretaksøkonomien, som rettesnor for sitt arbeid. Følger helseministeren opp totalberedskapskommisjonens anbefaling om at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes?

Jeg er glad for at både komiteen og de som kom med høringsinnspill til denne saken, deler Senterpartiets intensjon om å gjøre sykehusene i Norge bedre rustet for krig og kriser. Legeforeningen har i flere år vært tydelig på behovet for å styrke kapasiteten, strukturen og beredskapen i spesialisthelsetjenesten, både i møte med helsekriser og i et endret sikkerhetspolitisk landskap. Totalberedskapskommisjonen er tydelig på at vi må skape en beredskapskultur i alle deler av samfunnet. Det betyr å se på alle tilgjengelige ressurser. Vi har vært gjennom en pandemi. Den viste at norske sykehus og norsk helsevesen ikke var godt nok forberedt på en helsekrise. Nå er det krig i Europa, og den utenrikspolitiske situasjonen er mer urolig enn på lang tid. Da er det viktig at norske sykehus er forberedt på å håndtere krig og kriser. Sengekapasiteten i norske sykehus går stadig nedover. I 2021 var det om lag 18 400 sykehussenger. Det er 2 200 færre enn for ti år siden. I samme periode har befolkningen økt med nærmere en halv million innbyggere. I 2021 hadde Norge 3,4 sykehussenger per 1 000 innbyggere, mens gjennomsnittet i OECD-landene var 4,3 sykehussenger. Norge ligger på topp i Europa når det gjelder belegg, og Norge har relativt få sykehussenger per innbygger. Det er dessverre ikke fordi befolkningen vår er veldig mye friskere enn gjennomsnittet. Koronakommisjonen anbefalte at grunnkapasiteten i intensiv- og intermediæravdelinger bør økes. Kommisjonen var tydelig på at det ikke er nok med en moderat økning i grunnkapasiteten for å bedre intensivberedskapen. Norske sykehus må bli bedre rustet til å håndtere kommende pandemier eller andre kriser. Koronakommisjonen anbefalte jevnlige øvelser for å kunne håndtere kriser. Den anbefalte at nye sykehus bygges fleksibelt, sånn at ensengsrom raskt kan omgjøres til å ta imot flere pasienter. Der må jeg få lov til å peke på det nye sykehuset i Narvik som et godt eksempel. De ansatte har vært godt involvert i prosessen, og det er valgt gode løsninger i det nye krigssykehuset. Kanskje var det ekstra fokus på fleksibiliteten fordi byggingen pågikk under pandemien.

Siv Mossleth (Sp) [14:07:43] (ordfører for saken): Jeg vil takke Fremskrittspartiet for å være opptatt av fysioterapeutene og takke komiteen for samarbeidet i denne saken om henvisningsrett. Det har ikke vært høring om Dokument 8:255 S, men komiteen har mottatt ett skriftlig innspill, fra Norsk Fysioterapeutforbund. Jeg antar at mindretallet gjør rede for de forslag som fremmes i saken. Det er ingen tvil om at fysioterapeutenes rolle i samfunnet er viktig. Både forebyggende behandling og rehabilitering er viktig for å holde folk friskere. Fysioterapeutene er en av profesjonene som har veldig god kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon hos både friske og syke og om hvordan fysiske, psykologiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. Profesjonen gjør en veldig viktig jobb med å bidra til at folk kommer seg i arbeid, og forebygger og reduserer behovet for pleie- og omsorgstjenester. Da Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget, virket det som representantene forsøkte å kuppe en prosess som allerede er i gang. I stortingsmeldingen «Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus», Meld. St. 23 for 2024–2025, står følgende: «Regjeringen vil vurdere om henvisning fra fysioterapeut bør gi grunnlag for dekning av utgifter til poliklinisk undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette vil bety at flere fysioterapeuter vil kunne få tilsvarende mulighet som manuellterapeuter til å henvise til spesialisthelsetjenesten. Disse tiltakene vil utvikle fysioterapitjenesten, gi bedre oppgavedeling i tjenestene og kan gi forbedret tilbud til personer med muskel- og skjelettlidelser.» Statsråd Vestre skriver følgende i sitt svarbrev til komiteen: «Foreløpig mener jeg kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok for å beslutte en endring, og jeg ønsker derfor som oppfølging av tiltaket i stortingsmeldingen å gi oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede problemstillingen.» Senterpartiet tilhører et flertall i komiteen i behandlingen av saken, som viser til at en sånn utredning vil måtte vurdere både hvilke fysioterapeuter dette bør gjelde for, og kompetansekrav, samt økonomiske, administrative og personellmessige vurderinger av forslagene. Dette kan bety at flere fysioterapeuter vil kunne få mulighet til å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Senterpartiet støtter at det ikke skal røykes utendørs på idrettsområder og lekeplasser og i private biler med barn til stede. Dette er forhåpentligvis allerede praksis, men nå kommer det et tydelig lovfestet vern. Senterpartiet støtter også et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og oppfyllingsbeholdere og et godkjenningssystem for nye tobakks- og nikotinprodukter. Senterpartiet er med på komiteens tilråding, og vi ønsker å tydeliggjøre og modernisere lovverket. Senterpartiet vil jobbe for tiltak som forebygger at ungdom begynner å bruke ulike tobakksprodukter. Vi mener at mindre bruk av tobakk vil bidra til at flere lever et lengre og sunnere liv, og Senterpartiet vil tilby gratis legemidler til røykeslutt. Senterpartiet mener også at det er viktig å sikre økt informasjon om skadevirkninger av tobakksbruk under svangerskap. Det har kommet mange høringsinnspill i denne saken, og jeg merket meg spesielt Kreftforeningens høringsinnspill, som var veldig tydelig på at mindre tobakk gir bedre helse.

Senterpartiet støtter forslaget om en godkjenningsordning for å ivareta kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap. Jeg synes at Aleris formulerte det godt i høringsinnspillet, der de sier: «Det kan være klokt å reintrodusere den gamle konsesjonsordningen. For det er ikke for mye forlangt at rutiner for pasientsikkerhet og kvalitet, bemanningens kompetanse og lokalenes utforming kvalitetssikres ved etablering av private som offentlige helsetjenestetilbud.» Senterpartiet støtter en hjemmel som kan benyttes for å sikre tilgang på personalressurser i den offentlige helsetjenesten i kritiske situasjoner, og jeg vil understreke at vi ser på det som en sikkerhetsventil. Senterpartiet støtter også forslaget om å gi hjemmel til å regulere bruken av betegnelsene «sykehus» og «legevakt» i en forskrift. Det vil gi pasientene større forutsigbarhet for hva de kan forvente av kvalitet og innhold i et sykehus og på en legevakt. Selvsagt må den offentlige helsetjenesten bli en bedre arbeidsgiver. Det er et potensial for bedring, og vi kan ikke glemme at sykepleiere gjennomsnittlig går av når de er rundt 57 år og ennå burde ha ti år igjen i yrket, samtidig som altfor mange unge sykepleiere forlater yrket. Senterpartiets svar på utfordringene er flere. Vi står bl.a. bak de endringene som er gjort for å dekke kostnadsøkningene i sykehusene med 100 pst., i stedet for 80 pst. Jeg tror det vil tvinge seg fram en skroting av dagens foretaksmodell. Vi kan ikke fortsette å skjære ned på driften for å investere i bygg.

Inntil 2018 publiserte Helsedirektoratet de kommunevise tallene for responstid med en 90-persentil, som viser verdien i det niende av ti tilfeller, dermed bare ekskludert de ti prosentene med lengst responstid. Helsedirektoratet bruker fortsatt 90-persentilen i datasett med stort tallmateriale, men har altså på kommunenivå valgt median, også kjent som 50-persentilen. Om jeg nå forstår ministeren rett, at han ønsker mer åpenhet, forventer jeg å få de kommunevise tallene med en 90-persentil framlagt, og det ser jeg fram til. Senterpartiet mener i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet at fastlønn og kommunale modeller også må være et tilbud for de kommunene der dette fungerer best, selv om næringsmodellen blir opprettholdt som hovedmodell. Senterpartiet støtter også regjeringas forslag om å øke andelen av basistilskuddet, forenkle takstsystemet og videreutvikle pasienttilpasset basistilskudd. Dette vil bidra til å styrke kapasiteten, kvaliteten og tilgjengeligheten i fastlegeordningen, og det er viktig, spesielt for pasienter med store og sammensatte behov. Senterpartiet vil vise til tilskuddet til legevakt i distriktskommuner, som er styrket de siste årene, og som har hatt god effekt. Vi merker oss regjeringas forslag til omlegging av legevakttilskuddet til et generelt distriktstilskudd, og vi ber regjeringa følge nøye med på omleggingen og sikre at den ikke gir uheldige konsekvenser for legevakt. Senterpartiet mener det må legges til rette for tverrfaglighet og bedre oppgavedeling i primærhelsetjenesten, og vi viser til at det løftes av flere aktører gjennom høringsinnspill, eksempelvis Legeforeningen, LHL og Helsesekretærforbundet. Vi ber regjeringa om å utrede hjemmel for egne takster som kan benyttes av annet helsepersonell på fastlegens kontor, som helsesekretærer, sykepleiere og andre som kan bidra til tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten.

Senterpartiet har ikke ment at responstid alene er den eneste parameteren for ambulansetjenesten, men når det haster, er tida det tar før pasienten får kvalifisert helsehjelp, utrolig viktig. Det hjelper ikke med et godt akuttsykehus om man ikke kommer dit i tide. Senterpartiet vil fastsette forpliktende responstider for ambulansetjenesten som skal måles på kommunenivå og offentliggjøres. Responstid er grunnplanken i beredskapen vår. Responstid på kommunenivå offentliggjøres ikke nå. Er det fordi ministeren vil skjule situasjonen i distriktene gjennom bare å offentliggjøre mediantida på et overordnet nivå?

Ambulanseforbundet i Delta sier at ambulansetjenesten er under større press enn noen gang før. Antallet ambulanseoppdrag har økt betraktelig uten at antallet ambulanser er økt tilsvarende, og legevaktdistriktene blir stadig større. Svekket ambulanseberedskap kan føre til drastiske konsekvenser for befolkningen. Det er sjelden brannmannskapet som trengs når man ringer 113. Det er en sterk bekymring for den akuttmedisinske beredskapen mange plasser. Når vi tar opp utfordringen, viser ministeren til andres sørge-for-ansvar. Hva er grunnen til at ministeren ikke tar pasienters og personells bekymring på alvor? Ministeren bør intensivere innsatsen og ikke lempe på kravene.

Arbeiderpartiregjeringa har lagt fram stortingsmeldinga om framtidas allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette er lagt fram i én melding. Senterpartiet er skuffet over at regjeringa ikke har fulgt opp Hurdalsplattformen og fremmet en egen stortingsmelding om prehospitale tjenester som omfatter legevakttjenesten, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten. Dette er for viktig til å ha et lite kapittel i stortingsmeldinga om framtidas allmennlegetjenester. Flere av høringsinnspillene deler vår skuffelse. Senterpartiet har lagt fram et representantforslag om å styrke den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse, som behandles i lag med denne stortingsmeldinga, og jeg vil ta opp alle forslagene som Senterpartiet er med på å fremme. Jeg har grunn til å tro at det kan bli flertall for forslagene nr. 24 og 25, og forslagene er en direkte bumerang til Arbeiderparti-regjeringa. I forslagene ber vi regjeringa fremme en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, med særskilt fokus på kompetanse, struktur, digitalisering og responstid. Det neste forslaget følger opp Stortingets vedtak nr. 726 for 2020–2021, om forskriftsfestelse av responstider for ambulansetjenesten og å sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansene og på ambulansebasene. Senterpartiet ser det som svært positivt at rekrutteringen til allmennlegetjenesten har økt i de årene Senterpartiet har vært i regjering, men fremdeles er det en sårbarhet i ordningen, og fremdeles er det for mange innbyggere uten fastlege. Det er store geografiske forskjeller i tilgangen til fastlege. Senterpartiet vil understreke at det er viktig å sikre likeverdige helsetjenester, uavhengig av sosial bakgrunn eller hvor pasienten bor. Senterpartiet savner at meldinga omtaler kontinuitet som et mål for fastlegeordningen. Kontinuitet er veldig viktig for pasientenes tilfredshet med ordningen. Fastlegeordningen må finansieres sånn at fastlegene kan ta seg av sårbare grupper, som hjemmeboende, eldre, barn i barnevernet og pasienter med psykiske lidelser, også med hjemmebesøk. Senterpartiet mener det er viktig å styrke kapasiteten, sånn at alle innbyggere reelt kan velge blant flere fastleger enn tilfellet er i dag. Senterpartiet vil vise til at rekruttering av fastleger til distriktskommuner kan bedres ved å bedre den generelle distriktspolitikken. Sletting av studielån med 25 000 kr årlig og billigere eller gratis barnehage kan også bidra til å styrke rekrutteringen av fastleger til distriktskommuner. Dette er politisk initierte tiltak som vi vil videreføre. Senterpartiet er positive til en forbedret digitalisering i fastlegeordningen, men frykter for at en parallelt oppbygd struktur som en kommunal nettlege uten tilgang til pasientens journal gir økt risiko for både feilvurderinger og overbehandling. Derfor står vi bak forslaget om å ikke opprette en ordning med kommunalt ansatt nettlege. Senterpartiet mener også at styrings- og forskningsdata fra fastlegeordningen må sikres, og det nasjonale helseregisteret Kommunalt pasient- og brukerregister må ikke ødelegges.

Ustabile rammevilkår og varsling om skyhøye avgiftshopp reduserer jo konkurranseevnen både for jernbanen og for Rana Gruber, som er en sjelden bedrift i norsk gruveindustri. Arbeiderparti-regjeringa har sagt at de styrer videre på Hurdalsplattformen, og der står det om gods på bane at regjeringa vil «bedre dagens miljøstøtteordning for godstransport på jernbane» og «legge til rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk og godstrafikk» – det ser vi ingenting til på Nordlandsbanen. Videre står det at regjeringa vil «utarbeide tiltak sammen med godsnæringen for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på jernbane». Jeg hører hva ministeren sier, at varselet er stoppet midlertidig, men kan ministeren her og nå bekrefte at det ikke blir økninger i avgiften for Rana Grubers malmtransport på jernbane?

Næringsministeren har sagt at metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne skiftet og det digitale skiftet. Det blir sagt at regjeringa vil spille på lag med industrien, partene i arbeidslivet, miljøet og lokalsamfunnene for å få fart på mineralnæringen. Rana Gruber er et selskap som har god dialog med reindriften, og partene har enighet, men er det ikke et paradoks at regjeringa vil satse på mineralnæringen, mens et annet statlig foretak som Bane NOR jobber med intensjon om betydelig å forverre rammevilkårene for den samme næringen?

«Bane NOR vil plutselig mangedoble avgiften for malmtransport på jernbane. Dette skaper svært usikre rammevilkår for en hjørnesteinsbedrift som Rana Gruber. Selskapet vil få økte kostnader i mangemillionklassen. I utgangspunktet ville det statlige selskapet Bane NOR øke kostnadene for bedriften fra 4 til 9 til 63 millioner. Hva gjør statsråden for å unngå å øke avgiftene og drastisk forverre rammevilkårene i forhold til en bedrift som jobber for å minske CO₂-utslipp, mineralsatsingen og mineralstrategien?»

Færre og sterkere sykehus er Arbeiderpartiets politikk. Det ble sagt her i går. Jeg ser at ministeren folder hendene. Kanskje ber han om at ingen skal oppdage hvor like Høyre og Arbeiderpartiet er i troen på at det er markedsøkonomisk tenkning og ikke fagstyrt ledelse som skal styre sykehusene våre. Uroen rundt og kampene for sykehusene i Lofoten og Narvik og DPS-ene i nord er en del av kampen mot sentraliseringen. Vi kjempet for lokalsykehusene i 2015, da Høyre hadde helseministeren. Vi tok kampen for disse sykehusene i regjeringen med Arbeiderpartiet. Vi vant begge rundene, men denne evige kampen for god akuttberedskap og fødetilbud i en landsdel hvor lange avstander og dårlig vær er hverdagen, tar på. Skjønner ikke ministeren at foretaksmodellen gjør at sykehuskampene vil fortsette, uten at ministeren trenger å ta ansvar, uavhengig av om helseministeren er fra Høyre eller Arbeiderpartiet?

Dette viser en litt manglende vilje til å styre fra helseministerens side. Det å rekruttere og beholde ansatte er veldig viktig. Vi har fått mange bekymringsmeldinger fra fagfolk om situasjonen i Nordland. Fra fastlegene på Helgeland får vi advarsler om pasienter som nå får lengre reisevei enn nødvendig ved akutte situasjoner – de skal ikke kjøres til nærmeste akuttsykehus. Vi har også helikopterleger som har protestert mot regler som gjør at de må fly over nærmeste PCI-senter, med de følgene at hjertepasientene ikke får hjelp innenfor anbefalt tid – de får hjelp etter fem timer, når ødeleggelsene i hjertemuskelen er fullført. I disse situasjonene tenker jeg at helseministeren må styre helseforetakene. Hvordan sikrer han at de følger opp det jeg har nevnt og framførte nå?

Senterpartiet er opptatt av å ha likeverdige helsetjenester og små sosiale og geografiske forskjeller. Da er det veldig viktig å ha et godt samarbeid mellom de mer spesialiserte sykehusene, universitetssykehusene og de lokale sykehusene, som også har viktige akuttfunksjoner. Leger som er generalistspesialister, er viktige for å opprettholde lokalsykehusene, og vi må sikre utdanningen av generelle kirurger for å ha nødvendig breddekompetanse på de viktige lokalsykehusene. Det ser ikke ut som vi får flertall for forslaget vårt om å be regjeringen legge en plan for å få fortgang i å rekruttere og utdanne generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehusene. Hva vil ministeren gjøre for å sikre at lokalsykehusene får de nødvendige generalistspesialistene?

Senterpartiet vil understreke at ansatte i helse- og omsorgstjenestene er grunnleggende viktig for å sikre et sterkt og godt helsevesen. Å utdanne, rekruttere og beholde personell er avgjørende for den offentlige helsetjenestens bærekraft. Senterpartiet mener at trygge, kompetente ansatte er veldig viktig for å kunne tilby folk i hele landet likeverdige helsetjenester av høy kvalitet. Arbeidstakere i helse- og omsorgstjenestene skal som hovedregel ansettes i faste, hele stillinger. Senterpartiet mener at bedre oppgavedeling mellom ulike grupper helsepersonell, styrket rekruttering og flere med generalistkompetanse må gis en særlig oppmerksomhet. Leger som er generalistspesialister, er viktig for å opprettholde lokalsykehusene. Det er derfor viktig å sikre utdannelse av generelle kirurger for å understøtte behovet for breddekompetanse på lokalsykehusene. Godt samarbeid og tydelig oppgavefordeling mellom store og små sykehus i regionene vil sikre gode tjenester og effektiv utnyttelse av knappe menneskelige ressurser. Det er viktig å sikre kvalitet i akuttberedskapen og trygghet i lokalsamfunnene. Senterpartiet mener det er viktig at trepartssamarbeidet brukes aktivt for å finne gode løsninger som bidrar til ansvars- og oppgavedeling, god rekruttering og til at helsepersonell kan stå i arbeid lenger. I dag er det for mange som slutter før de oppnår pensjonsalder. Det er også viktig å finne kraftfulle tiltak gjennom dette samarbeidet som får ned sykefraværet og hindrer omsorgstretthet hos helsepersonell. Mulige tiltak kan være økonomiske initiativ, større fleksibilitet og bruk av ny teknologi som fjerner tidstyver. Senterpartiet mener det er viktig med en personalpolitikk i det offentlige med stedlig ledelse som gir ansvar og myndighet til sine fagfolk, sånn at det blir en attraktiv arbeidsdag, hvor en over tid kan stå i en krevende jobb. Arbeidsvilkår, ledelse, utviklingsmuligheter og grunnbemanning er eksempler på forhold som må bedres for å styrke tjenesten. Dette må skje uten å svekke kommunenes og sykehusenes evne og mulighet til å redusere ventetider og opprettholde en forsvarlig helsetjeneste. Senterpartiet har en rekke forslag, og jeg vil ta opp de forslag Senterpartiet er med på. Jeg har lyst til å varsle at vi vil stemme for forslag nr. 46, som vi også kunne ha vært med på å fremme.

Jeg har lyst til å takke for debatten og for engasjementet i saken. Etter at jeg har hørt representanten Hoksrud, som er veldig ivrig etter å dele Senterpartiets ambisjoner om kvinnehelse og forskning, regner jeg kanskje med at Fremskrittspartiet vil støtte forslaget vårt på det området. Til slutt vil jeg igjen understreke at helse er et prioritert område i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette betyr noe, og denne langtidsplanen for forskning og høyere utdanning gjelder i tidsrommet 2023–2032. Det er en langtidsplan for å styrke konkurransekraft, innovasjonsevne og miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, og det er en langtidsplan for høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. Dette inkluderer selvfølgelig grunnforskning og toppmiljøene, som livsvitenskapsnæringen. Den virkelig fremragende forskningen må prioriteres høyt. Det skal skje mye, også på livsvitenskapsnæringsfeltet, som gjør at det er til gagn for Norges og verdens helsetjenester.

Jeg har lyst til å takke statsråden for ambisjonene. Jeg tenker det er veldig naturlig at Arbeiderpartiet stemmer for Senterpartiet og andre partiers forslag i dag, der Stortinget ber regjeringa om tiltak for at Norge skal ha som ambisjon å være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.

Senterpartiet har programfestet at vi vil følge opp kvinnehelseutvalgets forslag om en kvinnehelsemilliard, bl.a. gjennom å styrke forskning og kunnskapen om kjønnsperspektiver og kvinners helse. Dette vil bedre den enkeltes liv og spare samfunnet for kostnader. Senterpartiet vil styrke forskning på sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, Senterpartiet vil styrke finansiering av organisasjoner som jobber med kvinnehelse, og Senterpartiet har som ambisjon at Norge skal være verdensledende innenfor forskning på kvinnehelse innen 2035. Hva mener statsråden om dette?

Siv Mossleth (Sp) [10:03:02] (ordfører for saken): Som saksordfører må jeg få takke for samarbeidet om dette forslaget fra flere representanter fra Høyre, om strategi for livsvitenskapsnæringen i Norge. Vi har hatt et godt samarbeid i komiteen, og hele helse- og omsorgskomiteen er opptatt av at Norge skal ha en sterk helsenæring. Norge har gode forutsetninger for målrettet satsing på livsvitenskap, med høyt utdanningsnivå, solid forskningsinfrastruktur og en helsetjeneste med mange flinke fagfolk. Komiteen understreker at livsvitenskap i seg selv er viktig for vår forståelse av helse og sykdom. Helse er et prioritert område i langtidsplanen for forskning og utdanning, Meld. St. 5 for 2022–2023. De tre skriftlige høringsinnspillene som kom under behandlingen av saken, understreker helsenæringens betydning for at Norge i framtida skal opprettholde velferdssamfunnet med en bærekraftig og inkluderende helsetjeneste. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, og tilrådingen er at dette representantforslaget ikke vedtas. Senterpartiet vil understreke at det er et tydelig politisk mål og en ambisjon hos oss om at det skal utvikles en sterk helsenæring i Norge. Næringen har potensial til å bidra både til å løse utfordringer i tjenestene og til stor verdiskaping og eksport som skaper industri, arbeidsplasser og andre inntekter. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa la derfor fram et veikart for helsenæringen og valgte helsenæringen som et prioritert eksportområde. Det er mange spennende innovasjonsmiljøer som i dag arbeider svært godt med utvikling av en norsk helsenæring. Klyngesamarbeidene som er etablert i Norge, er viktig for fortsettelsen. Det virker i stor grad som om Høyre med forslagene som er fremmet, prøver å slå inn en åpen dør. Samtidig vil Senterpartiet peke på at det er spesielt viktig å styrke forskning på sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, og helsekonsekvenser av vold mot kvinner. Vi vil styrke kunnskapen om kjønnsperspektiver og kvinners helse. Dette vil bedre den enkeltes liv og spare samfunnet for kostnader. Senterpartiet har programfestet at vi har en ambisjon om at Norge skal være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035. Derfor tar jeg opp det forslaget Senterpartiet er med på: «Stortinget ber regjeringen iverksette og styrke tiltak foreslått av Kvinnehelseutvalget som gjør at Norge blir verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.»

Statsråden sier at Senterpartiet må presse på for å få likeverdige helsetjenester. Det er vi vant med – at det er vi som må presse på, at det er vi som må slåss mot sentraliseringen. Det er Senterpartiet som må slåss for gode tjenester med små sosiale og geografiske forskjeller. Hadde alle bodd i en storby med et universitetssykehus, hadde vi sluppet problemet, men slik ønsker vi det ikke, og vi skal ta kampen. Nordland Senterparti foreslo å øke refusjonssatsene for pasientreiser på Senterpartiets landsmøte. Vi fikk flertall, så nå er det blitt en del av vårt program. Ministeren kan være sikker på at vi skal slåss for den saken. De vi egentlig slåss for, er pasientene som særlig i nord har lange avstander og lang reisevei til våre universitetssykehus. Jeg setter pris på at vi kan reise til UNN i Tromsø og få den mest spesialiserte behandlingen, men det må være slik at alle har råd til å ta den turen. Folk på øyene utenfor Helgeland må reise dagen før for å nå fram. Det er folk som er der i ukevis, uten at familien har råd til å komme på besøk. Dette gjelder i ganske mange situasjoner. Det vi har fremmet forslag om nå, ligger inne som et mindretallsforslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med lang reisevei, som trenger overnatting for å få nødvendig helsehjelp, får dekket sine utgifter til overnatting, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Dette er et forslag som er videre enn det som kan tas i en budsjettforhandling. Jeg har merket meg at mange partier og representanter møtte Merete Hansen og Kreftforeningen da de besøkte Stortinget tidligere denne uken. Representanten Hoksrud har vist til samtaler med kreftsyke Merete, og jeg har også sett bilder av at andre har møtt henne. Jeg ber innstendig representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre om å stemme for forslag nr. 1, slik at vi får stukket hull på verkebyllen og begynner å gi lik tilgang til helsetjenester for alle i dette landet.

Det var en høring om pasientreiseforskriften. Der kom det en del forslag fra Helsedirektoratet. Dessverre ble det som dreide seg om økt dekning av reisekostnader, holdt utenom da loven ble endret. Det er en sak jeg synes er veldig beklagelig. Begrunnelsen var at det var for høye kostnader for helseforetakene. Det er viktig at sykehusene våre får økonomisk rom, men det er like viktig at pasienter har råd til å få behandling. Når man unngår denne bøygen, betyr det at det er pasientene som må betale det det offentlige ikke har råd til. Sånn kan vi ikke ha det når det skal være likeverdige tjenester. Kan Arbeiderpartiet, slik statsråden ser det, stemme for Senterpartiet med fleres forslag om pasientkostnader og komme tilbake til Stortinget med det?

Min kollega fra Narvik, representanten Nilsen fra Arbeiderpartiet, krever endringer i Pasientreiser. Hun sto på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte og fortalte om Merete Hansens kamp mot kreften, men også om kampen mot kostnadene. Hansen fikk ikke plass på pasienthotellet. Hun måtte betale 3 800 kr per natt. Datteren opprettet en Spleis for å hjelpe Merete med de høye utgiftene. Vi skal ha et godt offentlig helsevesen, men når pasienter må spørre seg selv om de har råd til å få behandling, er det for store geografiske og sosiale forskjeller i helsevesenet. Vil regjeringa sikre at pasienter som har lang reisevei og trenger overnatting, får dekket sine utgifter til overnatting?

Jeg har vært to ganger i Ukraina. Veien inn der går selvfølgelig med tog, for luftrommet er stengt. Vi har fokus på sikkerhet og beredskap, det er viktig at Norge har Nansen-programmet, og at vi bruker penger på Ukraina. Vi har bevilget 85 mrd. kr. Likevel er situasjonen slik at det er bedre regularitet på togene i krigsherjede Ukraina enn det er i Norge, også ifølge NRK. Jeg synes det er veldig, veldig vanskelig at vi har en minister fra Arbeiderpartiet som skyver på det, og ikke er mer foroverlent. Når kan vi få togene i gang? Skal vi vente til 2030 før det kommer noen tog?

Jeg trodde ministeren skjønte at jeg var spesielt opptatt av Nordlandsbanen, som er en vedvarende skandale på skinner, ifølge Avisa Nordland. NHO hører fra medlemsbedriftene at situasjonen er kritisk. Nordlandsbanen er en av våre viktigste ferdselsårer, og den er ikke til å stole på i det hele tatt, sier NHO Nordland. Bedrifter får døgnbøter for ikke å levere i tide, de ansatte har lønnstap, og de mister tilleggene, bl.a. ved at de ikke får kjørt nattog. Det er viktig at vi holder på den kompetansen vi har, sier Geir Myrflott, regionleder i LO. LO krever at Nordlandsbanen blir prioritert for vedlikehold og tilførsel av nye lokomotiver. Hva er ministerens melding til LO og NHO? Og han kan begrense svaret til å gjelde Nordlandsbanen.

«Fattige Norge åpnet for 100 år siden seks nye jernbaner på 15 år. Rike Norge har ikke råd til å holde dem ved like, skriver NRK. Men Norge har råd til å øke antallet direktører i norsk jernbane til et hinsides høyt nivå. Etter oppsplittinga av NSB i flere selskaper har direktørene økt fra 11 til 114. Det er anslått til 206 millioner i året. Nesten et av tre tog var forsinket eller innstilt i 2023. Nattoget på Nordlandsbanen er innstilt til 2030, og det er for øvrig mangel på regularitet og pålitelighet. Hva gjør statsråden?»

Aller først til representanten Svardal Bøe: Jeg kan ikke se at Høyre har økt refusjonssatsene til kiropraktorbehandling i budsjettet sitt. Vi har fått mange innspill i denne saken fra Norsk Kiropraktorforening, fra folk som benytter kiropraktortjenester, og fra andre. Det er bra at vi har funnet en løsning som viderefører ordningen og sikrer pasienter og behandlere og videre forskning på muskel- og skjelettplager. Disse plagene er en stor årsak til sykefravær, og vi vet at disse plagene særlig rammer kvinner. Løsningen sikrer at det fortsatt vil bli samlet inn pasientdata, og det er mulig å få pasientreiserefusjon. Det betyr at pasienter som bor langt unna kiropraktor, fortsatt får dekket reisen gjennom Pasientreiser. Det vet vi betyr mye for dem som har lang reisevei til kiropraktortjenester. Jeg vil nevne at i Senterpartiets program, som vi vedtok i helgen, har vi vedtatt viktig politikk som er relevant i forbindelse med både refusjonssatser og kvinnesykdommer. For det første vil Senterpartiet øke refusjonssatsene for pasientreiser, sånn at de kommer på et høyere nivå. For det andre vil Senterpartiet ha som ambisjon at Norge skal være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035. For å sikre gode og likeverdige helsetjenester for alle må kvinnehelse integreres i forskning og helseutdanning i mye større grad. Vi vil følge opp med kvinnehelseutvalgets forslag om en kvinnehelsemilliard. Jeg vet at regjeringen jobber med nye regler og ordninger for innsamling av data fra private helseaktører, men jeg er glad for at løsningen med fortsatt å ha en refusjonstakst gir grunnlag for å fortsette den datainnsamlingen og det datagrunnlaget som finnes i kommunalt pasient- og brukerregister, KPR. Det gir grunnlag for forskning, kvalitetssikring, planlegging og styring.

Jeg vil takke representanten Stensland for å løfte en viktig debatt. Hele nasjonen fulgte med da kongen lå på isolat på Rikshospitalet, etter å ha fått en infeksjon i Malaysia. Det gikk heldigvis bra. Alle pasienter som kommer fra utlandet til Norge, må isoleres og sjekkes nøye for å unngå at bakterier som er resistente mot antibiotika, sprer seg. Kampen mot resistens er viktig for å unngå at sykdom og infeksjoner som i dag kan behandles med antibiotika, blir dødelige i framtiden. I Norge er bruken av antibiotika forholdsvis restriktiv og lav. Dette må ikke bli et problem. Situasjonen i verden er at flere mennesker dør av mangel på antibiotika enn på grunn av antibiotikaresistente mikrober. Derfor må Norge bidra til at land som i dag har et klart underforbruk av antibiotika, får tilgang til antibiotika og andre livsviktige medisiner. Det samme gjelder vaksiner som kan redusere behovet for antibiotika. Bruk av antibiotika er både nyttig og farlig, og det er viktig å være bevisst på dette. Det er en sammenheng mellom antibiotikabruk innen human helse, dyrehelse og miljø. Norge utmerker seg blant landene som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjon, og som har lavest forekomst av antibiotikaresistente bakterier i mat og husdyrhold. Norges gode resultater og kompetanse på feltet har ført til at Europa og EU ser til Norge. Siden 2016 har Norge hatt en nasjonal ekspert i Europakommisjonen, som spiller en sentral rolle i det omfattende arbeidet mot resistens. Antibiotikaforbruket til husdyr i USA er fem ganger høyere enn i Storbritannia, og forbruket i Storbritannia er ti ganger høyere enn i Norge. Det er utrolig viktig at vi klarer å beholde vårt lave forbruk. For å møte utfordringen knyttet til antimikrobiell resistens bør det etableres insentiver som legger til rette for å utvikle nye antibiotika og produksjon av eldre antibiotika. Norge er et av få land som kan bruke smalspektret antibiotika, og det er viktig at det fortsatt produseres. Jeg har lyst til å peke på bakteriofager som et forskningsområde som må satses på og utvikles videre. Bakteriofager er virus som har bakterier som vert. Bakteriofager har spesialisert seg på å infisere og drepe bakterier og holde dem under kontroll. Noen av dem dreper så effektivt at de kan brukes målrettet i stedet for eller i kombinasjon med antibiotika. Bakteriofager er virus som dreper bakterier uten å skape de samme resistensproblemene som antibiotika. Norsk bakteriofagforskning viser at vi er inne på noe som kan få stor betydning i den globale kampen mot antibiotikaresistens, og bakteriofager kan bli et viktig produkt, både for bedre folkehelse og for legemiddelindustrien.

Husker dere Døden på Oslo S? Det er en av ungdomsromanene til Ingvar Ambjørnsen om Pelle og Proffen. De møter Lena når de leter etter han som stjal Pelles penger. Lena sliter, og Pelle og Proffen prøver å hjelpe henne. Det er narkotika, vold og prostitusjon. Dette er på 1980-tallet. Boken handler om vanskelige situasjoner, men også om vennskap og om å ta ansvar for hverandre. Jeg husker ikke om en forebyggingsreform var nevnt i boka, men det er ikke tvil om hvor viktig det er å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Sosial og økonomisk trygghet, inkludering og gode fritidstilbud er grunnmuren i et ungt liv. Nærmiljøet, helsestasjonen, barnehagen og skolen er veldig viktige, og forebygging på disse arenaene er kommunens ansvar. En kommuneøkonomi som gir rom for å forebygge, er nødvendig. Jeg vil trekke fram verdien av oppsøkende tjenester rettet mot barn og unge, som oppsøkende ungdomsarbeid, utekontakter og andre oppsøkende sosial- og helsefaglige tjenester i kommunene. I tillegg har politiet en rolle i det forebyggende arbeidet som ikke må undervurderes. Senterpartiet er glad for at styrket forebygging er en av hovedpilarene i meldingen. Uavhengig av hvem man er, og hvor man bor, skal man få et godt og trygt tilbud hvis man sliter med rus. Dette er et hårete mål. Vi er ikke der, men jobben fortsetter. Det er viktig å utjevne sosiale forskjeller og sosial ulikhet i helse. For å klare det trenger vi en sterk offentlig helsetjeneste som kan redusere sosiale og geografiske forskjeller. Det er viktig å redde liv, sikre verdighet, forebygge rusproblemer og hjelpe rusavhengige til et liv uten rus. Personer med tunge rusutfordringer skal ikke møtes med straff, men med hjelp, behandling og oppfølging. Jeg har lyst til å nevne noe som står i meldingen: «Det skal vurderes tiltak slik at fastleger gjennomfører årskontroll, og det skal vurderes fritak fra egenandeler hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser for å fremme likeverdig tilgang til helsetjenester.» Det synes jeg er en grunnplanke i forebyggingen for å hjelpe dem med store ruslidelser, så det ser jeg virkelig fram til. I tillegg vil jeg si at Senterpartiet stemmer for III i vedtaket.

Nå er det like før den første raketten blir skutt opp på den nye Andøya Spaceport. Rett framfor oss ser vi tidenes mulighet for både Norge og næringslivet. Både romfarts- og dronenæringen i Norge er på vei til stor vekst, når det gjelder både arbeidsplasser og inntjening. Oljenæringen ble stor, laksenæringen ble stor, og nå er det romfarten og droneindustrien som kan bli virkelig stor. Romfart er ikke lenger noe de driver med langt borte i USA, Kina og Russland, og det har det da heller ikke vært. Det er noe som skjer lengst nord i Nordland, på Andøya. Amerikanerne, japanerne og mange andre nasjoner reiser helt til Nordlands nordligste punkt for å se hva som skjer. De kommer ikke uten grunn, for romfartskappløpet i Europa er nemlig Andøya i ferd med å vinne. Nordland alene er en 700 km lang kjøretur fra sør til nord. Det er som å reise fra Oslo til Stockholm. Disse avstandene er utfordrende, og mange i nord synes at staten kunne ha tatt større ansvar når det gjelder infrastruktur rundt Andøya Space og dronesatsingen. Da den nye hovedflyplassen på Gardermoen ble bygd, var det jo ikke kommunen som flyplassen ble liggende i, eller fylkeskommunen, som hadde ansvar for samferdsel og logistikk rundt den, så man kan trekke noen sammenligninger der. Droner kan levere varer til avsidesliggende områder, overvåke territoriet og koble sammen lokalsamfunn på nye måter. Det er vanskelig å snakke om romfart uten å blande inn droner og sånt, men for å lykkes med det som skjer på Andøya, må vi bygge kompetanse. Det handler om å utdanne unge mennesker innen drone- og romfartsteknologi. Det handler om å samarbeide tverrfaglig for å skape en sterk næring. Vi må ikke bare ha kompetanse på å fly droner eller å sende satellitter ut i verdensrommet, det handler om å skape en hel industri rundt dette. Den industrien må Norge og nordlandssamfunnet være en del av, både elever, studenter, næringsliv og det offentlige. Vi må koble oss på. Denne industrien er ikke uten utfordringer, men vi har globale markeder. Der synes jeg kanskje representanten Bjørlo var litt smal, når det bare ble fokusert på EU og EUs romprogram, for romnæringen er så mye mer enn EU. Det er Japan, Canada og USA, og i den sikkerhetssituasjonen vi er i nå, er Norge bare enda mer relevant. Andøya Spaceport samarbeider med ESA, avtalene er på plass. Norge og USA har undertegnet en avtale som legger til rette for oppskyting av amerikanske bæreraketter og satellitter fra Andøya Spaceport. Utfordringen framover er at staten som strategisk eier av Andøya Space må være offensiv og forretningsorientert. Eier må være med og gå i front når det gjelder innovasjon og utvikling. Jeg tror at vi har en stor framtid for romnæringen i Norge, bare vi er offensive og framtidsrettede.

95 pst. av befolkningen i Salten kan få PCI-hjelp innen anbefalt tid i Bodø. Halvparten av dem som bor rundt Bodø, får det i løpet av 1 time når det er åpent i Bodø. Dersom disse pasientene må reise til Tromsø, tar det nesten 4 timer, altså 3 timer og 51 minutter. Dette er offentlig korrekte tall. Det er en utrolig stor forskjell på å få behandling innen 1 time og å få behandling innen 4 timer, som er dobbelt så lang tid som anbefalt tid. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan unnlate å ta ansvar og påpeke overfor Helse nord at likeverdighet må til i denne saken.

Jeg har lyst til å understreke det helseministeren sier og vet, nemlig at mellom 50 pst. og 60 pst. av pasientene ikke kan hjelpes ved bruk av trombolyse. Det betyr at beste praksis er PCI-behandling. Innenfor anbefalt behandlingstid er det 100 000 mennesker omkring Tromsø som har tilgang til beste praksis, nemlig primær PCI, døgnet rundt. Cirka 100 000 mennesker omkring Bodø har ikke et sånt tilbud. Det vil si at det er veldig stor forskjell på tjenestene, og jeg skjønner ikke hvordan ministeren kan forklare det når han har et overordnet ansvar for de faglige tilbudene og for likeverdigheten.

«Behandling av akutt hjerteinfarkt (STEMI) er så rask som mulig åpning av den tette blodåren i hjertet. Statsråden har vist til trombolyse som alternativ til døgnåpent PCI-senter i Bodø. Men 50–60 pst. av pasientene kan ikke få trombolyse, eller de har manglende effekt av trombolyse. Hos disse pasientene vil den permanente skaden i hjertet bli større og større jo mer tid som går før de kommer til PCI-senteret. Da statsråden pekte på trombolyse som løsning, visste statsråden at opp mot 60 pst. av pasientene ikke kan hjelpes ved trombolyse?»

Jeg er enig med ministeren. Ventetidene må ned, også i samarbeid med private, men det er også andre tider det er viktig å holde nede, nemlig ventetidene til pasientene kommer til akuttbehandling. På Helgeland skal det være ett sykehus på to lokasjoner. Sandnessjøen og Mo i Rana skal begge ha akuttsykehus. For Senterpartiet er det viktig at hele Helgeland skal ha helsetjenester av høy kvalitet i årene som kommer. Indremedisinske akuttpasienter fra Mosjøen får 20 minutter lengre reisevei om de ikke sendes til Sandnessjøen. Noe annet enn Sandnessjøen støtter heller ikke opp om akuttfunksjonsfordelingen på begge plasser og at det blir bærekraftig framover. Er ministeren enig med styret i Helgelandssykehuset om at pasientene fra Vefsn skal inngå i opptaksområdet til sykehuset i Sandnessjøen?

En undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen i april viste at 84 pst. av legene ved St. Olavs hospital mente at pasientsikkerheten var truet på grunn av Helseplattformen. Nesten 80 pst. av legene mente at Helseplattformen bidrar til mindre tid til pasientene. Manglende brukervennlighet og hyppige feil i systemet fører til usikkerhet og frustrasjon hos helsepersonell, i tillegg til at plattformen beskrives som en tidstyv. Riksrevisjonens rapport om Helseplattformen, som ble publisert i fjor, er alvorlig. Riksrevisjonen konstaterer at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig. Dette er den høyeste graden av kritikk fra Riksrevisjonen. Forarbeid og planlegging av Helseplattformen startet i 2016, kontrakten ble inngått i 2019, og Riksrevisjonen gir et realistisk bilde av utfordringene som var ved innføringen av Helseplattformen, og hvordan svakhetene ved systemet truet pasientsikkerheten i innføringsfasen. Det var det daværende flertallet – med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – som gikk inn for prosjektet. Det er helt klart at ansvaret for dette prosjektet ligger hos regjeringen Solberg. Dagens partileder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, satt i denne komiteen og var med på å gi sin tilslutning til Helseplattformen. Den viktigste forklaringen på hvorfor Riksrevisjonen kommer med så sterk kritikk, er hvordan prosjektet ble startet, altså i perioden 2015–2019: «Både Helse Midt-Norge og Helse- og omsorgsdepartementet var godt kjent med at en slik kompleks løsning, som omfattet mange aktører, innebar svært høy risiko.» Siden har det vært prøvd å rette opp feilene. I nysalderingen av statsbudsjettet før jul ble det bevilget 200 mill. kr til Helse Midt-Norge for å forbedre Helseplattformen. Jeg må innrømme at Helseplattformen får meg til å tenke på NH-90, de famøse helikoptrene som ble besluttet bestilt i 2001, og som det i årevis ble drevet problemløsning på i samarbeid med leverandøren. Det endte med at kontrakten ble sagt opp i 2023. Situasjonen med Helseplattformen er fortsatt veldig krevende. Derfor er Senterpartiet med på å fremme forslagene nr. 1 og 2 for å be regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige og juridiske analyser av konsekvensene ved å heve kontrakten mellom Helse Midt-Norge RHF og Epic og å avvikle Helseplattformen, målt opp mot videreføring. Vi ber også regjeringen utrede alternativer til Helseplattformen. Jeg vil på vegne av Senterpartiet ta opp de forslagene som vi er med på.

I går fikk jeg opp et minne på Facebook. Det var fire år gammelt og viste en smilende Siv som holdt opp en bok om Campus Nesna. Den boka var et viktig bidrag i kampen for høyere utdanning på Nesna. Noen kamper gir virkelig resultat. Etter regjeringsskiftet har vi høyere utdanning på Nesna, og fra høsten 2025 får studentene tilbud om å ta grunnskolelærerutdanning for 1.–10. trinn på Nesna. Utdanningen gjør at studentene går ut med flere undervisningsfag og kan undervise i alle ting på grunnskolen. Det er veldig bra for distriktsskoler. Det er viktig å legge til rette for at folk ser det likt til å bo og arbeide ute i distriktene. Mange ønsker det, og mye av den store verdiskapingen som skjer i dette landet, skjer utenfor de mest sentrale områdene. Hele landet nyter godt av eksportinntektene fra sjømatnæringen og prosessindustrien. I september kom gladnyheten om at regjeringa ønsker å slette inntil 25 000 kr av studiegjelden til dem som bor og jobber i distriktene. Det er i sentralitetsklasse 5 og 6 at den årlige nedskrivingen skal være på 25 000 kr fra 2026. Det er en dobling i tiltakssonene i Nord-Troms og Finnmark, sånn at nedskrivningen øker til 60 000 kr der, og for lærere øker den til 80 000 kr, fra 2026. I mitt fylke, i Nordland, gjelder dette 35 av 41 kommuner. Regiondirektøren i NHO Nordland, Hans Christian Hansson, sa følgende da dette ble kjent: «Det er svært gledelig at regjeringen ønsker å styrke distriktskommunene. Flere av disse rommer noen av våre største medlemsbedrifter innenfor industri og sjømat. [...] Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er blant de største utfordringene for næringslivet i fylket, og om dette kan bidra å løse noen av disse utfordringene, skape en positiv befolkningsvekst og bidra til bli- og bolyst, er dette svært kjærkomment her i Nordland.» Dette, sammen med makspris i barnehagene i mindre kommuner og det at næringslivet har eksportrekord, omsetningsrekord og overskuddsrekord, gjør at vi har en helhetlig politikk for å ta hele landet i bruk.

Jeg ønsker å avslutte denne debatten med å peke på noe som ble sagt fra denne talerstolen, og som ikke er en helt riktig forståelse av virkeligheten. Det har vært røffe tider, og det har vært kostnadsvekst i Norge og internasjonalt. Dette har jo også rammet kommunene. Men det er ikke riktig, det som representanten Almeland fra Venstre sa om det Høyre- og Venstre-styrte Oslo. Oslo taper mindre på omleggingen av inntektssystemet enn det regjeringen har bidratt med i økte overføringer. I statsbudsjettet for 2025 foreslo regjeringen et opplegg som ville ha gitt en vekst på 5 pst. i Oslo. Etter dette er det plusset på enda mer penger, noe som gir Oslo 647 mill. kr ekstra. Etter det har Stortinget igjen økt rammen ytterligere, sånn at Oslo antakelig får 140 mill. kr mer. Så det er slik at hovedstaden har handlingsrom til å prioritere gode tjenester for innbyggerne sine, men jeg registrerer at en av de viktigste prioriteringene som er gjort, er å kutte eiendomsskatten med 102 mill. kr.

Eldreomsorg er viktig. Det er selvsagt viktig for de eldre, men det er også veldig viktig for barn, barnebarn og oldebarn. Jeg tror alle ønsker å bruke pengene fra det offentlige på en god eldreomsorg. Mange eldre i dagens samfunn har et godt liv. De har bolig, pensjon og en hverdag fylt av opplevelser. En av mine kompiser er over 80 år, og han er travelt opptatt med turlaget, trekkspillklubben og historielaget, og i tillegg hjelper han naboen med sauene når det trengs. Sånne aktive dager skulle alle over 80 år hatt. Det er en hverdag med fellesskap og mestring, mens man bor trygt hjemme. Dette er hverdagen for mange over 80 år, men det er også navnet på stortingsmeldingen om eldreomsorg som er behandlet her i Stortinget. Den er bygd på fire innsatsområder jeg synes er utrolig viktige: levende lokalsamfunn, boligtilpasning og -planlegging, kompetente og myndiggjorte medarbeidere, trygghet for brukerne og støtte til pårørende. Vi vet at mange av de eldre blir syke, og de blir skrøpelige. Da skal det være tilstrekkelig med sykehjemsplasser for dem som ikke lenger kan bo hjemme. Derfor settes det av 3,25 mrd. kr til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Vi skal også fornye og forbedre hjemmetjenesten. Folkehelse er viktig for alle. Eldre trenger bevegelse, balanse, styrke og sunn mat. Fysisk trening er utrolig viktig også i denne perioden av livet. Sunn mat er også viktig for de unge. Når jeg har sett på de alternative budsjettene, synes jeg det er merkelig at både Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne skolefrukten. Når det gjelder eldreomsorgen, er det viktig at eldre som sliter med det digitale, skal få hjelp. Det settes det av penger til i dette budsjettet. De pårørende skal få bedre vilkår. Det er også tydeliggjort i budsjettet. De skal få bedre vilkår, men det betyr ikke at de skal få større belastning. De skal ikke ta det offentliges ansvar. Jeg er også glad for at det er rom for å styrke sykehusøkonomien, og at Helse nord får særskilte tilskudd for å rekruttere og beholde personell, og for rekruttering og samhandling.

Jeg har prøvd å finne ut når den siste Venstre-representanten fra Nordland ble innvalgt på Stortinget. Jeg har gått 50 år tilbake i tid, og jeg har ikke funnet svaret. Senterpartiet er opptatt av å ta hele landet i bruk. Verdiskapingen skjer i hele landet, og særlig sjømatnæringen går godt. Mye av denne verdiskapingen skjer i Nordland, distriktskommunenes rike. Selvsagt er helsepersonell viktig. Derfor har vi satt i gang en rekke virkemidler slik at flere unge tør å se for seg å velge en framtid i Nordland. Vil Venstre gjøre det vanskeligere å få helsepersonell til Bø, Flakstad, Hattfjelldal, Saltdal og de andre distriktskommunene framover ved å fjerne gratis og billigere ferje, halv pris på barnehage og nedskriving av studielån dersom Venstre får større innflytelse?

Venstre har ikke prioritert å være i helsekomiteen, så partiet har ikke lagt inn merknader i budsjettbehandlingen. Folk er opptatt av helse, så denne nedprioriteringen er ikke så lett å forstå. Men jeg har registrert via venstre.no at partiet vil sentralisere eldreomsorgen, den omsorgen skal skje i større kommuner. Er det sånn at Venstre vil sende fiskerne fra Flakstad, fiskerne fra Bø, gårdbrukerne fra Hattfjelldal og industriarbeiderne fra Saltdal inn til de store bykommunene når de ikke klarer å bo hjemme lenger til tross for at undersøkelser over tid viser at det er folk i de minste kommunene som er mest fornøyd med tjenestene?

Representanten Hoksrud har nok personlig et veldig varmt hjerte som banker for en god eldreomsorg, men så kommer både representanten og representantens parti på glattisen. En fot sklir hit, og den andre sklir dit – Fremskrittspartiet er som Bambi på isen. Fremskrittspartiet sier at det som bidrar til å overstyre det lokale selvstyret, bør legges ned. KS er enig og sier at redusert statlig detaljstyring er et viktig tiltak for at kommunesektoren skal kunne møte framtidens behov. KS støtter ikke statlig finansiert eldreomsorg fordi det klart bryter med prinsippet om lokal selvråderett, ettersom en stor del av rammen trekkes tilbake og gis som øremerkede tilskudd – og beina til Bambi sklir ut. Ser ikke representanten Hoksrud at statlig finansiert eldreomsorg ikke går i rett retning, og heller ikke er etterspurt av kommunene?

Senterpartiet mener at denne oppfølgingen av et anmodningsvedtak fra Stortinget til et nytt tredje ledd i matloven § 10 er positiv for å unngå tvil og tolkningsspørsmål ved forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Dette vil tydeliggjøre at folkehelsehensyn er relevante ved bruk av matloven, og styrker hensynet til barns helse. Dette handler ikke om et forbud mot å selge produktene. Det handler om å unngå en stadig mer offensiv markedsføring rettet mot barn og unge. Å beskytte unge menneskers liv og helse er viktig. Å beskytte barn mot det store reklamepresset når det gjelder usunne spiselige produkter og drikke, er bra for folkehelsen. Jeg vil vise til Barnelegeforeningen, som peker på at det i forebygging av barnefedme er vist at styrking av individets motstandskraft mot påvirkning fra fedmefremmende omgivelser alene er utilstrekkelig, og at strengere regulering av reklame rettet mot barn via internettplattformer og spesielt sosiale medier vil ha stor effekt, ettersom barn og unge utsettes for reklame via sosiale medier i enda større grad i dag enn før. Ifølge en nylig studie ser barn reklame for usunne mat- og drikkevarer ca. 30 ganger per uke, og ungdommer 189 ganger ukentlig. Senterpartiet støtter også de tekniske endringene som er foreslått i tobakksskadeloven, herunder at Helsedirektoratet skal overta ansvaret for registreringsordninger for e-sigaretter.

Jeg er glad for at vi har hatt et verdig og godt samarbeid i komiteen i denne saken. Jeg er også glad for at Senterpartiet hele tida har vært tydelig på at gruppa er fristilt. Senterpartiet vil flytte makta til å løse problemene nærmest mulig dem som opplever problemene på kroppen. Dette betyr for meg i denne saken mer selvbestemmelse og mindre nemnd. Jeg står inne i flertallsinnstillinga fra komiteen og vil stemme med flertallet for loven. Retten til informasjon, veiledning i valgsituasjonen og retten til oppfølgingssamtale vil bli lovfestet. Den nye loven styrker også kvinners rett til å bære fram barn, og fosteret får et gradvis sterkere rettsvern. Min samvittighet i denne saken er i tråd med Legeforeningens faglige vurderinger. Faglige vurderinger må til – i tillegg til følelser. Den norske legeforening presiserer i høringen om abortloven at det ikke finnes noen tungtveiende medisinske faglige argumenter mot en utvidelse av selvbestemt abort til utgangen av uke 18. En utvidelse blir da først og fremst et etisk og moralsk spørsmål, og når vanskelige valg avhenger av den enkeltes etiske vurderinger, er det riktig at det er kvinnen selv som tar vurderingen. En nemnd har ikke en overordnet moral med tanke på hva som er etisk riktig for den enkelte i en vanskelig situasjon. Vi må huske at de aller fleste som tar abort, gjør det tidlig. Det er ingen grunn til å tro at praksisen vil endre seg. Det er fortsatt sånn i land med større grad av selvbestemmelse. Det har vært nevnt tidligere i denne sal at senaborter i stor grad er veldig ønskede barn. Å øke selvbestemmelsen vil heller ikke føre til merkbart flere aborter, siden over 99 pst. fikk abort innvilget i primærnemnd i 2022. Legeforeningen ser heller ingen medisinskfaglige grunner til at fosterantallsreduksjon skal behandles annerledes enn abort av ett foster. Den mener at flertallet i abortutvalget legger til rette for en fortsatt forskjellsbehandling av kvinner som er gravid med to eller flere fostre sammenlignet med kvinner som er gravid med ett foster. Legeforeningen mener at abortutvalgets flertall tar for lite hensyn til den medisinske utviklingen og nyere studier om risiko i sin begrunnelse. Det er ingen som har fått avslag på tvillingreduksjon i nemnd fordi prosessen ble ansett som for risikabel for mor (presidenten klubber) eller gjenværende foster.

Vaksiner beskytter befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer. Senterpartiet mener at riktig vaksinering er et godt tiltak for bedre helse i befolkningen. Folkehelseinstituttet utreder nå spørsmålet om å tilby vaksine mot vannkopper til barn og vaksine mot helvetesild til voksne gjennom vaksinasjonsprogram. Det er klokt å legge solide helsefaglige og samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for prioritering av vaksiner i vaksineprogram. Et voksenvaksinasjonsprogram vil bidra til bedre forebygging og forhindring av sykdom hos eldre, lavere belastning på kommunal helsetjeneste, lavere belastning på spesialisthelsetjenesten og færre sykehusinnleggelser. Et offentlig vaksinasjonsprogram må videreutvikles i takt med ny kunnskap. Dette vil gi tillit til vaksineprogrammet og bidra til økt bruk. Å ta vaksiner er frivillig i Norge, og tillit til de faglige vurderingene som gjøres, er viktig for folks motivasjon til å ta vaksiner. Regjeringa vil innføre et sånt voksenvaksinasjonsprogram, og det er satt av penger til det i statsbudsjettet for 2025. Det er et kjærkomment tiltak for bedre folkehelse.

Jeg er glad for at Stortinget nå beklager de overgrepene fornorskingen innebar, og ber om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingen. Vi er mange som har mistet samisk kultur og språk av den grunn, og mange lever med sår fra denne politikken også i dag. Det er viktig å anerkjenne samisk tradisjon og levemåte. Da vil den generelle folkehelsen bli bedre i den samiske befolkningen, som i dag har flere psykiske plager enn de uten samisk bakgrunn i de samme geografiske områdene. Sámi klinihkka og SANKS har over år utviklet samisk tilrettelagte helsetilbud på flere fagfelt. Framover er det viktig å fokusere på den samiske befolkningens medbestemmelse. I dag er Sámi klinihkka underlagt Finnmarkssykehuset både økonomisk og organisatorisk. Nasjonal helse- og samhandlingsplan slår fast at det skal gjennomføres en utredning for å vurdere behovet for tiltak som sikrer at statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir ivaretatt – rett til medbestemmelse, deltakelse og samarbeid om planlegging, utforming og styring av spesialisthelsetjenesten. Dette skal skje i konsultasjon med Sametinget. Det er veldig bra at urfolks og minoriteters rettigheter blir styrket. Jeg har lyst til å nevne stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, som er veldig tydelig på at vi skal styrke innsatsen mot samehets og diskriminering. Jeg vil også trekke fram rapportens kapittel 17 om Tysfjord, hvor flertallet vil utrede hvordan Árran kultursenter har styrket sitt arbeid som språkbærer av lulesamisk og som kulturinstitusjon, hvor det gis plass til historien om grenselosene. Dette følges opp med vedtak: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå status for aktive, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid.» Til slutt må jeg understreke at store årlige tap av rein til rovvilt truer grunnlaget for reindriften og den samiske reindriftskulturen. Press på areal fører til at fleksibiliteten blir mindre. Det kan være at det ikke finnes arealer å flytte reinen til dersom det kommer rovvilt der dyrene beiter. Statens gjennomføring av rovviltpolitikken har stor betydning for produksjon, inntjening og den psykiske helsen til folk i reindriften. Derfor er jeg glad for at det nå skal vurderes å redusere bestandsmålene for jerv og gaupe i reinbeiteområder.

Lars og samboeren Lena bor i en kommune med om lag 5 000 innbyggere. De har en gutt på fire år og ei jente på seks år. De har bygd et nytt hus oppe i bygda. Det var ikke en god investering rent økonomisk, men de synes det er en investering i livskvalitet. Det har vært litt røft økonomisk de siste årene når kostnadene og rentene har økt, men heldigvis har ikke Venstre fått flertall for budsjettet sitt. Da hadde avgiftene økt, og strømmen hadde vært 25 pst. dyrere der oppe i det kalde nord. Lars betalte regninger, men det var feil på fakturaen. Han skulle betale barnehageregningen for minstemann for august og september. Det skulle jo bli 6 000 kr for to måneder, men regningen var bare på halvparten. Det var 3 000 kr for to måneder. Han snudde seg mot Lena og sa at kommunen hadde fakturert feil. Hun bare smilte og sa at nå er det halv pris på barnehagene i små kommuner og billigere barnehage overalt, så de kom til å spare ca. 25 000 kr på barnehage i år. Til sammenligning er det steder i Sveits hvor barnehageplassen koster over 30 000 kr per måned. Lars og Lena kunne også skrive av 25 000 kr hver på studielånet hvert år framover. Lars googlet det og kom rett til Nettavisen, hvor det sto at i godt over 200 kommuner skal alle med studielån få lånet barbert. Det tilsvarer en reell lønnsøkning på rundt 40 000 kr på hver i året. I Nordland gjelder denne nedskrivningen i 35 kommuner. Lars konkluderte med at unge folk i byen burde være glade hvis presset på boligmarkedet ble litt lavere. Det er dyrt å leie og vanskelig å finne bolig å eie i byen. Lena fortalte at det nå var gratis kjernetid i SFO helt til 3. klasse. Lars kikket på Lena – det var da veldig så orientert hun var om alt som var blitt billigere, i en tid hvor alle snakker om at alt blir dyrere. Lena svarte at det var «brutter’n» hennes som fulgte med. Han bodde på Dønna og jobbet litt utenfor Sandnessjøen. Den pendlingen med ferja hadde kostet skjorta, og han hadde regnet på hva familien hadde spart etter at ferja var blitt gratis. De hadde jo aldri hatt råd til å dra på ferie før.

Venstre nevnes ofte i samme setning som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, men forskjellene på Venstre og Kristelig Folkeparti og Venstre og Fremskrittspartiet er superstore. Høyre og Venstre er likere. Begge partiene har stor tro på økte avgifter, i lag med Miljøpartiet De Grønne. På ett område står likevel Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sammen. De står samlet – i lag med resten av Stortinget – bak forsvarsløftet lagt fram av dagens regjering. I forsvarsløftet er det helt klart: Velfungerende og attraktive lokalsamfunn i distriktene er avgjørende for god beredskap. Likevel: I praktisk politikk mangler Venstre forståelsen for at distriktssatsing er bra for hele Norge og for beredskapen vår. Hvorfor vil Venstre øke drivstoffavgiftene, øke momsen på kjøtt og øke strømprisene med 25 pst. i nord og samtidig legge ned høyere utdanning på Nesna?